BibelPodden fra omGud.net

Hva tenker du om denne teksten i Lukas 8?

Del gjerne dine tanker med meg. Send en e-post til kjetil@troogmedier.no

Hva tenker du om denne teksten i Lukas 8?

Del gjerne dine tanker med meg. Send en e-post til kjetil@troogmedier.no

Hva tenker du om denne teksten i Lukas 8?

Del gjerne dine tanker med meg. Send en e-post til kjetil@troogmedier.no

Hva tenker du om denne teksten i Lukas 8? 

Del gjerne dine tanker med meg. Send en e-post til kjetil@troogmedier.no 

Det er stor forskjell på å bli møtt med ett vennlig blikk og det å møte et blikk fullt av forakt eller avsky.

I dagens bibelteks møter vi en dame som får erfare begge deler.

I Lukes 7. 36-50 står det:

36 En av fariseerne innbød Jesus til å spise hos seg, og han gikk inn i fariseerens hus og tok plass ved bordet. 37 Nå var det en kvinne der i byen som levde et syndefullt liv. Da hun fikk vite at Jesus lå til bords i fariseerens hus, kom hun dit med en alabastkrukke med fin salve. 38 Hun stilte seg bak Jesus, nede ved føttene, og gråt. Så begynte hun å fukte føttene hans med tårene og tørket dem med håret sitt. Hun kysset føttene hans og smurte dem med salven. 39 Da fariseeren som hadde innbudt ham, så det, tenkte han med seg selv: «Var denne mannen en profet, ville han vite hva slags kvinne det er som rører ved ham, at hun fører et syndefullt liv.»

40 Da tok Jesus til orde. «Simon», sa han til fariseeren, «jeg har noe å si deg.» «Si det, mester», svarte han. 41 Jesus sa: «To menn hadde gjeld hos en pengeutlåner. Den ene skyldte fem hundre denarer, den andre femti. 42 Men da de ikke hadde noe å betale med, etterga han dem begge gjelden. Hvem av dem vil da holde mest av ham?» 43 Simon svarte: «Den han etterga mest, tenker jeg.» «Du har rett», sa Jesus. 44 Så vendte han seg mot kvinnen og sa til Simon: «Ser du denne kvinnen? Jeg kom inn i ditt hus; du ga meg ikke vann til føttene mine, men hun fuktet dem med tårer og tørket dem med håret sitt. 45 Du ga meg ikke noe velkomstkyss, men helt fra jeg kom, har hun ikke holdt opp med å kysse føttene mine. 46 Du salvet ikke hodet mitt med olje, men hun smurte føttene mine med den fineste salve. 47 Derfor sier jeg deg: Hennes mange synder er tilgitt, derfor har hun vist stor kjærlighet. Men den som får lite tilgitt, elsker lite.» 48 Så sa han til kvinnen: «Syndene dine er tilgitt.» 49 Da begynte de andre gjestene å spørre seg selv: «Hvem er han, som til og med tilgir synder?» 50 Men Jesus sa til kvinnen: «Din tro har frelst deg. Gå i fred!»

Jesus er i et middagsbesøk litt utenom det vanlige.

Det er jo ikke alltid middagsselskap går som planlagt.

Ting skjer..

Det fikk fariseere Simon erfare når Jesus var på besøk.

Har noen ganger lurt på hvor stri den strømmen av tårer må ha vært, når de blir brukt til å vaske Jesu føtter.

Simon tenker i alle fall sitt om det som skjer, og Jesus bryter inn i tankerekken hans og stiller etter vert spørsmålet:

"Ser du denne kvinnen?"

Var ikke det ett litt merkelig spørsmål?

Det var vel umulig å ikke se denne kvinnen som hadde tråkket over rimelig mange grenser for akseptabel oppførsel.

Samtidig er det tydelig at Jesus så noe langt mer viktig og verdifult, enn det Simon så..

Simons blikk var nok fylt med avsky og forakt.

Jesu blikk var fylt av kjærlighet og tilgivelse.

Simon så på det ytre, mens Jesus ser til hjerte.

Hvilket blikk møter vi mennesker rundt oss med?

Har du fått møte det blikket? Og har det fått prege måten vi ser på menneskene rundt oss?

Hva tenker du?

Når en går på en smell og møter utfordringer i livet, er det ikke uvanlig at tvilen kommer krypende.

I dagens tekst møter vi døperen Johannes, han som tidligere sto opp og pekte på Jesus, med stor frimodighet og overbevisning, og sa:

"se der, Guds lam som bærer verdens synd"

Nå sitter Johannes. Pekefingeren har sunket ned og usikkerheten gnager i tankene.

I Lukas 7. 18-23 står det.

Johannes fikk høre om alt dette gjennom disiplene sine. Han kalte to av dem til seg 19 og sendte dem til Herren for å spørre: «Er du den som skal komme, eller skal vi vente en annen?» 20 Da mennene kom til Jesus, sa de: «Døperen Johannes har sendt oss til deg og spør: Er du den som skal komme, eller skal vi vente en annen?» 21 Nettopp da helbredet Jesus mange for sykdommer og plager og onde ånder, og han ga mange blinde synet. 22 Og han svarte dem: «Gå og fortell Johannes hva dere har sett og hørt:

Blinde ser, lamme går,

spedalske renses, døve hører,

døde står opp, og evangeliet forkynnes for fattige.

23 Og salig er den som ikke faller fra på grunn av meg.»

Hva kan vi i dag lære av dette, som kan være greit å tenke på når vi møter motstand og tvil?

For det første:

Johannes har folk rundt seg.

Selv om han sitter i fengsel (det får vi vite av Matteus) er han ikke helt isolert.

For oss er det kanskje fristende å trekke seg tilbake fra fellesskap nå vi har utfordringer i livet.

Men Johannes kaller folk til seg.

For det andre:

Johannes deler om sin tvil og uro. Det må han jo ha gjort, siden han får de to disiplene til å overbringe spørsmålet.

Å være åpen om de spørsmålene vi har, også for de som har en posisjon som leder, er ekstremt viktig.

For det tredje:

De går til Jesu med spørsmålet og de lytter til det Jesus har å si.

Hva tenker du om denne teksten i Lukas 7?

Hvordan er ditt forhold til begravelser?

De aller fleste av oss har vært i en eller flere begravelser. Min erfaring er at det er ganske stor forskjell på de begravelsene der troen på Jesus er tatt med, og der den er fraværende.

I dagens tekst i evangeliet etter Lukas 7. 11-17 får vi et glimt av en begravelse som Jesus snur litt opp ned.

11 Kort tid etter ga Jesus seg på vei til en by som heter Nain. Disiplene og en stor folkemengde dro sammen med ham. 12 Da han nærmet seg byporten, ble en død båret ut til graven. Han var sin mors eneste sønn, og hun var enke. Sammen med henne kom et stort følge fra byen. 13 Da Herren fikk se enken, fikk han inderlig medfølelse med henne og sa: «Gråt ikke!» 14 Så gikk han bort og la hånden på båren. De som bar den, stanset, og han sa: «Du unge mann, jeg sier deg: Stå opp!» 15 Da satte den døde seg opp og begynte å tale, og Jesus ga ham til moren. 16 Alle ble grepet av ærefrykt, og de lovpriste Gud. «En stor profet er oppreist blant oss», sa de, «Gud har gjestet sitt folk.» 17 Dette ordet om ham spredte seg i hele Judea og området omkring.

Jesus gir en smakebit, en forsmak på det som en dag skal komme

Oppstandelse fra de døde.

Jesus tar det ett hakk opp.

Fra å helbrede en syk, til å vekke opp en fra døden.

Fra å svare på en bønn, til å respondere på en ikke uttalt bønn.

Jesus ser denne kvinnen som har mistet det kjæreste i livet, sin eneste sønn.

Og han har medfølelse.

Det er ikke usannsynlig at Enken har ropte til Gud om hjelp. Det er i alle fall en helt normal ting å gjøre nå en opplever slike kriser.

