Skip to main content
Lær norsk nå!

Lær norsk nå!

By Marius Stangeland
“Lær Norsk Nå!” is a podcast for the intermediate Norwegian learner (B1-B2) who wants to listen to authentic Norwegian spoken in a clear and slow manner. Transcriptions for the episodes are easily available at the website for the podcast, providing textual support for the spoken material. The podcast deals with many different topics including history, culture, science, literature, the Norwegian language and more; this provides the learner with a range of different topics in Norwegian, leading to ample opportunity to improve one’s Norwegian. It is also a fun and engaging way of learning!
Listen on
Where to listen
Apple Podcasts Logo

Apple Podcasts

Breaker Logo

Breaker

Castbox Logo

Castbox

Google Podcasts Logo

Google Podcasts

Overcast Logo

Overcast

Pocket Casts Logo

Pocket Casts

RadioPublic Logo

RadioPublic

Spotify Logo

Spotify

Currently playing episode

46 - Tilbakeblikk på året 2020

Lær norsk nå!

1x
75 - De olympiske leker (sommer)
Epost: Laernorsknaa@gmail.com Teksten til episoden: https://laernorsknaa.com/75-de-olympiske-leker-sommer Patreon: https://www.patreon.com/laernorsknaa Twitter: https://twitter.com/MariusStangela1 YouTube: https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A/videos De olympiske leker, ofte forkorta til OL, er den største sportsbegivenheten i verden. Før vi snakker om OL: Dere kan støtte podkasten på Patreon. Det setter jeg veldig pris på. Teksten til episoden finner dere på nettstedet. Dere kan kontakte med via epost. All informasjon finner dere i deskripsjonen. La oss begynne! OL, de olympiske leker, er det største idrettsstevne i verden. Den inneholder mange forskjellige idretter og har milliarder av seere fra hele verden. Konseptet OL er basert på antikken. I antikke Hellas feira de OL helt fra 776 f.Kr. og hold på i over 1200år. I antikke Hellas samla OL utøvere fra bystater rundt omkring i hele Hellas. Disse utøverne konkurrerte i flere forskjellige idretter som løping, diskos, kulekast, høydehopp og bryting. I antikke Hellas var OL en religiøs og atletisk festival med Zevs og Herakles som noen av de viktigste gudene. De antikke OL blei offisielt avslutta i 393 e.Kr. da keiseren av Romerriket, Teodosius I, gjorde all form for hedenske kulter og feiringer forbudt. I denne tida hadde Romerriket blitt et kristent imperium. Da Romerriket offisielt blei kristent blei romerske og greske religiøse skikker og feiringer gradvis fjerna. Dette var grunnen til at de slutta med OL i år 393. I dagens OL har vi glemt de tidligere religiøse konnotasjonene til arrangementet. I dag feirer vi ikke OL for å hylle og tilbe de greske gudene. Nå er OL bare et idrettsarrangement. De moderne OL blei oppretta av franskmannen Pierre de Coubertin som oppretta IOC, den internasjonale olympiske komité. Han ønska at OL skulle avholdes hvert fjerde år og at man skulle rotere på arrangører. Han ville altså at flere land skulle få mulighet til å arrangere OL. I tillegg foreslo han å holde det første OL i Athen i 1896. Dermed blei det første moderne OL holdt i samme land som de originale antikke lekene hadde blitt holdt. I det aller første OL deltok 241 sportsdeltagere fra 14 land. Alle de 241 deltagerne var menn. Av de 14 landene som deltok var 11 av dem europeiske land. Både Sverige og Danmark deltok, men ikke Norge. Norge var i en union med Sverige i 1896 og sendte ingen utøvere til det første OL. En av ideene bak opprettelsen av OL var å samle nasjoner i vennskapelig konkurranse i ulike idretter. Det moderne OL var ment som en måte å samle ulike land. I et historisk perspektiv kan vi knytte opprettelsen av det moderne OL til flere pan-europeiske og internasjonale bevegelser på 1800-tallet. For eksempel blei den første verdensutstillingen holdt i 1851 i London i Crystal Palace. Verdensutstillingene var også en måte for land å vise fram teknologiske innovasjoner. Det blei gjort med klare ideologiske og nasjonalistiske undertoner. I tillegg blei det holdt flere fredskonferanser på 1800-tallet for å hindre krig i framtida. I 1887 prøvde Zamenhof å lage et nytt internasjonalt språk som skulle gjøre det lettere å kommunisere med hverandre. Dette språket blei Esperanto. Vi kan plassere opprettelsen av OL i dette større bildet. Det skjedde altså ikke i isolasjon, men var påvirka av andre slike prosesser i Europa og verden.
15:18
July 19, 2021
74 - Anger
Epost: Laernorsknaa@gmail.com Teksten til episoden: https://laernorsknaa.com/74-anger Patreon: https://www.patreon.com/laernorsknaa Twitter: https://twitter.com/MariusStangela1 YouTube: https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A/videos Anger er en følelse som oppstår når man ser tilbake på fortida og skulle ønska man gjorde et annet valg. Da sier man at personen angrer. Han eller hun angrer på valget eller valgene vedkommende gjorde. For eksempel kan man angre på at man drakk mye alkohol dagen etterpå når man har heftig fyllesyke. Hele kroppen gjør vondt, hodet verker og magen vrenger seg. Da kan man angre på all tequilaen mann drakk kvelden før. Anger er en negativ følelse. Det kan føles vondt ut å angre. Det kan være som en salgs sorg. Man vet at ting kunne gått annerledes dersom man hadde tatt andre valg. Disse valgene kunne ført til at man unngikk noe vondt, for eksempel. Likevel trenger ikke alltid anger å være logisk og rasjonelt. For eksempel er det mulig at man angrer på at man ikke spilte penger på en fotballkamp siden man klarte å gjette resultatet på forhånd. Si at jeg gjetta at en kamp skulle ende 1-1, men at jeg ikke satte penger på dette resultatet. Da kan det hende at jeg angrer på det etterpå. Likevel hadde ikke jeg noen måte å vite at dette kom til å endre 1-1. Erfaringer og kunnskap om å spille penger på sport tilsier at det er et tapsprosjekt. Man vil sannsynligvis tape penger på å spille på sport. Er det da noe å angre på? Anger, som andre følelser, kan variere i intensitet. Følelsen av anger vil være større dersom valgene er større. For eksempel er angeren langt større ved et feil ekteskap enn ved å ha kjøpt en brus man ikke likte. Intensiteten på angeren kan også variere med tida. Sannsynligvis vil man angre mindre på valg man tok for veldig lenge siden, sammenligna med de valgene man nettopp har tatt. I tillegg endrer det man anger på seg dersom man ser tilbake over en lang tidsperiode sammenligna med en kort periode. Nylig anger vil oftest være knytta til spesifikke valg og feil man gjorde. Over ett lenger tidsrom vil man i større grad angre på de valgene man ikke tok eller på at man ikke brukte mer tid på familie og venner. Kanskje viser dette noe om hva som faktisk er viktig. Mange av småfeilene vi gjør er sannsynligvis ikke så viktige i det store bildet. Det er ikke de du kommer til å huske på om 10, 20 eller 30år. Den dypeste formen for anger er eksistensiell anger. Dette er den type angeren du sannsynligvis vil huske over lange tidsrom. Det er anger på valg der man ikke fulgte sin egen tro eller verdier, eller der man ikke utnytta en mulighet.
12:36
July 12, 2021
73 - Ivar Aasen
Epost: Laernorsknaa@gmail.com Teksten til episoden:  https://laernorsknaa.com/73-ivar-aasen Patreon: https://www.patreon.com/laernorsknaa Twitter: https://twitter.com/MariusStangela1 YouTube: https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A/videos Ivar Aasen er nok den mest kjende norske språkforskaren i Noreg. Han levde frå 1813 til 1896 og kom frå Ørsta som ligg i fylket Møre og Romsdal, nord på Vestlandet. Han er kjend for å ha laga fundamentet for det som skulle bli nynorsk. Han reiste rundt i Noreg, samla inn trekk frå ulike dialekter og laga eit nytt norsk skriftspråk ut av det, nynorsk. I denne episoden skal me sjå litt meir på Ivar Aasen og det arbeidet han gjorde, men først må me veta litt meir om konteksten bak. Me må veta korleis språksituasjonen i Noreg var på 1800-talet. Det skjedde mykje i Noreg på 1800-talet. I 1814 fekk Noreg sitt sjølvstende frå Danmark etter ein 400år lang union. Noreg hadde vert i union med Danmark i 400år før dei fekk sitt sjølvstende i 1814. Sjølvstende tyder at eit land kan bestemma over seg sjølv. I 1814 fekk Noreg også sin eigen grunnlov. Likevel varte ikkje sjølvstendigheita veldig lenge. I 1814, same året, blei Noreg tvungen inn i ein union med Sverige. Men nordmenn blei likevel mykje meir medvitne på at dei var nordmenn og ikkje danskar eller svenskar. Me var eit eige land med ein eigen kultur, og veldig sentralt for denne episoden, vårt eige språk. Men hadde Noreg eit eige språk i denne perioden? Vel, om me snakkar om talespråket så er det ikkje tvil; nordmenn snakka framleis sine norske dialekter. Norsk levde i talespråket. Det såg verre ut for skriftspråket. Medan Noreg var i ein union med Danmark så skreiv ein dansk i Noreg. Skriftspråket i Noreg var altså dansk i denne perioden. Norske forfattarar skreiv på dansk. Eit sjølvstendig land kunne då ikkje bruka skriftspråket til eit anna land? Nei, me snakka norsk i Noreg og no var det fleire som ønska å også skriva norsk. Dette var ei tid for nasjonalromantikk generelt i Europa. Det var mange land i Europa som fekk ein nasjonal oppblomstring i denne perioden. Folk i Europa blei generelt meir medvitne på kor dei kom frå. Folk ønskte å trekka fram kva som gjorde deira land spesielt. Noreg var ikkje noko unntak. Norske folkeeventyr blei samla i denne perioden. Me fekk vårt eige flag. Og snart skulle me også få vårt eige skriftspråk.
19:51
July 5, 2021
72 - EM i fotball
Epost: Laernorsknaa@gmail.com Teksten til episoden:  https://laernorsknaa.com/72-em-i-fotball Patreon: https://www.patreon.com/laernorsknaa Twitter: https://twitter.com/MariusStangela1 YouTube: https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A/videos Akkurat nå er det europamesterskap i fotball, en av de største sportsbegivenhetene i verden. Finalen i 2016 mellom Frankrike og Portugal hadde 600 millioner seere. Det er helt enormt mange mennesker. Grunnen til at så mange ser på europamesterskapet i fotball er at flere av verdens beste nasjonale fotballag møtes i et intenst mesterskap. Her spiller mange av de største stjernene mot hverandre. Det er følelser, nasjonal stolthet og noe av den beste fotballen man kan få med seg. I år er det de 24 beste fotballagene i Europa som møter hverandre. Turneringen varer fra 11. juni til 11. juli. I denne episoden skal vi se nærmere på europamesterskapet i fotball, spesielt det som spilles akkurat nå. Før vi ser litt nærmere på turneringen tenkte jeg bare å nevne at på norsk sier vi ofte bare EM. EM står for europamesterskap. Som oftest er det ikke nødvendig å spesifisere at det er EM i fotball. De aller fleste i Norge vil forstå at når noen snakker om «EM» så snakker de om EM i fotball. Fotball er den mest populære sporten i Norge og mange nordmenn kommer til å sitte mye framfor TVen denne sommeren. Videre i episoden kommer jeg bare til å si EM for europamesterskap i fotball. EM blei grunnlagt som turnering i 1958 og først avholdt i 1960. Sovjetunionen vant det første EMet i 1960 2-1 over Jugoslavia. I de første fem EMene var det bare fire lag med, så det var mye vanskeligere å kvalifisere seg. Siden 1960 har turneringen blitt avholdt hvert fjerde år unntatt i 2020. EM skulle egentlig være i 2020, men på grunn av COVID pandemien blei turneringen flytta til 2021 i år. I dag er turneringen mye større enn den var i begynnelsen. Som sagt var det bare 4 lag med i begynnelsen i 1960 og fram til 1976. I 1980 blei dette dobla til åtte lag, noe som varte helt til 1992. I 1996 økte det til 16 lag og i 2016 økte det igjen til 24 lag. I EM i 2021 er det 24 lag som er med. Det er bare 10 land som noensinne har vunnet et EM. De er Tyskland, Spania, Frankrike, Sovjetunionen, Italia, Tsjekkia, Portugal, Nederland, Danmark og Hellas. Tyskland og Spania har vunnet mest. De har begge vunnet EM tre ganger hver. Frankrike har vunnet turneringen to ganger, ellers er det ingen andre som har vunnet EM flere enn én gang. Portugal vant sist EM i 2016. Danmark er det mest suksessfulle skandinaviske landet. De vant EM i 1992. Det var veldig overraskende at Danmark vant i 1992. Faktisk var ikke Danmark kvalifisert til EM i 1992 engang, men de fikk Jugoslavia sin plass ettersom landet gikk i oppløsning. Det var altså krig i Jugoslavia, noe som førte til at Danmark fikk deres plass. Danmark slo Tyskland 2-0 i finalen.
13:59
June 28, 2021
71 - Bergenstesten
Bergenstesten: https://www.folkeuniversitetet.no/Artikler/Spraaktester/Test-i-norsk-hoeyere-nivaa-Bergenstesten  Epost: Laernorsknaa@gmail.com Teksten til episoden: https://laernorsknaa.com/71-bergenstesten Patreon: https://www.patreon.com/laernorsknaa Twitter: https://twitter.com/MariusStangela1 YouTube: https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A/videos Bergenstesten er en test for høyere nivå i norsk. Det vil si norskferdigheter på B2 og C1 nivå. Jeg har hørt at denne testen er vanskelig og at det krever høye norskferdigheter, men jeg kan ikke så veldig mye om testen selv. Likevel tenkte jeg at vi kunne snakke litt om testen i denne episoden. Jeg har lest meg litt opp på hva testen innebærer og tenkte at vi kunne snakke litt om det sammen. Altså, hvordan testen fungerer, hvilke deler den består av og kanskje noen tips på hvordan man kan forberede seg. Jeg må likevel bare understreke at jeg ikke selv har noen personlig erfaring med testen, så ta det jeg sier med ei klype salt. «Å ta noe med ei klype salt» er en idiomatisk frase på norsk som betyr at man må være kritisk til det man sier, og man bruker det gjerne når man ikke er helt sikker på det man sier. Bergenstesten er altså en test for B2 og C1 og blir organisert av Folkeuniversitet. Folkeuniversitet er Norges eldste og største studieforbund som er en organisasjon som har ansvaret for voksenopplæring. Folkeuniversitetet har diverse kurs om pensum på videregående og universitets- og høyskolenivå i Norge. I tillegg driver de opplæring i språk, yrkesfag og data. De har altså mye mer enn bare bergenstesten. Det viktigste for dere å vite er at det er en anerkjent og seriøs organisasjon som organiserer denne testen. Bergenstesten vil altså bli tatt seriøst av norske arbeidsgivere. Det viser at dere kan norsk på et høyt nivå. Bergenstesten består av to hoveddeler: Skriftlig og muntlig. Den skriftlige består av fem delprøver delt i to omganger. I første omgang gjør man delprøve 1, 2 og 3. Delprøve 1 tester leseforståelse, delprøve 2 tester lytteforståelse og delprøve 3 handler om å skrive referat. Denne første omgangen tar 2,5 time. Deretter får man en pause på 30 minutter, så begynner delprøve 4 som er 30 oppgaver om grammatikk, ord og uttrykk. Siste del, delprøve 5, handler om å skrive et essay ved å velge ett av to emner. Denne andre omgangen varer like lenge som den første, 2,5 time til sammen. Dette er den skriftlige delen. I tillegg er det en muntlig del. Den består av tre forskjellige delprøver og tar omtrent 15 til 20 minutter. Vi skal se nærmere på hver del senere i episoden. Først vil jeg bare si at alle delene må være bestått for at bergenstesten skal bli bestått. Det vil si at man må få minimum tilsvarende B2 nivå på alle delprøvene. Dersom man får B1 på én av delprøvene så stryker man, selv om man har C2 nivå på alle de andre. Man må altså minimum ha B2 på alle delene. Dersom man stryker på én av delprøvene må man ta hele testen på ny. Det er altså ikke mulig å ta opp bare én av delprøvene. Dette gjør at bergenstesten er ganske vanskelig ettersom man må minst ha B2 i alle deltestene.
15:06
June 21, 2021
70 - Norge under første verdenskrig
Epost: Laernorsknaa@gmail.com Teksten til episoden: https://laernorsknaa.com/70-norge-under-forste-verdenskrig Patreon: https://www.patreon.com/laernorsknaa Twitter: https://twitter.com/MariusStangela1 YouTube: https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A/videos Første verdenskrig var en verdensomspennende storkrig som varte fra 1914 til 1918. Første verdenskrig var sannsynligvis den verste krigen som Europa noen gang hadde opplevd. Unge menn blei hensynsløst skutt ned av maskingevær, gassa til døde og bomba. De måtte bo i gjørmehull i flere år. I tillegg var krigen en katastrofe for landene som deltok. Krigen satte stort press på økonomien til de krigførende landene. Det var svært dyrt å drive moderne krigføring. Moderne krig koster mye penger og krever store ressurser. Flere stater overlevde ikke krigen. Tsarregimet i Russland, som hadde vart i 400 år, overlevde ikke krigen. Første verdenskrig førte til et kommunistisk kupp i Russland og så til den russiske revolusjonen. Østerrike-Ungarn blei splitta opp i nye stater. Keiserriket i Tyskland falt sammen. Frankrike og Storbritannia mista en hel generasjon med unge gutter. Første verdenskrig var et skille i europeisk historie. Krigen var så grusom at det førte til en krise i europeisk kultur. Den meningsløse drepingen, hvorfor? Det førte til at nye politiske systemer i fascisme og kommunisme senere skulle få makten i flere europeiske land. Men der første verdenskrig blir beskrevet som «The Great War» på engelsk, så er den langt mindre kjent i Norge. Norge var nøytral under første verdenskrig. Første verdenskrig hadde ikke samme effekt på Norge som den hadde på de krigførende europeiske landene som Frankrike, Tyskland, Russland og Storbritannia. I historiefaget på norske skoler så får andre verdenskrig mye mer oppmerksomhet enn første. Første verdenskrig var nok ikke like viktig for Norge som den var for mange andre land. Likevel har jeg valgt å lage en episode om nettopp Norge og første verdenskrig. Grunnen til det er at selv om Norge var nøytral er det mye spennende knytta til Norges rolle i krigen. Vi var kanskje nøytrale, men var vi egentlig det? Norge har ofte blitt beskrevet som «den nøytrale allierte». I tillegg var det mange nordmenn som mista livet under første verdenskrig, selv om landet var nøytralt. Mange nordmenn blei drept under første verdenskrig. Krigen hadde også stor økonomisk påvirkning på Norge, spesielt etterpå. Etter første verdenskrig gikk Norge igjennom noen av de verste økonomiske krisene landet noensinne hadde opplevd. Så jeg vil argumentere for at første verdenskrig langt ifra var en parentes i norsk historie. Krigen var faktisk veldig viktig i å forme landet fra en semi-industrialisert stat inn i det moderne industrisamfunnet.
15:28
June 14, 2021
69 - Fedme
