Taler fra Randesund frikirke

Jesus inviterer disiplene med til et stille sted for å hvile, for det er så mange mennesker omkring dem hele tiden at de ikke fikk ro. I denne talen minner Jostein Ørum oss om at invitasjonen gjelder for oss i dag også - kom med Jesus til et stille sted og hvil deg litt.

Mange av oss kjenner fortellingen om Jesus som tar de små barna inntil seg og velsigner dem. Men hva betyr det i praksis for oss når Jesus sier at "Uten at du blir som et lite barn skal du ikke komme inn i Guds rike."

Hør talen fra Randesund frikirke over teksten i Mark. 10, 13-16.

Palmesøndag er søndagen da Jesus rir inn i Jerusalem på et esel, og hylles som Messias. De som hyllet ham forsto nok ikke hva det innbar at Jesus var Messias.

Vi hyller også Jesus som vår konge, i lovsang og tilbedelse. Men forstår vi hva det virkelig betyr at Jesus er konge i våre liv?

I dagens tekst kan vi lese om en kvinne som bokstavelig talt sløste sin kjærlighet ut over Jesus i form av en kostbar salve. Og om disiplene som ble forarget og den ene som bestemte seg for å forråde Jesus.

Hvordan nærmer vi oss Jesus? Er det med ydmyk kjærlighet og takknemlighet eller med sinne og stolthet?

I teksten fra Markus evangeliet møter vi en fortvilet far som roper ut en bønn om hjelp for sin sønn. Kan Jesus hjelpe? Alt er mulig for den som tror, svarer Jesus. Og mannen roper ut sin nød: Jeg tror - hjelp meg i min vantro! Og sønnen blir frisk.

Kan Jesus hjelpe også i dag?

Et av de ti bud handler om hviledagen - at vi skal holde hviledagen hellig. Jesus var i stadig konflikt med fariseerne om hva dette budet egentlig innebærer. I dagens tekst sier han: Hviledagen ble til for menneskenes skyld, ikke menneskene for hviledagen.

Hva betyr det for oss i dag at vi skal holde hviledagen hellig samtidig som vi skal huske at denne dagen ble til for vår skyld, og ikke vi for hviledagens skyld?

Vi er inne i fastetiden i kirkeåret. Jesus snakker om faste som om det er en helt naturlig ting: "Når dere faster.." sier han, og ikke "om dere faster.." I denne talen snakker pastor Tommy Strøm Andersen om hva faste er og hvordan vi kan faste.

Jesus hadde en hensikt med sitt liv; han skulle lide og dø for vår skyld, slik at vi fikk mulighet til liv sammen med Gud. Men han fryktet den veien han måtte gå, og han ble fristet til å gå bort fra den. Likevel valgte han å fullføre sitt oppdrag gjennom smerte.

Som Jesu etterfølgere kalles vi også noen ganger inn i smerte og lidelse. Hvordan kan vi lære å stå imot fristelsene til å gå bort fra Guds vei og inn på veier som virker enklere og bedre for oss?

Den 4. februar talte pastor Tommy Strøm Andersen over teksten fra Markus. 9,2-13. Tre av disiplene drar sammen med Jesus opp på et fjell, og der får de se Moses og Elia sammen med Jesus, og Gud taler fra en sky. Disiplene blir forskrekket av det de ser og hører, men når skyen letter, så de ingen andre enn Jesus, bare han var hos dem.

Hva ser vi når vi ser oss omkring. Jesus - og ham alene?

Vårsemesteret 2024 taler vi over tekster fra Markusevangeliet.

Den 28. januar var det vår pastor, Jostein Ørum som talte over teksten i Markus 1, 21-34. Det var en helt vanlig dag i Kapernaum, og hva gjorde Jesus og hans disipler på en helt vanlig sabbat. De oppsøkte synagogen - eller kirken, og etter det ble Jesus med Simon Peter og Andreas hjem.