Når Jesus dukker opp i en begravelse stilner gråten og blir til glede.

Jesus letter på sløret og viser hvem han er og hva han kan.

"Gud har gjestet sitt folk" er konklusjoner fra de som ser dette.

Lure forresten på hva denne gutten sa, det står at han begynte å tale, men det er ikke tatt med.

En dag skal Jesus igjen komme, ikke for å gjeste sitt folk, men for å være her sammen med oss.

«Se, Guds bolig er hos menneskene.

Han skal bo hos dem,

og de skal være hans folk,

og Gud selv skal være hos dem.

Han skal være deres Gud.

Står det i Åpenbaringen 21

Da skal alle stå opp igjen. Og det blir ingen flere begravelser.

Håpet om det kan forandre alt, både i møte med livet og døden.

Hva tenker du om teksten her i Lukas 7?

Når en ser noen fra utsiden kan en tenke at "her er det en person som har alt på stell."

Kanskje lett å tenke slik om personer som har en formell posisjon, en pastor eller noen du ser opp til.

Men det er jo ikke sikkert at denne personen, som kjenner seg selv på innsiden, vil være helt enig.

En slik person møter vi i dagens tekst fra Lukas 7. 1- 10

Da Jesus hadde holdt denne talen til folket, gikk han inn i Kapernaum. 2 En offiser der hadde en tjener som var så syk at det sto om livet. Han satte stor pris på denne tjeneren. 3 Da han fikk høre om Jesus, sendte han noen av jødenes eldste til ham for å be ham komme og redde tjenerens liv. 4 De kom til Jesus og ba ham inntrengende: «Han fortjener at du gjør dette for ham», sa de, 5 «for han elsker folket vårt, og det er han som har bygd synagogen for oss.» 6 Jesus gikk da med dem.

Men da han ikke var langt fra huset, sendte offiseren noen venner til ham med bud: «Herre, gjør deg ikke mer bry! Jeg er ikke verdig til at du kommer inn under mitt tak 7 – derfor våget jeg heller ikke selv å komme til deg. Men si bare et ord, så vil tjenestegutten min bli helbredet. 8 For jeg står selv under kommando, og jeg har soldater under meg. Sier jeg til én: ‘Gå!’ så går han, og til en annen: ‘Kom!’ så kommer han, og til min tjener: ‘Gjør dette!’ så gjør han det.» 9 Jesus undret seg da han hørte dette. Han vendte seg til mengden som fulgte ham, og sa: «Det sier jeg dere: Ikke engang i Israel har jeg funnet en slik tro.» 10 Og da utsendingene kom tilbake til huset, fant de tjeneren frisk.

De som observerte denne mannen fra utsiden sa at «her er det en bra mann, han fortjener at Jesus hjelper han..»

Men offiseren selv vet at «Jeg er ikke verdig..»

Jeg er takknemlig for at vi ikke trenger å gjøre oss fortjent til noe, for at Jesus skal hjelpe oss.

Det er nok å ha tillit til at Jesus faktisk kan hjelpe oss.

Det fikk denne offiseren erfare, og det vil alle som har erfart kjernen i kristen tro si seg enig i.

Som Paulus sier i brev til efeserne 2.8-9

For av nåde er dere frelst, ved tro. Det er ikke deres eget verk, men Guds gave. 9 Det hviler ikke på gjerninger, for at ingen skal skryte av seg selv.

Jeg tror at det for de aller fleste av oss er lettere å finne feil hos andre, enn å se seg i speilet å innse at vi har mer enn nok feil å ta av i eget liv.

Det er ikke noe behagelig / kjekt å bli møtt av en fordømmende holdning, eller pekefinger.

Jesus snakker om dette, og viser i praksis hvordan vi kan møte mennesker på en god måte.

I Evangeliet etter Lukas 6.37-42 står dette:

37 Døm ikke, så skal dere ikke bli dømt. Fordøm ikke, så skal dere ikke bli fordømt. Ettergi, så skal dere få ettergitt. 38 Gi, så skal dere få: Et godt mål, sammenristet, stappet og breddfullt, skal dere få i fanget. For i det målet dere selv måler med, skal det også måles opp til dere.»

39 Han fortalte dem også en lignelse: «Kan vel en blind lede en blind? Vil ikke begge falle i grøfta? 40 En lærling står ikke over sin mester, men når han er utlært, blir han som sin mester.

41 Hvorfor ser du flisen i din brors øye, men bjelken i ditt eget øye legger du ikke merke til? 42 Hvordan kan du si til din bror: ‘Bror, la meg ta flisen ut av øyet ditt!’ når du ikke ser bjelken i ditt eget øye? Din hykler! Ta først bjelken ut av ditt eget øye! Da vil du se klart nok til å ta flisen ut av øyet til din bror.

Tenk å ha en bjelke i øye, det høres ikke spesielt behagelig ut.

Men viss du har fått en bjelke i øyet, hvordan har du det da ?

Muligens ikke så lett å få fjernet den på egenhånd?

Det kan jo være tilfeldig valgt bildebruk av Jesus. Men en tid etter at Jesu hold denne talen, ble han naglet til en bjelke.

Han ble dømt og straffet.

For våre synder.

"Straffen lå på ham, vi fikk fred" står det i Jesaja 53.

Det er Jesus som kan fjerne bjelken i vårt øye. Han er den som kan hjelpe oss til å møte mennesker, ikke med en fordømmende pekefinger, men med å peke på Jesus å si "Se der, Guds lam, som bærer bort verdens synd"

Hva tenker du?

Det kan være godt å ha noe å «strekke seg etter», eller er det det?

Viss du ser at her kommer jeg til kort...

Lurer på om de som lyttet til Jesus kan ha kjent litt på at de kommer til kort, for Jesus legger listen ganske høyt i Evangeliet etter Lukas 6.27-36

27 Men til dere som hører på meg, sier jeg: Elsk deres fiender, gjør godt mot dem som hater dere, 28 velsign dem som forbanner dere, og be for dem som mishandler dere. 29 Slår noen deg på det ene kinnet, så by fram det andre også. Om noen tar fra deg kappen, så nekt ham heller ikke skjorten. 30 Gi til hver den som ber deg, og om noen tar fra deg det som er ditt, så krev det ikke tilbake.

31 Som dere vil at andre skal gjøre mot dere, slik skal dere gjøre mot dem. 32

At dere elsker dem som elsker dere, er det noe å takke dere for? Selv synderne elsker dem de selv blir elsket av. 33 Og om dere gjør godt mot dem som gjør godt mot dere, er det noe å takke dere for? Det gjør jo også synderne. 34 Og om dere låner ut til dem dere venter å få igjen av, er det noe å takke dere for? Også syndere låner til syndere for å få like mye igjen. 35 Nei! Elsk deres fiender, gjør godt og lån bort uten å vente noe igjen. Da skal lønnen deres bli stor, og dere skal være Den høyestes barn. For han er god mot de utakknemlige og onde.

36 Vær barmhjertige, slik deres Far er barmhjertig.

Men hvem kan leve slik som dette?

Jeg vet bare om en person som har levd slik som det her blir beskrevet, 100 % - og det er Jesus selv.

Jesus gjør godt mot de som hater han Velsigner de som forbanner. Ber for de som mishandler. Vender det andre kinnet til og elsker de som ikke fortjener å bli elsket.

Jeg er takknemlig for at han som levde slik som dette, også bøyer seg ned og løfter oss opp.

Og at mitt uperfekte liv, blir skjult i Jesus sitt perfekte.

Hva tenker du?

Hva kan du stole på?

Hvor finner du trygghet?

Vi mennesker har lett for a søke mot økonomisk sikkerhet - penger / rikdom – velstand, annerkjennelse og nytelse. Kanskje fordi vi tenker at dersom vi har dette, da er vi trygge.

Men er dette holdbart nok i møte med livet og døden?