Epost: Laernorsknaa@gmail.com Teksten til episoden: https://laernorsknaa.com/69-fedme Patreon: https://www.patreon.com/laernorsknaa Twitter: https://twitter.com/MariusStangela1 YouTube: https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A/videos Fedme tyder sjukeleg overvekt og er eit stadig aukande problem i verda. Stadig fleire i båe Noreg og verda blir sjukeleg overvektige. For eksempel visar studiar at kvar femte person i Noreg kjem under kategorien fedme dersom ein tek utgangspunkt i KMI, eit mål for overvekt. Faktisk har heile 5% av alle menn og 7% av alle kvinner i aldersgruppa 40-45år i Noreg ein KMI på over 35, noko som er fedme grad II også kalla alvorleg fedme. Fedme førar til større sjanse for diabetes type 2 og andre hjarte og kar sjukdommar. Personar som er sjukeleg overvektige døyr i gjennomsnitt tidlegare, har fleire komplikasjonar med sjukdommar, og har større vanskar med å bevega seg. I denne episoden skal me sjå litt meir på fedme, årsakene til alvorleg overvekt og litt av konsekvensane. Først skal me definera fedme. Ofte brukar ein KMI, kroppsmasseindeks, for å måla overvekt. KMI er det same som BMI på engelsk. For å finna ut KMIen sin så må ein veta høgda si og multiplisera dette talet med seg sjølv. Deretter målar du kor tung du er og delar det talet på kvadratet av høgda. For eksempel kan me ta utgangspunkt i ein person som er 1,8 meter høg og som veg 80 kilo. Då tek me 1,8*1,8 som blir 3,24. Også delar me 80 på 3,24 og får 24,7 som er KMIen til denne personen. KMI frå 18,5 til 25 blir definert som normal vekt. Overvekt er 25 til 30, medan fedme er alt over 30. Ein KMI på over 40 er svært alvorleg fedme. I tillegg til KMI pleier ein å sjå på midjemål, fysisk aktivitet, kosthald og røykevanar for å måla helserisikoen til ein person. KMI er nemleg ikkje alltid eit like bra mål for å sjå om ein person er sunn eller ikkje. Musklar veg meir enn feitt. Dette gjer at personar som trenar mykje styrke kan få ein ganske høg KMI, utan at dette er helsefarleg på noko måte. Difor pleier ein ofte å også ta i bruk desse andre måla for å sjå om ein høg KMI er eit problem eller ikkje. Ein person med stort midjemål som ikkje trenar, spis mykje usunn mat og som røykar vil ha større helserisikoar ved høg KMI. Heilt grunnleggjande kjem fedme av at ein over lang tid et fleire kaloriar enn det kroppen treng. Ein et meir mat enn ein forbrenn gjennom fysisk aktivitet. Då lagrar kroppen desse ekstra kaloriane som feitt. Frå evolusjonen gjer dette meining. Kroppen lagrar ekstra kaloriar som feitt som den kan bruka seinare, for eksempel i periodar ein går lenge utan mat. Dette kunne vera ein realitet for mange menneskje før i tida. I dag får likevel dei aller fleste meir enn nok mat kvar dag. I tillegg er det kanskje eit mindre behov for å vera fysisk aktiv i det moderne samfunnet. Det er færre fysisk krevjande yrker og mykje har blitt automatisert. For eksempel finnes det no automatiske grasklipparar som gjer at ein ikkje treng å bevega seg for å klyppa plenen. Ein annan grunn er at det er mykje mat med høgt kaloriinnhald som ulike typar søppelmat og meir brus med sukker i seg. Likevel er det ikkje så enkelt at nokon er late og difor legg på seg. Meir og meir forsking visar at genar har stor påverknad på om ein person blir overvektig. For eksempel kan genar påverka kor lett me legg på oss og kor mykje me forbrenn.
14:29
June 7, 2021
68 - Det norske militæret
Epost: Laernorsknaa@gmail.com Teksten til episoden: https://laernorsknaa.com/68-det-norske-militaeret Patreon: https://www.patreon.com/laernorsknaa Twitter: https://twitter.com/MariusStangela1 YouTube: https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A/videos Organisering av forsvaret Forsvaret består av flere institusjoner. For eksempel hæren, sjøforsvaret, luftforsvaret, heimevernet, Forsvarets spesialstyrker og Cyberforsvaret. Hæren er den eldste og største av disse. Det er kjernen i det norske forsvaret, altså kanskje det viktigste elementet. De har hovedansvaret for norsk landmakt og for norsk suverenitet over landterritoriet. Altså, de skal passe på at andre stater ikke skal få kontroll over deler av landet. Det er hæren som har ansvaret for grensevakten, for eksempel mot grensa til Russland. I tillegg har de ansvaret for å beskytte kongen og bidra til internasjonale operasjoner. Hæren ble grunnlagt allerede i 1628, men har gått igjennom mange endringer siden den gang. Etter slutten på den kalde krigen, blei størrelsen på hæren minska. Det var ikke behov for like mange lenger. I tillegg har det vært en moderniseringsprosess av hæren på 2000-tallet slik at det skal være så moderne som mulig. Sjøforsvaret består av Marinen og Kystvakten. De beskytter Norges havområder og interesser i disse områdene. Hovedbasen for sjøforsvaret er Haakonsvern som ligger rett utenfor Bergen. Kronprinsen i Norge, Haakon Magnus, har sjøoffiserutdannelse og er admiral i det norske Sjøforsvaret. I fredstid er oppgavene til Sjøforsvaret først og fremt å sikre norsk suverenitet over havområdene utenfor norskekysten og å støtte det sivile samfunnet dersom det er nødvendig. Luftforsvaret har i oppgave å overvåke lufta over Norge og passe på at fly som ikke har lov å fly over Norge holder seg borte. Luftforsvaret blei en egen forsvarsgrein i 1944, så den er yngre enn Hæren og Sjøforsvaret. De viktigste materiellene i luftforsvaret er kamp-, overvåknings- og transportfly, helikoptre, luftvernsystemer og overvåkningsradarer. I 2008 kjøpte Norge nye jagerfly av den amerikanske typen F-35, og nå holder Norge på å bytte ut sine gamle fly med disse nye. Heimevernet er en nasjonal beredskapsstyrke i Forsvaret. Det vil si at det er for det meste sivile som har fullført førstegangstjeneste. Altså, det er folk som har vært i militæret i et år, men som nå er sivile. Av og til blir de kalt inn for en øvelse. Heimevernet er en måte å kjapt mobilisere en stor styrke dersom Norge skulle komme i krig. I tillegg til dette, så er de ofte med i nasjonale krisehåndteringer, de kan hjelpe politiet og gi annen støtte til det sivile samfunnet. For eksempel hjalp heimevernet tollvesenet med grensekontroll mellom Sverige og Norge under koronapandemien i 2020. Heimevernet har lokal tilknytning og består for det meste av sivile. Det er derfor et viktig bindeledd mellom Forsvaret og det sivile samfunnet.
16:46
May 31, 2021
67 - Norges forhold til Kina
Epost: Laernorsknaa@gmail.com Teksten til episoden: https://laernorsknaa.com/67-norges-forhold-til-kina Patreon: https://www.patreon.com/laernorsknaa Twitter: https://twitter.com/MariusStangela1 YouTube: https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A/videos Historisk har Kina og Norge hatt veldig lite med hverandre å gjøre. Det er kanskje ikke så merkelig. Norge ligger veldig langt ifra Kina, mange tusen kilometer. Norge er et lite land, mens Kina er verdens største. Hvorfor skulle Kina bry seg om et lite land som Norge? I tillegg var lenge Kina et fattig land, men dette har endra seg mye de siste årene. Kina har stadig blitt et viktigere land i verdens økonomien. Kinas økonomi er omtrent like stor som USA sin. Og Kina har begynt å bry seg mer og mer om verden rundt seg. De holder på å bli en stormakt, spesielt når det gjelder handel. Dette har derfor gjort Kina til en langt viktigere handelspartner for Norge de siste årene. Kinas økonomi vokser også veldig kjapt. Det gjør det til en veldig interessant handelspartner. Her var det muligheter for Norge. Kina er nok også interessert i å utvide sin innflytelse rundt omkring i verden. I 2008 begynte Norge og Kina å forhandle en frihandelsavtale med hverandre. Men hva er det egentlig Norge og Kina handler med hverandre? Vel, 39% av den norske eksporten til Kina i 2018 var kjemiske produkter, 19% var maskiner og transportmidler og 18% var sjømat. I tillegg kjøper Norge mange varer fra Kina. For eksempel importerer Norge mange mobiltelefoner, PCer og nettbrett. Kina produserer veldig mye, så det er vanskelig å nevne alt Norge importerer fra Kina. Men det er mye, og det vokser hvert år. Norge så at det var lurt å være nærme Kina. Kina ville bare bli en viktigere handelspartner. Dette gjorde at Kina og Norge begynte å diskutere en frihandelsavtale i 2008. Landene møtte hverandre åtte ganger for å diskutere avtalen. Alt så ut til å gå bra. Det så ut som om Norge og Kina kom til å skrive under på en frihandelsavtale. Men så skjedde det noe i 2010. Norge ga fredsprisen til den kinesiske menneskerettsforkjemperen Liu Xiaobo. Dette kunne ikke Kina godta. Det blei ikke noe av avtalen. Kina brøt forhandlingene og forholdet mellom Kina og Norge nådde et historisk lavpunkt. Forholdet mellom Kina og Norge har aldri vært så dårlig som det var i 2010.
14:02
May 24, 2021
66 - Norges nasjonaldag: 17. mai
Introduksjonsdag: Norge i rødt, hvitt og blått (1941) Epost: Laernorsknaa@gmail.com Teksten til episoden: https://laernorsknaa.com/66-norges-nasjonaldag-17-mai Patreon: https://www.patreon.com/laernorsknaa Twitter: https://twitter.com/MariusStangela1 YouTube: https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A/videos Hvorfor feirer vi 17. mai? 17. mai er grunnlovsdagen i Norge. Det er vår nasjonaldag. Hver 17. mai samles vi nordmenn ute i gatene for å feire landet vårt. Nasjonaldagen står mye sterkere i Norge enn i våre naboland Sverige og Danmark. Det kan nok være fordi Norge først blei selvstendig i 1814, og vi blei egentlig ikke fullstendig selvstendige før i 1905. Først var vi i en 400år lang union med Danmark, før vi i 1814 blei tvunget inn i en union med Sverige. Det at Norge er et ganske ungt land, gjør at vi også har større behov for å feire nasjonaldagen. Men hva var det som skjedde den 17. mai 1814 som gjør at vi i Norge feirer nasjonaldagen akkurat da? Før vi ser på 17. mai 1814, må vi ha litt kontekst. Hva skjedde i denne perioden? Vel, først og fremst, Norge var i en union med Danmark. Norge blei styrt fra Danmark i denne perioden. Det hadde landet vårt blitt siden middelalderen. Unionen var tett, og det var få nordmenn som ønska å bryte med Danmark. Det var ikke mange nordmenn som ville at Norge skulle bli et selvstendig land. Likevel var også dette en periode da nasjonalismen vokste i mange land i Europa. Dette gjaldt også for Norge. Nordmenn blei mer og mer tydelige på at de kom fra Norge, ikke Danmark, og at Norge og Danmark var ulike. Likevel var det få nordmenn som ønska et selvstendig og fritt Norge. Men hvorfor var det akkurat dette som skjedde i 1814? Vel, det har med utenrikssituasjonen i Europa i denne perioden å gjøre. Napoleon og den franske hæren marsjerte mot Russland i 1812. Danmark-Norge hadde tidligere blitt tvungen til å velge side i konflikten i Europa, og Danmark-Norge var derfor alliert med Frankrike i 1812. Sverige, derimot, var på den andre siden av konflikten. De gikk inn på den russiske og britiske sida av konflikten imot at de skulle få Norge. Sverige blei altså lovt Norge dersom de hjalp med å beseire Napoleon. Dette skjedde i 1813 da Napoleon og hans hær flykta fra Russland. De var slått og det var bare et tidsspørsmål før Napoleon ville tape alt. Den danske kongen innså at han hadde tapt. I januar 1814 signerte han Kieltraktaten. Kieltraktaten sa at Norge skulle overføres fra Danmark til Sverige. Akkurat da dette skjedde, var Christian Fredrik stattholder av Norge. Christian Fredrik var den danske kronprinsen og han leda Norge i konflikten. Christian Fredrik bestemte seg for å ikke adlyde faren sin, kongen av Danmark. Han bestemte seg for å samle de viktigste personene i Norge til et møte på Eidsvoll for å bestemme hva som skulle skje videre. Christian Fredrik var bare 27 år gammel i 1814, men han var en stødig og klar leder for Norge i denne perioden. Han var imot Kielfreden og det var også de ledende nordmennene. Vi ønska ikke å bli en del av Sverige. I april 1814 samla Christian Fredrik og 112 representanter fra rundt omkring i Norge seg på Eidsvoll, et sted et stykke nord for Oslo.
16:22
May 17, 2021
65 - Brunost
Epost: Laernorsknaa@gmail.com Teksten til episoden: https://laernorsknaa.com/65-brunost Patreon: https://www.patreon.com/laernorsknaa Twitter: https://twitter.com/MariusStangela1 YouTube: https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A/videos Brunost er en slags ost som er veldig populær i Norge. Den er brun, søt og med en ganske tykk konsistens. Brunosten har en tendens til å feste seg i ganen når man spiser det. Ganen er oppi taket på munnen. Brunosten er laget av myse. Myse er den delen av melka som blir tilbake dersom man tar ut ostestoffet. Det blir altså laget av avfallet av osteproduksjonen. Dersom man lager vanlig ost, tar man ut mysen. Så for å lage brunost bruker man ikke det samme som når man lager vanlig ost. Verdens helseorganisasjon, WHO, definerer faktisk ikke brunost som ost på grunn av dette. Så selv om vi kaller brunost for ost, så er det ganske forskjellig fra «vanlig» ost. Brunost ligner egentlig mer på karamell enn på ost. Dette er fordi melkesukker i mysen blir karamellisert når man lager brunost. Denne prosessen fører til en søtlig smak. Mange utlendinger synes smaken er veldig merkelig første gang. Siden vi kaller det for ost, er det nok mange som forventer at det skal smake mer som vanlig ost. Men brunost smaker mer som karamell, og det kan nok være litt uvant for mange utlendinger. I Norge brukes vi ofte brunosten til niste. For eksempel er det vanlig å ha det oppå brød eller knekkebrød som pålegg. Jeg husker selv at jeg hver dag på skolen hadde med meg minst ei skive med brunost og syltetøy. Brunost og syltetøy er veldig godt sammen. Jeg kan anbefale å prøve brunost og syltetøy på skiva. Det var «dessert-skiva» mi i alle mine 13 år på grunnskolen. Noen liker også å blande brunost og gulost. Brunosten kan også brukes til desserter. For eksempel er det vanlig i Norge å ha brunost på vafler. Det er veldig godt å ha smør og brunost på vaffelen. Man kan også ha brunost og syltetøy med vaffelen. Dersom man ønsker å spise ekte norske vafler, så må man ha brunost med. Det finnes ikke bare én type brunost. Faktisk finnes det brunost som har så mye vann i seg at det er mulig å smøre det på skiva. Prim har et vanninnhold på over 30%. Det er over 30% vann i primen, noe som gjør at det er mulig å smøre det på skiva, akkurat som peanøttsmør. De ekte brunostene har derimot mye mindre vann i seg, noe som gjør at det er faste. I Norge bruker vi ostehøvel til å skjære fine skiver med brunost. Ellers er det forskjeller i andelen av kumelk og fløte. Noen brunoster har mer fløte i seg, noe som gjør at det er mer fett i dem. For eksempel har gudbrandalsost 28% fett siden det er mye fløte i det. Mager mysost har derimot bare 7% fett i seg. Det er altså store forskjeller i fettprosenten. Noen brunoster er også laget med geitemelk.
11:15
May 10, 2021
64 - Eutanasi (aktiv dødshjelp)
Epost: Laernorsknaa@gmail.com NRK-artikkel om Torgeir (24): https://www.nrk.no/nordland/xl/aktiv-dodshjelp_-torgeir-djonne-lian-_24_-ville-avslutte-livet-for-muskelsykdommen-tok-overhand-1.15150472  Teksten til episoden: https://laernorsknaa.com/64-eutanasi-aktiv-dodshjelp/ Patreon: https://www.patreon.com/laernorsknaa Twitter: https://twitter.com/MariusStangela1 YouTube: https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A/videos På norsk bruker vi ofte ordene aktiv dødshjelp, eutanasi og assistert dødshjelp om det samme. Likevel finnes det to typer for dødshjelp: 1. Å selv ta livet til noen for eksempel ved at du setter ei sprøyte i armen til noen. 2. Å legge til rette for at personen selv kan ta sitt eget liv. Dette kan for eksempel være å sette fram en dødelig dose av medikamenter, for eksempel piller. Det er altså den samme personen som ønsker å dø som også dreper seg selv, men ved medikamenter som er satt fram av en annen person. Aktiv dødshjelp blir ofte brukt om den første definisjonen av dødshjelp. Altså, aktiv dødshjelp blir ofte brukt når en annen person dreper den personen som vil dø ved for eksempel ei sprøyte. Assistert dødshjelp blir brukt om den andre definisjonen: At man legger fram medikamenter som kan drepe, men at det er personen som ønsker å dø som gjør det selv. Aktiv dødshjelp, eutanasi og assistert selvmord er uansett alltid frivillig for den personen som skal dø. Aktiv dødshjelp er ikke det samme som medlidenhets drap. Medlidenhetsdrap kan skje dersom man dreper en person som er i store smerter og kommer til å dø uansett, for eksempel ved krigsskader. Den man dreper har da ikke bedt om å bli drept og det er derfor ikke eutanasi. I Norge er ikke eutanasi lovlig. Det er verken lov å sette sprøyta på noen for å drepe dem eller legge fram medikamenter for at de skal ta sitt eget liv. Likevel er det store debatter i Norge om det skal være lovlig. NRK, statskanalen i Norge, skreiv en sak om Torgeir som ønska å ta sitt eget liv. Han reiste til Sveits og fikk der aktiv dødshjelp. Han var bare 24år, altså like gammel som meg, da han gjorde det. Denne saken gjorde stort inntrykk på mange i Norge og jeg kommer til å legge ved ei lenke til saken i deskripsjonen til episoden. Etter dette var det en stor debatt i media om man burde legalisere aktiv dødshjelp i Norge. I Norge viser spørreundersøkelser at det er et flertall for legalisering. Det er flere nordmenn som ønsker å legalisere eutanasi enn de som ønsker å holde det ulovlig. Likevel er flertallet av norske politiske partier mot legalisering av aktiv dødshjelp. Blant helsepersonell, som sykepleiere, leger og lignende, er det fortsatt større flertall mot legalisering. Det er jo tross alt helsepersonell som må utføre den aktive dødshjelpen. Det er de som faktisk må drepe personen og det kan nok være veldig vanskelig for mange.
14:08
May 3, 2021
63 - Hvalfangst
Epost: Laernorsknaa@gmail.com Teksten til episoden: https://laernorsknaa.com/63-hvalfangst Patreon: https://www.patreon.com/laernorsknaa Twitter: https://twitter.com/MariusStangela1 YouTube: https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A/videos Hvalfangst betyr å jakte på hvaler. Mennesker har jakta på hval lenge, faktisk har vi arkeologiske beviser som tyder på at mennesker i steinalderen jakta på hval. Det var likevel først på midten av 1800-tallet at den moderne hvalfangsten vokste fram. Teknologi gjorde det lettere å jakte på og drepe hvalene. For eksempel var granatharpunen viktig. Granatharpunen er en stor harpun som man skyter mot hvalen for å fange og drepe dem. Når harpunen treffer hvalen, blir den raskt drept av granaten. Det er en grunn til at det ble kalt granatharpun. Granaten eksploderte inni hvalen og drepte den. Deretter slepte de hvalen inn til en hvalstasjon der de bearbeidet hvalen. Hvalindustrien var veldig stor i denne perioden. Mange land hadde store hvalindustrier i denne perioden som Nederland, Skottland, Argentina og Russland. De var spesielt opptatt av å skaffe seg olje fra hvalen. Hvalolje ble brukt til lys og i såper. Hvalindustrien var også veldig stor i Norge i denne perioden. Både Molde kommune på Vestlandet og Sandefjord kommune på Østlandet har motiver fra hvalfangst i kommunevåpnene sine. Kommunevåpen er et symbol som representerer en kommune. I Molde er dette en hval. I Sandefjord er det en hvalfanger med harpun. Hvalfangst er faktisk grunnen til at Norge i dag har to øyer i Sørishavet ved Antarktis. Både Bouvetøya og Peter I Øy er under norsk suverenitet, selv om ingen bor der. De ble norske på 1930-tallet. I denne perioden var det ikke uvanlig å gjøre krav på land som ingen andre hadde. Ei øy som ingen andre hadde gjort krav på? Vel, da er den norsk, selv om den ligger 12,500 km fra det sørligste punktet i Norge. Hvalfangst økte veldig i Sørishavet og utenfor Antarktis på begynnelsen av 1900-tallet, men det var først på 1930-tallet at fangsten der ble skikkelig stor. Da var det 41 ekspedisjoner og 6 landstasjoner med 232 hvalbåter. 10,550 nordmenn var med på denne fangsten. Bare dette året ble det drept 40,000 hvaler i Sørishavet. I denne perioden ble det drept mange hvaler. Hvalbestandene, altså hvor mange hvaler det var, gikk kraftig ned. I dag er det langt færre blåhvaler enn det var før på grunn av overfiske av hval. Hvalbestandene er mye mindre enn de var før. Det er vanskelig å se for seg hvor stor denne fangsten egentlig var, men den var det største drapet av biomasse i menneskets historie. Aldri før har det blitt drept så mye biomasse, altså antall kg levende dyr, på en så kort periode. Det betyr at mange av dagens hvalbestander er veldig små sammenligna med før den store hvalfangsten. Vi holdt på å utrydde mange av de store hvalartene fram til 1980-tallet.
18:46