Slik han også blir med oss hjem og deltar i våre hverdagsliv. Og vi kan, slik Peter gjorde, dele livene våre med ham, og la han gjøre sine under for og med oss.

Vårsemesteret 2024 taler vi over tekster fra Markusevangeliet.

Den 21. januar talte vår pastor, Tommy Strøm Andersen over teksten fra Markus 1, 1-8, om døperen Johannes som sto fram og forkynte omvendelse. Han ryddet vei for Herren.

Hvordan kan vi rydde vei for Herren? Hvor starter det hele? Med at vi setter av tid til Gud i våre egne liv. For bare når vi har fått pekt ut veien selv, kan vi peke ut veien for andre.

Våren 2024 taler vi over tekster fra Markusevangeliet i Randesund frikirke.

Søndag 14. januar hadde vi misjonsgudstjeneste med besøk av tidligere leder for frikirkens misjonsarbeid, Terje Bjørkås. Han talte over teksten i Mark. 16, 15-18, med tema: Oppdraget.

Om ikke du ber for dine naboer, hvem gjør det da? Vi må elske våre naboer til Kristus, ikke bare med ord, men med handling, og la Kristi sinnelag prege oss, sier Bjørkås.

Dette semesteret taler vi i Randesund frikirke ut fra tekster i Markusevangeliet. Søndag 7. januar ble Tommy Strøm Andersen, ordinert og innsatt som pastor hos oss, og vår tilsynsmann, Jan Inge Ringsby talte over teksten i Mark. 6, 7-12 over temaet kalt og sendt.

Tommy er kalt til pastor hos oss, men vi er alle kalt til å følge Jesus og sendt for å dele evangeliet med mennesker i vår nærhet.

Vi har kommet til den siste talen i vår serie med taler over Bibelens bøker, og avslutter med Hebreerbrevet. I talen oppsummer Jostein Ørum disse to årene med henvisninger til Hebreerbrevet, og med avslutningen i løftene fra Gud: Jeg svikter deg ikke og forlater deg ikke. Jesus Kristus - han vi møter i alle Bibelens bøker - er den samme som han alltid har vært, også i dag.

Johannesevangeliet er det siste av de fire evangeliene i Bibelen, som alle forteller om Jesu liv, død og oppstandelse. Dette evangeliet skiller seg fra de tre andre. Det er ikke de samme fortellingene som er gjengitt, og oppbygging og ordbruk er annerledes. Men hovedinnholdet er det samme - Jesus som er Gud, ble menneske, for at vi skulle få evig liv gjennom ham.

Her kan du lytte til Glenn Austegards tale over Johannesevangeliet.

Johannes åpenbaring er biblenes siste bok. Det er en såkalt apokalypse - en endetidsberetning - og kan være ganske vanskelig tilgjengelig med et rik billedbruk og mange symboler. Helt kort kan boken gjenfortelles slik: Gjennom glimt inn i framtiden, kan vi se at Gud er sterkere enn all verdens myndigheter og kommer til å vinne til slutt.  

I talen utdypes dette perspektivet på boken.

2. Korinterbrev er det fjerde av brevene vi vet at Paulus skrev til korinterne, og det andre vi kjenner innholdet i. Paulus har måttet irettesette korinterne strengt, og han har ikke ønsket å besøke menigheten på nytt før ting har blitt gjort opp - han vil ikke skape sorg hos dem. Men nå er han igjen i ferd med å reise til byen, og skriver dette brevet og forbereder dem på besøket. Hva finner han det nødvendig å skrive til dem om? Lytt til Rune Daltveits gjennomgang for å lære mer. Og da vil du nok også få med deg noen utfordringer til ditt eget liv med Jesus.

Paulus skrev egentlig i alle fall fire brev til korinterne. Han har allerede skrevet ett brev til korinterne før dette som vi kjenner som 1. korinterbrev. Menigheten er ung, men den er allerede preget av splittelse og stridigheter. De har ulike partier og de kjemper for å være de beste, mest åndelige, rikeste og største. De som samles er preget av egoisme og selvhevdelse. Paulus sier til dem: Jeg vil vise dere en bedre vei! Lytt - og finn ut hvilken vei Paulus snakker om.