En stor mengde med mennesker hadde samlet seg for å møte Jesus. Men når Jesus begynner å tale, tipper jeg flere klør seg litt i hode.

Lurer på hva de tenkte når de hørte:

vers 20 - 26.

Evangeliet etter Lukas 6. 20-26

20 Da løftet han blikket, så på disiplene sine og sa:

«Salige er dere fattige,

Guds rike er deres.

21 Salige er dere som nå sulter,

dere skal mettes.

Salige er dere som nå gråter,

dere skal le.

22 Salige er dere når folk hater dere,

når de utstøter dere og håner dere

og skyr navnet deres som noe ondt –

for Menneskesønnens skyld!

23 Gled dere på den dagen og hopp av fryd,

stor er lønnen dere har i himmelen.

Slik gjorde også fedrene med profetene.

24 Men ve dere rike,

dere har alt fått deres trøst.

25 Ve dere som nå er mette,

dere skal sulte.

Ve dere som nå ler,

dere skal sørge og gråte.

26 Ve dere når alle taler vel om dere.

Det samme gjorde også fedrene

med de falske profetene.

Jesus snur ting litt på hode, opp ned. Det som vi fort tenker er bra: Å være rik, mett og populær. Det er ikke nødvendigvis noe å trakte etter.

Dette er vanskelige ord å høre og forstå for oss i dag, sikkert også for de som lyttet der på sletten.

Tydelig at det å leve for penger, underholdning og det som gir umiddelbar nytelse her og nå ikke er det som vil være det beste i lengden.

Mens det å være i en relasjon til "Menneskesønnen" - Jesus, er noe som kan gi utfordringer på kort sikt. Men det er noe som gir verdi utover livet her og nå.

Hva tenker du

Hva tenker du teksten her i Lukas 6?

Det er ikke ofte jeg går på store konserter med artister som Justin Bieber, eller noe i den dur. Forså vidt ikke ofte jeg går på konsert sånn generelt. Men jeg har sett bilder og video av hvilke tilstander som kan oppstå blant publikum på slike konserter.

Folk kommer for å høre, men for de som står fremst kan det noen ganger se ut som om de kommer for å røre med artisten på scenen.

Kanskje ser vi en liten parallell til det som står i Evangeliet etter Lukas 6. 17-19

17 Sammen med dem gikk han ned igjen og stanset på en slette. Der var det samlet en stor flokk av disiplene hans og en stor mengde mennesker fra hele Judea og Jerusalem og fra kyststrøkene ved Tyros og Sidon. 18 De var kommet for å høre ham og bli helbredet for sine sykdommer. Også dem som var plaget av urene ånder, gjorde han friske. 19 Og allei mengden prøvde å få røre ved ham, for det gikk ut fra ham en kraftsom helbredet alle.

Ser du likheten?

Folk strømmet til fra alle kanter for å møte Jesus. For å høre det han hadde å si, men også for å komme i kontakt med den kraften som Jesus tydeligvis hadde.

En kraft som gjenopprettet det som var ødelagt i livene til de som fikk røre med han.

Jesus hadde en soleklar mulighet til å bli en «popstjerne», men så begynner han å tale.

Folk var kommet for å høre på han, så det var kanskje ikke så rart at Jesus benyttet anledningen til å si noe viktig.

Men hva var det han sa?

Og hvordan reagerte mengden med mennesker?

Det skal vi dykke litt ned i, i neste Bibelpod.

Når kastet du deg på kne for noe, eller noen sist?

Jeg tipper at det er noe som ikke skjer spesielt ofte.

Men når vi møter viktige mennesker, i høye posisjoner, så bukker vi kanskje eller viser vår respekt på en eller annen måte.

Når mennesker møtte Jesus, ser vi at de ofte kaster seg ned for han.

Kanskje vi har noe å lære?

----------

12 En gang han var i en av byene, kom en spedalsk mann, full av sår. Da han fikk se Jesus, kastet han seg ned med ansiktet mot jorden og bønnfalt ham: «Herre, om du vil, kan du gjøre meg ren.» 13 Jesus rakte ut hånden og rørte ved ham. «Jeg vil», sa han. «Bli ren!» Og straks forsvant spedalskheten. 14 Jesus forbød ham å si det til noen. «Men gå og vis deg for presten», sa han, «og bær fram et offer for renselsen din, slik som Moses har påbudt. Det skal være et vitnesbyrd for dem.»

------------

I kapittel 5 i evangeliet etter Lukas, vers 8, ser vi at Peter kaster seg ned for Jesu føtter og sier «Gå fra meg Herre, for jeg er en syndig mann», responsen Peter fikk var ikke helt som forventet. Han får ikke det han ber om.

I vers 12-14 møter vi en annen mann, som får akkurat det han ber om.

Kanskje det ikke er helt tilfeldig at Lukas har plassert disse to historiene rett etter hverandre.

Peter så at han hadde et problem, men forsto ikke at Jesus kunne hjelpe han med dette problemet som han opplevde på innsiden.

Den spedalske mannen hadde også et stort problem, på utsiden, og han er overbevist om at Jesus kan hjelpe han.

Og det vil Jesus.

Han får det han ber om.

Peter fikk ikke det han ba om, fordi Jesus hadde et bedre alternativ for han.

Hva tenker du om historiene her i Lukas 5, som på en måte står i kontrast til hverandre.?

Del gjerne dine tanker med meg, kjetil@troogmedier.no, og del gjerne Bibelpodden med noen du kjenner.

Da ønsker jeg deg en fin dag, og så poddes vi plutselig igjen.

Har du noen gang kjent på følelsen av å være «uverdig»?

Eller vært redd for å bli avvist av noen, fordi de oppdager hvem du egentlig er?

I Evangeliet etter Lukas 5.8-11 kan vi lese om hvordan dette utartet seg i livet til Peter.

----------

8 Da Simon Peter så det, kastet han seg ned for Jesu føtter og sa: «Gå fra meg, Herre, for jeg er en syndig mann.» 9 For han og alle som var med ham, ble grepet av forferdelse over den fangsten de hadde fått. 10 På samme måte var det med Sebedeus-sønnene Jakob og Johannes, som fisket sammen med Simon. Men Jesus sa til Simon: «Vær ikke redd! Fra nå av skal du fange mennesker.» 11 Så rodde de båtene i land, forlot alt og fulgte ham.

------------

Peter har en erkjennelse, som er helt sann «jeg er en syndig mann».

Det er ett eller annet med det å være nærme Jesus som trigger den bekjennelsen.

Jeg tror den påstanden Peter kommer med er sann om oss alle, viss vi er ærlige med oss selv.

Vi bommer stadig vekk på målet. Vi klarer ikke å leve opp til Guds standard og det gode designet for hvordan vi skulle levd.

«Gå fra meg» sier Peter. Kanskje han føler seg uverdig til å ha noe med Jesus å gjøre. Eller han vil avvise Jesus først, i frykt for at Jesus skal avvise eller avsløre han dersom han kommer nærmere inn på livet til Peter.

Men Jesus har en helt annen tilnærming til dette. Det er ikke det at Jesus ikke vet at Peter er en syndig mann. Like fullt er invitasjonen heller «Gå sammen med meg, Peter».

Jesus vet hva som på sikt må til for å fikse opp i problemet til Peter.

Han vet at dette kan ikke Peter fikse på egenhånd.

Derfor inviterer han Peter inn i fellesskap med seg.

La fisk være fisk, og fokuser på noe mye mer viktig – mennesker som alle har behov for noen som kan løfte de opp fra syndene de sitter fast i.

Hva tenker du om teksten her i Lukas 5?

Sier du «gå fra meg Jesus», eller responderer du på Jesus sin invitasjon – kom følg meg.

Del gjerne dine tanker med meg, kjetil@troogmedier.no, og del gjerne Bibelpodden med noen du kjenner.

Da ønsker jeg deg en fin dag, og så poddes vi plutselig igjen.