April 26, 2021
62 - Vegetarianisme
Epost: Laernorsknaa@gmail.com Teksten til episoden: https://laernorsknaa.com/62-vegetarianisme Patreon: https://www.patreon.com/laernorsknaa Twitter: https://twitter.com/MariusStangela1 YouTube: https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A/videos Vegetarianisme betyr at man ikke spiser kjøtt eller fisk. Order kommer fra det engelske ordet for grønnsaker nemlig «vegetables». Dette er fordi et slikt kosthold naturligvis er plantebasert siden man ikke kan spise kjøtt. Ordet blei først brukt på 1800-tallet, men vegetarianisme er ikke et nytt fenomen. Mennesker har vært vegetarianere i veldig lang tid og for ulike grunner. I denne episoden skal vi se litt på hva vegetarianere spiser i stedet for kjøtt, hvorfor man blir vegetarianer og effektene av et slikt kosthold på klimaet og på helsa. Men først ser vi på hva som er forskjellen på vegetarianisme og veganisme, og på noen ulike former for vegetarianisme. Forskjellen mellom vegetarianere og veganere er først og fremst at veganere ikke spiser noen form for dyreprodukter, mens vegetarianere ikke spiser dyr. Dyreprodukter kan være honning, som kommer fra bier, melk fra kyr, og egg fra høner. Veganere kan ikke spise dette, men mange vegetarianere kan spise dem. Likevel finnes det ulike former for vegetarianere. Ikke alle vegetarianere er like. Her er hovedtypene: Lakto-ovo vegetarianere: Både lakto og ovo kommer fra latin og betyr melk og egg. Dette er den vanligste formen for vegetarianere. Det betyr at man kan spise egg, melk og andre meieriprodukter. Meieriprodukter er andre produkter som kommer fra melk som for eksempel ost. De spiser likevel ikke kjøtt, kylling eller sjømat. Lakto vegetarianere: Dette er akkurat det samme som lakto-ovo vegetarianere, bare at lakto vegetarianere ikke kan spise egg. Ovo vegetarianer: Dette er omvendt av lakto vegetarianere. De kan spise egg, men ikke meieriprodukter som melk og ost. Pescetarianer: Pescetarianisme er teknisk sett ikke vegetarianere ettersom de spiser fisk. Likevel kan kostholdet deres ligne mye på et vegetarkosthold ettersom de også holder seg borte fra kylling og kjøtt. De kan betegnes som semi-vegetarianere. Fleksitarianer: Fleksetarianere ligner mye på pescetarianere, men enda mindre strenge. De har, som andre vegetarianere, et kosthold som i hovedsak er plantebasert. Planter, grønsaker og frukt dominerer kostholdet til en fleksitarianer. Likevel kan fleksitarianere også spise litt fisk, kjøtt, egg og melk. En fleksetarianer kan for eksempel komme på besøk hos noen og spise kjøtt til middag, men de prøver å kraftig redusere hvor mye kjøtt de spiser. Så for å oppsummere kan vi si at veganisme er den strengeste formen for vegetarianisme. Det betyr at man holder seg borte fra alle produkter som kommer fra dyr, til og med honning. Fleksitarianere er den minst strenge formen for vegetarianere, og man kan diskutere om det i det hele tatt er en form for vegetarianisme ettersom de kan spise kjøtt.
24:40
April 19, 2021
61 - Jæren
Epost: Laernorsknaa@gmail.com Teksten til episoden: https://laernorsknaa.com/61-jaeren Patreon: https://www.patreon.com/laernorsknaa Twitter: https://twitter.com/MariusStangela1 YouTube: https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A/videos Jæren er ein region som ligg i fylket Rogaland, sør-vest i Noreg. I Noreg er det 11 fylker og Rogaland er ein av desse. Eit fylke er delt inn i fleire mindre administrative einingar kalla for kommunar. I Rogaland er det 23 kommunar. Jæren er ikkje ein administrativ eining i Rogaland. Det er ikkje éin kommune, men er eit område som består av fleire kommunar. Det er først og fremst dei tre kommunane Hå, Klepp og Time som er Jæren. Kommunane Sandnes, Stavanger, Sola og Randaberg blir ofte kalla for Nord-Jæren, men det er ikkje heilt det same. Folk frå Nord-Jæren kallar seg ikkje for jærbuar og dei snakkar ikkje jærsk, dialekta på Jæren. Det er altså eit skilje frå landet og byen. Sandnes og Stavanger er meir urbaniserte områder enn Jæren. Jæren er meir landleg. Me kjem til å fokusera mest på ekta Jæren, altså Hå, Time og Klepp. Sjølve geografien på Jæren og Nord-Jæren, altså i Sandnes og Stavanger, er ganske like. Det er veldig flatt og få fjell. Dette er grunnen til at me ofte seier Nord-Jæren sidan det geografisk liknar på Jæren. Likevel er det tydelege kulturelle skilnadar mellom Nord-Jæren og Jæren. På Jæren snakkar me breiare dialekt, altså me har ei dialekt som skil seg meir frå bokmål. I tillegg er det eit tydelegare landleg preg over Jæren. På Jæren er det mykje jordbruk. I tillegg til Hå, Time og Klepp så blir av og til kommunen Gjesdal også rekna til Jæren. Gjesdal ligg litt lenger inni landet, medan Hå, Time og Klepp ligg rett med sjøen. I tillegg er geografien litt annleis i Gjesdal samanlikna med Hå, Tim og Klepp; det er litt meir fjell og innsjøar i Gjesdal. I Hå, Time og Klepp er det veldig flatt. Då veit me altså kor Jæren er. Det er eit området som består av tre kommunar, Hå, Time og Klepp, som ligg ved kysten av Noreg. Det ligg på Sør-Vestlandet i fylket Rogaland. Jæren ligg rett sør for Stavanger som er den fjerde største byen i Noreg. Dersom me jærbuar skal forklara kor me kjem frå til utlendingar, så seier me ofte at me kjem frå Stavanger. Det er den nærmaste store byen. Jæren er verken veldig stort eller veldig lite. Det bur ca. 60,000 folk til saman på Jæren, ca. 20,000 i kvar av dei tre kommunane. Området er ca. 550 kvadratkilometer stort. Oslo er 450 kvadratkilometer stort, så Jæren er litt større enn heile Oslo. Jæren er altså ikkje veldig stort i areal eller folketal, men det er heller ikkje veldig lite. Grunnen til at eg lagar ein episode om Jæren er at eg kjem derifrå. Eg kjem frå Jæren. Endå meir presist så kjem eg frå Hå kommune som ligg sør i Jæren. Namnet «Jæren» kjem frå det norrøne ordet jaðarr og betyr «kant». Det refererer til at Jæren er ein kant ved havet. Det er veldig tydeleg om du ser på eit kart over Jæren. Då kan du sjå at det ligg som ein kant mot havet. Dette havet er då Nordsjøen. Det er tydeleg å sjå at Jæren ligg som ein kant mot sjøen ettersom det nesten ikkje er øyer utanfor kysten. Langs jærkysten er det nesten ikkje øyer.
21:38
April 12, 2021
Dialog med Ole (broren min) om påske og hytta
Watch the video of the dialogue: https://www.youtube.com/watch?v=_XmRSc_XQNc&ab_channel=LearnNorwegianNow%21 Epost: Laernorsknaa@gmail.com Teksten til episoden: https://laernorsknaa.com/dialog-med-ole-broren-min-om-paske-og-hytta Patreon: https://www.patreon.com/laernorsknaa Twitter: https://twitter.com/MariusStangela1 YouTube: https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A/videos
03:40
April 6, 2021
60 - Svalbard globale frøkvelv
Epost: Laernorsknaa@gmail.com Teksten til episoden: https://laernorsknaa.com/60-svalbard-globale-frokvelv/  Patreon: https://www.patreon.com/laernorsknaa Twitter: https://twitter.com/MariusStangela1 YouTube: https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A/videos Det globale frøkvelvet på Svalbard var Noregs gove til verda. Det blei kalla for dommedagskvelvet. Eit kvelv er eit rom som er sikra godt mot ver, vind, brann og innbrot. Det er laga for å vera trygt. Det som skal vera inni eit kvelv skal vera trygt. Frøkvelvet på Svalbard er eit bygg som oppevarar frø frå heile verda slik at det skal vera trykt, sjølv om morplanten døyr. Sjølv om krig, klimaendringar eller terror skulle øydeleggje ein plante eller andre genlager, så skulle desse frøa vera trygge på Svalbard. Genbanken på Svalbard skal gjera at me tar vare på mangfaldet vårt, sjølv om noko drastisk skulle skje. Det gjer det mogleg å byggja seg opp igjen. Det er difor det heiter dommedagskvelvet. Kvelvet skal sikra oss mot dommedag. Svalbard er ei øy som ligg nord for Noreg. Den ligg ca. 600 kilometer nord for fastlands-Noreg. Øya er på storleik med Troms og Finnmark, men litt mindre. Det bur omlag 3000 menneskje på Svalbard, og nesten av alle av dei bur i Longyearbyen. Svalbard ligg veldig langt nord. Longyearbyen ligg heile 78 grader nord. For å samanlikna så er det like langt nord som morddelen av Grønland. Grunnen til at det globale frøkvelvet er lagt her er at det er permafrost i bakken heile året. Permafrost tyder at det er frost i bakken heile året. Frø klarar seg best når dei er frosne. Det gjer at sjølv om straumen skulle ryke i kvelvet, så vil det vera frost der. Frøa vil vera frosne sjølv om straumen ryk. Ein annan grunn til å ha dette kvelvet på Svalbard er at det ligg ganske isolert til, samtidig som det er godt utbygd infrastruktur for å koma seg der frå Noreg. Svalbard er dermed eit usannsynleg mål i ein global krig, konflikt eller terrormål. Det er altså lett nok å frakta frøa der, men ligg samtidig isolert og avsidesliggjande til. Ein annan grunn til å ha det på Svalbard er at øya ikkje er hyppig utsett for jordskjelv eller andre naturkatastrofar. Det er altså ein kald, fredeleg og litt isolert stad som passar godt for å halda ting sikre. Det var Cary Fowler som foreslo genbanken på Svalbard. Han var ein amerikansk professor ved Universitetet for miljø- og biovitskap på Ås, ein stad litt sør for Oslo. I 2004 reiste han til Svalbard og innsåg at dette ville vera ein perfekt stad for å lagra frø frå ulike delar av verda. Sidan me ikkje veit kva slags plantar som kjem til å tåla klimaendringar og framtidas sjukdommar best, er det greitt å ha eit slikt lagar tilgjengeleg. Det fantes allereie slike genbankar rundt omkring, men mange av dei var sårbare. Dei var truga av krig, naturkatastrofar og dårleg drift. Mange ønska ein trygg stad å lagra sikkerheitskopiar av alle frøa. Svalbard var perfekt ettersom det er fredeleg, kaldt og har stabil straumforsyning. Fowler foreslo å byggja ein slik genbank på Svalbard. Dette blei godt motteke i Noreg. Noreg ønskte å bruka dette til å styrka ryktet sitt. Prosjektet blei skildra som ein måte å styrka og bevara Noregs integritet og truverd. Truverd vil seie kor mykje noko eller nokon er til å stola på. I tillegg ville ein at genbanken skulle gje positiv merksemd til Noreg og Svalbard.
20:40
April 5, 2021
59 - Påske i Norge
Epost: Laernorsknaa@gmail.com Teksten til episoden: https://laernorsknaa.com/59-paske-i-norge Patreon: https://www.patreon.com/laernorsknaa Twitter: https://twitter.com/MariusStangela1 YouTube: https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A/videos Påske er den viktigste høytida i Norge etter advent og jul. Tradisjonen kommer fra den jødiske Pesach, men da via kristendommen. Temaet for påsken er Jesu død og oppstandelse. Påsken starter offisielt på palmesøndag, den første søndagen av påsken. Palmesøndag er en feiring av da Jesus rei inn i Jerusalem på et esel. Andre viktige dager i påsken er skjærtorsdag, dagen disiplene og Jesus samla seg for å spise det jødiske påskemåltidet og de gjennomførte da den første nattverden. Langfredag kommer etterpå. Det er dagen Jesus døde på. 1. påskedagen er på søndagen en uke etter palmesøndag. Dette er høydepunktet i påsken og er dagen da Jesus stod opp igjen og viste seg for disiplene. I Norge er mandagen etterpå også helligdag; den kalles for andre påskedag. Den religiøse delen av påsken har nok blitt tona ned i den moderne norske påskefeiringa. I norsk kultur i dag er påsken først og fremst assosiert med hytteferie og skiturer. Mange leser påskekrim i påsken. I Norge er påsken vårhalvårets lengste ferie og den markerer ofte skille mellom vinteren og våren i Norge. Andre viktige påskesymboler er påskeliljer og andre gule blomster. Det er også vanlig med påskeegg som er dekorerte egg og plastegg med sjokolade og godteri inni. Typisk påskemat i Norge er lam, men i Norge har vi en sterkere julemat tradisjon enn påskemat. Det finnes flere typiske norske julematretter enn påskeretter. Mange nordmenn har hytte i fjellet. Kanskje dere har hørt om norsk hyttekultur før? I Norge er det veldig vanlig at en familie eier en hytte. Ofte eier en storfamilie en hytte sammen. Storfamilie består da gjerne av flere søsken med sine egne familier. Mange har også bare egen hytte som kjernefamilien eier selv. Uansett er det mange i Norge som har hytte, for eksempel i fjellet. De som har hytte i fjellet, pleier å reise der i påsken for å gå på ski og kose seg. På fjellet varer snøen lenger enn nede i lavlandet. Det gjør at det er mulig å gå på ski lenger oppi høyden. Det er nok langrenn som står sterkest i norsk påsketradisjon. Langrenn er å gå tur på ski, altså bortover ikke nedover. Noen renner også i bakken. Dette kaller vi alpint eller utfor på norsk. Når man går på langrenn, er det vanlig å gå i et ganske sakte tempo med familien. Etter hvert stopper man og har en pause. I pausen er det vanlig å spise appelsin og sjokolade. Mange har også med seg kakao, eller de kan fyre opp et bål og steke pølser. Det er mange muligheter. Av og til kan det bli ganske varmt i påsken. Det varierer fra år til år. Men dersom det blir varmt, er det mulig å gå på ski i T-skjorte.
12:11
March 29, 2021
58 - Europeiske terrororganisasjoner
Epost: Laernorsknaa@gmail.com Tekst til episoden: https://laernorsknaa.com/58-europeiske-terrororganisasjoner Patreon: https://www.patreon.com/laernorsknaa Twitter: https://twitter.com/MariusStangela1 YouTube: https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A/videos
26:10
March 22, 2021
57 - Norge under andre verdenskrig
Epost: Laernorsknaa@gmail.com Tekst til episoden: https://laernorsknaa.com/57-norge-under-andre-verdenskrig Patreon: https://www.patreon.com/laernorsknaa Twitter: https://twitter.com/MariusStangela1 YouTube: https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A/videos Andre verdskrig brøt ut september 1939 da Tyskland invaderte Polen. Storbritannia og Frankrike erklærte da krig mot Tyskland for å ha angrepet Polen. Norge var nøytrale. Sovjetunionen angreip også Polen, og etterpå angreip de Finland. Finland er nabolandet til Norge, men vi var også nøytrale i denne krigen. Likevel var det en del nordmenn som meldte seg frivillig som soldater for å kjempe sammen med Finland mot Sovjetunionen. I Norge fantes det i denne perioden et fascistisk parti som ligna på de andre fascistiske partiene i Europa som Mussolinis fascistiske parti i Italia. I Norge het dette partiet Nasjonal Samling, ofte forkorta til bare NS. NS var stifta i 1933 og var leda av Vidkun Quisling. Quisling er svært kjent i Norge i dag og har blitt selve personifikasjonen av forræderi. Personifikasjon vil si at en person representerer noe annet, større enn seg selv. En quisling er en som har forrådt noen, og det har til og med blitt en del av det engelske språket. Dette skal vi se mer på seinere, men det dere trenger å vite nå er at NS var et lite parti, sammenligna med fascistpartiene i for eksempel Spania og Italia. NS fikk 26 500 stemmer totalt ved stortingsvalget i 1936. Stortingsvalg er valget til parlamentet i Norge, her kalt Stortinget. I Norge består stortinget av 169 personer, og Nasjonal Samling fikk 0 representanter ved dette valget. Det var altså et lite parti i Norge. Tyskland planla et angrep på Danmark og Norge. En viktig grunn til dette var at Tyskland ville ha marinebaser langs kysten av Norge. Norge har en veldig lang kyst med mange muligheter for baser for båter og skip. Dette ville gjøre det lettere for tyske skip å komme ut til Atlanterhavet. Det kunne også være strategisk å ta Norge dersom tyskerne skulle invadere Storbritannia. I tillegg til disse grunnene, vill tyskerne invadere Norge for å lettere transportere jern fra Sverige til Tyskland. Svensk jern kunne da sendes til Narvik i Nord-Norge og fraktes langs kysten av Norge til Danmark og fra der til Tyskland. Dette var veldig viktig for tysk våpenindustri.
28:29
March 15, 2021
56 - Radioaktivitet
Epost: Laernorsknaa@gmail.com Tekst til episoden: https://laernorsknaa.com/56-radioaktivitet/ Patreon: https://www.patreon.com/laernorsknaa Twitter: https://twitter.com/MariusStangela1 YouTube: https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A/videos Radioaktivitet – hva er det? Radioaktivitet er stråling som sendes ut når en ustabil atomkjerne splittes i nye atomkjerner. Dette er kanskje litt vanskelig å forstå på norsk om man ikke har kjennskap til det fra før, så la meg forklare litt dypere. Et atom består av en atomkjerne med protoner og nøytroner i tillegg til elektronene som går i baner rundt atomkjernen. Atomer er de minste enhetene et stoff kan deles inn i. Det er tallet på protoner i kjernen som avgjør hvilket grunnstoff det er. Hydrogen har et proton i atomkjernen sin. Helium har to. Litium har tre, og så videre. Lette atomkjerner som helium har ofte like mange nøytroner som protoner. Nøytroner er elektrisk nøytrale partikler.  Innenfor et grunnstoff, for eksempel hydrogen, kan det finnes ulike varianter, noe som kalles for isotoper. Isotopene av hydrogen har like mange protoner, men de har et ulikt antall nøytroner i atomkjernen. Nå har vi litt grunnleggende informasjon om atomet: Det består av en atomkjerne med protoner og nøytroner, og rundt denne kjernen går det elektroner i baner. Dette er en liten forenkling, men det er godt nok for det vi skal se på. Det som er viktig å vite er at grunnstoff med flere protoner og dermed større atomkjerner, også pleier å ha langt flere nøytroner enn lettere stoffer. Helium pleier for eksempel å ha like mange nøytroner som protoner: to nøytroner og to protoner. Uran, som har atomnummer 92, det vil si 92 protoner i kjernen, har ofte 146 nøytroner i kjernen. Mens det er like mange nøytroner og protoner i helium, er det langt flere nøytroner enn protoner i uran. Uran er et radioaktivt stoff med en ustabil kjerne. En grunn til at kjernen er ustabil er at det har en så stor atomkjerne og at den har flere nøytroner enn protoner. De tyngre grunnstoffene har ofte mer ustabile kjerner siden de er så store. Dette gjør at mange av de radioaktive stoffene er blant de tyngre grunnstoffene. Atomkjerner kan også bli ustabile dersom de har flere protoner enn nøytroner. Atomene ønsker stabilitet, og kan derfor gi fra seg noen nøytroner eller protoner for å oppnå dette.
20:19
March 8, 2021
55 - Uvaner
Epost: Laernorsknaa@gmail.com Tekst til episoden: https://laernorsknaa.com/55-uvaner Patreon: https://www.patreon.com/laernorsknaa Twitter: https://twitter.com/MariusStangela1 YouTube: https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A/videos Uvaner er dårlige vaner som utvikler seg over tid. Regelmessige handlinger gjør at man bygger en vane. Dersom disse vanene er negative, sier vi at det er uvaner. De kan føre til at du kaster bort tid og energi på uviktige ting. Uvaner kan være skadelige, både fysisk og psykisk. Vi må derfor være bevisste på våre uvaner slik at vi kan prøve å bekjempe dem. Det er ikke lett å bekjempe en uvane, men det er mulig. Og kanskje du vil merke en forbedring av det? I denne episoden skal vi se nærmere på noen vanlige uvaner og deretter se på noen tips til hvordan man kan bekjempe dem og kanskje bytte dem ut med noen gode vaner i stedet. Hva fører til uvaner? Ingen har vel lyst til å kaste bort tida si på noe som ikke fører til noe, noe som kan være skadelig. Vaner bygges opp av at vi gjør noe flere ganger, regelmessig, over tid. Ofte er det en måte for oss å takle stress og kjedsomhet. Ikke alle måtene vi takler stress og kjedsomheter er uvaner. Det finnes gode måte å takle disse på. Og alle opplever kjedsomhet og stress. Av og til kan det være dypereliggende årsaker for de dårlige vanene. Dypereliggende årsaker er forhold som er vanskeligere å se, men som er den egentlige grunnen til at en gjør en uvane. Dette kan for eksempel være en redsel for noe, for eksempel å snakke foran mennesker. Denne redselen kan videre føre til at en bygger ulike uvaner for å takle stresset som dette skaper. Det finnes mange dårlige vaner. For eksempel kan de være fysiske og biologiske som sigaretter og alkohol. Å røyke er neppe en veldig konstruktiv måte å takle stress på, selv om det kan føles godt ut der og da. Konstruktiv betyr her en hensiktsmessig måte å takle noe på. En annen kategori er emosjonelle uvaner som kan være at man forblir i et dårlig forhold eller er sammen med feil venner. Andre ganger er det mer simple måter å håndtere stress på som for eksempel å bite negler eller trippe med beina. Det er også mulig at vaner blir uvaner. Å sjekke emailen er ikke nødvendigvis en uvane, men det kan fort bli det. Dersom man sjekker emailen hele tiden kan det føre til at man blir mindre konsentrert og mer stressa. Mye av det samme gjelder med å sjekke Facebook eller andre sosiale medier for mye. Kanskje er det kjedsomhet som fører til det, men ofte gjør det bare at man er mindre produktiv.