Paulus brev til Filemon består av et kapitel på 25 vers, og er et personlig brev fra Paulus til sin medarbeider Filemon. Brevet inneholder ingen teologiske utlegninger eller veiledninger, men oppfordrer Filemon til å ta i mot den rømte slaven Onesimus som en kristen bror. Hva innebar egentlig denne oppfordringen i det samfunnet Filemon var en del av? Og har dette noe å si til oss i Norge i dag? Kanskje vil talen gi deg noen svar.

Paulus skriver til en menighet han selv aldri har besøkt. Kolosserne rettledes og oppmuntres i troen på Jesus og i livet med ham som Herre.

Hva ville Paulus ha skrevet til en norsk menighet som Randesund frikirke i dag? Kan noe av det han skriver til kolosserne også gjelde for oss?

Matteusevangeliet er et av fire evangelier som alle forteller om Jesu liv, lære, død og oppstandelse. Hva skiller dette evangeliet fra de ander, er det noen særpreg ved dette evangeliet? Og hvordan kan vi bruke det som særpreger Matteusevangeliet inn i vår hverdag? Kan vi lære noe om hva det betyr for oss å følge Jesu befaling - gå ut og gjør disipler - fra dette evangeliet?

Tiitus brev er et av de pastorale brevene i NT. Paulus skriver til sin unge og gode medarbeider, Titus, som har blitt igjen på Kreta for å ordne opp i det som fremdeles var ugjort. I brevet oppmuntrer og rettleder han sin medarbeider.

Hva slags rettledninger får han? Og har dette brevet noe å si til oss i Norge i dag?

Paulus besøkte byen Filippi på sin andre misjonsreise, og en menighet ble dannet i byen. Ca 10 år senere skrev Paulus brev til menigheten i Filippi mens han satt i fangenskap i Roma. Brevet er gjennomsyret av omsorg - både Paulus omsorg og takknemlighet for menigheten og den tro de viser, og menighetens omsorg og omtanke for Paulus. Paulus oppfordrer menigheten til å leve et liv som er Kristi evangelium verdig og la samme sinnelag som var i Jesus Kristus også prege dem, ved at de setter de andre høyere enn seg selv! Kan det bety noe for oss og våre liv i dag også?

Jakobs brev er et nydelig utformet spark bak til den som ønsker å følge Jesus. Brevet legger stor vekt på gjerninger, men sier på ingen måte at gjerninger erstatter tro. Det Jakob hevder er at om troen ikke omsettes i praksis og leder til gode gjerninger, er den ikke ekte. Brevet kan leses som en utleggelse av det Jesus trekker ut som kjernen i loven: Å elske Herren Gud - og sin neste som seg selv. Her kan du høre Jostein Ørums tale over Jakobs brev.

Galaterbrevet er skrevet til flere menigheter i et større område, Galatia. Brevet kan leses som en kommentar til, eller bakteppe for, hendelsene i Apostelgjerningene 15 og den store debatten i den første kirken om hedningers rett til frelsen og nødvendigheten av omskjærelse. Gjennom brevet kommer Paulus’ sitt syn på saken tydelig frem: friheten i Kristus kommer foran de gamle reglene.

Men har brevet noe å si til oss i Norge, i dag?

Johannes kalles kjærlighetens apostel. Det er lett å forstå når vi leser Johannesbrevene, disse tre korte brevene som er tillagt apostelen Johannes. En av kirkefedrene, Hieronymus, har skrevet følgende om Johannes: Når han var for gammel til å preke, pleide han å si til de som hadde samlet seg omkring ham: "Mine barn, elsk hverandre." Da de spurte hvorfor han alltid sa det samme, svare han: "Det er Herrens befaling, og hvis dere adlyder den, er det i seg selv nok." Det er dette Johannesbrevene handler om - "Mine barn - elsk hverandre".