Synes du at det er vanskelig å be om hjelp?

Noen ganger oppstår det utfordringer i livet, som vi ikke kan takle på en optimal måte på egenhånd.

Da er det lurt å være så nær noen andre, at det er mulig å be om hjelp.

I Evangeliet etter Lukas 5.7 får vi et godt eksempel på dette:

----------

De ga tegn til arbeidslaget i den andre båten at de skulle komme og ta i med dem. Og da de kom, fylte de begge båtene, så de var nær ved å synke.

------------

Peter og de andre i båten kunne tenkt at «dette skal vi nok klare å fikse selv, vi vil ikke dele med noen...»

Men da hadde de kanskje mistet alt, om garnet revnet eller båten sank.

Heldig vis var de nær nok til den andre båten slik at du kunne signalisere at de hadde behov for hjelp. Og de var smarte nok til å be om en hjelpende hånd.

Resultatet ble positivt for alle parter.

Gjennom livet vil vi garantert møte utfordringer både av positiv og negativ karakter.

Spørsmålet er om vi da har noen som er tett nok på oss, som vi kan henvende oss til med spørsmål om hjelp.

Har du noen slike personer i ditt liv?

Viss ikke, hva kan du gjøre i dag for å endre på det?

Hva tenker du om disse ordene her i Lukas 5?

Del gjerne dine tanker med meg, kjetil@troogmedier.no, og del gjerne Bibelpodden med noen du kjenner.

Da ønsker jeg deg en fin dag, og så poddes vi plutselig igjen.

Hvordan er ditt forhold til det å ta imot råd fra andre?

Hva med å ta imot råd om noe som du egentlig har god peiling på fra før?

I fra noen som du tror kanskje ikke vet så mye om den aktuelle problemstillingen?

Det er ikke alltid så lett.

I Evangeliet etter Lukas 5.4-6 ser vi et eksempel på hvordan det kan være:

----------

4 Da han var ferdig med å tale, sa han til Simon: «Legg ut på dypet og sett garn til fangst.» 5 «Mester», svarte Simon, «vi har strevd hele natten og ikke fått noe. Men på ditt ord vil jeg sette garn.» 6 Så gjorde de det, og fikk så mye fisk at garnet holdt på å revne.

------------

Hvordan hadde Peter det her denne morgenen ved Gennesaretsjøen?

Han hadde jobbet hele natten, uten å få noe lønn for strevet.

Det er vel ikke usannsynlig at han kjente på at han var både sliten, trøtt og sulten.

Kanskje også lott motløs og bekymret, hva skulle de nå spise denne dagen?

Det er ganske sikkert at han ikke var i humør til å ta imot fiksetips fra en landkrabbe. En bygningsmann fra Nasaret. Hva visste han om det som var Peter sitt kompetansefelt?

Og når rådet gikk stikk i strid med det de vanligvis gjorde, er det ikke merkelig at han var litt betenkt.

Det normale var å fiske om kvelden og på nattestid, ikke på dypet med på sandbakene.

Å legge ut på dypet og fiske i solsteiken var tidenes dummeste forslag.

Jeg ser for meg at Peter må ha ristet oppgitt på hode.

En stund.

Men så var det ett eller annet som fikk det til å snu for Peter.

Vi får ikke innblikk i hva det var.

Kanskje ble han bare lei av å høre på maset fra Jesus.

Eller han ville vise folk hvor feil Jesus kunne ta.

Men det er jo også mulig at det gikk opp et lys for Peter, at siden Jesus kunne beordre sykdom å forsvinne så kanskje han også kunne lokke frem fisken.

Ikke godt å vite.

Men resultatet var det ikke noe å si på.

Middagen var sikret for Peter og mange flere i lang tid.

Jesus var ingen vanlig landkrabbe, uten peiling på fisk.

Så å lytte til Jesus, og følge hans tips og anbefalinger kan være lurt. Ikke bare når det handler om fiskeplasser, men og i større spørsmål i livet.

For Jesus har faktisk peiling på det aller meste.

Hva tenker du om disse ordene her i Lukas 5?

Del gjerne dine tanker med meg, kjetil@troogmedier.no, og del gjerne Bibelpodden med noen du kjenner.

Da ønsker jeg deg en fin dag, og så poddes vi plutselig igjen.

George Whitefield, en predikant som levde på 1700-tallet var blant annet kjent for å ha en rimelig sterk stemme. Benjamin Franklin anslo at talen hans kunne bli hørt av opp mot 30 000 på et friluftsmøte. På

Det blir anslått at han i løpet av livet talte ca. 18.000 ganger og at han kommuniserte til totalt rundt 10 millioner tilhørere.

Det er ganske imponerende!

Fra midten av 1900 tallet var Billy Graham en av verdens mest kjente forkynnere. Han talte til over 215 millioner mennesker på ulike møter.

Hvorfor kunne han tale til så mange flere?

Jo, han hadde tatt i bruk tekniske hjelpemiddel. Mikrofoner og høyttalere fikk stemmen hans til å nå lengre ut.

I dagens Bibelpod-tekst står det noe om hva Jesus gjorde for at stemmen hans skulle nå flere. I Evangeliet etter Lukas 5.1-3 står det:

----------

1 En gang sto Jesus ved Gennesaretsjøen, og folk trengte seg inn på ham for å høre Guds ord. 2 Da fikk han se to båter som lå ved stranden. Fiskerne var gått ut av dem og holdt på å skylle garn.

3 Jesus steg opp i en av båtene, den som tilhørte Simon, og ba ham legge litt ut fra land. Så satte han seg og underviste folkemengden fra båten.

------------

Muligheten var der. Folk ønsket å høre hva Jesus hadde å si. Men det var dårlig med mikrofoner og strøm. Derfor griper Jesus den muligheten han hadde til å forsterke budskapet sitt. Nemlig å sitte i en båt, sånn at folket kunne stå på land, der det sannsynligvis var et naturlig amfi.

Jesus hadde noe viktig å hjerte, og flest mulig måtte få muligheten til å høre det han ville si.

Hvordan er det med oss i dag?

Har vi noe på hjerte, har vi noe å dele?

Ja, da har vi flere muligheter enn noen generasjon før oss til å nå ut i ulike kanaler.

Vår største utfordring er kanskje å finne ut hvor de folkene som vil lytte faktisk er i dag.

Hva tenker du om disse ordene her i Lukas 5?

Del gjerne dine tanker med meg, kjetil@troogmedier.no, og del gjerne Bibelpodden med noen du kjenner.

Da ønsker jeg deg en fin dag, og så poddes vi plutselig igjen.

Noen ganger, når vi oppdager noe bra, ønsker vi å holde det for oss selv.

Har du erfart det?

Det er ikke alltid en god strategi.

Et ordtak sier at «Delt glede er dobbel glede».

I dagens Bibelpod-tekst står det noe interessant som kan understreke at det er viktig å dele.  I Evangeliet etter Lukas 4. 42-44 står det:

----------

42 Da det var blitt dag, dro han ut til et øde sted. Folk ga seg til å lete etter ham, og da de kom dit han var, forsøkte de å holde ham igjen, så han ikke skulle gå fra dem.

43 Men han sa til dem: «Også i de andre byene må jeg forkynne det gode budskapet om Guds rike. Det er det jeg er utsendt for.»

44 Og han fortsatte å forkynne i synagogene i Judea.

------------

En god nyhet, som gjelder for alle mennesker, vil det være galt å holde for seg selv.

Jesus både var og forkynte en god nyhet, som er relevant for alle mennesker.

Dersom vi holder Jesus for oss selv, signaliserer det at vi egentlig ikke har forstått hva Jesus kom for å gjøre. Hva som var det gode budskapet Jesus forkynte.

Det var og er relevant for alle mennesker, ikke bare de i Kapernaum og Judea. Men i ditt og mitt nabolag.

Hva tenker du om disse ordene her i Lukas 4?