16:02
March 1, 2021
54 - Norrøn mytologi: Skapinga
Epost: Laernorsknaa@gmail.com Teksten til episoden: https://laernorsknaa.com/54-norron-mytologi-skapinga/ Patreon: https://www.patreon.com/laernorsknaa Twitter: https://twitter.com/MariusStangela1 YouTube: https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A/videos I følgje norrøn mytologi var det berre eit stort gap i byrjinga. Dette gapet var ei djup kløft, altså ein stad der det går nedover. Gapet heiter Ginnungagap. Det var fullt av kraft som var viktig for skapinga. Skapinga av verda skjedde ved at varm og kald luft møtte kvarandre i Ginnungagap. Når den kalde og den varme lufta møtte kvarandre, blei det første vesenet skapt. Eit vesen er ein levande skaping. Den første skapinga i verda var urjotunen Yme. Jotnane er motsettinga til gudane i norrøn mytologi; dei er på ein måte fiendane til gudane. Likevel ser vi her at jotnane vart skapt før gudane. Yme, den første jotunen, er tvikjønna. Tvikjønna tyder at hen er båe dame og mann på same tid. Yme var dermed båe forfaren og formora til alle jotnane. «Hen» er eit nytt pronomen på norsk som ein kan bruka når det refererer til båe menn og kvinner. Det var ikkje berre jotunen Yme som oppstod i Ginnungagap då varm og kald luft møtte kvarandre. Då den varme og kalde lufta trefte kvarandre i Ginnungagap, blei kua Audhumbla skapt. Kua Audhumbla gjer mjølk til Yme, den første jotunen, slik at hen får nok næring. Ei slik ur-ku, eller skaparku, finn ein også i babylonsk og indiske mytologiar. Audhumbla er viktig ettersom ho sleikar på ein salt stein. Frå denne steinen oppstår Bure. Bure er den første guden i norrøn mytologi. Bure fekk sonen Bore. Bore fekk tre søner med jotunkvinna Bestla. Sønene heiter Odin, Vilje og Ve. Dei første æsene var altså ei blanding av ein jotun og ein gud. Slik oppstod æsene. Odin, Vilje og Ve, dei første æsene, gjekk saman om å drepa Yme, den første jotunen. Dei bar Yme sin kropp til Ginnungagap, gapet som førte til dei første skapingane i verda. Odin, Vilje og Ve brukte den døde kroppen til Yme, i Ginnungagap, til å laga jorda. Jorda blei laga av kjøtet til Yme. Frå knoklane til Yme, det er det same som beina, vart fjella laga. Blodet til Yme blei til hava. Hovudet blei til himmelen, medan hjernen blei til skyene. Verda vart laga ved eit drap. Jotnane tilgav aldri æsene, Odin, Vilje og Ve og deira etterkommarar, dette drapet. Æsene drap den første jotunen for å skapa verda, men dermed blei dei også fiendar. Det er kanskje ikkje så rart at jotnane kjempa mot æsene. Det var ikkje alle områder på den nye jorda ein kunne leva på. I norrøn mytologi er det berre delen på midten at menneskje kan leva på. Heilt i nord og heilt i sør kan ikkje menneskje leva. I desse utkantane fantes det farlege kaoskrefter. Skapinga av verda førte også til at tida byrja. Før skapinga av jorda fantes det ikkje tid. No byrja også tida. Etter skapinga av verda byrja gudane å skapa orden i den nye verda. Sola og månen blei sett i faste banar, lovar blei laga og gudane laga Åsgard, som var der dei no skulle bu. Denne første tida var ein gullalder for gudane. Dei hadde det bra i den nye verda; dei leika med kvarandre, det var gull overalt og dei var glade. Denne gullalderen braut saman då tre jotunkvinner kom til dei. Gudane var forferda over å sjå desse jotunkvinnene. Forferda tyder sjokkert. Gudane samla seg saman og laga dvergane som eit svar på dette. Likevel var dette slutten på gullalderen.
26:39
February 22, 2021
Dialog med Ivar om korona i Norge og lockdown
Epost: Laernorsknaa@gmail.com Teksten til episoden: https://laernorsknaa.com/dialog-med-ivar-om-korona-i-norge-og-lockdown/  Video av intervjuet (med tekst): https://www.youtube.com/watch?v=HUxMli4P2PE&ab_channel=LearnNorwegianNow%21 Patreon: https://www.patreon.com/laernorsknaa Twitter: https://twitter.com/MariusStangela1
15:10
February 18, 2021
53 - Norsk historie: Et overblikk
Epost: Laernorsknaa@gmail.com Teksten til episoden: https://laernorsknaa.com/53-norsk-historie-et-overblikk/ Patreon: https://www.patreon.com/laernorsknaa Twitter: https://twitter.com/MariusStangela1 YouTube: https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A/videos Det første årstallet vi skal se på er 793. Kanskje noen av dere kjenner det igjen? 793 markerer begynnelsen på vikingtida. Hva skjedde i 793? I 793 landa de første vikingene i England i Lindisfarne, et kloster i England, og plyndra det. Plyndre betyr å ta noe med makt.  Vikingene er en sentral del av skandinavisk historie. Historien om norske, svenske og danske vikinger som reiste rundt omkring i Europa og helt til Nord-Amerika. Men hvor kom vikingene som kom i land i Lindisfarne i 793 fra? Kildene til hendelsene sier mennesker fra nord, så det er ikke mulig å vite nøyaktig. Likevel er det mest sannsynlig at disse vikingene hadde norsk avstamming. Men fantes det et Norge i 793? Sannsynligvis ikke. Norge var delt i ulike stammer med sine høvdinger. Det fantes ikke ei sentralmakt i Norge, altså en konge som styrte over alle i Norge. Folk i Norge snakka samme språk, de trodde på de samme gudene og tilhørte en lignende kultur. Likevel mangla det noe helt sentralt. De mangla en felles sentralmakt og en felles idé om et delt fellesskap. Nordmenn i denne perioden snakka nok om at de kom fra stammen som blei styrt av Svein eller Olav. De sa nok ikke at de kom fra Norge, men at de kom fra en region i Norge og fra en stamme med «den og den» høvdingen. Dette er grunnen til at 872 er et så viktig årstall i Norgeshistorien. Hva skjedde i 872? I 872 samla Harald Hårfagre Norge til et rike i slaget ved Hafrsfjord i dagens Stavanger. Han samla de ulike stammene og blei den første kongen i Norge. Dette er historien alle norske barneskolebarn lærer på skolen. Problemet er at det sannsynligvis ikke stemmer, eller ikke helt i hvert fall. Nesten alle kildene våre som forteller om Harald Hårfagre kommer fra 1100-tallet eller seinere. Ei av de viktigste kildene er Snorre Sturlasons Heimskringla fra 1230. Kan vi stole på disse kildene? Sannsynligvis ikke helt. Fortellingen om Harald Hårfagre har mytiske trekk over seg. Slaget ved Hafrsfjord var kanskje ikke i 872 engang.
30:50
February 15, 2021
52 - Sjokolade
Epost: Laernorsknaa@gmail.com Teksten til episoden: https://laernorsknaa.com/50-trondheim/ Patreon: https://www.patreon.com/laernorsknaa Twitter: https://twitter.com/MariusStangela1 Det er nokre ingrediensar som gjer alt betre. Ost er eit eksempel for matrettar. Sjokolade er osten av dessertar. Sjokoladen gjer alle dessertar betre. Faktisk, ta bort desserten. Sjokolade aleine er alt som trengs. Ein god fyldig og søtleg smak som gjer at endorfinnivået i hjernen går amok. Å gå amok er det same som å gå berserk. Det vil sei at ein blir heilt galen. Sjokolade gjer ein galen av eit intenst glimt av lykke. Kva er sjokolade? Kvar kom den frå? Er sjokolade usunt eller kan det fremma helsa? Og kvifor er sjokolade så utroleg godt? La oss ta ein nærmare kikk på desse spørsmåla. Kva er sjokolade? Sjokolade blir laga av kakaobønner. Kakaobønner veks på tre. For å laga sjokolade må ein først la kakaobønnene fermentera. Dette er det same som gjæring. Etter gjæringsprosessen må ein leggja bønnene til tørk, så vaska dei og steika dei. Deretter pressar ein dei saman til ein får ei kakaomasse, altså bønner som er pressa saman. Etter dette varmar ein opp denne massen slik at den blir flytande. Dette kan ein bruka til å laga sjokolade, men først må ein leggja til sukker. Utan sukker smaker sjokolade veldig bittert. Du har kanskje ete mørk sjokolade. Mørk sjokolade er mykje bitrare sidan det er mindre sukker i det. Sukkeret dempar den bitre smaken. Historia til sjokolade Kvar kom den frå? Kakaotrea kjem frå Mellom-Amerika, så det var her menneske først laga sjokolade. Dei første som laga sjokolade var mayaene på 400-talet. Mayaene drakk sjokolade, det var ingen som laga sjokolade me kjenner, altså i hard form. Faktisk har ein drikke sjokolade for mesteparten av historia til det. I tillegg må ein ikkje tru at sjokoladen som mayaene drakk smaka det same som vår kakao. Mayaene hadde ikkje sukker. Sukker kjem frå India, så sukker var ikkje tilgjengeleg i dei amerikanske kontinenta før europearane kom. Den sjokoladen mayaene drakk var difor veldig bitter. Dei fleste av oss hadde nok ikkje likt drikken noko særleg. Mayaene drakk sjokoladen som ein del av seremoniar og religiøse ritar. Ein religiøs rite er det same som ein religiøs seremoni. Då europearane kom til Mellom-Amerika på 1500-talet var det aztekarane som herska der, ikkje mayaene lenger. Aztekarane drakk også sjokolade. Dei forbatt sjokolade med guden  Quetzalcoatl som i følgje aztekarmytologi blei forvist av dei andre gudane for å ha delt sjokoladen med menneskja. Forvist tyder å bli driven bort frå ein stad, altså at ein ikkje får vera ein stad lenger. Quetzalcoatl fekk ikkje lenger vera saman med dei andre gudane sidan han hadde fortalt menneskja løynda om sjokoladelaging. Løynd er noko som er hemmeleg. Denne legenda liknar ein del på den greske legenda om Prometeus som stel flammen og gjer den til menneskja. Det er utruleg interessant å sjå slike likskapar i to så ulike kulturar.
21:12
February 8, 2021
51 - Norsk med utenlandsk aksent: Holdninger og fordommer
Epost: Laernorsknaa@gmail.com Tekst til episoden: https://laernorsknaa.com/51-norsk-med-utenlandsk-aksent-holdninger-og-fordommer/ Patreon: https://www.patreon.com/laernorsknaa?fan_landing=true Twitter: https://twitter.com/MariusStangela1 Norge er et interessant sted å studere holdninger til språk. Det er fordi man i Norge tradisjonelt har vært veldig tolerant til språkvariasjon, men også intolerant til noen minoritetsspråk. På den ene siden er det stor aksept for dialekter i Norge. Dialektene på norsk har uvanlig høy status sammenligna med andre europeiske land. I mange andre europeiske land forventer man gjerne at folk snakker en standardvariant av språket, for eksempel standaridsert fransk, spesielt i offentlige sammenhenger; på TV hører man gjerne mest en standardisert variant av språket. Slik er det ikke i Norge. På norsk TV kan man høre alle slags dialekter fra hele landet. En undersøkelse gjort av TNS Gallup viste at 75% av alle nordmenn har en positiv holdning til at programledere bruker sin dialekt, til og med på programmer som sendes i hele Norge. På den andre sida har kanskje ikke Norge vært det mest språktolerante landet. Historisk har minoritetsspråk som samisk og kvensk blitt undertrykka. Minoritetsspråk er språk som bare blir brukt av en liten del av befolkninga. Historisk har både kvensk og samisk blitt diskriminert i Norge. Kvensk er et språk som blei brukt av finske innvandrere til Norge, så det ligner mye på nord-finske dialekter. Jeg tror begge disse faktorene påvirker hvordan vi i Norge oppfatter norsk med utenlandsk aksent. I løpet av de siste tiårene har det kommet flere og flere til Norge med utenlandsk bakgrunn. Det har kommet folk fra store deler av verden. De aller fleste har kommet fra andre europeiske land, spesielt Polen, Litauen og Sverige. Mange har også innvandra fra land som Somalia, Pakistan, Syria, Irak og Eritrea. Disse gruppene er også høyt representert på innvandringsstatistikken i Norge. I 2020 bodde det 800 000 innvandrere i Norge. I hele Norge bor det litt over fem millioner personer, så det betyr at 14,7% av befolkningen i Norge har innvandringsbakgrunn. Det er altså en stor del av Norges befolkning som snakker norsk med en utenlandsk aksent. Som dere sikkert har merka selv, så vil ofte morsmålet påvirke hvordan vi snakker andre språk. «Utenlandsk aksent» er derfor ikke en variant av språket, men mange ulike varianter, ettersom folk kommer fra så mange forskjellige land. Så vi har sett at dialekter i Norge har veldig høy status sammenligna med mange andre land. På den andre sida har minoritetsspråk som samisk og kvensk blitt diskriminert. Vi har også sett at en stor del av befolkningen i Norge er innvandrere, nesten 15%. Det vi skal se på nå er hvilke holdninger nordmenn har til norsk med utenlandsk aksent. Jeg kommer til å ta utgangspunkt i noen forskningsartikler som er publisert i norske tidsskrifter og artikler fra språkrådet og Store Norske Leksikon som handler om dette. Før vi gjør det er det viktig å definere hva språkholdninger egentlig vil si. Språkholdning er hvilke verdier folk setter på ulike språkvarianter. For eksempel ved å si at en språkvariant er «fin», «stygg», «morsom», «rar», «koselig», «merkelig» og så videre. Dette har du sikkert erfaring med fra hvordan man ser på dialekter på ditt morsmål. Rent språklig gir ikke disse karakteristikkene noe mening. De bygger ikke på det lingvistiske. For eksempel er det høy prestisje å uttale «r-lyder» i ord som «car» og «bird» på amerikansk engelsk, mens det er helt omvendt på britisk engelsk. Da er det høyere prestisje å uttale disse ordene som /'kɑ:/ og /'bɜ:d/.
24:45
February 1, 2021
50 - Trondheim
Epost: Laernorsknaa@gmail.com Teksten til episoden: https://laernorsknaa.com/50-trondheim/ Patreon: https://www.patreon.com/laernorsknaa?fan_landing=true Twitter: https://twitter.com/MariusStangela1 Jeg tenkte å begynne med noen fakta om Trondheim. Trondheim ligger midt i Norge, altså der Norge begynner å bli smalere hvis dere ser for dere et kart av Norge. Det ligger i fylket Trøndelag. Byen er den tredje største byen i Norge med 200 000 innbyggere. Bare Bergen og Oslo er større. Trondheim ligger ved en fjord, Trondheimsfjorden. Det er den tredje lengste fjorden i Norge. Som dere kan se liker Trondheim nummer 3. Elva Nidelven renner gjennom byen. Trondheim ligger 63,4° nord. Det er nesten like langt nord som hovedstaden på Island, Reykjavik, eller hovedstaden på Grønland, Nuuk. Dette er lenger nord enn Anchorage i Alaska. Trondheim ligger altså langt nord. Likevel er det ikke så kaldt i byen. Somrene er midle med gjennomsnittstemperaturer på ca. 12-14 grader. På vinteren pleier det å være gjennomsnittstemperaturer på 0 til -3 grader. Snøen pleier ofte å ligge fra ca. november til mars. Det er derimot kaldere oppe ved sidene av Trondheim enn nede ved sentrum. Trondheim ligger nemlig nedi et dalføre. Dette vil si at bysenteret ligger mellom to daler. På den ene sida har man bymarka, et skogs- og naturområde med veldig fine muligheter til å gå på ski på vinteren. Noen av de beste skiløperne i Norge og i verden har vært med i Byåsen skiklubb. Det er altså mange fra Trondheim som er gode på ski. På den andre sida av byen, Estendstadmarka, er det også mye natur og skog. Her er det også mulighet til å gå på ski. I Trondheim er det altså veldig fine muligheter til å gå i naturen. Naturen i Trondheim er ikke like spektakulær som i Bergen. Likevel er det veldig fint. Det er ikke alle byer som har så mye natur så nærme bysentrum.
24:02
January 25, 2021
49 - Nasjonalisme
Epost: Laernorsknaa@gmail.com Teksten til episoden: https://laernorsknaa.com/49-nasjonalisme/ Patreon: https://www.patreon.com/laernorsknaa?fan_landing=true  Twitter: https://twitter.com/MariusStangela1 Sang "Sønner av Norge": https://www.youtube.com/watch?v=5GAootfXA68&ab_channel=NorwegianBaron Nasjonalisme er både en måte mennesker føler tilhørighet til et land og et «folk» og en politisk ideologi. Å føle tilhørighet betyr å føle at man hører til noe. Nasjonalisme er dermed en måte folk føler at de hører til et land eller en gruppe mennesker i et land. Det kan også være en politisk ideologi. Da bruker politikere denne tilhørigheten til nasjonen til et politisk formål. Nasjonalisme slik vi kjenner den i dag utvikla seg på slutten av 1700-tallet i Europa. I denne perioden var nasjonalismen viktig i utviklinga av de moderne nasjonalstatene som for eksempel Frankrike, England, Italia og Tyskland. Nasjonalismen var også viktig i utviklinga av Norge og en norsk identitet, spesielt etter vi fikk vår egen grunnlov i 1814. I denne episoden skal vi se nærmere på betydninga av nasjonalisme, både historisk og nå i dag. Nasjonalisme er et ganske moderne begrep. Det stammer ifra slutten av 1700-tallet, blant annet med at land fokuserte mer på hva som var unikt med deres kultur og språk. I Norge var det for eksempel viktig å utvikle et eget skriftspråk. Vi kunne jo ikke skrive dansk dersom vi ønska å være et eget land, en egen nasjon. I tillegg fikk vi en egen nasjonalsang, norske folkeeventyr blei samla til ei bok, folk begynte å bruke bunad, en egen nasjonaldrakt. Det var også på 1800-tallet at Norge fikk sitt eget flagg. Før hadde vi bare brukt det samme flagget som Danmark. Dette er eksempler på symboler med nasjonalistisk verdi. Slike symboler er viktige for at folk skal få en følelse for hva Norge er. Det norske flagget representerer Norge. Men hva er Norge? Symboler kan tolkes veldig ulikt alt etter hvem som tolker dem. Dette gjør at det er lett å samle seg om slike symboler. De kan representer veldig ulike ting for folk. Selv om nasjonalisme er et ganske moderne fenomen, betyr ikke det at mennesker før i tida ikke hadde følelser til hvor de kom fra. Vi har mange historiske kilder om personer som er stole av sine hjemsteder. I Romerriket fantes det for eksempel en sterk patriotisk følelse til imperiet. Det var for eksempel stor forskjell på en romer og en barbar, en ikke-romer. I antikkens Hellas var også folk veldig stolte av bystaten de kom fra. Athenere hadde sterke følelser til å komme fra Athen, mens folk fra Sparta hadde lignende følelser til Sparta. Følelser om å høre til et område og et folk ser altså ut til å være i vår menneskelige natur. Det er veldig menneskelig å ha følelser om tilhørighet til steder og til andre folk.
26:21
January 18, 2021
48 - Feminisme