Apostlenes gjerninger er bind to i Lukas framstilling av Jesu liv og død, oppstandelse og den første kirken. Boken er mangfoldig og inneholder mange fortellinger om enkeltmennesker og om det første kristne fellesskapet.

Bokens navn er kanskje ikke helt korrekt, for egentlig handler ikke boken om apostlenes gjerninger, men om Den hellige ånds verk i enkeltmennesker og fellesskap. I talen vektlegges dette, og hvordan evangeliet ble forkynt til frelse for alle mennesker, både jøder og hedninger.

Judas brev er en av de korteste bøkene i hele Bibelen. Det består av et kapitel og 25 vers. Brevet er lite sitert i våre gudstjenester og andre sammenhenger, og det kan virke underlig ved første gjennomlesning. Eksemplene Judas bruker er ukjente for oss i vår sammenheng, og språk og form er fremmed for oss. Men Judas hadde et viktig anliggende, han så seg tvunget til å sende noen formanende ord om å kjempe for den tro som de hellige en gang hadde fått overlevert. 

I denne talen kan du høre Unni Westli snakke mer om hvordan vrang lære kan snike seg inn i vår tro, både individuelt og i menigheten, og at det fortsatt er viktig å kjempe for den rene og sanne troen. 

"Nå har også jeg bestemt meg for å gå nøye gjennom alt fra begynnelsen av og skrive det ned for deg i sammenheng, ærede Teofilos, så du kan vite at det er pålitelig, det du har fått opplæring i. " Luk. 1, 3-4.

Slik begynner Lukasevangeliet, et av de fire evangeliene som forteller om Jesu liv, lære, død og oppstandelse. Lukas følger i stor grad den  samme tråden som Markus og Matteus følger i sin framstilling, men han legger større  vekt på enkeltmennesker som møtte Jesus, særlig de som egentlig er på utsiden av samfunnet, de som ikke ble regnet med, som gjetere, hedninger og kvinner. Kanskje er det dette som gjør evangeliet så fascinerende. 

Lytt til Jostein Ørums tale, og lær mer om denne spennende boken i Det nye testamentet. 

Paulus brev til Timoteus er noen av de mest personlige skriftene vi finner i Det nye testamentet. Brevene bærer preg av et nært og godt forhold mellom avsender og mottaker, og 2. Timoteusbrev inneholder f.eks. noen helt personlige anvisninger til Timoteus om å ta med en vinterfrakk og noen savnede dokumenter til Paulus. 

I brevene gir Paulus  veiledning til Timoteus i forhold til hvordan han skal ta seg av vranglæren og de som har blitt villedet i menigheten i Efesos. Ordene om hvordan menigheten skal rettledes, med milde ord og vennlighet og gjennom Timoteus sitt eget liv, kan også være nyttige for oss i våre liv i dag. 

I Apostlenes gjerninger kan vi lese om Paulus sitt forhold til menigheten i Efesos. Han bodde der i 3 år, og ut fra den avskjedssamlingen han hadde med de eldste i menigheten som er beskrevet i kap. 20 hadde han et nært og godt forhold til både menigheten og ledelsen der. Med dette som bakgrunn er Efeserbrevet merkelig upersonlig. Sannsynligvis er det et rundskriv som er ment for mange menigheter i området, og inneholder derfor ingen anvisninger om spesielle forhold i en menighet. Men nettopp fordi brevet er generelt, er det også lettere for oss å forholde seg til å forstå uten å ha en bakgrunnsforståelse for hva som rørte seg i denne spesielle menigheten. Brevet er til oppmuntring og veiledning for de troende som levde midt i en hedensk verden full av umoral og avgudsdyrkelse, og kan være til oppmuntring og veiledning for oss i vår verden. 