Del gjerne dine tanker med meg, kjetil@troogmedier.no, og del gjerne Bibelpodden med noen du kjenner.

Da ønsker jeg deg en fin dag, og så poddes vi plutselig igjen.

Ofte er det sånn for meg, at når jeg blir syk, først da går det opp for meg hvor godt det er å være frisk.

Har du erfart dette?

Når feberen eller kvalmen trenger seg på, merker du helt tydelig at nå er det noe som ikke stemmer.

Viss vi ser rundt oss i verden, tror jeg de fleste vil være enige i at det er noe som ikke stemmer. Når vi ser alt av sykdom, urettferdighet og nød.

Det var ikke sånn verden skulle være.

Det er i alle fall en viktig del av det kristne livssynet.

Og vi tror at Jesus skal ordne opp i det som vi mennesker har rotet til.

Vi ser et glimt av dette i dagens Bibelpod-tekst. I Evangeliet etter Lukas 4. 38-41 står det:

----------

38 Jesus brøt opp fra synagogen og gikk hjem til Simon. Her lå Simons svigermor syk med høy feber, og de ba Jesus hjelpe henne. 39 Han bøyde seg over henne og truet feberen, og den slapp henne. Straks sto hun opp og stelte for dem.

40 Ved solnedgang kom alle til ham med sine syke, som hadde mange slags plager. Han la hendene på hver enkelt av dem og helbredet dem. 41 Det fór også onde ånder ut av mange mens de skrek og ropte: «Du er Guds Sønn!» Men han truet dem og påla dem strengt å tie, for de visste at han var Messias.

------------

Der Jesus og Guds rike kommer nær, må det onde vike.

Det opplevde de lokalt i Kapernaum den dagen, og en gang skal vi oppleve det globalt.

Det ser i alle fall jeg frem til.

Og det er det vi ber om når vi sier «La riket ditt komme.»

Hva tenker du om disse ordene her i Lukas 4?

Del gjerne dine tanker med meg, kjetil@troogmedier.no, og del gjerne Bibelpodden med noen du kjenner.

Da ønsker jeg deg en fin dag, og så poddes vi plutselig igjen.

Hva er det som viser at noen har innflytelse eller makt?

Et godt tegn er når folk gjør det de får beskjed om.

Når jeg var i militæret var det sånn at dersom du fikk en ordre fra noen med myndighet, noen vinkler eller stjerner, da utførte du det du fikk beskjed om. Når ordren kom, var det bare å iverksette.

I dagens Bibelpod-tekst demonstrere Jesus at han ikke bare gir seg ut for å ha myndighet. Han demonstrerer at han faktisk har både makt og myndighet.

----------

I Evangeliet etter Lukas 4. 31-37 står det:

----------

31 Jesus tok veien ned til Kapernaum, en by i Galilea. Han underviste dem på sabbaten, 32 og de var slått av undring over hans lære, for han talte med myndighet.

33 I synagogen var det en mann som hadde en ond og uren ånd. Han satte i å rope av all kraft: 34 «Hva vil du oss, Jesus fra Nasaret? Er du kommet for å ødelegge oss? Jeg vet hvem du er: Guds Hellige!» 35 Men Jesus truet den og sa: «Ti stille og far ut av ham!» Den onde ånden rev mannen over ende midt iblant dem og fór ut av ham, men uten å skade ham.

36 Alle ble forferdet, og de sa til hverandre: «Hva er dette for slags tale? Med makt og myndighet befaler han de urene åndene, og de farer ut.»

37 Og ryktet om ham spredte seg overalt i omegnen.

------------

Kanskje synes du det er litt merkelig eller ubehagelig å lese om onde ånder. Finnes det faktisk? Det er ikke noe vi hører mye om, eller erfarer ofte i vår kontekst. Selv om Åndenes makt har vært et veldig populært program på tv.

Men uansett tenker jeg at et viktig poeng vi kan ta med oss fra denne teksten er at det er typisk Jesus å ha makt og myndighet.

Og da tenker jeg det er bra å være på lag med Jesus.

Hva tenker du om disse ordene her i Lukas 4?

Del gjerne dine tanker med meg, kjetil@troogmedier.no, og del gjerne Bibelpodden med noen du kjenner.

Da ønsker jeg deg en fin dag, og så poddes vi plutselig igjen.

Det kan være tøft å skille seg ut. Å våge å reise seg, å stå for noe.

Kanskje spesielt på hjemstedet sitt, blant de du har vokst opp sammen med.

Dette fikk også Jesus erfare.

I Evangeliet etter Lukas 4. 16-30 står det:

----------

Han kom også til Nasaret, hvor han var vokst opp, og på sabbaten gikk han inn i synagogen, slik han pleide. Da han reiste seg for å lese, 17 rakte de ham profeten Jesajas bok. Han åpnet bokrullen og fant stedet der det står skrevet:

18 Herrens Ånd er over meg,

for han har salvet meg

til å forkynne et godt budskap for fattige.

Han har sendt meg for å rope ut

at fanger skal få frihet

og blinde få synet igjen,

for å sette undertrykte fri

19 og rope ut et nådens år fra Herren.

20 Så rullet han bokrullen sammen, rakte den til synagogetjeneren og satte seg. Alle i synagogen stirret spent på ham. 21 Han begynte da med å si: «I dag er dette skriftordet blitt oppfylt mens dere hørte på.» 22 Alle roste ham og undret seg over nådeordene som kom fra hans munn. «Er ikke dette Josefs sønn?» spurte de.

23 Da sa Jesus til dem: «Dere vil sikkert minne meg om dette ordtaket: ‘Lege, leg deg selv!’ Dere vil si: ‘Vi har hørt om alt som har skjedd i Kapernaum. Gjør det samme her på ditt eget hjemsted!’» 24 Og han la til: «Sannelig, jeg sier dere: Ingen profet blir godt mottatt på hjemstedet sitt.

25 Jeg sier dere som sant er: Det var mange enker i Israel den gang Elia levde, da himmelen var lukket i tre år og seks måneder og det ble en stor hungersnød i hele landet. 26 Likevel ble ikke Elia sendt til noen av dem, bare til en enke i Sarepta i Sidon-landet. 27 Og det var mange med hudsykdom i Israel på profeten Elisjas tid, men ingen av dem ble renset, bare syreren Naaman.»

28 Alle i synagogen ble rasende da de hørte dette. 29 De sprang opp og jaget ham ut av byen. De drev ham mot en skrent i åssiden der byen deres lå, og ville styrte ham utfor. 30 Men han gikk midt gjennom flokken og dro bort.

------------

Hva i denne teksten biter du deg merke i?

Det er jo en fantastisk bra tekst Jesus leser til de fra Jesaja.

Et godt budskap for fattige, for fanger, for blinde og undertrykte.

Og det er for meg kanskje litt merkelig at Jesus ikke bare stopper der.

Etter vers 20.

Der stemningen er god, og folk roser han.

Men Jesus fortsetter og han provoserer tilhørerne.

Vi får en liten forsmak på det som skal komme. For det er ikke alle som kommer til å like det budskapet Jesus kommer med.

Og de ønsker der og da å skru av dette budskapet så snart som mulig.

Men av en eller annen grunn klarer de ikke å sette planen ut i livet.

Jesus tillot det ikke.

Jesus våget å skille seg ut. Han våget å dele et budskap som ikke var populært.

Hvordan ser dette ut for oss i dag?

Hva tenker du om disse ordene her i Lukas 4?

Del gjerne dine tanker med meg, kjetil@troogmedier.no, og del gjerne Bibelpodden med noen du kjenner.

Da ønsker jeg deg en fin dag, og så poddes vi plutselig igjen.

Noen ganger går livet på skinner. Alt bare klaffer.

Kanskje kan det kalles å være i flytsonen?

I Evangeliet etter Lukas 4. 14-15 kan det se ut som om Jesus var skikkelig inne i flytsonen.