You can write the questions in Norwegian or English, pick the one you prefer :)  Epost: Laernorsknaa@gmail.com    Teksten til episoden: https://laernorsknaa.com/48-feminisme/ Patreon: https://www.patreon.com/laernorsknaa?fan_landing=true Twitter: https://twitter.com/MariusStangela1 Feminisme er en fellesbetegnelse på sosiale bevegelser, politiske bevegelser og ideologier. Fellesbetegnelse vil si at det er et ord som samler og beskriver flere fenomener. Feminisme beskriver fenomener som har med kampen for like rettigheter mellom kvinner og menn. På norsk sier vi gjerne likestilling, altså at man skal ha like rettigheter uansett om man er kvinne eller mann. Men dersom feminisme handler om like rettigheter, hvorfor heter det feminisme? Feminisme kommer fra det latinske ordet «femina» som betyr kvinne. Hvorfor har man valgt et ord som betyr «kvinne» for å betegne bevegelser som kjemper for like rettigheter mellom både menn og kvinner? Vi kaller det for «feminisme» fordi kvinner historisk sett har hatt en lavere posisjon i samfunnet enn menn. Ofte har kvinner blitt utestengt sosialt, politisk og sportslig. Feminisme begynte dermed som en bevegelse som kjempa for kvinners rettigheter, noe som også betydde å kjempe for like rettigheter. Kvinner hadde færre retter enn menn, og det var dette feminisme kritiserte. Dette er grunnen til at vi kaller det for «feminisme». La oss nå gå litt nærmere på historien til feminisme. Den moderne feminismen oppstod i den vestlige verden på ca. 1700-tallet. For eksempel var franske, britiske og amerikanske kvinner viktige i denne tidlige feminismen. Likevel har kvinner rundt omkring i verden kjempa for sin egen posisjon i samfunnet lenge før 1700-tallet. For eksempel kan vi lese om tidlige feminister allerede i den romerske verden for over to tusen år siden. Jeg vil begynne historien til feminismen med Christine de Pisan. Christine levde på 1300- og 1400-tallet i Frankrike, altså i middelalderen. Hun blir ofte kalt for den første feministiske filosofen. Det var veldig få kvinner som var forfattere i denne perioden, spesielt filosofiske forfattere. Christine skreiv derimot mye om filosofi og var en kjent person i sin samtid. Hun mente at også kvinner burde få utdanne seg, noe de ikke fikk lov til i Europa i denne perioden. Hun mente også at kvinner var like smarte som menn, men at de ikke fikk samme muligheten som dem. På slutten av 1500-tallet vokste det fram en egen boksjanger som handla om kampen for kvinners rettigheter. For eksempel var det flere forfattere som begynte å skrive lange lister med hva ulike kvinner hadde fått til igjennom historien. Slik viste de at også kvinner kunne utrette mye, ikke bare menn. Mange skreiv også at kvinner var like intelligente som menn. Grunnen til at det ikke var like mange kvinnelige intellektuelle var fordi de ikke fikk samme muligheten til utdannelse som menn.
25:58
January 11, 2021
47 - Samisk
Epost: Laernorsknaa@gmail.com Teksten til episoden: https://laernorsknaa.com/47-samisk/ Patreon: https://www.patreon.com/laernorsknaa?fan_landing=true Twitter: https://twitter.com/MariusStangela1 I dag skal me snakke om samar og samisk. Samar er eit urfolk i Noreg. Urfolk er folkegrupper som har budd ein stad i svært lang tid. I Noreg er samar eit urfolk ettersom det har vore samar i Noreg i fleire tusen år. Historisk har samane først og fremst vore busette i Nord-Noreg, Nord-Sverige, Nord-Finland og Nord-Vest i Russland. I dag er det omtrent 100 000 samar i verda, og dei fleste av dei kjem frå Noreg. I Noreg bur det ca. 50 000 til 60 000 samar. Samanlikna med det totale folketalet i Noreg på over fem millionar, så er det ikkje så mange samar i Noreg. Likevel har dei vore her lenge, og dei har ein lang historie i Noreg. For eksempel handla vikingar og samar med kvarandre. I følgje ei myte skal den første kongen i Noreg, Harald Hårfagre frå 800-talet, ha gifta seg med ei samekvinne som heitte Snøfrid. Samane er altså ein viktig del av norsk historie og levde tett ved sidan av dei norrøn-snakkande i sør. Men kvar kom samane frå? Samane utvandra frå Volga-regionen i Russland for mange tusen år sidan. Dei vandra til nordlege Skandinavia. Språket til samane, samisk, er eit finsk-ugrisk språk. Finsk-ugrisk er ein språkfamilie akkurat som indo-europeisk. Dette tyder altså at norsk og samisk ikkje er i slekt med kvarandre. Faktisk er norsk og russisk likare kvarandre enn norsk og samisk. Samisk er i slekt med språk som finsk, estisk og ungarsk som også er finsk-ugriske språk. Likevel er ikkje samisk berre eit språk. Samisk er ei gruppe av språk som er i slekt med kvarandre, men kan vera veldig ulike kvarandre. Det er altså ikkje ulike dialekter av same språk, men forskjellige språk. I alt er det ti samiske språk. Desse kan delast i to hovudgreiner: Vestsamiske språk og austsamiske språk. Dei vestsamiskespråka er nordsamisk, lulesamisk, sørsamisk, pitesamisk og umesamisk. Alle desse blir snakka eller har blitt snakka i Noreg. I tillegg har det vore skolesamisk som er eit austsamisk språk. Andre austsamiskespråk er enaresamisk, akkalasamisk, kildinsamsik, tersamisk og kemisamisk. I Noreg har seks av desse samiske språka blitt snakka av samar, men i dag er det berre nordsamisk, sørsamisk og lulesamisk som blir snakka i Noreg. Dei andre tre har døydd ut her i landet. Totalt snakkar omtrent 30% av alle samar eit samisk språk. Det vil seie at det finnes omtrent 30 000 som kan samisk. Av desse er det berre 15% som også kan skriva samisk. Dei samiske språka er altså veldig små språk. Nordsamisk er det største samiske språket. 90% av alle som snakkar samisk, snakkar nordsamisk. Dei aller fleste av desse bur i Nord-Noreg i fylka Troms og Finnmark. Dette vil seie at nesten alle som snakkar samisk bur i Noreg, og mange stader, spesielt i Nord-Noreg, er det mogleg å få undervisning i samisk. Slik kan dei som snakkar samisk også læra å lesa og skriva det. Det er veldig viktig for at samisk skal overleva som språk. Når ein seier samisk, meiner ein som oftast nordsamisk ettersom det er det største samiske språket. Likevel er det viktig å huska på at det også finnes andre samiske språk.
35:10
January 4, 2021
46 - Tilbakeblikk på året 2020
Epost: Laernorsknaa@gmail.com Teksten til episoden: https://laernorsknaa.com/46-tilbakeblikk-pa-aret-2020 Patreon: https://www.patreon.com/laernorsknaa?fan_landing=true Twitter: https://twitter.com/MariusStangela1 I januar 2020 skjedde det tre store hendelser i verden. For det første blei Qasem Soleimani, en iransk general, drept av en amerikansk drone. Dette førte til stor spenning mellom de to landene. Mange snakte om at det kunne bryte ut krig mellom USA og Iran. At en krig bryter ut, vil si at to land erklærer krig mot hverandre. Å bryte ut gjør at det føles mer plutselig ut. Den andre hendelsen var at Brexit endelig blei fullført. 31. januar blei Storbritannia det første landet til å forlate den Europeiske Union. Den tredje hendelsen var rykter om spredningen av et nytt virus i Wuhan i Kina. I januar føltes de to første hendelsene mye viktigere ut enn et nytt merkelig virus. Dette nye viruset var en ny variant av koronaviruset. Dette har prega hele 2020. I januar var det bare 10 000 offisielle tilfeller av koronasmittede. Det var ikke mer enn 10 000 som var smitta med korona i hele verden på dette tidspunktet. Dersom de kinesiske myndighetene hadde vært mer åpne om viruset og om de hadde vært raskere å reagere, så kunne kanskje pandemien ha blitt unngått. Dessverre var de få som reagerte. Den kinesiske legen Li Wenliang var et unntak. Wenliang advarte allerede i slutten av desember 2019 om at det nye koronaviruset var veldig farlig og at man måtte gjøre noe straks, altså med en gang. Han så at folk holdt på å dø av et nytt virus; de fikk ikke puste. Wenliang var en av flere kinesiske leger fra sykehuset i Wuhan som advarte mot koronaviruset. Kinesiske myndigheter valgte å dysse ned disse advarslene i stedet for å handle. Å dysse ned betyr at de prøvde å hindre noe fra å bli kjent. Wenliang døde 7. februar 2020 av det samme viruset han hadde advart mot. Han døde bare 33år gammel. Han var en av flere leger i Wuhan som døde av viruset. De kinesiske myndighetene hadde innen februar snudd. De unnskyldte seg ovenfor Wenliang. I tillegg innførte de en full nedstengelse av hele Wuhan. Dessverre var det for seint. Viruset holdt allerede på å spre seg til nye land rundt om i verden. I februar var det 86 000 som var smitta av korona. Det var mer enn åtte ganger så mange som i januar. Likevel føltes viruset så langt unna, fortsatt. Koronaviruset var et kinesisk problem. Det var i hvert fall det vi sa til hverandre. Europa ligger langt borte fra Kina. Vi snakka fortsatt mer om den koreanske filmen «Parasite» som blei den første ikke-engelskspråklige filmen som vant Oscar for beste film og begravelsen for den tidligere basketballspilleren Kobe Bryant. Men det skjedde ting i Italia og Iran. Det nye viruset begynte å spre seg. Nord i Italia begynte smitten å øke kraftig i slutten av februar. Jeg hadde nettopp blitt ferdig med å søke på utveksling til Torino som ligger nord i Italia til høsten 2020. Kanskje jeg måtte avlyse det? Jaja, uansett var det fortsatt trygt i Norge. Ikke sant? Italia ligger mye nærmere enn Kina, og viruset begynte å føles mer ekte ut nå. Ikke bare noe som skjedde langt borte i Kina.
24:43
December 28, 2020
45 - Norske juletradisjoner
Epost: Laernorsknaa@gmail.com Teksten til episoden:https://laernorsknaa.com/45-norske-juletradisjoner/ Patreon: https://www.patreon.com/laernorsknaa?fan_landing=true  Twitter: https://twitter.com/MariusStangela1 Mange juletradisjoner i Norge stammer fra 1800-tallet. At de stammer fra 1800-tallet betyr at de kommer fra den tida. I løpet av 1800-tallet skjedde det store endringer politisk, økonomisk, sosialt og kulturelt i Norge, akkurat som i mange andre europeiske land. Dette gjorde at mange gamle tradisjoner blei glemt, mens nye blei laga. Mange av juletradisjonene i Norge er egentlige importerte fra andre land. Det vil si at mange tradisjoner som vi i Norge tror er norske, egentlig kommer fra andre land. For eksempel kommer julekalendere, adventsstjerna, adventskrans og juletre alle fra Tyskland. I senere tid har også flere nordmenn tatt inn amerikanske juletradisjoner og tradisjoner fra andre land. Likevel har vi også tradisjoner som ikke er importerte, men som er mer spesielle for Norge. I mange norske byer og bygder er det vanlig å ha spesielle julemarked med pyntegjenstander, julemat og julegodt og aktiviteter. Ofte er det veldig fint lagt til med pynt og julelys. I Trondheim har de ofte et slikt julemarked på torget i sentrum. Ellers er det vanlig å ei julegran i byene. I tillegg er det mange steder som organiserer juleteater eller julekonserter. På julekonsertene er det vanlig å spille de mest kjente norske og utenlandske julesangene. Før jula er det også vanlig at mange bedrifter, foreninger og vennegjenger har julebord. Et julebord er en fest før jul der man spiser julemat og kanskje drikker vin eller noe annen alkoholholdig drikke. For bedrifter er det en mulighet til å gjøre noe koselig sammen med kollegaer før julaften. Mens vennegjenger kanskje har lyst til å ha en liten julefeiring sammen før de feirer selve julaften med familie.
21:56
December 21, 2020
44 - Norsk julemusikk
Epost: Laernorsknaa@gmail.com Teksten til episoden: https://laernorsknaa.com/44-norsk-julemusikk/ Patreon:  https://www.patreon.com/laernorsknaa?fan_landing=true Twitter: https://twitter.com/MariusStangela1 Sanger fra 1800-tallet: "Jeg er så glad hver julekveld" med Sissel Kyrkjebø: https://www.youtube.com/watch?v=e4TUN0aPcs8&ab_channel=Sissel-Topic  "Kling no klokka" med Garness: https://www.youtube.com/watch?v=bMBN3Vfaegs&ab_channel=Garness-Topic "O jul med din glede": https://www.youtube.com/watch?v=Kxwqg7HHvpg&ab_channel=PaulFleming «Så går vi rundt om en enebærbusk»: https://www.youtube.com/watch?v=TwXXb1egTPc&ab_channel=PaulFleming Sanger fa tidlig til midten av 1900-tallet:  «På loven sitter nissen»: https://www.youtube.com/watch?v=P8NNeT6jyQw&ab_channel=Buggeg%C3%A5rden «Julekveldsvisa» av Alf Prøysen: https://www.youtube.com/watch?v=mde5DK7jPug&ab_channel=Pr%C3%B8ysenLegend «Musevisa» av Alf Prøysen: https://www.youtube.com/watch?v=7UMWQeTF5qM&ab_channel=AlfPr%C3%B8ysen-Topic «Det lyser i stille grender»: https://www.youtube.com/watch?v=tp7M9YlIIrQ&ab_channel=Morten Moderne norske julesanger: "En stjerne skinner i natt": https://www.youtube.com/watch?v=_ilTwan9A8M&ab_channel=ThaChrimsChrams "Himmel på jord" med Kurt Nilsen: https://www.youtube.com/watch?v=Kbg--yUq0So&ab_channel=JosephHenryKing  «Nordnorsk julesalme» : https://www.youtube.com/watch?v=6wwPPTQqikA&ab_channel=bjarbirk «Hematt tel Jul» av Vazelina Bilopphøggers: https://www.youtube.com/watch?v=rCrdwRyQM9M&ab_channel=kaste94 «Stjernesludd» med Kurt Nilsen: https://www.youtube.com/watch?v=LFMhm41S9bc&ab_channel=KurtNilsen-Topic "Sonjas sang til julestjernen" fra "Reisen til Julestjernen (1976): https://www.youtube.com/watch?v=ytMKOdOg-n0&ab_channel=haraldpaulsen76 «Vi tenner våre lykter» med Katzenjammer: https://www.youtube.com/watch?v=ToFpo4KAz0s&ab_channel=TheReal.MrPresident Sang på slutten:  «Gje meg handa di venn» med Kurt Nilsen og Helene Bøklse: https://www.youtube.com/watch?v=anv_FVWzYhs&ab_channel=01Hege
30:38
December 14, 2020
43 - Advent
Epost: Laernorsknaa@gmail.com Tekst til episoden: https://laernorsknaa.com/43-advent/ Patreon: https://www.patreon.com/laernorsknaa?fan_landing=true  Twitter: https://twitter.com/MariusStangela1 Tenn lys (sang): https://www.youtube.com/watch?v=EA0tJCaLAc8&ab_channel=KirkensN%C3%B8dhjelp Luciasangen: https://www.youtube.com/watch?v=TJ_dKMDxq4I&ab_channel=Pudding-TV Nå går vi inn i adventstida her i Norge. Advent er ei kristen høytid som markerer begynnelsen av ventetida fram til julaften. Advent varer i fire uker fram til jul og begynner alltid på en søndag. Det betyr at advent kan starte på en dag mellom 27. november og 3. desember. Med advent begynner også kirkeåret. Kirkeåret er en kalender som viser alle de kristne feiringene som den Norske Kirka feirer. I år, 2020, starta advent 29. november. I Norge er jula en av de viktigste høytidene i løpet av året. Det er kanskje den viktigste høytida. Advent er ventetida før dette. Her i Norge har vi noen faste tradisjoner i adventstida. I dag tenkte jeg vi kunne se litt nærmere på ventetida før jul. Hva betyr advent? Advent kommer fra latin: Adventus Redemptoris eller Adventus Domini. Det betyr «frelserens ankomst» eller «Herrens ankomst». «Frelseren» eller «Herren» betyr i denne sammenhengen Jesus. Advent er en del av ei kristen feiring og det latinske navnet viser at det er en svært gammel feiring. Navnet kommer fra den katolske kirka, men det har overlevd reformasjonen i Norge. Reformasjonen var da Norge gikk fra katolisismen til den Lutherske reformerte kristendommen. I dag er det mange som ikke tenker på advent som en kristen høytid, men ser på det som en viktig norsk høytid. Likevel er det ikke bare i Norge at man markerer advent. Markere advent vil si at man har noen faste markeringer for høytida. Også andre steder i verden feirer de advent.
22:57
December 7, 2020
42 - Norrønt
Epost: Laernorsknaa@gmail.com Teksten til episoden: https://laernorsknaa.com/42-norront/ Patreon: https://www.patreon.com/laernorsknaa Twitter: https://twitter.com/MariusStangela1 Dette var eit utdrag av «Voluspå», eit dikt om norrøne gudar og heltar skrive ned på 1200- og 1300-talet på Island, men forteljinga er nok mykje eldre. Teksten er skriven på norrønt. Norrønt er forfaren til språka snakka i Skandinavia i dag, altså norsk, svensk og dansk. Forfar vil seie den nokon stammar i frå, ofte veldig langt tilbake i tid. Norrønt er altså norsk, dansk, svensk, islandsk og færøysk frå 700-talet til 1400-talet. Ein kan samanlikna det med gammal-engelsk som er forfaren til moderne engelsk. I denne episoden skal me sjå nærmare på historia til norrønt. Det trur eg også kan hjelpa å forstå betre kor norsk kjem i frå. Før norrønt igjen, snaka dei urnordisk i Noreg. Urnordisk var forfaren til norrønt, og ein kan seie at folk snakka urnordisk i Skandinavia frå 200 til 700. I Danmark, Noreg og Sverige har dei funne steinar med urnordisk på. Det er ikkje lange tekstar, men det gjer at me veit litt korleis det såg ut. Dette har hjelpt oss til å forstå betre språkhistoria til norrønt og andre germanske språk. Dei som budde i Skandinavia på denne tida brukte runealfabetet for å skriva ned tekstane. Runealfabetet er annleis enn det latinske alfabetet som moderne norsk blir skrive på. Norsk er i dag skrive med dei same bokstavane som engelsk, mens urnordisk nytta andre bokstavar.
22:32
November 30, 2020
41 - Soria Moria slott (folkeeventyr)
Epost: Laernorsknaa@gmail.com Tekst til episoden: https://laernorsknaa.com/41-soria-moria-slott-folkeeventyr/ Patreon: https://www.patreon.com/laernorsknaa?fan_landing=true Twitter: https://twitter.com/MariusStangela1 Sissel Kyrkjebøs "Soria Moria": https://www.youtube.com/watch?v=slzWUkpXO9o&ab_channel=sisselfan Flere folkeeventyr: http://folkeeventyr.no/ I denne episoden skal vi gå igjennom et av de mest kjente norske eventyrene, nemlig «Soria Moria slott». Eventyret ble skrevet ned på 1800-tallet, men er sannsynligvis mye eldre enn det. Alle nordmenn har hørt om Soria Moria, selv om de kanskje ikke vet akkurat hva det er. I 2019 kom «Askeladden 2» ut på kino i Norge. Filmen handler om Soria Moria slottet. Teodor Kittelsen, en kjent norsk maler, malte et av de mest kjente norske maleriene med dette eventyret som motiv. Det er dette maleriet jeg har brukt som bilde på denne episoden. Nå skal vi gå igjennom eventyret og jeg kommer til å stoppe opp og forklare vanskelige ord og uttrykk, i tillegg til å komme med en kjapp oppsummering for hver del. Først tenkte jeg å oppsummere hele eventyret. Eventyret handler om Halvor som reiser ut med en skipper for å oppleve nye land. Etter en storm kommer de til et ukjent land. Halvor går rundt og utforsker. Til slutt kommer han til et slott der han finner ei prinsesse. Prinsessa ber Halvor om å gå ettersom det er et troll der, men Halvor er går ikke. Da får han beskjed om å drikke en drikk og ta et sverd som henger på veggen. Halvor tar sverdet og bruker det til å drepe trollet. Prinsessa blir veldig glad, men vil gjerne at Halvor også skal redde søstrene sine som er fanga i andre slott av andre troll. Halvor reiser til disse slottene og dreper trollene. Han redder alle prinsessene. Etter dette får han hjemlengsel, han vil gjerne reise hjem igjen for å se familien sin. Han får en ring av prinsessene, men de sier at han ikke må nevne dem ettersom han da ikke kan komme tilbake. Halvor kommer hjem kledd i svært fine klær. Familien kjenner han først ikke igjen, men han sier så hvem han er. De blir svært overrasket og ønsker å vise ham til jentene i bygda. Halvor forteller disse jentene om prinsessene han har møtt, noe som gjør at prinsessene blir tryllet til stedet. Prinsessene tar ringen fra Halvor og forsvinner igjen. Siste del av eventyret handler om hvordan Halvor prøver å leite etter prinsessene og Soria Moria slott. Når ham kommer fram til slottet, ser han at det skal holdes et bryllup der. Han klarer å stoppe bryllupet og gifter seg da med en av prinsessene. Slik slutter eventyret. La oss høre det faktiske eventyret.
53:01
November 23, 2020
40 - Høyrepopulisme i Norge
Email: Laernorsknaa@gmail.com Transkripsjon/tekst til episoden: https://laernorsknaa.com/40-hoyrepopulisme-i-norge/ Patreon: https://www.patreon.com/laernorsknaa?fan_landing=true Twitter: https://twitter.com/MariusStangela1  Politikken blir til vanlig skilt i venstre og høyre, der venstrepartiene tradisjonelt har vært mer innretta mot arbeiderklassen, mens høyrepartiene gjerne har vært mer konservative. Dette klare politiske skillet holder på å bryte sammen i mange land i verden i dag. Globalisering, global oppvarming og finanskriser gjør at det er større usikkerhet i politikken i dag. Dette skaper utilfredshet, usikkerhet og frykt blant store deler av befolkningen. Ekstreme høyre og høyrepopulistiske partier har gjerne vært de flinkeste til å utnytte disse endringene. I denne episoden tenkte jeg at vi kunne se litt nærmere på høyrepopulisme i Norge, men først skal vi prøve å definere begrepet. Hva er høyrepopulisme? Det er vanskelig å definere det som bare én ideologisk tilhørighet, altså det virker som om høyrepopulisme er et ganske bredt og vidt begrep. De partiene som til vanlig bli kalt for høyrepopulistiske kaller seg selv gjerne for nasjonalister, patrioter, nasjonalkonservative, alternative eller liberalister. Ofte inngår navnet på landet som en del av partinavnet, som for eksempel Sverigedemokraterna, Dansk Folkeparti, New Zealand First og United Kingdom Independent Party (ofte forkorta til UKIP). Man ser spesielt tre kjennetegn ved høyrepopulisme:
