Grenseløse fortellinger

#TalesomTed er et prosjekt hvor det jobbes med kunsten å holde en tale. Utgangspunktet er øving i muntlige ferdigheter og at det anses som en ferdighet for livet å stå foran en forsamling og presentere et innhold. Flere av elevene har vist seg å være dyktige formidlere og de har et budskap, de har uttrykt ønske om å lære seg å hold en tale, å kunne snakke for et publikum og formidle sitt budskap.

Talene i denne podcasten ble skrevet til redd Barnas rettighetsseminar i 2017.

At ungdommer som har flyktet alene til Norge skal lære å formulere og uttrykke tanker og meninger, utvikle resonnement og argumenter og underbygge standpunkter. Gir dem kunnskap og evner som setter dem bedre i stand til å utøve sin rett til å bli hørt. Målet med talen er å berøre et publikum.

Fokuset er på muntlige ferdigheter. I læreplanen er dette betraktet som en grunnleggende ferdighet. Vi ser at gjennom dette prosjektet vil elevene få øvd seg på mange av målene som står under komponenten «Muntlig kommunikasjon» i norskfaget. Delmål er at andre ungdommer og voksne som lytter til talene, lærer av ungdommenes erfaringer, refleksjoner og synspunkter.

Hør Emine fra Tyrkia snakke om bøker, fortellinger, norskopplæring og det å være ny i Norge. 

Emine deler også en nydelig fortelling om en froskekonkurranse

Ofte ser vi ikke lykken, selv om den ligger rett foran oss og hva er egentlig lykke? En fortelling som fins i mange varianter. Jeg har hørt den fra en syrisk mann, men da endte den med at gutten ble spist av en panter. Den alternative slutten hørte jeg på en fortellerkanal på internett. Fortellingen åpner for samtaler om at vi ofte ikke ser det som ligger rett framfor oss, men med den alternative slutten får vi også refleksjoner om at hva lykke er kan være forskjellig fra menneske til menneske.

«Lille Wilhelm» er en fortelling om mot, om hvordan vi møter frykt, men også om hvordan vi møter andre. Fortellingen er adaptert fra en australsk fortelling som jeg fant i boka The Storyteller’s Way, av Ashley Ramsden og Sue Hollingsworth. Lille Wilhelm går for å plukke blåbær for mora si. For å finne bærene må han gå over en tømmerstokk som ligger over en vannkulp. Han er ikke redd, men på veien møter han mange som gir uttrykk for at det er veldig skummelt ved det svarte vannet. Jo lenger han kommer, jo reddere blir han. Og idet han kommer ut på tømmerstokken og ser ned i vannet, ser han en «ting» i vannet. Når han ser tingen blir Wilhelm redd.  Lille Wilhelm løper tilbake og alle på veien prøver å hjelpe ham. Wilhelm lytter til råd han får på veien og tar med seg en stokk for å skremme «tingen» i vannet, men «tingen» har også en stokk og truer ham tilbake. Til slutt lytter han til moras råd om ikke å gjøre noen ting, bare smile. Da får lille Wilhelm en venn.

En ung mann skryter til alle om det vakre, perfekte hjertet sitt. Så kommer en eldre mann og viser fram sitt hjerte, med sår og arr – beviser på det livet han har levd, og kjærligheten han har gitt og fått. Fortellingen åpner for å snakke om livet. Hva slags liv ønsker vi å leve? Hva er skjønnhet? Og hva er det som gjør noe vakkert?