For der står det:

----------

14 I Åndens kraft vendte Jesus tilbake til Galilea, og ryktet om ham spredte seg over hele området. 15 Han underviste i synagogene og fikk lovord av alle.

------------

Vi skulle kanskje ønsket at livet alltid var sånn, at ting gjekk på skinner og vi kjenner på mestring.

At vi merker at vi har et positivt rykte, som mange får høre.

At vi får høre lovord av alle rundt oss.

Men livet går opp og ned for de aller fleste.

Og det gjorde det sannelig for Jesus også.

Han har nettopp hatt det kjempeutfordrende i ørkenen.

Så kommer han inn i en god stim, og det ser en liten stund ut som om ting nå skal gå veldig bra.

Men når vi leser litt videre, skal vi fort se at det positive rykte avtar og lovordene stilner, og de som så på Jesus med beundring bytter det ut med hat.

Et poeng som går igjen flere ganger i Lukas 4 er at Jesus handler ledet av Den hellig ånd.

Ånden leder han ut i ørkenen og i åndens kraft operere Jesus i Galilea.

Det er altså ikke slik at det er kun når vi er i flytsonen at Gud er med oss og vi er i Guds vilje med våre liv.

Hvordan har du det akkurat nå?

Er du på en opptur, eller en nedtur?

Jeg håper at du kan ta med deg denne tanken inn i dagen. Det viktigste er ikke om det går opp eller ned i livet, men at Gud går med deg gjennom alt du møter.

Så sant du inviterer Gud med inn i din hverdag og ditt liv.

Hva tenker du om disse ordene her i Lukas 4?

Del gjerne dine tanker med meg, kjetil@troogmedier.no, og del gjerne Bibelpodden med noen du kjenner.

Da ønsker jeg deg en fin dag, og så poddes vi plutselig igjen.

Hva er din rette identitet?

Når noen spør oss om hvem vi er, har vi en tendens til å fortelle om hva vi gjør eller hvem vi står i en relasjon til.

Jeg er Kjetil, leder for omGud.net. Gift med Silje og pappa til 4.

Men viss vi tar bort slike faktorer, hvem er vi egentlig da?

Jesus ble også utfordret på sin rette identitet

I Evangeliet etter Lukas 4. 9-13 står det:

----------

9 Så tok djevelen ham med til Jerusalem, stilte ham ytterst på tempelmuren og sa: «Er du Guds Sønn, så kast deg ned herfra. 10 For det står skrevet:

Han skal gi englene sine befaling

om å bevare deg.

11 Og:

De skal bære deg på hendene

så du ikke støter foten mot noen stein.»

12 Men Jesus svarte ham: «Det er sagt:

Du skal ikke sette Herren din Gud på prøve.»

13 Da djevelen var ferdig med å friste ham på alle måter, holdt han seg borte fra ham for en tid.

------------

Noe av det siste Jesus hørte før han tok turen ut i ødemarken var Guds stemme som sa:
«Du er min Sønn, den elskede, i deg har jeg min glede.»

Men nå er det en annen stemme som hvisker han i øret. «Er du Guds Sønn...»

Er det din rette identitet?

Ja, så bevis det for deg selv og for alle andre.

En skikkelig spektakulær hendelse i Jerusalem, synlig for alle, det måtte vel være et bra tegn Jesus.

Djevelen siterer til og med noen vers fra Bibelen, og vil tolke de slik at det skulle bare mangle om ikke Jesus burde gjøre dette.

Jesus tror jo på det Bibelen sier, gjør han ikke?

Men Jesus lar seg ikke så lett vippe av pinnen, eller ut for tempelmuren.

Han vet at det ikke alltid er så lurt å ta Bibelvers ut av sin sammenheng for å argumentere for noe som egentlig ikke gir mening.

I stede holder han fast på den identiteten som er gitt han, og de ordene han har hørt Faderen si: «Er du Guds Sønn...»

Han jakter ikke på bekreftelse fra andre, ytre omstendigheter eller spektakulære hendelser.

Han stoler på det han har hørt.

Kanskje vi har noe å lære når det kommer til vår rette identitet?

------------

Hva tenker du om disse ordene her i Lukas 4?

Del gjerne dine tanker med meg, kjetil@troogmedier.no, og del gjerne Bibelpodden med noen du kjenner.

Da ønsker jeg deg en fin dag, og så poddes vi plutselig igjen.

Vi mennesker har lett for å tilbe forskjellige ting.

Noen ofrer alt for laget, står med løftede armer på stadion og lovsynger for full hals.

Andre strekker armene i været på en fjelltopp og beundrer naturen.

Vi kan tilbe andre personer, penger eller produkt.

Men er det det vi er skapt for å tilbe?

I vers 5-8 i kapittel 4 i Evangeliet etter Lukas står det:

----------

Så førte djevelen ham høyt opp og viste ham på et øyeblikk alle verdens riker 6 og sa til ham: «Jeg vil gi deg all denne makt og herlighet. For makten er gitt i min hånd, og jeg gir den til hvem jeg vil. 7 Om du bare faller ned og tilber meg, skal alt være ditt.» 8 Men Jesus svarte ham:
«Det står skrevet:

Herren din Gud skal du tilbe,

og ham alene skal du tjene.»

------------

Jesus drar igjen frem sverdet sitt, Guds ord, og parerer nok et angrepet fra Djevelen med «Det står skrevet..»

Vi kan lett bli fristet til å tilbe noe av det skapte, fremfor å tilbe skaperen.

Men det er en dårlig byttehandel.

Gir det ikke mer mening å tilbe en levende skaper, enn noe av det skapte som ikke har varig verdi?

------------

Hva tenker du om disse ordene her i Lukas 4?

Del gjerne dine tanker med meg, kjetil@troogmedier.no, og del gjerne Bibelpodden med noen du kjenner.

Da ønsker jeg deg en fin dag, og så poddes vi plutselig igjen.

Det er ikke så lurt å gå i butikken, dersom du er sulten.

Når magen er tom, er det lett for at handlekurven blir full av ting du egentlig ikke trenger eller har godt av.

Du faller for fristelsene du ser i hyllene.

Dette kan vi også se på andre områder i livet. Andre fristelser vi møter på vår vei.

Når vi sultne, slitne eller på en eller annen måte er nede for telling er det lettere å gå på en smell.

Er det mulig å unngå slike situasjoner, eller finnes det noen tips om hva en kan gjøre når fristelsene kommer?

Kanskje vi kan lære litt av Jesus?

I vers 1-4 i kapittel 4 i Evangeliet etter Lukas står det:

----------

Fylt av Den hellige ånd vendte Jesus tilbake fra Jordan. Drevet av Ånden ble han ført omkring i ødemarken 2 i førti dager, og han ble fristet av djevelen. Han spiste ingenting i de dagene, og da de var gått, var han sulten. 3 Da sa djevelen til ham: «Er du Guds Sønn, så si til denne steinen at den skal bli til brød.» 4 Men Jesus svarte: «Det står skrevet: Mennesket lever ikke av brød alene.»

------------

En ting jeg har tenkt litt på etter å ha lest denne teksten er dette med at Jesus var fylt av Den hellige ånd, og ledet / drevet av Ånden.

Da skulle en kanskje tro at det gikk på skinner, og at livet var topp.

Men Jesus erfarer ødemark, sult og fristelser.

Ikke akkurat en flying start på tjenesten.

Å leve tett koblet på Gud er altså ingen garanti for at livet skal gå på skinner, og at du ikke møter tøffe dager og fristelser på rekke og rad.

Men Jesus har noe å forsvare seg med når fristeren kommer.

Han drar frem sverdet sitt, Guds ord, og parerer angrepet fra Djevelen med «Det står skrevet..»

------------

Hva tenker du om disse ordene her i Lukas 4?

Del gjerne dine tanker med meg, kjetil@troogmedier.no, og del gjerne Bibelpodden med noen du kjenner.

Da ønsker jeg deg en fin dag, og så poddes vi plutselig igjen.