21:15
November 16, 2020
39 - Kroppspress
Tekst til episoden: https://laernorsknaa.com/39-kroppspress/ Epost: Laernorsknaa@gmail.com Patreon: https://www.patreon.com/laernorsknaa?fan_landing=true  YouTube project: https://www.youtube.com/watch?v=oTQlEWWq1K0&ab_channel=LearnNorwegianNow%21  Twitter: https://twitter.com/MariusStangela1  Kroppspress er et ganske nytt norsk ord som reflekterer samfunnsutviklinga i den siste tida. Kroppspress betyr et press fra samfunnet om hvordan vi bør se ut. For kvinner vil dette gjerne idealet være slanke og muskuløse, men samtidig feminine kropper med klare former. For menn er idealet gjerne svært muskuløse, store og sterke kropper, men samtidig med veldig lav kroppsfettprosent. Disse idealene skaper et kroppspress til hvordan vi bør se ut. Og alt rundt oss forsterker dette presset. For eksempel ved å se modeller på TV, reklame, musikkvideoer, kjendiser, treningsblogger, instagram modeller, influensere og så videre. Det er mange kilder som fører til kroppspress, kanskje spesielt i vår digitaliserte verden med internett og sosiale medier. Selv om jeg nå snakker om kroppspress som et moderne fenomen, er dette langt ifra sant. Kroppspress er ikke noe nytt. Det har vært kroppspress i alle kulturer og samfunn gjennom historien. Kroppspress er tross alt knyttet til et kroppsideal. Disse kroppsidealene har endret seg over tid og fra kultur til kultur. For eksempel var kroppsidealet til kvinner i middelalderen i mange vest-europeiske samfunn ganske annerledes fra i dag. I middelalderen var kroppsidealet for kvinner å være litt mer lubne, med tydelige former og litt kroppsfett. Kroppsidealet for menn var også annerledes mange steder før. For eksempel var det mer fokus på beina til menn enn overkroppen på 1500-tallet i England. Man skulle ha kraftige bein og gjerne langt hår. Det var mindre fokus på overkroppen og six-pack, slik som i dag. Kroppsideal er altså ikke statisk. Det har ikke alltid vært slik det er i dag, og det kommer også til å forandre seg i framtida. Kanskje de i framtida vil le av vårt bilde av kroppsidealer for de to kjønnene? Hvem vet. Uansett er kroppsidealet med på å skape kroppspress, og kroppsidealet avgjør også hvordan dette kroppspresset er. Kvinner med klare kurver og litt fett i middelalderen krever andre vaner enn den tynne, men muskuløse kvinneidealet i dag. I middelalderen var det vanligere med sultkatastrofer, noe som gjorde at mange i perioder var veldig tynne. Kanskje kroppsidealet til kvinner i denne perioden reflekterer dette? Kvinner med litt mer fett hadde gjerne bedre tilgang til mat, og var dermed også sannsynligvis sunnere. Det kan være viktig å huske på at det kroppspresset som finnes i dag er knyttet til et kroppsideale som kommer til å forandre seg i framtida. Vi bør derfor ikke vær alt for opptatt av å se akkurat ut som kroppsidealet er i dag. Man trenger ikke se lenger enn til 1990-tallet for å se et kvinnekroppideale som var annerledes enn i dag. På 90-tallet var det gjerne et press for kvinner å være tynnest mulig. I denne perioden kan man se kvinnelige modeller som er svært tynne, kanskje til og med sykelig tynne. Dette gjorde nok at mange jenter og kvinner utvikla anoreksi og andre spiseforstyrrelser. Slik kan kroppspress påvirke oss negativt.
22:48
November 9, 2020
Intervju med Ivar - Sandnes, Jæren, Trondheim og ski
Epost: Laernorsknaa@gmail.com Nettside: https://laernorsknaa.com/intervju-med-ivar-sandnes-jaeren-trondheim-og-ski/ Patreon: https://www.patreon.com/laernorsknaa?fan_landing=true Twitter: https://twitter.com/MariusStangela1  Hei og velkommen til en ny episode av «lær norsk nå!». I denne episoden skal vi snakke med Ivar, en venn som jeg også bor med. Og vi skal snakke om blant annet stedet han kommer fra, stedet jeg kommer fra, Trondheim og snø og ski. Dette vil være en slags samtale, så det er en litt annerledes episode fra det dere er vant til. Vi snakker begge på dialekt. Det kan nok derfor være litt vanskeligere å forstå, men det gir god trening i å kunne forstå andre dialekter. I tillegg kan dere høre på episoden flere ganger, noe som gjør det lettere å forstå. Kos dere!
25:12
November 5, 2020
38 - Presidentvalget i USA
Epost: Laernorsknaa@gmail.com Teksten til episoden: https://laernorsknaa.com/38-presidentvalget-i-usa/ Patreon: https://www.patreon.com/laernorsknaa?fan_landing=true  Tirsdag 3. november 2020 avholdes neste presidentvalg i USA. Når denne episoden blir laget, er det bare noen dager til. Kanskje du som hører på episoden nå allerede vet hvem som har vunnet? Uansett tenkte jeg at dette var en god anledning til å se litt nærmere på presidentvalget i USA. Presidenten i USA er kanskje den mektigste personen i verden, og hvem som vinner vil ha stor betydning også utenfor USA. Presidentvalget i 2020 står mellom det Demokratiske Partiets Joe Biden og kandidaten til det Republikanske Partiet og sittende president Donald Trump. Jeg tenkte å dele denne episoden i tre deler. Den første vil se på presidentvalget i USA generelt – altså hvordan det fungerer og prosessene bak. Den andre delen vil se mer på presidentvalget nå i 2020. Til slutt tenkte jeg vi kunne se litt på hvordan de norske mediene dekker presidentvalget. Altså hva de skriver om presidentkandidatene og hva de fokuserer på. Presidentvalget i USA Før man i det hele tatt kan stille til presidentvalget, er det noen forutsetninger man må tilfredsstille; det finnes noen krav som en presidentkandidat må dekke for å kunne stille: 1. Personen må være født i USA eller dekke kravene til fødselsrettlig borgerskap. 2. Personen må være minst 35år gammel. 3. Personen må ha bodd i USA i minst 14år. I tillegg er det en grense på hvor mange perioder en president kan sitte. Man kan ikke sitte mer enn 2 perioder som president. En periode varer 4år. Dette ble skrevet inn i grunnloven etter at president Franklin D. Roosevelt vant en fjerde presidentperiode i 1944 valget. For å hindre at noe lignende skulle skje igjen, altså at en person skulle kunne sitte mer enn to perioder, ble dette skrevet inn i grunnloven. Det er vanlig at en person som ønsker å bli president melder sitt kandidatur lenge før valget. Kanskje et og et halvt år eller mer. Til forskjell fra mange andre land, er det ikke partiene selv som bestemmer hvilken kandidat de ønsker skal representere dem. Det Demokratiske Partiet eller det Republikanske Partiet bestemmer ikke selv hvilke kandidater som skal representere dem. I stedet er det såkalte primærvalg som bestemmer hvem som kommer til å bli presidentkandidaten for partiet. I primærvalgene er det folket som bestemmer hvem som skal være presidentkandidaten for partiene. Primærvalgene blir avholdt på ulike tidspunkter fra stat til stat, og Iowa og New Hampshire har tradisjonelt vært først ute. Hvordan valgene fungerer og reglene for valgene varierer fra stat til stat.
20:37
November 1, 2020
Updates on the podcast and plans for the future
Email: Laernorsknaa@gmail.com Nettside: https://laernorsknaa.com/updates-on-the-podcast-and-plans-for-the-future/ Patreon: https://www.patreon.com/laernorsknaa?fan_landing=true I post new episodes every Monday and my plan is to keep doing so in the future. The episodes will probably remain 20 minutes long, but I am open to change the format or experiment with longer and shorter episodes. Please do feel free to contact me should you have any ideas or preferences. I do appreciate feedback. Recently, I have been working on improving the audio quality of the episodes. At the moment, I am re-recording the old episodes so that the audio quality will be adequate so that it will be easier to understand and listen to. When I am posting this epsiode, I have updated episodes 23 to 34 as well as the first episode.  I also have some other plans for the future of the podcast. Ideally, I would like to update the website so that it looks nicer and has more resources available to you. For example, I was thinking about underlining hard words and structures in the transcripts and provide translations for them in the text. One way of doing this would make it so that the translation is available when hovering over the underlined section. I would also like to add some more resources on the website such as my own grammar and syntax sections and an overview of other materials available to learn Norwegian. Moreover, I would really like to expand this project and make a YouTube channel as well. The focus of the YouTube channel would be primarily on Norwegian grammar and syntax, and I think I would like to do it in English. This could be a useful resource to utilize with the podcast. While the podcast provides a lot of authentic Norwegian, the Youtube channel could be a place where I make short, succinct videos on how the Norwegian language works. I would like to provide materials for beginners, intermediates and more advanced learners too. If you have any suggestions, I would really like to hear them. I know that Norwegian is not the biggest language, and neither is it the language with the most resources. So it would be really useful if you could give me some feedback as to what you would like and what would make it easier to learn Norwegian. Finally, I want to announce that I have made a Patreon site where you can support the podcast if you would like to do so. This project takes a lot of my time and I would like to keep improving it. For example by buying a new microphone and by moving the podcast to a more secure hosting service. So if you have the ability to do so, I would like to ask you to consider making a donation to the podcast. I would really appreciate it. I just want to stress that the podcast will, of course, remain free, and so will the transcripts. The patreon site is meant as a way of making it possible to support the podcast, but the podcast itself will remain free for everyone, forever. However, I would like to provide some bonus material for patrons, but more information about this will come in the future. If you should like to support the podcast, please see the link in the description of this episode. Thank you.
08:18
October 27, 2020
37 - Depresjon
Epost: Laernorsknaa@gmail.com Teksten til episoden: https://laernorsknaa.com/37-depresjon/ Støtt podcasten: https://www.patreon.com/laernorsknaa?fan_landing=true  I denne episoden skal me snakka om ein psykisk liding, nemleg depresjon. Depresjon vil seie å vera trist og lei seg over ein lenger tidsperiode. Alle kjenner på at dei er meir lei seg eller mindre motiverte enkelte dagar. Humøret vårt vil gå opp og ned. Det er noko alle opplev. Depresjon er karakterisert av at det varer i ein lenger tidsperiode, minst to veker. Dei som er deprimerte har lågare sjølvkjensle, altså lågare tru på seg sjølv, dei har ofte mindre interesse av aktivitetar som til vanleg gjer dei glede, dei er ofte tristare og har mindre energi. Det finnes ikkje ein enkelt test som kan gjerast for å sjekka om ein har depresjon. For å diagnostisera, altså sjekka om ein person er deprimert, må ein basera seg på kva personen seier og føler sjølv. Depresjon har ikkje naudsynleg ein openbar orsak, akkurat som tristleik ikkje har det. Av og til er ein berre trist, og dette kan også vara ein lenger periode. La oss sjå litt nærmare på kva depresjon er, korleis det påverkar oss og kva ein kan gjera for å bli frisk igjen. Depresjon er ein vanleg liding på verdsbasis. I verda er det 264 millionar som lid av depresjon, altså er ein ikkje aleine om ein lid av depresjon. Depresjon kan delast inn i tre gradar, alt etter kor mange symptom ein person har på depresjon, og kor sterke desse er. Ein deler inn i mild, moderat og alvorleg depresjon. Nokre symptom på depresjon er: · Låg sinnsstemning. Dette vil seie at ein person er meir passiv og mindre motiverte til å gjera ting. · Trist og svært trist. · Mangel på interesse. Ein person som til vanleg synes det er kjekt å springa eller snakka med andre, har mindre lyst til å gjere dette og får mindre glede ut av det. · Redusert energi. Ein orkar mindre og alt er tyngre, både fysisk og psykisk. · Lågare nivå av endorfinar og andre biokjemiske signalstoff i hjernen som gjer oss lykkelege. · Endringar i appetitt. Ein kan gå opp i vekt eller ned i vekt, alt etter korleis depresjonen påverkar appetitten, altså kor lyst ein har på mat. · Søvnmangel eller for mykje søvn. Mange som er deprimerte, slit også med å sova. Alternativt kan dei sova for mykje. · Auke i meiningslause aktivitetar. Deprimerte personar kan visa seg å gjera meir meiningslause handlingar som for eksempel å gå fram og tilbake utan mål og meining. · Treigare rørsler (det tyder bevegelser) og seinare snakk. For at folk skal merka desse symptoma må dei ver ganske sterke. · Kjensle av å vera verdilaus, altså ikkje vera verdt noko, og ei kjensle av skuld. · Større sannsyn for å klandra seg sjølv for negative hendingar, og samtidig ikkje ta æra for positive utfall. Altså har ein deprimert person større sannsyn for å forklara hendingar på ein pessimistisk måte. Slik blir opplevingane av det å mislykkast forsterka. · Det blir vanskelegare å tenka og konsentrera seg. Mange deprimerte slit også med å ta avgjerd, noko som ofte gjer at dei blir meir passive og mindre handlingskraftige. · Tankar om død og sjølvmord.
23:60
October 26, 2020
36 - Kildekritikk og "fake news"
Epost: Laernorsknaa@gmail.com Teksten til episoden: https://laernorsknaa.com/36-kildekritikk-og-fake-news/ Støtt podcasten: https://www.patreon.com/laernorsknaa?fan_landing=true Først og fremst må vi si hva kildekritikk er. Så, la oss begynne med å definere hva kildekritikk er. Kildekritikk vil si å vurdere hvor troverdig en kilde er. Troverdig betyr om man kan stole på kilden eller ikke. Kilden kan være alt fra en tekst, for eksempel er avisartikkel, en podcastepisode, en tale, altså veldig mye forskjellig. Kildekritikk kan man bruke til å vurdere hvor troverdig noe eller noen er. Det er viktig å være kritisk til alt som prøver å gi oss informasjon. I samfunnet vi lever i nå i dag er det så mye informasjon overalt. På internett finnes det veldig mye informasjon. Man kan finne ut så utrolig mye om alt mulig. Problemet er at mye av denne informasjonen rett og slett ikke stemmer. Vi drukner i «fake news», altså det er helt utrolig mye falske nyheter på nettet og rundt oss. Dette gjør det ekstra viktig med god kildekritikk for å beskytte oss selv og andre mot falsk informasjon. Det er svært viktig med kildekritikk i vårt digitale samfunn. Da er det ekstra skummelt at det er mange som ikke helt vet hva god kildekritikk innebærer. For eksempel har forskere i et nytt forskningsprosjekt på norske 8. klassinger funnet ut at norske 15-åringer har mindre kjennskap til god kildekritikk enn danske og svenske skoleelever på samme alder. Norske elever er dårligere til å vurdere om en tekst er troverdig eller ikke, og begrunner sjeldent sine synspunkter for hvorfor en tekst eventuelt er til å stole på eller ikke. Norske elever ligger likevel ca. på OECD gjennomsnittet på kildekritikk. OECD er en samlebetegnelse på flere av de mest utvikla landene i verden. Dette vil si at 15-åringer generelt har ganske dårlig kildekritikk. 15-åringer er generelt ganske mye på nettet og bør derfor lære mye mer om kildekritikk på skolen. God kildekritikk og evne til kritisk tekning er noen av de viktigste egenskapene man kan ha i et moderne samfunn. Jeg tenkte derfor å se litt mer på kildekritikk. Hvordan kan man vurdere om en kilde er troverdig eller ikke? 5G-nettverksutbygging fører til korona. Globaloppvarming er oppfunnet av Kina for å svekke USA. Månelandingen fant aldri sted, men var iscenesatt av amerikanerne. Epler er kjempefarlig for helsa di. Dette er flere konspirasjoner som overraskende mange tror på. Nettsteder som Facebook har fylt sidene til ulike folk med falske nyheter og tull. Flere konspirasjonsteorier som rett og slett ikke stemmer florerer på Facebook. Florere betyr at de er overalt der. Facebook lager også ekkokamre for folk. Det vil si at de gir deg bare informasjon som du allerede tror på. For eksempel kan nettstedet gi deg masse informasjon om hvorfor global oppvarming ikke stemmer dersom du allerede tror at global oppvarming bare er tull. Altså forsterker den meningene mange folk allerede har, og dette er farlig for et demokrati. Vi må tåre å utfordre våre egne meninger. Her er kildekritikk svært viktig! Så la oss se litt mer på hva god kildekritikk er.
23:13
October 19, 2020
35 - Banning på norsk
Epost: Laernorsknaa@gmail.com Teksten til episoden: https://laernorsknaa.com/35-banning-pa-norsk/ Støtt podcasten: https://www.patreon.com/laernorsknaa?fan_landing=true Banneord er kraftord som kan være svært uhøflige og støtende og kan skape sterke reaksjoner. Man kan også bruke banneord for å vise at man har en sterk mening om noe eller for å forsterke meninga til et annet ord. Hva som er banning på ulike språk vil variere med de ulike kulturene. Banning er svært tett knyttet opp mot kultur, og dersom man ikke kjenner kulturen kan det være vanskelig å vite hva som er banning og ikke. I denne episoden tenkte jeg at vi kunne se på noen av de vanligste banneordene på norsk, hva de betyr, hvor stygge de er, hvor de kommer fra, og hvordan de kan brukes. Slik kan dere få en liten anelse om hvordan man banner på norsk. Anelse betyr fornemmelse eller følelse for noe. Før vi begynner å se på banneordene, tenkte jeg at vi kunne snakke litt generelt om banning først. Analyser av samtaler har vist at i gjennomsnitt vil en person bruke 80-90 ord hver dag som kan anses som banneord. Dette er ca. 0,5% til 0,7% av alle ord en person vil si i løpet av en dag, men det er store individuelle forskjeller. Noen banner mer enn andre. Normalt er 0% til 3,4% av alle ord en person sier i løpet av en dag banneord. Det er altså noen som aldri banner, mens andre banner mye mer enn gjennomsnittet som var på ca. 0,5%. Men hvorfor banner vi? Steven Pinker, en kanadisk-amerikansk kognitiv psykiatrier, mener at man kan dele banning inn i fem ulike kategorier. De ulike kategoriene viser til hvilken funksjon banningen har: 1. Fornærmende banning. Dette er banning som blir brukt for å fornærme, skremme eller skape emosjonell skade hos et annet menneske. Slik banning vil altså være ganske aggressiv. 2. Katarsis eller utløp for følelser. Slik banning brukes dersom man faller og slår seg eller opplever en ulykke av noe slag. For eksempel kan man banne høyt dersom man plutselig føler en intens smerte under foten etter å ha tråkka på en legokloss. Det gjør så ekstremt vondt det der. Banning i slike tilfeller skal ha en katarsis effekt, altså som et utløp for smerten. Legevitenskapen trodde før at det ikke var bra å banne dersom man fikk vondt; det ville forsterke de negative tankene trodde man. Nyere forskning viser at banning faktisk kan gjøre at man takler smerte bedre. Det er derfor slik banning har blitt kalt for katarsis banning. 3. Dysfemistisk banning. Dette er banning som blir brukt for å vise at en person tenker negativt om en ting eller et emne og at den som hører på bør tenke det samme. Et banneord brukt i en uforventa kontekst kan ha en dysfemistisk effekt. Banningen tydeliggjør at det er negativt. 4. Forsterkende banning, altså banning som blir brukt til å forsterke et annet ord for å vise hva som er viktig i setningen eller det man sier. Slik kan man fokusere ekstra mye på noe i det som blir sagt. 5. Idiomatisk banning, eller uformell banning om du vil. Idiomatisk banning er banning som ikke har noen annen funksjon enn å vise at forholdet mellom de som snakker er uformelt. Slik banning kan være vanlig blant venner og personer som kjenner hverandre godt. Da kan banning brukes som en slags måte å understreke relasjonen mellom personene. Faktisk er banning mellom venner et signal om at de stoler på hverandre. Dersom man bruker banning «rett» kan man faktisk styrke flere av relasjonene sine.
