Psykologisk dukkert
By Richard og Rebin
Rebin er psykolog, og Richard jobber med organisasjonspsykologi.
Vi har begge en felles lidenskapelig interesse for å formidle forskning på en folkelig måte.
Psykologisk dukkertOct 31, 2021
Ep. 29: Å gi tilbakemeldinger
De fleste er enige om at tilbakemeldinger er viktige. Men likevel kvier vi oss for å gi, særlig konstruktive tilbakemeldinger. Hva holder oss tilbake? Og hvilke type tilbakemeldinger er mest nyttige?
I dagens episode gjennomgår vi en studie som har undersøkt disse spørsmålene med nærmere 2.000 deltagere!
Abi-Esber, N., Abel, J. E., Schroeder, J., & Gino, F. (2022). “Just letting you know…” Underestimating others’ desire for constructive feedback. Journal of Personality and Social Psychology, 123(6), 1362.
Ep. 28: Emosjonsimpulsivitet – det alle psykiske lidelser har til felles?
Studier viser at det er vanligere å oppfylle kriteriene for flere psykiske diagnoser, og at det faktisk er sjeldent å bare ha én diagnose. Har man for eksempel angst, har man gjerne også depresjon, og omvendt.
Nyere forskning antyder derfor at en generell faktor, ofte referert til som psykopatologifaktoren (p-faktoren), kan ligge under alle former for psykopatologi. Denne p-faktoren har man funnet gjennom statistiske analyser, men hva betyr denne p-faktoren egentlig? Har p-faktoren substansiell betydning eller er det bare en statistisk greie?
En fremtredende hypotese peker på emosjonsimpulsivitet som et felles trekk blant alle psykiske lidelser. Dette innebærer umiddelbar reaksjon på følelser, uten å ta et skritt tilbake og tenke seg om.
I dagens episode deler forskningsleder og professor John Kjøbli resultatene fra en studie som har undersøkt om det er hold i denne hypotesen. Studien har fulgt ca. 500 barn fra barnehagealder til 4. klasse, og målt dem for negativ emosjonalitet, eksekutive funksjoner og psykiske lidelser.
Phillips, E. M., Brock, R. L., James, T. D., Nelson, J. M., Espy, K. A., & Nelson, T. D. (2022). Empirical support for a dual process model of the p-factor: Interaction effects between preschool executive control and preschool negative emotionality on general psychopathology. Journal of Psychopathology and Clinical Science, 131(8), 817.
Ep. 27: HiTOP (Hierarchical Taxonomy of Psychopathology)
HiTOP (Hierarchical Taxonomy of Psychopathology) er en ny måte å forstå strukturen til psykopatologi på.
I tradisjonelle kategoriske systemer blir mentale lidelser klassifisert i distinkte kategorier, og spesifikke behandlinger anbefales ofte for hver kategori. HiTOP derimot, fokuserer på å forstå de underliggende dimensjonene av psykopatologi, som antas å være kontinuerlige heller enn kategoriske. HiTOP organiserer psykopatologi på en hierarkisk måte, hvor det helt nederst i hierarkiet er spesifikke symptomer, og bredere dimensjoner høyere oppe i hierarkiet.
Utviklingen av HiTOP involverte en omfattende gjennomgang av eksisterende forskning om psykiske lidelser, inkludert genetikk, nevrovitenskap, psykometri og klinisk praksis. Basert på denne forskningen ble en hierarkisk struktur utviklet, som tar hensyn til både bredde og spesifisitet av symptomer og syndromer. HiTOP tar sikte på å bedre forstå sammenhengen mellom forskjellige psykiske lidelser og identifisere felles underliggende mekanismer for å forbedre behandling og diagnostikk.
Kan det tenkes at psykopatologi består av noen overordnede dimensjoner, og ikke av veldig mange diagnostiske kategorier?
I denne episoden er førsteamanuensis Cato Grønnerød ved Universitetet i Oslo med oss som gjest for å fortelle om HiTOP.