Er du interessert i slektsforskning?

For meg ser det ut som at når en kommer opp i en viss alder begynner folk å interessere seg for slektshistorie. Vet ikke helt hvorfor det er slik, kanskje fordi jeg ikke enda er helt der at jeg synes det er så ekstremt spennende.

Men vi har alle en slektstavle vi kan se tilbake på.

Vårt navn står i en rekke av andre navn, mennesker som har eksistert før oss, tatt sine valg, og som et resultat av det står vi her i dag.

Jesus har også sin slektshistorie, og Lukas er tydeligvis nok interessert i den til at han bruker noen vers på å ta med disse versene i slutten av kapittel 3.

Ikke alle disse navnene som er like lett å få med seg ut på rett måte, men jeg skal i alle fall gjøre et forsøk. Så får du slå opp i din Bibel og se om du klarer å uttale disse navnene bedre enn meg.

----------

23 Jesus var omkring tretti år gammel da han begynte sin gjerning. Han ble holdt for å være sønn av Josef, som var sønn av Eli, 24 sønn av Mattat, sønn av Levi, sønn av Melki, sønn av Jannai, sønn av Josef, 25 sønn av Mattatja, sønn av Amos, sønn av Nahum, sønn av Esli, sønn av Naggai, 26 sønn av Maat, sønn av Mattatja, sønn av Sjimi, sønn av Josek, sønn av Joda, 27 sønn av Johanan, sønn av Resa, sønn av Serubabel, sønn av Sjealtiel, sønn av Neri, 28 sønn av Melki, sønn av Addi, sønn av Kosam, sønn av Elmadam, sønn av Er, 29 sønn av Josva, sønn av Elieser, sønn av Jorim, sønn av Mattat, sønn av Levi, 30 sønn av Simeon, sønn av Juda, sønn av Josef, sønn av Jonam, sønn av Eljakim, 31 sønn av Melea, sønn av Menna, sønn av Mattata, sønn av Natan, sønn av David, 32 sønn av Isai, sønn av Obed, sønn av Boas, sønn av Salma, sønn av Nahsjon, 33 sønn av Amminadab, sønn av Admin, sønn av Arni, sønn av Hesron, sønn av Peres, sønn av Juda, 34 sønn av Jakob, sønn av Isak, sønn av Abraham, sønn av Tarah, sønn av Nahor, 35 sønn av Serug, sønn av Re'u, sønn av Peleg, sønn av Eber, sønn av Sjelah, 36 sønn av Kenan, sønn av Arpaksjad, sønn av Sem, sønn av Noah, sønn av Lamek, 37 sønn av Metusjalah, sønn av Henok, sønn av Jared, sønn av Mahalalel, sønn av Kenan, 38 sønn av Enosj, sønn av Set, sønn av Adam, sønn av Gud.

------------

Det er godt mulig at du forsvant i løpet av alle disse vanskelige navnene, men dersom du fortsatt er med.

Hva tenker du er grunnen til at Lukas har tatt med dette?

Det kan sikkert være flere gode grunner til det.

Og jeg vet at di ulike slektstavlene har vært utgangspunkt for diverse diskusjoner opp gjennom.

Men om vi tar med oss et åpenbart poeng her:

Det er ikke en uendelig rekke av navn her.

Det hadde en start.

Og det var noen som startet det hele, nemlig Gud.

For alt som begynner å eksistere må ha en årsak.

Jesus sin slektshistorie hadde en start, og det har din slekt også.

------------

Hva tenker du om disse ordene her i Lukas 3?

Del gjerne dine tanker med meg, kjetil@troogmedier.no, og del gjerne Bibelpodden med noen du kjenner.

Da ønsker jeg deg en fin dag, og så poddes vi plutselig igjen.

Alle mennesker har behov for å bi sett, anerkjent og elsket.

Å bli bekreftet for den vi er, og ikke bare for det prestasjoner.

I dagens Bibelpoddtekst får vi høre det Jesus fikk som hilsen fra Himmelen, når startskuddet gikk for hans inntog i offentlighets søkelys.

I vers 20-22 i kapittel 3 i Evangeliet etter Lukas står det:

----------

21 Hele folket lot seg nå døpe, og Jesus ble også døpt. Mens han sto og ba, åpnet himmelen seg, 22 Den hellige ånd kom ned over ham i skikkelse av en due, og en røst lød fra himmelen: «Du er min Sønn, den elskede, i deg har jeg min glede.»

------------

Jesus kom til å høre mange nedsettende og krenkende ord de neste årene. Venner kom til å svikte og folket kom til å vende seg bort fra han.

Jesus måtte velge hvilke stemmer han skulle lytte til.

Det må du og jeg også. Det finnes nok av stemmer som vil trykke oss ned.

Men budskapet fra Gud løfter oss opp.

Jeg vet ikke hvor ofte du får høre slike bekreftende ord fra dine foreldre eller andre viktige personer i din nærhet.

Men dersom du har tatt imot Jesus, da er du et Guds barn.

I Johannes 1.12 står det:

Og da kan de ordene som ble formidlet til Jesus også være en stemme inn i ditt liv:

«Du er min Sønn./ datter den elskede, i deg har jeg min glede.»

Lytt til den stemmen, uansett hva andre måtte si om og til deg.

Håper du vil ta med deg den bekreftelsen, den kjærlighetserklæringen fra Gud.

------------

Hva tenker du om disse ordene her i Lukas 3?

Del gjerne dine tanker med meg, kjetil@troogmedier.no, og del gjerne Bibelpodden med noen du kjenner.

Da ønsker jeg deg en fin dag, og så poddes vi plutselig igjen.

Hva vil folk si dersom jeg...?

Vil folk bli sure på meg dersom jeg sier det jeg mener?

Det er fort gjort å bli en «People pleaser». Jeg vet ikke hvordan det er med deg, men jeg vil helst ant andre mennesker skal «like» det jeg holder på med.

Jeg er ikke over gjennomsnittet interessert i konflikt. Det er generelt mye bedre når folk gir en tommel opp, i stede for et surt fjes eller kritisk kommentar.

Men å være en «people pleaser» kan være ganske slitsomt.

Fordi du kan ikke alltid gjøre alle folk rundt deg fornøyd.

Kanskje vi skal se litt på Johannes døperen. Han var i alle fall ingen typisk people pleaser.

I vers 15-20 i kapittel 3 i Evangeliet etter Lukas står det:

----------

15 Folket gikk nå med forventning, og alle tenkte i sitt stille sinn at Johannes kanskje var Messias. 16 Da tok Johannes til orde og sa til dem alle: «Jeg døper dere med vann. Men det kommer en som er sterkere enn jeg, og jeg er ikke verdig til å løse sandalremmen hans. Han skal døpe dere med Den hellige ånd og ild. 17 Han har kasteskovlen i hånden for å rense kornet på treskeplassen. Hveten skal han samle i låven sin, men agnene skal han brenne opp med en ild som aldri slukner.»

18 Dette og mye annet la han folket på sinne når han forkynte budskapet for dem. 19 Men da han refset landsfyrsten Herodes fordi han levde med sin brors kone Herodias og gjorde mye annet ondt, 20 føyde Herodes en ny misgjerning til alle de andre: Han kastet Johannes i fengsel.

------------

Johannes var plutselig i en posisjon der han kunne ha utnyttet muligheten som lå der. Folk hadde forventninger til han, kanskje han var den de hadde ventet på så lenge?

Men Johannes er ikke ute etter å fremheve seg selv. Ta steget inn i rampelyset. Han peker vider mot Jesus og ikke på seg selv.

Men det kan koste å ikke være en people pleaser. Johannes var ikke redd for å si fra, selv når mennesker i viktige posisjoner var de han kritiserte.

Og det fikk dramatiske følger for han.

Hvordan er det med deg og meg?

Går vi på akkord med egne verdier og overbevisninger for å tilfredsstille andres forventninger?