23:38
October 12, 2020
34 - Smerteterskel
Epost: Laernorsknaa@gmail.com Teksten til episoden: https://laernorsknaa.com/34-smerteterskel/ Støtt podcasten: https://www.patreon.com/laernorsknaa?fan_landing=true Smerteterskel vil si hvor mye smerte en person tåler. Ulike folk tåler smerte ulikt. Noen tåler mer smerte enn andre. Dette har med hvor høy smerteterskel man har. Noen blir for eksempel helt fra seg dersom de blir stukket av en veps. «Helt fra seg» vil si at man har en svært sterk reaksjon. Veps er et innsekt som er gul og svart og kan fly. De ligner på bier, men er langt mindre nyttige ettersom de ikke lager honning og stikker mer med brodden sin. Noen hopper opp og ned og hyler dersom de blir stukket av en veps, mens andre sitter helt rolige, akkurat som om ingenting har skjedd. Hvorfor har vi ulik smerteterskel? Hva bestemmer smerteterskelen vår? Kan vi påvirke den på noe vis slik at vi tåler mer smerte? Smerte består for det første av en ren biologisk del og for det andre hjernens oppfattelse av smertesignalene. Den biologiske delen er for eksempel smertesignal som blir sendt fra huden til hjernen når man blir stukket av en veps. Disse signalene blir sendt fra stedet man har blitt stukket til hjernen som oppfatter dem og tolker dem. Vår opplevelse av smerten er et resultat av hjernens tolkning av smertesignaler. Selv om smerte kan være veldig ubehagelig, er det en forsvarsmekanisme for å beskytte oss mot skade. For eksempel gjør smertesignaler at vi trekker bort hånda dersom vi tar på en varm stekepanne. Smerten beskytter oss mot mer skade. Likevel hender det at kroppen overreagerer. For eksempel har du sikkert kjent på den brennende følelsen av å spise chili. Chili er ikke farlig for oss, men kroppen overreagerer på et kjemisk stoff i chilien som gjør at det føles ut som om munnen brenner. Sentralnervesystemet, altså nervene og hjernen sammen, er nok det viktigste som bestemmer hvor mye smerte man føler. Hvis man prikker seg selv med en nål på samme sted flere ganger, vil smerte øke i intensitet. De lokale nervene i huden der man prikker med nåla sender de samme signalene. Hjernen tolker dem likevel som verre dersom det skjer på samme sted flere ganger. I tillegg kan smerter andre steder påvirke hvor mye man tåler og føler av smerte. Folk som allerede hadde vondt i kneet hadde mer vondt av nålestikkinga enn de som ikke hadde noe vondt i utgangspunktet. Dersom man har vondt et sted kan man bli overfølsom for smerte. For eksempel rapporterte personer som hadde gjort to operasjoner på kneet sitt større smerter ved andre operasjon enn første. Det gjorde altså mer vondt å operere kneet andre gangen enn første. En av de viktigste faktorene for hvor mye smerte vi tåler er genene våre. Likevel er det store variasjoner i hvor viktig genene er for oppfattelse av smerte. Alle typer smerte er ikke like. Det er forskjell på smerten man får når man skjærer seg med en kniv og på smerten man får av å bade i kaldt vann. Genene spiller en viktig rolle i mange typer smerte, men i varierende grad. I vår respons til kuldesmerte er genene ganske viktige. Genene bestemmer da 60% av vår respons til kuldesmerte. Dette vil si at hvor godt vi tåler smerte er også i stor grad bestemt av andre faktorer enn gener. For eksempel kan smerteterskelen vår endres eller påvirkes dersom vi opplever en kraftig smerteopplevelse, altså noe som gjorde veldig vondt. Dette er spesielt viktig tidlig i livet når man er liten. Sammenhengen man opplever smerte i er også viktig. For eksempel er det veldig vondt å føde et barn. Likevel får man noe positivt ut av smerten, nemlig et nytt familiemedlem! Å brekke et bein, derimot, er bare negativt.
20:21
October 5, 2020
33 - Hvem er jeg, Marius Stangeland?
Epost: Laernorsknaa@gmail.com Teksten til episoden: https://laernorsknaa.com/33-hvem-er-jeg-marius-stangeland/ Støtt podcasten: https://www.patreon.com/laernorsknaa?fan_landing=true  Jeg har vel aldri egentlig introdusert meg skikkelig. Det er det på tide å gjøre noe med. Dere har hørt meg snakke om forskjellige emner, alt fra g-kraft til Harry Potter. Men for mange av dere blir jeg kanskje ikke mer enn en stemme som snakker om ulike temaer på norsk. Jeg tror det er viktig at dere får vite litt mer om mannen bak stemmen. Altså hvem jeg er og hva jeg driver med. Navnet mitt er Marius Stangeland, jeg er 23år gammel og kommer fra et område som heter Jæren. Jæren ligger litt sør for Stavanger, altså sør-vest i Norge. Om dere følger med på fotball (spesielt tysk fotball) så har dere kanskje hørt om Erling Braut Haaland. Jeg kommer fra ca. samme sted som han. Det jeg forbinder med Jæren er vind, regn og konstant 10 grader. Jeg pleide å sykle til skolen hjemme og da var det alltid en kamp mot vinden den ene veien. Den ene veien var det kjempe mye motvind og veldig tungt å sykle, mens den andre veien fikk du medvind og kunne sykle veldig kjapt. På vintrene var det ofte lite snø, men det kunne vær mye is på veien sånn at det var glatt og livsfarlig å gå. Noe annet jeg forbinder med Jæren er jordbruk. Det er et av de største jordbruksområdene i Norge, og det blir særlig dyrka poteter, gulerøtter og andre grønnsaker. I tillegg er det mange kyr og sauer. Likevel er det et veldig lite typisk norsk landskap. Det vil si at det er flatt og ingen fjell.
21:21
September 28, 2020
32 - Frisbeegolf
Epost: Laernorsknaa@gmail.com Teksten til episoden: https://laernorsknaa.com/32-frisbeegolf/ Støtt podcasten: https://www.patreon.com/laernorsknaa?fan_landing=true I denne episoden skal vi snakke om en sport som heter frisbeegolf. Målet med sporten er ganske enkelt; man skal kaste en disk (eller frisbee om du vil) fra et sted til et annet på færrest mulig kast. Det er ikke tilfeldig at det har ordet golf i navnet sitt. Frisbeegolf er nok inspirert av golf. Hovedforskjellen er bare at man bruker en frisbeedisk i stedet for en ball og kølle som i golf. I tillegg går man fra «hull» til «hull» på en bane som er laget for frisbeegolf. «Hull» er et begrep som er henta ifra golf der man skal få ballen oppi et hull. I frisbeegolf skal man derimot få disken oppi spesiallagede korger. Som regel består en bane av 9 til 18 slike korger, eller «hull» om du vil. Faktisk er det ganske mange begreper fra golf som er tatt inn i frisbeegolf. La oss se litt på noen vanlige uttrykk i frisbeegolf. På hver korg du skal prøve å treffe er det gitt en indikasjon på hvor mange kast man bør klare den på. Dersom du klarer å treffe korga på så mange kast som er angitt, får du det vil kaller for «par». På scoren vil dette telle som null kast ettersom du klarte det på så mange kast som var angitt. Som sagt gjelder det å få så lav score som mulig. Om man kaster et mer kast enn det som er angitt sier man at man får en «bogey». Dette vil telle som pluss en på scoren. Altså, hvis man får bogey på alle korgene på en bane med 18 hull, vil man da få 18 pluss. Det er også mulig å få mindre enn det som er angitt på banen. For eksempel kan man klare banen på et kast mindre enn det som er angitt som par. Da får man det som heter «birdie». Det teller som 1 minuspoeng på scoren. Dersom man hadde seks poeng før man klarte å få en birde, vil man etterpå bare ha fem poeng – altså et minuspoeng på grunn av birdien. På lengre baner kan man klare å få det som heter «eagle». Dette er to mindre kast enn det som er angitt for banen. Dersom man bare trenger to kast på en 4-hullsbane, får man dermed eagle. På de aller lengste banene i verden er det mulig å få «albatross» som er tre færre kast enn par. Dersom par er fem vil det si at man klarer banen på bare to kast, og man får hele 3 minuspoeng! Likevel er det nok nesten bare profesjonelle frisbeegolfspillere som klarer en slik bragd. Bragd betyr en god prestasjon. Noe av det mest prestisjefulle og vanskeligste i frisbeegolf må være å klare å få en «ace». Det vil si at man klarer å kaste disken oppi korga på sitt første og eneste kast. For de aller fleste av oss vil dette være nesten helt umulig, men man kan se flere profesjonelle som har gjort det flere ganger i konkurranser. Jeg kan anbefale dere å søke opp noen videoer for å få et lite innblikk i hva det vil si å klare en «ace».
21:15
September 21, 2020
31 - Tyske låneord på norsk
Epost: Laernorsknaa@gmail.com Teksten til episoden: https://laernorsknaa.com/31-tyske-laneord-pa-norsk/ Støtt podcasten: https://www.patreon.com/laernorsknaa?fan_landing=true I dag skal vi snakke om tyske låneord på norsk. Tysk og norsk er to språk som ligner ganske mye på hverandre; de er for eksempel i samme språkgrein, den germanske. I tillegg ligger ikke Norge og Tyskland så veldig langt i fra hverandre. Dette var grunnen til at mange tyske handelsfolk reiste opp til Norge for å kjøpe og selge varer. Mange av de tyske låneorda på norsk kommer fra disse handelsmennene eller via dansk. Som dere kanskje vet var Norge lenge i en union med Danmark. Danmark grenser til Tyskland og tok da inn mange tyske låneord. Ettersom dansk blei skriftspråket i Norge, altså det språket vi skreiv på, var det mange tyske ord som spredde seg fra dansk til norsk. De aller fleste tyske låneordene på norsk kommer fra nedertysk. Dette kalles også for lavtysk eller platt-tysk. Dette var slik de snakka i den nordlige delen av Tyskland, for eksempel i Hamburg. Så mye som 30% av norske dagligord kommer faktisk fra nedertysk. Dagligord er ord man bruker til vanlig i dagligtalen. Nedertysk blei aldri gjort om til et skriftspråk. Man kan altså ikke lese eller skrive nedertysk. Standard tysk eller skrevet tysk er av den såkalte høytyske varianten. Nedertysk er altså ikke det samme som tysk. I dag snakker ca. 2,5 millioner folk nedertysk, altså en ganske liten del av befolkningen i Tyskland. Det var størst kontakt mellom norsk og nedertysk gjennom tyske handelsfolk i Hansaforbundet på midten av 1300-tallet og 1400-tallet. Altså ganske lenge siden. Hansaforbundet var en organisasjon av nordlige tyske handelsbyer som handla mye i Nordsjøen og Østersjøen med land som Sverige, England, Norge, Danmark og til og med litt i Russland. I Norge var Hansaforbundet spesielt stort i Bergen som da var hovedstaden og den største byen i Norge. De hadde for eksempel et eget område i byen der de eide fabrikker, handelshus og lignende. Det var først på midten av 1500-tallet at de tyske kjøpmennene og håndverkerne i Bergen ble en del av det norske borgersamfunnet; de ble assimilert i den norske kulturen. Størsteparten av tyske låneord komme altså derfor fra nedertysk fra denne perioden (ca. 1400-tallet).
21:54
September 14, 2020
30 - Nynorsk
Epost: Laernorsknaa@gmail.com Teksten til episoden: https://laernorsknaa.com/30-nynorsk/ Støtt podcasten: https://www.patreon.com/laernorsknaa?fan_landing=true I Noreg har me to skriftstandardarar: Nynorsk og bokmål. For mange som byrjar å læra norsk kan nok dette vera litt forvirrande; er det to forskjellige språk? Er det to ulike dialekter? Kva er det folk i Noreg eigentleg snakkar? Kva for ein bør eg læra meg? De hugsar sikkert sjølv korleis det var å skulle byrja å læra norsk for så å finna ut kva nynorsk og bokmål var. Det aller vanlegaste for folk som lærar norsk er å læra seg bokmål. Derfor tenkte eg at me kunne sjå litt nærmare på skilnadane på dei to skriftspråka, spesielt med fokus på nynorsk. La oss byrja med å svara på nokre av dei fundamentale, grunnleggjande spørsmåla om dei to skriftspråka. Er det forskjellige språk? Nei. Nynorsk og bokmål er to ulike skriftstandardar av same språk. Dette vil seie at båe nynorsk og bokmål er like mykje norsk. Skilnaden mellom dei har meir med historia til språkutviklinga i Noreg å gjera. For å samanlikna med eit anna språk, kan ein seie at nynorsk og bokmål er som om det skulle ha vore to ulike måtar å skriva tysk på: Ein tysk som likna meir på slik dei snakkar i sør-Tyskland og ein annan som liknar meir på slik dei snakkar i nord-Tyskland. Så dette tar meg til neste spørsmål: Er det to ulike dialekter? Nei. Nynorsk og bokmål er skriftstandardar; det er måtar å skriva norsk på. Folk har si eiga dialekt som kan likna på eit av skriftspråka, men det er ingen som seier at dei snakkar nynorsk eller bokmål. Me snakkar dialekt. Så sjølv om mange på austlandet, særleg rundt Oslo, snakkar ganske likt bokmål, er det nokre skilnadar. Og dette svarer også på det neste spørsmålet: Kva er det folk i Noreg snakkar? Me snakkar ikkje eit av skriftspråka; me snakkar dialekt. Men kva for eit av skriftspråka blir mest brukt i Noreg? Bokmål er mykje vanlegare og større enn nynorsk. Ca. 85-90% av norske skuleelevar har bokmål som sitt hovudskriftmål. Dette vil seie at berre 10-15% av nordmenn har nynorsk som hovudmål. Altså er det 500 000 til 750 000 i Noreg som har nynorsk som sitt hovudmål, medan dei andre har bokmål. Dette er også grunnen til at dei aller fleste som lærar norsk lærar seg bokmål. Likevel er det ikkje slik at nynorsk ikkje blir brukt. NRK, den norske statsavisa og TV-kanalen, bruker båe nynorsk og bokmål. I tillegg finnes det fleire forfattarar i Noreg som skriv på nynorsk. Sjølv om nynorsk er mindre enn bokmål, er det mange som brukar det og er glad i nynorsk.
23:09
September 7, 2020
29 - Globalisering
Epost: Laernorsknaa@gmail.com Teksten til episoden: https://laernorsknaa.com/29-globalisering/ Støtt podcasten: https://www.patreon.com/laernorsknaa?fan_landing=true  Jeg kan kjøpe en Apple smarttelefon, designet i California og satt sammen i Kina, i mitt eget hjem. I løpet av noen få dager blir telefonen sendt direkte til postkassen min. I butikken kan jeg kjøpe epler fra Spania og appelsiner fra Israel. På internett kan jeg snakke med folk som bor mange tusen kilometer borte. Hver dag er jeg på en eller annen måte knytta til den større verden. Jeg kjøper ting fra andre steder, jeg leser nyheter om verden, jeg ser filmer fra USA, Spania, Sør-Korea, jeg hører på musikk fra Tyskland. Alt dette er knyttet til det vi kaller globalisering. Men hva er egentlig globalisering? En definisjon av globalisering er at det er alle måtene vi er nærere knyttet sammen i et slags globalt nettverk. Hele verden er nærere knyttet sammen. Jeg er født på 1990-tallet. Det betyr at jeg bare kjenner til denne globaliserte verden vi lever i nå i dag. Jeg kan ikke huske en verden uten internett eller datamaskiner. Jeg gikk på barneskolen da den første Iphonen kom i 2007. Hele livet mitt har jeg vært ganske nært knytet til en større verden. Allerede som 10åring spilte jeg et online spill som heter Runescape som knyttet meg til brukere fra hele verden. Slik kunne jeg snakke med folk fra USA, Canada, Tyskland og Storbritannia. Hvordan kunne jeg snakke med dem? Jo, ved å skrive til dem på engelsk. Vi hadde alle et felles språk til og med som vi kunne kommunisere på. Engelsk har blitt et slags verdensspråk. Dette gjør det derfor vanskelig for meg å sette meg inn i hvordan det var før man hadde tilgang til hele verden bare ved å trykke på noen knapper. Tenk det! Det eneste du trenger er en datamaskin eller en mobil, og du har tilgang til informasjon, underholdning og folk fra hele verden. For min del, tar jeg derfor ofte denne globaliserte verden for gitt. At jeg tar det for gitt betyr at jeg anser noe som så selvsagt at jeg knapt tenker over det. Jeg har hele livet mitt levd i globaliseringen, og en verden der alle er knyttet sammen er det eneste jeg selv har opplevd. Likevel har det ikke alltid vært slik, og det kan være viktig å reflektere litt over. Verden har ikke alltid vært slik vi kjenner den som i dag. Faktisk er denne verden ganske unik i en historisk sammenheng. Mennesker, land, regioner og kulturer har aldri vært så nært knyttet sammen som de er i dag. Vi lever i en helt unik verden. Til og med ordet «globalisering» er faktisk ganske nytt. Før blei det bare brukt av enkelte få økonomer i veldig spesifikke, spesialiserte emner. Folk flest hadde ikke hørt om begrepet «globalisering» før på 1990-tallet. Det var først på 1990-tallet, da jeg blei født, at ordet virkelig begynte å bli brukt. Faktisk eksploderte bruken av ordet globalisering. I dag kan du knapt lese en artikkel om verdensøkonomi uten å komme borti ordet globalisering. Ordet er overalt, ikke bare i økonomi. Det har blitt en del av vårt moderne ordforråd, vokabular. Og det er lett å se hvorfor globalisering tok av. At noe «tar av» betyr at det plutselig blir veldig stort og populært eller kjent. Ordet «globalisering» ga oss et ord som kan beskrive vår egen periode. På 1500-tallet kalte de sin egen periode for renessanse, gjenfødelse. 1800-tallet er kjent som begynnelsen av industrialiseringen. Men hva skal vi kalle vår egen tidsalder?
24:18
August 31, 2020
28 - Sommertid
Epost: Laernorsknaa@gmail.com Transkripsjon/teksten til episoden: https://laernorsknaa.com/28-sommertid/ Støtt podcasten: https://www.patreon.com/laernorsknaa?fan_landing=true Antall soltimer varierer mye fra vinteren til sommeren her i Norge; det er svært mørkt på vinteren og lyst på sommeren. Nå som det er seinsommer, dersom du hører på denne episoden når den kommer ut, går vi mot høst og kortere dager. Etter hvert nå vil det bli mindre og mindre sollys. I oktober kommer vi til å skru klokka tilbake en time slik at vi får det som heter normaltid igjen. I Norge har vi normaltid på vinteren, men når våren kommer skrur vi klokka fram en time. Det som er klokka tre på vinteren blir da klokka fire på sommeren. Mange andre land i verden har også ulik vintertid og sommerstid, men hvorfor stiller vi klokka egentlig? Sommerstid er nært knyttet til det industrielle samfunn der vi typisk er på jobb fra et tidspunkt og går på et bestemt tidspunkt, for eksempel fra ni til fem. Slik var det ikke før. Før var det langt flere som var bønder. Bønder jobba i større grad i takt med lengden på dagene og årstidene; når man bør plante og høste er gjerne avhengig av sollys, vær og temperatur, og da har klokkeslett mindre å si. Ved den industrielle revolusjonen på 1800-tallet, begynte mange å arbeide i fabrikker der de jobba ved faste tidspunkt hver dag. Sommertid er altså et ganske moderne fenomen. George Hudson fra New Zealand var den første som foreslo at man burde ta i bruk sommertid i 1895. Han ønska å innføre sommertid for å få mer lys etter arbeid på våren og sommeren. Han mente også at mange sov bort mange sollystimer på sommeren ettersom sola stod opp tidligere og tidligere. Hvorfor ikke da flytte klokka fram en time slik at kveldene ble lysere? Det var flere som blei interesserte i sommertid etter at George Hudson hadde kommet med sin ide i 1895. William Willet var en av de som støtta sommertid ettersom han da kunne spille golf lenger på kvelden. Faktisk jobbet Willet for innførelsen av sommertid i Storbritannia fram til han døde i 1915. Likevel var det først under første verdenskrig at hele land begynte å innføre sommertid. Først ute var Tyskland som innførte sommertid  på våren 1916. På dette tidspunktet hadde de allerede kjempa krigen i to år, og kull begynte å bli en sjeldnere ressurs. Mange maskiner, industrier og kjøretøy brukte kull som energikilde under første verdenskrig, i tillegg til at det kunne brukes til opplysning og varme. Når det begynte å bli mangel på kull i Tyskland, innførte man sommertid for å få mer sollys på kvelden. Mange trodde at man slik kunne spare energi ved å få flere soltimer. Storbritannia innførte sommertid bare en måned etter Tyskland. USA endra ikke tida på dette tidspunktet ettersom de ennå ikke var med i krigen; de endra til sommertid i 1918, det siste året av første verdenskrig.