Midt i Markusevangeliet - i kapittel 8, vers 29 - stiller Jesus disiplene spørsmålet: "Hvem sier dere at jeg er?" Og Peter svarer på vegne av dem alle: "Du er Messias!" Dette er Markus sitt hovedbudskap, som preger hele evangeliet fra første vers, gjennom alle beretningene om Jesu liv og undervisning, fram til fortellingene om hans død og oppstandelse: Hvem er Jesus? Han er Messias!

Markusevangeliet er det eldste av de fire evangeliene, og det sies at både Matteus og Lukas hadde dette evangeliet som et utgangspunkt for sine fortellinger om Jesu liv.  Dette evangeliet er regnet for å være apostelens Peters beretninger om livet sammen med Jesus.  

Her kan du høre vår pastor, Jostein Ørums tale over Markusevangeliet. 

Paulus brev til romerne er et av de viktigste skriftene som noen sinne er skrevet. Paulus skriver her om nesten alt det som regnes som sentralt i den kristne troen bl.a.: Vi frelses ved tro, ikke gjennom gjerninger;  alle har syndet, alle blir frelst av Guds nåde; folket som tror på Jesus skal være et "annerledesfolk" i forhold til verden forøvrig, og mye mer. Det var under studier av Romerbrevet at Martin Luther kom frem til  innsiktene som ledet til reformasjonen. Også andre personer har fått endret livskurs drastisk etter å ha studert Romerbrevet. 

Hvilken innvirkning har brevet på våre liv i dag? Her kan du høre tilsynsmann Jan Inge Ringsbys tale over dette viktige skriftet. 

Tessalonikerbrevene er de eldste skriftene vi har i Det nye testamentet. I brevene uttrykker Paulus takknemlighet for menigheten og ber  om forbønn fra dem. Brevene viser et gjensidig nært forhold mellom sender og mottagere, og handler mye om hvordan vi skal leve med Gud - i denne verden og i evigheten.  

Brevene er også viktige for oss og gir anvisninger til oss om kjærlighet og omsorg for hverandre og andre. 

I denne episoden kan du høre Unni Westli tale over profeten Jesaja.

Profeten Jesaja må sies å være den viktigste av profetene i Det gamle testamentet. Det er henvist til hele 72 vers eller avsnitt fra profeten Jesaja i Det nye testamentet, og mange av de kjente Messiasprofetine finner vi hos denne profeten. Som de andre profetene maner han til omvendelse, og forkynner Guds dom over et folk som har vendt seg bort fra ham. Men Jesaja forkynner også trøst og håp til folket. Gud vil gripe inn - Gud vil sende sin tjener - den evige kongen av Davids hus. Det kommer en ny dag!

I denne episoden kan du høre Unni Westli tale over Salomos ordspråk.

"Til å gi kunnskap om visdom og formaning, til å forstå forstandige ord, til å ta imot formaning som gir innsikt om ærlighet, rettferd og rett." Slik begynner Salomos ordsrpråk. Det er altså en bok som har som mål å gi visdom og innsikt. Boken er kjent for å inneholde en mengde ordtak om likt og ulikt, og gir rettledning om hvordan et menneske kan leve rett og godt i verden. Og utgangspunktet for visdommen er Gudsfrykt - å vandre ydmykt med Gud og følge hans råd. 

Har denne boken noe å si oss som lever i dag, eller har ordspråkene gått ut på dato? Og finner vi Jesus noe sted i denne boken?

I denne episoden kan du høre Unni Westli tale over Josvas bok.

Josvas bok handler om hvordan israelittene inntar Kanaan etter å ha vandret i ørkenen i 40 år. Josva har overtatt som folkets leder etter Moses, og nå erobrer de landet de har blitt lovet av Herren. Hvem var egentlig Josva, og hvordan ble nettopp han folkets leder?

Har denne boken noe å si til oss i dag, noe som handler om våre liv? Og hvordan stemmer gudsbildet som formidles her med den Gud vi har lært å kjenne gjennom evangeliet. 