------------

Hva tenker du om disse ordene her i Lukas 3?

Del gjerne dine tanker med meg, kjetil@troogmedier.no, og del gjerne Bibelpodden med noen du kjenner.

Da ønsker jeg deg en fin dag, og så poddes vi plutselig igjen.

Hvor mange folk kom det?

Vi har lett for å henge oss opp i tall.

Hvor mange som dukket opp på et møte vi arrangerte.

Hvor mange som så videoen vi la ut på Facebook.

Eller hvor mange som lastet ned podcasten vi publiserte.

Johannes døperen har et helt annet fokus.

I vers 7-14 i kapittel 3 i Evangeliet etter Lukas står det:

----------

7 Mye folk dro ut for å bli døpt av Johannes, og han sa til dem: «Ormeyngel! Hvem har lært dere hvordan dere skal slippe unna den vreden som skal komme? 8 Så bær da frukt som svarer til omvendelsen. Og begynn ikke å si til dere selv: ‘Vi har Abraham til far.’ For jeg sier dere: Gud kan reise opp barn for Abraham av disse steinene. 9 Øksen ligger allerede ved roten av trærne; hvert tre som ikke bærer god frukt, blir hugget ned og kastet på ilden.»

10 «Hva skal vi da gjøre?» spurte folk. 11 Han svarte: «Den som har to kjortler, skal dele med den som ikke har noen, og den som har mat, skal gjøre det samme.» 12 Det kom også noen tollere for å bli døpt, og de sa til ham: «Mester, hva skal vi gjøre?» 13 «Krev ikke inn mer enn det som er fastsatt», svarte han. 14 Også noen soldater spurte ham: «Hva skal så vi gjøre?» Og til dem sa han: «Press ikke penger av noen ved vold eller falske anklager, men nøy dere med lønnen deres.»

------------

Johannes er ikke opptatt av antall mennesker som møter opp, men han er interessert i forandret liv.

Han kunne vært fornøyd med å telle hvor mange folk som dukket opp, som han fikk dukke ned i Jordanelven. Han var tross alt Johannes døperen.

Men det er omvendelse Johannes ønsker å se.

Endret liv.

Han utførte ikke bare en handling som skulle gi folk en slags «livsforsikring», det skulle være startskuddet på et liv preget av Gud og Guds rike.

Hva tror du Johannes hadde utfordret oss på i dag?

------------

Hva tenker du om disse ordene her i Lukas 3?

Del gjerne dine tanker med meg, kjetil@troogmedier.no, og del gjerne Bibelpodden med noen du kjenner.

Da ønsker jeg deg en fin dag, og så poddes vi plutselig igjen.

«Alarm» - «Alarm»

I militæret var dette ord som satte oss i bevegelse.

Når alarmen gikk endret det alt. Om du sov trygt i sengen, eller om du satt i teltet.

Du kunne ikke fortsette som før, du måtte reagere på det du hørte.

I Evangeliet etter Lukas 3.3-6 ser vi hva som skjedde med Johannes etter at han hørte noen ord fra Gud:

----------

Og han dro rundt i hele landet omkring Jordan og forkynte en omvendelsesdåp som ga tilgivelse for syndene, 4 som det står skrevet i boken med profeten Jesajas ord:

En røst roper i ødemarken:

Rydd Herrens vei,

gjør hans stier rette!

5 Hver dal skal fylles,

hvert fjell og hver haug skal senkes.

De krokete veier skal bli rette,

de steinete stier jevne.

6 Og alle mennesker skal se Guds frelse.

------------

Johannes ble satt i bevegelse.

Han kunne ikke fortsette som før.

Vi får ikke vite nøyaktig hva Gud sa til Johannes. Det var neppe «alarm - alarm»

Men det var ord som fikk stor konsekvens for livet til Johannes.

Han kunne ikke holde det for seg selv.

Han ble en veirydder for Jesus.

Hvordan er det med oss i dag. Vi som ofte hører historien om Jesus, som har hørt Guds ord til oss.

Blir vi satt i bevegelse?

Rydder vi vei for Jesus i vårt nabolag?

------------

Hva tenker du om disse ordene her i Lukas 2?

Del gjerne dine tanker med meg, kjetil@troogmedier.no, og del gjerne Bibelpodden med noen du kjenner.

Da ønsker jeg deg en fin dag, og så poddes vi plutselig igjen.

Det var en gang...

Sånn begynner de aller fleste eventyr.

Det var en gang, en eller annen plass.

Men når Lukas skriver, så er det helt annerledes.

I Evangeliet etter Lukas 3.1-2 står det:

----------

I keiser Tiberius' femtende regjeringsår, mens Pontius Pilatus var landshøvding i Judea og Herodes var landsfyrste over Galilea, hans bror Filip over Iturea og Trakonitis, og Lysanias over Abilene, 2 og mens Annas og Kaifas var øversteprester, da kom Guds ord til Johannes, Sakarjas sønn, i ødemarken.

------------

Det var noe viktig som skjedde og Lukas er ganske detaljert når han innleder denne historien.

For dette er ikke et eventyr, men noe som faktisk har skjedd.

En annen ting som jeg legger merke til her er at Lukas tar med ikke bare at Johannes hørte noe fra Gud, men hvor Johannes var da det skjedde.

I ødemarken.

Guds ord kom ikke til Johannes mens han så på Netflix, eller var superstresset på jobb.

Han var i ødemarken.

Hva kjennetegner ødemarken?

Det er som ofte ganske øde der. Få distraksjoner. Stille.

Muligens litt krevende å ubehagelig å være der.

Og du opplever kanskje at du er liten og sårbar.

Der i ødemarken møtte Johannes Gud.

Dagens utfordring til deg og meg kan være å finne en «ødemark», et stille sted, der vi har tid til å lytte etter Guds stemme.

------------

Hva tenker du om disse ordene her i Lukas 2?

Del gjerne dine tanker med meg, kjetil@troogmedier.no, og del gjerne Bibelpodden med noen du kjenner.

Da ønsker jeg deg en fin dag, og så poddes vi plutselig igjen.

Hva tar du vare på i hjerte ditt?

Det er kanskje lett å tenke at det bare er de gode historiene, de gode minnene og opplevelsene en bør ta vare på i hjerte.

Det triste og det som er vanskelig å forstå kan vi prøve å trykke ned eller ut av hjerte.

Sånn var det ikke med Maria etter opplevelsen når Jesus forsvant for de i Jerusalem.

I Evangeliet etter Lukas 2.51-52 står det:

----------

51 Så ble han med hjem til Nasaret og var lydig mot dem. Men hans mor tok vare på alt dette i sitt hjerte. 52 Og Jesus gikk fram i alder og visdom. Han var til glede for Gud og mennesker.

------------

Flere ganger står det om Maria at hun tok vare på opplevelser i hjerte sitt.

At hun tenkte på det som hadde skjedd og prøvde å forstå mer av det hun opplevde.

Hun må også ha snakket om disse opplevelsene med andre, siden Lukas har fått det med seg i sin fremstilling av det som skjedde.

Det kan kanskje være et tips for oss også, både når vi opplever positive og mer utfordrende ting.

Ikke prøv å fortrenge det, men ta vare på det og snakk med andre om det.

En annen ting jeg tenker på når jeg leser disse korte versene er det som står om Jesus.

At han gikk fram i alder og visdom. Han var til glede for Gud og mennesker.

Det er jo en bra beskrivelse av en tenåring.

Men tenk om det også kunne vært en beskrivelse av oss og våre liv.

At vi ikke stagnerer eller går på retur. Men at vi går fremover i alder og visdom.

At våre liv også kan være til glede for Gud og mennesker rundt oss.

------------

Hva tenker du om disse ordene her i Lukas 2?

Del gjerne dine tanker med meg, kjetil@troogmedier.no, og del gjerne Bibelpodden med noen du kjenner.

Da ønsker jeg deg en fin dag, og så poddes vi plutselig igjen.