Ep. 26: Bedragerfenomenet og triggere
I denne episoden snakker vi om å føle seg som en bløff og være redd for å bli avslørt, nemlig bedragerfenomenet. Dette er noe alle kan kjenne på iblant, og noen mer enn andre. Vi dykker ned i en kvalitativ studie fra Hutchins og Rainbolt (2017) om hva som trigger bedragerfenomenet; hvilke situasjoner og kontekst får oss til å kjenne oss som bedragere?
Hutchins, H. M., & Rainbolt, H. (2017). What triggers imposter phenomenon among academic faculty? A critical incident study exploring antecedents, coping, and development opportunities. Human Resource Development International, 20(3), 194-214.
Ep. 25: Barn og personlighet
Norge trenger flere barn, sa Erna i sin nyttårstale. Mer enn noensinne er det å få barn et personlig valg.
Så hvilke personlighetstrekk predikerer om folk får barn eller ikke? Og hvordan endres personligheten vår etter vi har fått barn? Blir vi mer eller mindre omgjengelige, aktive og engstelige? Det er spørsmål vi plasker rundt med i denne psykologiske dukkerten.
Jokela, M., Kivimäki, M., Elovainio, M., & Keltikangas-Järvinen, L. (2009). Personality and having children: a two-way relationship. Journal of personality and social psychology, 96(1), 218.
Ep. 24: Lek på jobben
Når vi er på jobb, så skal vi nettopp jobbe, ikke fjase rundt og leke. Work hard, play hard. Eller..? Er det rom for lek på arbeidsplassen — pingpong, vinlotteri eller quiz? Ren og skjær tøys og tull?
Er leking en uprofesjonell negativ distraksjon eller en viktig kilde til avspenning, kreativitet og til syvende og sist; bedre prestasjoner på jobben? I denne episoden utforsker vi en studie om lek på arbeidsplassen av Petelczyc og kollegaer (2018).
Petelczyc, C. A., Capezio, A., Wang, L., Restubog, S. L. D., & Aquino, K. (2018). Play at work: An integrative review and agenda for future research. Journal of Management, 44(1), 161-190.
Ep. 23: Hva er et psykologisk rikt liv?
I psykologisk forskning har man tradisjonelt sett på et godt liv fra to vinkler: det som gir oss glede og det som gir livet vårt mening. Men har vi glemt en viktig bit? En studie av Oishi & Westgate (2022) mener det! I dagens episode gjennomgår vi forskning på «psykologisk rikt liv», en uutforsket skatt som gjør livet vårt mer interessant og perspektivrikt. I stedet for bare å jakte etter lykke eller mening, handler det om å fylle livet sitt med opplevelser som virkelig gir deg noe å tenke på!
Men hvilke liv ønsker folk å leve? Ønsker folk å leve et stabilt og trygt liv? Ønsker folk å leve et liv preget av mening og å være en del av noe større enn seg selv? Ønsker folk å leve et liv med mye spenning og interessante opplevelser? Eller kanskje en kombinasjon av alt dette? Vi tar en dukkert i disse spørsmålene. Hør episoden på spotify!
Oishi, S., & Westgate, E. C. (2022). A psychologically rich life: Beyond happiness and meaning. Psychological Review, 129(4), 790.
Ep. 22: Hva er kollektiv intelligens?
I dagens episode utforsker vi en interessant studie fra 2010 av Anita Woolley og hennes kollegaer. Studien kaster lys over fenomenet kollektiv intelligens. For hvorfor er det slik at visse grupper og team konsekvent presterer bedre enn andre? Lytt nå, og bli med på samtalen om det spennende aspektet ved gruppedynamikk. Kanskje kan du bruke noe av denne kunnskapen i ditt eget arbeid?
Evidence for a Collective Intelligence Factor in the Performance of Human Groups
Woolley, A. W., Chabris, C. F., Pentland, A., Hashmi, N., & Malone, T. W. (2010). Evidence for a collective intelligence factor in the performance of human groups. science, 330(6004), 686-688.
https://www.science.org/doi/10.1126/science.1193147
Ep. 21: Hva synes folk om å vente?
Hva skjer når du ber folk om å bare sitte og tenke? Prøver man da å distrahere seg selv? Hvor behagelig synes folk det er å sitte og tenke? Dette ble undersøkt i en studie publisert i 2022 av Hatano og kollegaer. Resultatene fra studien blir presentert og diskutert i denne episoden.