I denne episoden kan du høre Jostein Ørum tale over Jobs bok.  

Jobs bok er regnet for å ha den ypperste litterære kvaliteten blant bøkene  i den hebraiske Bibelen. Men ikke bare det: det er allment vurdert å høre  til blant hele verdenslitteraturens fremste verk. Åpningen av boken betyr omtrent det samme som vi i norsk tradisjon  kunne sagt slik: Det var en gang en mann i et land langt, langt borte. Det er ikke mulig å verken tid- eller stedfeste handlingene i denne boken. Med andre ord: den er allmenn  og tidløs, og derfor også gjenkjennbar for mennesker i dag. 

Mange har forsøkt å finne svar på spørsmålet om hvorfor det skjer onde ting og hvem som står bak det onde som skjer. Jobs bok gir ingen enkle svar på hvorfor onde ting skjer. Job innser at  han ikke kan forstå hvor mektig Gud er og hvorfor livet hans har blitt  som det har blitt. 

I denne talen snakker pastor Unni Westli om en av de mest brukte bøkene i Bibelen; Salmenes bok. Boken består av 150 forskjellige sanger, skrevet over en tidsperiode på 1000 år, av ulike forfattere, i ulike situasjoner og til ulikt bruk. Salmene brukes fortsatt både som bønnebok og sangbok. 

Hva er det som gjør at tekster som er skrevet for 2-3000 år siden fortsatt oppleves som relevante inn i våre liv og livssituasjoner. Lytt til talen, kanskje du får noen svar. 

I denne talen snakker pastor Unni Westli om en av de mest omdiskuterte bøkene i Bibelen; Salomos høysang. Høysangen er en av to bøker i Det gamle testamentet der Guds navn ikke er nevnt. Det er heller ikke referert til denne boken noe sted i Det nye testamentet. Boken er ulike alle andre bøker i Bibelen, fordi den beskriver den sannselige og romantiske kjærligheten ganske ubeskyttet og tydelig.

Boken er skrevet omtrent som en musikal med det samme temaet og innholdet som veldig mange musikaler har: kjærlighet mellom mann og kvinne. En kjærlighet som er sterk, som møter noen komplikasjoner, men som seirer til slutt. 

Har en slik bok noe å gjøre i Bibelen? Hvordan skal vi forstå den? Og forteller denne boken oss noe om Jesus?  

Hva har profetene i Det gamle testamentet å si oss i dag? Har disse bøkene noen relevans i forhold til våre liv og vår tro? I denne talen snakker Jostein om hvordan profetene viser oss Guds lidenskapelige kjærlighet og peker fram mot Jesus. 

Profeten Mika er en av de 12 små profetbøkene i Det gamle testamentet. Profeten maner folk til å endre livstil, bort fra avgudsdyrkelse, eiendomstyverier og grådighet. Gud krever rettferdighet, ydmykhet og godhet. Men en dag skal det komme rettferdighet og fred ved en fremtidig konge. Det er håp. Folket skal straffes med ødeleggelse, men Gud vil en dag sørge for en gjenreising, ved Guds utvalgte, lik en hyrde som skal mette flokken hans. Han skal komme fra Betlehem. I 6,8 kommer Mika med en appell som er typisk for boken, inderlig og radikal: «Og hva krever Herren av deg? Bare at du gjør rett, viser trofast kjærlighet og vandrer ydmykt med din Gud.» 

Det gamle testamentet - den Bibelen Jesus leste. En taleserie over ulike bøker i Det gamle testamentet.

I denne talen snakker Unni Westli om profeten Daniels bok. I denne boken finner vi mange kjente historier fra søndagsskolen, Daniel i løvehulen, de tre mennene som ble kastet i den brennende ovnen, kongen som fikk se skrften på veggen mv. Men boken inneholder også en del der Daniels syner og drømmer om tider som skal komme, og de siste tider, gjengis. Gjennomgangstonen i hele boken er: Gud er Gud, og ham alene skal vi tilbe. Han vil seire, og hans rike skal bestå til evig tid. 