Hatano, A., Ogulmus, C., Shigemasu, H., & Murayama, K. (2022). Thinking about thinking: People underestimate how enjoyable and engaging just waiting is. Journal of Experimental Psychology: General, 151(12), 3213–3229. https://doi.org/10.1037/xge0001255
Lansering av psykologisk dukkert
Vi oppgraderer! I over 6 år har vi hatt podkast. Vi endrer navn til psykologisk dukkert. Fremover vil du høre en ny episode fra oss annenhver uke. Men ikke fortvil, vi presenterer og diskuterer fremdeles resultater fra psykologiske studier. Akkurat som før, bare enda bedre.
Følg oss på instagram og facebook!
Ep. 20: Hva er grubling?
Alle mennesker grubler iblant. Men hva er egentlig grubling? Hva er det vi driver med når vi grubler? Er det alltid negativt? Eller kan det også være positivt noen ganger? Hvilke mekanismer er i spill når vi grubler? H-EX-A-GO-N er en grei huskeregel. I denne episoden tas det opp en litteraturgjennomgang som har undersøkt disse spørsmålene.
Watkins, E. R., & Roberts, H. (2020). Reflecting on rumination: Consequences, causes, mechanisms and treatment of rumination. Behaviour Research and Therapy, 127, 103573.
Ep. 19: p faktor og psykiske lidelser gjennom livet
Hvor mange av oss vil få en psykisk lidelse før vi blir 45 år? Finnes det én underliggende faktor bak alle psykiske lidelser? Og hva kan i så fall denne underliggende faktoren være?
I denne episoden har vi med oss professor og forsker John Kjøbli som går gjennom to studier som har undersøkt disse spørsmålene.
Caspi, A., Houts, R. M., Ambler, A., Danese, A., Elliott, M. L., Hariri, A., ... & Moffitt, T. E. (2020). Longitudinal assessment of mental health disorders and comorbidities across 4 decades among participants in the Dunedin birth cohort study. JAMA network open, 3(4), e203221-e203221.
Carver, C. S., Johnson, S. L., & Timpano, K. R. (2017). Toward a functional view of the p factor in psychopathology. Clinical Psychological Science, 5(5), 880-889.
Ep. 18: Hvordan opprettholder vi vennskap over tid?
Hvor mange venner har vi i vår nærmeste krets? På hvilken måte er venner viktige for oss? Hvordan er vi like våre venner? Hvordan opprettholder vi emosjonell nærhet i vennskap over tid? Vi går gjennom en artikkel som har oppsummert noe av forskningen rundt disse spørsmålene.
Dunbar, R. I. (2018). The anatomy of friendship. Trends in cognitive sciences, 22(1), 32-51.
Ep. 17: Verdens fem "blå soner" hvor folk lever lenger
Det er avdekket fem "blå soner" i verden hvor forekomsten av hundreåringer er unormalt høy. Folk holder seg friske og lever lenger i disse små, ofte isolerte områdene. Buettner og Skemp (2016) har trukket frem 9 fellestrekk ved de blå sonene, blant annet: plantebasert kosthold, hverdagslig fysisk aktivitet, sterke sosiale relasjoner og opplevelse av mening i eget liv. I denne episoden går vi gjennom de fem blå sonene, og diskuterer fellestrekkene.
Buettner, D., & Skemp, S. (2016). Blue zones: lessons from the world’s longest lived. American journal of lifestyle medicine, 10(5), 318-321.
Ep. 16: Kjedsomhet — frustrerende eller deprimerende?
Kjedsomhet er en ubehagelig tilstand å være i. Men hvordan reagerer vi på kjedsomhet? Føles det frustrerende eller deprimerende? Dette har forskerne van Hooft og van Hooff (2018) forsøkt å finne ut av. Vi diskuterer resultatene i studien.
van Hooft, E. A., & van Hooff, M. L. (2018). The state of boredom: Frustrating or depressing?. Motivation and Emotion, 42(6), 931-946.
Ep. 15: Nostalgi – hva er det, hva trigger det og hvilken funksjon har det?
Hva kjennetegner nostalgiske minner? Hva gjør oss nostalgiske? Og hva er funksjonen til denne komplekse følelsen – hva gir det oss? Dette har forskerne Wildschut, Sedikides, Arndt og Routledge (2006) undersøkt. Vi dykker ned i nostalgien.
Wildschut, T., Sedikides, C., Arndt, J., & Routledge, C. (2006). Nostalgia: content, triggers, functions. Journal of personality and social psychology, 91(5), 975. https://doi.org/10.1037/0022-3514.91.5.975
Ep. 14: Hvordan blir du oppfattet når du uttrykker sinne?
Vi blir alle sinte, men i hvor stor grad vi uttrykker det er ulikt. Hvordan blir du oppfattet når du uttrykker sinne? Blir du oppfattet som mer eller mindre kompetent og varm? Får du høy eller lav status av å uttrykke sinne?
Vi gjennomgår studien "When does anger boost status?" og diskuterer resultatene.
Gaertig, C., Barasch, A., Levine, E. E., & Schweitzer, M. E. (2019). When does anger boost status?. Journal of Experimental Social Psychology, 85, 103876.
Ep. 13: Når bør vi ha digitale og fysiske møter?
Siden koronapandemien har mange av oss fått (gode og dårlige) erfaringer med digitale møter. Vi undersøker en empirisk studie fra 2016 som sammenlikner telefonmøter, videomøter, telepresence og fysiske møter. Studien undersøker hvilke møtemetoder som fungerer best ved ulike formål.
Lenke til artikkelen: https://dl.acm.org/doi/10.1007/s10799-015-0221-9
Standaert, W., Muylle, S., & Basu, A. (2016). An empirical study of the effectiveness of telepresence as a business meeting mode. Information Technology and Management, 17(4), 323-339.
Ep. 12: Hvordan kommuniserer vi under møter?
Kan all kommunikasjon i teammøter sorteres inn i fire kategorier?
Lehmann-Willenbrock, N., Allen, J. A., & Kauffeld, S. (2013). A sequential analysis of procedural meeting communication: How teams facilitate their meetings. Journal of Applied Communication Research, 41(4), 365-388.
Ep. 11: Trenger vi virkelig et møte til?
Trenger vi virkelig et møte til? Vitenskapen om møter i arbeidslivet. Vi diskuterer en artikkel som oppsummerer 40 års forskning på gode og dårlige møter.
Lenke til artikkelen: https://doi.org/10.1177/0963721418776307
Mroz, J. E., Allen, J. A., Verhoeven, D. C., & Shuffler, M. L. (2018). Do we really need another meeting? The science of workplace meetings. Current Directions in Psychological Science, 27(6), 484-491.
Ep. 10: Mister du din evne til å ta andres perspektiv om du er sint?
Mister du din evne til å ta andres perspektiv om du er sint? Og i så fall – hvorfor er det slik?
Dette har blitt undersøkt i denne ferske studien som vi diskuterer.
https://www.sciencedirect.com/science/article/abs/pii/S0749597816308172
Yip, J. A., & Schweitzer, M. E. (2019). Losing your temper and your perspective: Anger reduces perspective-taking. Organizational Behavior and Human Decision Processes, 150, 28-45.
Ep. 09: Ville du levert tilbake en lommebok med penger?
En stor studie undersøkte ærlighet i 30 land. De "mistet" mer enn 17 000 lommebøker og undersøkte om de ble levert tilbake til eieren. Richard Havdahl og Rebin Badkan diskuterer hvorfor man finner så overraskende resultater og hvorfor det er så store forskjeller mellom ulike land.
Artikkelen som diskuteres:
Civic honesty around the globe
https://davetannenbaum.github.io/documents/Cohn2019.pdf
Ep. 8: Blir du lykkeligere av å hjelpe andre?
Etter nær ett års pause stiller vi nok en gang til innspilling av Hmm.. Podcast!
I denne episoden: Blir vi lykkeligere av å hjelpe andre? Er folk med briller smartere enn andre? Og kan du trene deg til en ny og naturlig latter?