Det gamle testamentet - den Bibelen Jesus leste. En taleserie over ulike bøker i Det gamle testamentet.

I denne talen snakker Unni Westli om profeten 5. Mosebok. Denne boken er svært viktig for utformingen av jødedommen, og den var viktig for Jesus. Han siterer fra den når han fristes av djevelen, og evangeliene henviser til mange av de lovene vi finner i 5. Mosebok. Boken inneholder Moses sin avskjedstale til det folket han har vært leder for i mange år, og er en oppsummering av 3. og 4. Mosebok og de mange lovene vi finner der. Her finner vi f.eks. jødens trosbkjennelse "Shema" og oppfordringen til å elske Gud med alt de har, og en gjentakelse av de 10 bud.  

Men boken inneholder ikke bare lov, også i denne boken finner vi evangeliet. Gud gir et løfte om at han en dag skal oppreise en ny profet som Moses blant sitt folk - Han som er oppfyllelsen av den loven folket nå har fått. 

Det gamle testamentet - den Bibelen Jesus leste. En taleserie over ulike bøker i Det gamle testamentet.

I denne talen snakker Jostein Ørum om profeten Jeremia. Mye av det vi kan lese i denne boken handler om Guds sorg over folkets frafall. rop om omvendelse og profetier om dom og straff. Men det er også avsnitt som er fylt av kjærlighet, og løfter om en bedre framtid. De fleste profetiene har en nær horisont, men han peker også framover mot det store håpet om at Gud en dag skal fornye pakten med sitt folk. Og det er hos Jeremia vi finner et av de mest kjente ordene fra Bibelen: Jeg vet hvilke tanker jeg har med deg...Jeg vil gi deg framtid og håp. Og det er ord vi trenger i dag - Gud har ikke glemt oss, han vil gi oss framtid og håp. 

Det gamle testamentet - den Bibelen Jesus leste. En taleserie over ulike bøker i Det gamle testamentet.

I denne talen snakker Unni Westli om dommernes bok. Dommernes bok omhandler tiden etter at israelittene har inntatt det lovede landet under Josvas ledelse, og fram til Samuel blir født. Boken forteller om frafall, avgudsdyrkelse og har mange ganske sterke beskrivelser av voldshandlinger og kriger. Gud lar dommere stå fram som redningsmenn for folket, i alt 13 dommere fortelles det om i boka. Disse leder folket tilbake til Gud, men folket vender raskt tilbake til avgudsdyrkelsen. Og konklusjonen på denne tiden finner vi i 1. Sam. 3, der det står: I de dager kom det sjelden ord fra Herren, og av syner var det få.

Likevel kan Dommerboken ha noe å si til oss i dag i vår tid. Og vi kan finne noe som viser til eller knytter opp mot Jesus og det nye testamentet også i denne boken.

Det gamle testamentet - den Bibelen Jesus leste. En taleserie over ulike bøker i Det gamle testamentet.

I denne talen snakker Jostein Ørum om Kongebøkene. Som navnet sier tar Kongebøkene for seg  kongene i de to delte rikene Juda og Israel, og de kan leses nærmest som  en karakterbok over alle disse. Folkets velstand og  velvære blir vurdert utfra kongens gudsforhold. Det går opp og ned. Om kongen holder seg til Gud og tar budene på alvor, er det bra for folket,  som blomstrer. De fleste klarer seg nokså dårlig, fra en bibelsk  synsvinkel, men noen blir gode, gudfryktige ledere, selv om de fleste er halvhjertede, ifølge Bibelens forfattere. Kongebøkene er en historie om litt medgang, mye motgang – og til slutt undergang.

Har Kongebøkene noe å si til oss i dag? Og kan vi finne noe som viser til eller knytter opp mot Jesus og det nye testamentet i disse bøkene?