Artikkelen som diskuteres:
"Happy to help? A systematic review and meta-analysis of the effects of performing acts of kindness on the well-being of the actor"
https://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S0022103117303451
Ep. 7: Ydmykhet og personlighetsendring
Hva er hovedkjennetegnene ved ydmykhet og hva er nytten av ydmykhet – hvorfor finnes det, sånn egentlig? Og er det mulig å aktivt endre sin egen personlighet? I så fall, er det noe vi burde ønske å gjøre?
https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC3646072/
https://www.tandfonline.com/doi/abs/10.1080/17439760.2016.1167940
Ep. 6: Moralske nettstormer og lykkelig uvitenhet
Hvorfor kaster vi oss på moralske nettstormer i sosiale medier? Hva er motivasjonen bak dette – egoistiske interesser eller fordi vi mener det er riktig av oss å mene noe?
journals.sagepub.com/doi/abs/10.117…61444817741883
Johnen, M., Jungblut, M., & Ziegele, M. (2017). The digital outcry: What incites participation behavior in an online firestorm?. New Media & Society.
Ønsker vi mennesker egentlig å vite om ting som kommer til å skje i fremtiden? Eller er det slik at vi av og til kunne tenkt oss å være uvitende om enkelte ting?
psycnet.apa.org/buy/2017-07341-002
Gigerenzer, G., & Garcia-Retamero, R. (2017). Cassandra’s regret: The psychology of not wanting to know. Psychological review.
Ep. 5: Spenningssøking og moralsk rensing
Spenningssøkende personer søker gjerne risiko, men tar de også risiko på andre områder i livet, som i utdanning og politisk karriere? Og blir blir vi mer eller mindre moralske om vi føler oss umoralske?
"Sensation seeking and risk-taking in the Norwegian population" av Breivik, Sand og Sookermany (2017)
www.sciencedirect.com/science/articl…91886917304889
"Sinning saints and saintly sinners: the paradox of moral self-regulation" av Sachdeva, Iliev og Medin (2009)
www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/19320857
Ep. 04: Evig liv og delvise tilståelser
Richard tar opp to temaer vi kan veldig lite om - moralfilosofi og evig liv. Rebin har lest en studie om tilståelser og vi diskuterer hva som er verst - å fortelle halve sannheten eller å benekte alt.
"Who wants to live forever? Three arguments against extending the human lifespan" av Pijnenburg og Leget (2007)
www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC2652797/
"“I cheated, but only a little”: Partial confessions to unethical behavior." av Peer, Acquisti og Shalvi (2014)
psycnet.apa.org/record/2014-02577-002
Ep. 03: Sosial gjesping og moralske fengselsfugler
I denne episoden tar vi for oss to nye artikler: Gjesper vi mer eller mindre når vi er sammen med andre? Og mener fengselsinnsatte at de er mer moralske og lovlydige enn andre?
"Social Presence Diminishes Contagious Yawning in the Laboratory" av Gallup og kollegaer (2016)
www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC4844955/
"Behind bars but above the bar: Prisoners consider themselves more prosocial than non-prisoners" av Sedikides og kollegaer (2013)
onlinelibrary.wiley.com/wol1/doi/10.1…2060/abstract
Musikk: Funny song - www.bensound.com
Ep. 02: Forelskelse og førsteinntrykk
I denne episoden diskuterer vi to artikler: Hvorfor forelsker noen seg mer enn andre? Og hvor lett eller vanskelig er det å endre førsteinntrykk?
"Interpersonal Variability of the Experience of Falling in
Love" av Cruces, Hawrylak og Delegido
www.ijpsy.com/volumen15/num1/405…-experience-EN.pdf
"He did what? The role of diagnosticity in revising implicit evaluations" av Cone og Ferguson
psycnet.apa.org/record/2014-45100-001
Ep. 01: Rike ansikt og hvite løgner
I denne oppstartsepisoden diskuterer vi to vitenskapelige artikler: Er det forskjell på rike og fattige ansikter? Og får medfølelse oss til å fortelle hvite løgner?
"The Visibility of Social Class From Facial Cues" av Bjornsdottir og Rule
psycnet.apa.org/?&fa=main.doiLand….1037/pspa0000091
"Lying because we care: Compassion increases prosocial lying" av Lupoli, Jampol og Oveis
psycnet.apa.org/psycinfo/2017-21189-001/