Det gamle testamentet - den Bibelen Jesus leste. En taleserie over ulike bøker i Det gamle testamentet.

I denne talen snakker Jostein Ørum om Esters bok. Esters bok er kort og handlingsdrevet. Fortellingen er hente fra hoffet i den persiske kongebyen Susa under kong Xerxes tid, på 400-tallet f.Kr. Kort fortalt handler boken om jødepiken Ester som gjennom en form for skjønnhetskonkurranse ble dronning til det persiske riket. Når det jødiske folket i Persia ble truet med utryddelse, ble de reddet gjennom dronningens forbønn til kongen, etter at hun har fått utfordringen med ordene: Hvem vet om det er  for en tid som denne at du har fått rang som dronning.

Har denne boken noen tilknytning til Det nye testamentet og Jesus? Og har den noe å si oss i dag? Lytt til talen, kanskje får du noen svar. 

Det gamle testamentet - den Bibelen Jesus leste. En taleserie over ulike bøker i Det gamle testamentet.

I denne talen snakker Glenn Austegard om profeten Hoseas bok. Hosea er den første av Bibelens tolv mindre skriftprofeter. Boken forteller en trist  kjærlighetsfortelling om en mann som fikk høre fra Gud: «Gå og få deg  en horkvinne og horebarn!» Med andre ord: elsk en kvinne som også  elsker andre menn, som ikke har evne til trofasthet. Barnene de får har  symboltunge betydninger, som Ikke barmhjertighet og Ikke mitt folk.  Etter at hun selger seg til andre menn, kjøper profeten henne tilbake.  Boken er delvis en fortelling om Hosea selv, men består i hovedsak av  domsord mot Israelsfolket, advarsler om straff og gjengjeldelse, og  oppfordring til omvendelse. Landet skal ikke bære frukt, byene skal gå  til grunne og så videre. Samtidig er boken gjennomsyret av Guds  kjærlighet, som elsker landets innbyggere på tross av det de gjør, og formidler også et sterkt håp om  gjenreising.

Har profeten Hosea noe å si oss i dag? Lytt, kanskje kan du finne det ut. 

Det gamle testamentet - den Bibelen Jesus leste. En taleserie over ulike bøker i Det gamle testamentet.

I denne talen snakker Unni Westli om 2. Samuels bok. Boken henger nært sammen med 1. Samuels bok og de to kongebøkene. I 2. Samuelsbok hører vi om Davids tid som konge over Juda og Israel, og om Gud, som gjør Davids navn stort - til et kongedømme for evig tid. 2. Samuelsbok inneholder noen avsnitt som er av stor betydning for å forstå Det nye testamentet og mange av de begrepene og bildene som brukes gjennom hele Bibelen. 

David levde for noen tusen år siden i en annen kultur og et annet miljø enn det vi lever i nå. Likevel kan han - som var en mann etter Guds hjerte - være et eksempel for oss, slik at vi også kan leve etter Guds hjerte. I talen vil du høre litt mer om hva det innebærer. 

Det gamle testamentet - den Bibelen Jesus leste. En taleserie over ulike bøker i Det gamle testamentet.

I denne talen snakker Jostein Ørum om 1. Samuels bok. Boken henger nært sammen med 2. Samuels bok og de to kongebøkene, som vi skal tale over senere i denne serien. I 1. Samuelsbok hører vi om de Israels to siste dommere, Eli og Samuel, og to første konger, Saul og David. Jostein trekker fire lærdommer ut av denne boken: 

- det tar tid å øve opp åndelig lydhørhet, men det er verdt det; 

- ting kan bli bra selv om verken plan A eller plan B lykkes; 

- ydmykhet og tålmodighet er bra, selv når du vet at Gud har gitt deg store løfter; 

- og det er ikke bra å isolere seg fra fellesskapet med andre mennesker og ikke lytte til råd.

Så beklager vi igjen litt dårlig lydkvalitet på opptaket av talen.