19:42
August 24, 2020
27 - G-kraft
Epost: Laernorsknaa@gmail.com  Tekst til episoden: https://laernorsknaa.com/27-g-kraft/ Støtt podcasten: https://www.patreon.com/laernorsknaa?fan_landing=true Hva skjer med kroppen når man akselerer? Bare se for dere en berg og dalbane i en fornøyelsespark. Du setter deg i berg og dalbanen og den suser av sted. Den går rundt, svinger, stopper og øker igjen. Disse fartsendringene, kalt for akselerasjon eller de-akselerasjon avhengig av om man øker hastigheten eller minker den, kjennes veldig godt på kroppen. Når jeg tar berg og dalbaner kjenner jeg det langt nedi magen og får en følelse som er både litt ubehagelig og god. Jeg kjenner at blodet strømmer fram og tilbake og blir tvunget rundt omkring i kroppen ettersom vi øker eller minker farten. Det er dette som kalles for g-kraft. Disse kreftene virker alltid på oss når vi er på jorda, men de kan øke ved at man akselerer for eksempel i en berg og dalbane, et fly, en bil eller hva det enn skulle være. Når vi er på overflata av jorda virker 1-g på oss. Dette er jordas gravitasjon som presser oss nedover. Dette er altså normaltilstanden.  Denne kraften bestemmer også hvor mye vi veier. Ved 1-g veier vi det vi normalt gjør. Dersom man opplever en akselerasjon, vil g-kreftene øke. Da vil også vekten vår kjenner tyngre ut. For eksempel er vi tre ganger tyngre ved 3-g; kroppen kjennes tre ganger tyngre ut. Dette betyr at om man veier 70kg ved 1-g, vil man veie 140kg ved 2-g og hele 210kg ved 3-g. Ettersom g-kraften øker vil det bli vanskeligere og vanskeligere å bevege seg og puste . G-kraft kan også gå nedover. På månen er for eksempel g-kraften mye mindre fordi månen er mindre enn jorda. Faktisk veier man bare 16,5% av det man ville gjort på jorda. En person på 70kg ville på månen ha veid bare 11,5kg! Dette er grunnen til at astronautene på månen kunne hoppe så høyt og langt. Ved 0-g, som man kan oppleve uti verdensrommet, vil man være vektløs og bare flyte rundt. G-kraft kan virke både horisontalt og vertikalt Altså, man kan oppleve g-kraft til sidene eller opp og ned. Mennesker tåler mye bedre g-kraft på sidene, horisontalt, enn opp og ned, vertikalt. I berg og dalbaner, på fly og i romraketter opplever man g-kraften som virket opp og ned, vertikalt, og som kroppen tåler dårligere. Grunnen til at vi tåler g-kraft dårligere vertikalt er at blodet og væskene i kroppen blir tvunget opp til hodet eller ned mot beina. Negativ-g gjør at blodet presses oppover av g-kraften mot hodet. Allerede ved 2 til 3-g kan man besvime. Ved positiv vertikal g-kraft, altså at blodet presses nedover mot beina, vil det bli vanskeligere og vanskeligere for hjertet å pumpe blod rundt i kroppen. Dette gjør at hjertet må pumpe mye mer når g-kraften øker i vertikal retning nedover. Faktisk dobles blodtrykket ved 2-g og triples ved 3-g og så videre. Ved 4- til 5-g klarer ikke hjertet lenger å pumpe blod rundt om i kroppen; det er for tungt for kroppen. På dette tidspunktet vil man miste evnen til å se ettersom man ikke har nok blod i hodet. Når hjernen mister nok blodtilførsel, altså at hjertet ikke lenger klarer å pumpe nok blod oppover, vil man besvime. Dersom g-kraften er stor nok og varer lenge nok vil man til slutt dø.
23:35
August 17, 2020
26 - Religion i Noreg
Epost: Laernorsknaa@gmail.com Teksten til episoden: https://laernorsknaa.com/26-religion-i-noreg/ Støtt podcasten: https://www.patreon.com/laernorsknaa?fan_landing=true Historisk sett har Noreg vert eit kristent land. Dette skjedde rundt år 1000 då kristendommen kom til Noreg, noko som var ganske seint samanlikna med mange andre europeiske land. For eksempel vart England kristna allereie tidleg på 600-talet, 400år før Noreg. Før Noreg var kristna var det den norrøne religionen som dominerte i Skandinavia og Norden. Dette tyder at dei trudde på Odin, Tor, Loke, Frøya og dei andre norrøne gudane. Religionen var sentrert rundt ofring av dyr, altså at ein drep dyr for å æra eller tilbe gudane. Denne religionen var også det ein kallar for polyteistisk som vil sei at dei trudde på fleire gudar. Kristendommen er derimot monoteistisk og førde til fleire store endringar i Noreg. Blant anna blei fleire kyrkjer bygd rundt omkring i landet, og særleg kjende er dei gamle stavkyrkjene bygde i tre og Nidarosdomen, dei einaste katedralen i Noreg. Kristendommen har vore den største religionen i Noreg i 1000år no, men det har ikkje alltid vore den same forma for kristendom. Då kristendommen kom til Noreg i år 1000, var det den katolske varianten. Altså blei Noreg eit katolsk land saman med største parten av Vest-Europa. Dette endra seg då Martin Luther starta det som har blitt kalla for reformasjonen på 1500-talet. På denne tida var det ein dansk konge som herska over Noreg, Christian III av Danmark-Noreg. Denne kongen omvende seg til den nye kristendommen, den Lutherske protestantiske kristendommen. Å omvende seg betyr å skifta religion. Då kongen skifta religion, måtte også folk i Noreg og Danmark gjera det same. Sidan den gong har den Lutherske protestantiske kristendommen vore den største religionen i Noreg. Fram til 2012 var den Lutherske protestantiske religionen den offisielle statsreligionen i Noreg. Dette blei skriven inn i grunnlova vor frå 1814. All pengestøtte og finansiering til den Norsk-Lutherske kyrkja kom difor ifrå staten. Ein hadde eit eige departement, Kyrkje- og kulturdepartementet, som blant anna hadde ansvaret for den norske statskyrkja. I 2012 blei ein grunnlovsendring vedteken av Stortinget, nasjonalforsamlinga i Noreg. Frå 2012 av var ikkje den Norsk-Lutherske kyrkja lenger statskyrkja i Noreg. No hadde ikkje Noreg lenger ein offisiell religion. Likevel er framleis den Norsk-Lutherske kyrkja, ofte berre kalla for «Den norske kyrke», den største religionen i Noreg.
24:23
August 10, 2020
25 - Hvorfor lære norsk?
Epost: Laernorsknaa@gmail.com Tekst til episoden: https://laernorsknaa.com/25-hvorfor-laere-norsk/ Støtt podcasten: https://www.patreon.com/laernorsknaa?fan_landing=true  Hvorfor lære norsk? Hvorfor lære et språk som bare blir snakket av fem millioner mennesker? Hvorfor lære et språk der alle kan engelsk? Disse spørsmålene har du nok utvilsomt stilt deg selv til tider. I begynnelser når man lærer et språk er alt gøy, spennende og nytt. Motivasjonen er på topp og man gleder seg til å fortsette å lære språket. I tillegg føles det ut som framgangen kommer så kjapt – det føles ut som man forbedrer seg hver dag. Denne fasen, la oss kalle det for forelskelsesfasen, varer ikke lenge. Jeg har selv kjent på denne følelsen av å være tiltrukket av et språk, gjerne fordi det høres kult ut. Likevel varer ikke denne første fasen veldig lenge – noen dager eller maks noen uker. Hva er det som får noen til å fortsette? Ettersom dere hører på denne podcasten antar jeg at dere allerede har nådd et ganske høyt nivå i norsk. Da lurer jeg på, hvorfor lærer dere norsk? Hva er det som har fått dere til å komme så langt i norsklæringen? Hva er motivasjonen deres for å lære norsk? I denne episoden tenkte jeg vi kunne gå igjennom noen generelle grunner til å lære norsk. Kanskje det kan hjelpe dere å bli forelsket i språket på nytt igjen? Uansett kan det være motiverende å høre for dere som allerede kan en god del om norsk. Likevel er dette bare generelle grunner. De beste grunnene kommer fra individene, fra det personlige, altså, fra dere! Men la oss sette i gang og se på noen generelle grunner til å lære norsk. For å bo i Norge Mange vil si at norsk egentlig ikke er et nyttig språk å lære. Det er få som snakker norsk, bare fem millioner. Jeg vil tro det er veldig få bedrifter og selskaper som ser spesifikt etter personer som kan norsk, slik det kanskje er for kinesisk eller spansk. Personlig synes jeg derimot at å lære et språk bare på grunn av at det er mange som snakker det er en ganske dårlig grunn til å lære det. For min del handler språklæring om interesse for kulturen og språket. Likevel finnes det en veldig god grunn til å lære norsk som handler om dens nytteverdi, altså hvor nyttig språket er. Dersom du har tenkt eller allerede bor i Norge, er det helt nødvendig at du lærer norsk! Noen tenker kanskje at siden nordmenn kan engelsk, kan de bare bruke det. Da slipper de å lære seg norsk! Dette vil være å gjøre seg selv en bjørnetjeneste. Å gjøre noen en bjørnetjeneste vil si at man gjør noe med velmente intensjoner, men at resultatet blir noe negativt. Å ikke lære norsk dersom man skal bo i Norge er en dårlig idé. Det stemmer at de fleste i Norge kan snakke engelsk, men det er langt ifra alle som er komfortable med å snakke engelsk. Å snakke andre språk kan være skremmende, noe du selv sikkert har erfart. Det er lett å uttale noe feil, snakke med en tung aksent, gjøre grammatiske feil eller rett og slett ikke komme på et ord. Dette gjelder også for mange nordmenn som snakker engelsk.
22:17
August 3, 2020
24 - Kjønnsforskjeller
Epost: Laernorsknaa@gmail.com Teskten til episoden: https://laernorsknaa.com/24-kjonnsforskjeller/ Støtt podcasten: https://www.patreon.com/laernorsknaa?fan_landing=true Et kromosom skiller menn og kvinner: Y kromosomet. Menn har et y kromosom, som alltid kommer fra far, og et x kromosom som alltid kommer fra mor. Kvinner har derimot to x kromosom, et fra hver forelder. Dette er grunnlaget for kjønnene i mennesker. I dag skal vi snakke om noen av forskjellene mellom kjønnene, og vi kommer til å dele dem inn i tre kategorier: Fysiologiske, psykologiske/kognitive og sosiale forskjeller. Kjønnsforskjeller har vært og er svært viktige i mange kulturer og opp igjennom historien. Likevel er det viktig å understreke at menn og kvinner er likere enn de er ulike. I historien finnes det utallige eksempler på at antatte kjønnsforskjeller har blitt brukt til å gi fordel til et av dem, særlig mannen. For eksempel fikk ikke kvinner studere på universiteter eller stemme i valg på grunn av at man på den tiden antok at kvinner var mer impulsive og følelsesstyrte enn menn. Kvinner gikk etter følelser mens menn var rasjonelle. I den tiden var det derfor logisk at kvinner burde være i hjemmet og passe barn, ettersom det var det de var egnet til. Slik var kjønnsforskjellene. Selvsagt stemmer ikke dette, og det er derfor vi må være forsiktige med å si hva som skyldes medfødte kjønnsegenskaper og hva som bare er et resultat av samfunnet. I dag kan man derimot gjerne se en motsatt tendens; kjønnsforskjeller blir trivialisert og glemt. Kanskje vi overkompenserer for tidligere samfunn? Før ble for mye tillagt kjønnsforskjeller, mens i dag har vi kanskje en tendens til å si at det ikke finnes kjønnsforskjeller. Kvinner og menn er mer eller mindre helt like, og alle forskjeller mellom dem er på grunn av samfunn og kultur. Kjønn blir dermed bare et identitetsspørsmål. Dette er å gå for langt den andre veien, nemlig å relativisere kjønnsforskjellene for mye. For det finnes faktisk kjønnsforskjeller som gjør at menn og kvinner tenker litt ulikt, oppfører seg litt forskjellig og fungerer litt annerledes. La oss nå gå over til å se litt nærmere på enkelte forskjeller mellom kjønnene. Vi begynner med å se på fysiologiske ulikheter mellom kjønnene. Fysiologi La oss starte med noen av de mest åpenbare forskjellene. · Menn er i gjennomsnitt 15% tyngre enn kvinner. For eksempel er gjennomsnittsvekten for amerikanske menn over 20år på 86kg, mens det for amerikanske kvinner er på 74kg. · I gjennomsnitt er kvinner lavere enn menn. Norske menn er i gjennomsnitt 179,74cm høye, mens norske kvinner er 165,56cm høye. Dette er en forskjell på litt over 14cm. Kjønnsforskjellen i høyde pleier å ligge på rundt 15cm. Likevel er norske kvinner i gjennomsnitt høyere enn indonesiske menn. Indonesiske menn er i gjennomsnitt bare 158cm, mens norske kvinner er 165,5cm. Høydeforskjeller har altså derfor også mye med hvor i verden man kommer fra. · Kvinner har større hofter i forhold til midjen sammenlignet med menn. Kvinner har større hofter ettersom de kan føde unger.
27:22
July 27, 2020
23 - Maraton
Epost: Laernorsknaa@gmail.com Tekst til episoden: https://laernorsknaa.com/23-maraton/ Støtt podcasten: https://www.patreon.com/laernorsknaa?fan_landing=true I denne episoden skal vi snakke om den legendariske distansen 42,195 kilometer, eller 26 miles og 385 yards om man ikke bruker det metriske systemet. Jeg snakker selvsagt om et maraton. Fra Sørpolen til Nordpolen, i Sahara ørkenen og i isen på Grønland. I dag avholdes maraton løp over hele verden. Man kan springe et maraton nesten uansett hvor i verden man skulle være. Det blir også stadig mer populært blant mer vanlige folke å løpe et maraton. Hva er det som får folk til å pine seg i time etter time? Hvorfor vil noen frivillig springe et maraton? Noen gjør det kanskje for å presse seg? For å vise at de klarer det. Andre har det som et personlig mål i løpet av livet. Jeg har selv løpt et maraton og kan si at det er grusomt tungt! Svette, blod og tårer, jeg opplevde alt. Men følelsen av å være ferdig etterpå var helt utrolig. I år 490 f.Kr., altså for ca. 2500år siden, angrep perserne de greske bystatene. Perserne kom fra det som er dagens Iran, og hadde erobret enorme områder – det var nok det sterkeste imperiet i verden på dette tidspunktet. Det persiske riket holdt på å marsjere vestover i leting etter nytt land, og møtte da på de greske bystatene. De greske bystatene var mange greske byer som var spredd rundt omkring, men spesielt i dagens Hellas og Tyrkia, men det var også greske bystater i det som er dagens Spania og Italia. Disse bystatene hadde stor grad av autonomi. Det betyr at det styrte seg selv, altså at de hadde egne styrer og ledere som bestemte over byen uten at en høyere sentralmakt bestemte over dem. De sterkeste greske bystaten i denne perioden var Sparta og Athen. I 490 f.Kr. ble Athen angrepet av perserne. Høydepunktet i konflikten mellom de greske bystatene og perserne var Athens kamp mot perserne i Slaget ved Maraton. Athenerne vant slaget og drev perserne tilbake – de måtte flykte tilbake til Iran. Athenerne hadde vunnet! Hva har dette med løpet maraton å gjøre? Vel, ifølge legenden løp et gresk sendebud helt ifra Maraton til Athen for å fortelle om seieren. Sendebudet hadde nettopp kjempet i slaget og må ha vært helt utslitt fra før av. Likevel sprang han hele distansen uten å stoppe. Det er ca. 40 km fra Maraton til Athen, noe som er grunnen til at et moderne maraton er på denne distansen. Da sendebudet kom til Athen, kom han til rådet som styrte byen. Han ropte «nenikēkamen», «vi har vunnet!», før han kollapset der han stod. Død. Kroppen hadde ikke tålt mer etter den store kraftanstrengelsen av å løpe et helt maraton så kjapt han klarte etter først å ha utkjempet et slag. Tenk å kjempe et helt slag i mange timer med rustning og sverd, til etterpå å løpe et maraton. Det er slitsomt nok å bare springe et maraton! Dette er legenden bak løpet maraton, men det er en debatt om hvorvidt legenden er sann eller ikke. Den første gjengivelsen av legenden, som har overlevd, ble først skrevet ned 500år etter at slaget ble utkjempet. Herodot, en gresk historiker som skreiv om krigen mot perserne da det skjedde, nevner en budbringer som sprang fra Athen til Sparta for å spørre om hjelp. Likevel er det 240 kilometer, og ikke 40. Herodot skriver aldri om en budbringer som sprang fra Maraton til Athen. Sannsynligvis er nok historien bare en myte. Hvorfor skulle en mann springe til han døde for å fortelle byen at de hadde vunnet? Hæren kunne jo bare marsjere tilbake og fortelle det selv! I tillegg er det svært vanskelig å springe til man faller om. Sannsynligvis hadde løperen kollapset av utmattelse før han kunne ha sprunget seg i hjel, altså sprunget seg til døde.
25:14
July 20, 2020
22 - Den grøne revolusjonen
Email: Laernorsknaa@gmail.com tekst/transkripsjon av episoden: https://laernorsknaa.com/23-den-grone-revolusjonen/ Støtt podcasten: https://www.patreon.com/laernorsknaa?fan_landing=true Den grøne revolusjonen er nok ikkje lika kjent som for eksempel den industrielle revolusjonen, men den var veldig viktig for utviklinga av den moderne verda som me kjenner i dag. Den grøne revolusjonen har også blitt kalla for den tredje jordbruksrevolusjonen – den fyrste var byrjinga av jordbruket for 100 00år sidan, den andre var utviklinga av jordbruket i Storbritannia på 1700- og 1800-talet som effektiviserte det. Den tredje jordbruksrevolusjonen, også kalla den grøne revolusjonen, er namnet på moderniseringa av jordbruket i den fattigare delen av verda på 1950- og 60-talet. Til skilnad frå dei to førre jordbruksrevolusjonane, var ikkje denne avhengig av ny teknologi. I staden handla det om å spreie moderne jordbruksmetodar frå den rikare til den fattigare delen av verda. Den grøne revolusjonen var enormt viktig i å hindra svoltkatastrofar i den fattige delen av verda ettersom folkeveksten i denne staden av verda skaut fart. Før me går djupare inn i den grøne revolusjonen, er det viktig at me blir kjende med ein brite kalla Malthus. Brite vil seie ein person frå Storbritannia. Malthus var ein engelsk økonom som levde frå 1766 til 1834. Han levde altså akkurat i byrjinga av den industrielle revolusjonen i Storbritannia. Det mest kjende verket hans er utan tvil boka hans «An Essay on the Principle of Population» frå 1798. Boka var frykteleg pessimistisk om den økonomsike veksten til Storbritannia i perioden. Han sa at ein auke i matproduksjonen kom til å forbetra levekåra, korleis folk levde, på kort sikt. Likevel ville matauke, i følgje Malthus, føra til folkeauke. Ettersom det blei fleire og fleire folk, ville levevilkåra bli dårlegare igjen. Dette blei kalla for Mathusfella. Malthus meinte også at folkeauka ville auka raskare enn auka i matproduksjonen. Ettersom det blei fleire og fleire folk på mindre og mindre mat, ville ein til slutt få ei eller fleire kriser som sjukdom, krig og svolt som ville tvinga folketalet tilbake igjen. Den engelske økonomen hadde altså ikkje eit veldig optimistisk syn på folkeauke. Malthus si krise kom eigentleg aldri til England. Ettersom samfunnet blei industrialisert, auka matproduksjonen faktisk raskare enn folkeauka. Kanskje hadde den industrielle revolusjonen endra spelereglane? Likevel var det mange som var redde for den store folkeauka då me i 1960 nådde tre milliardar folk på jorda. I 1927 hadde verdas befolkning vore to milliardar. Det tyder at på berre 33år hadde folketalet auka med ein milliard. Og det mest skremmande var at folkeauka var på sitt høgast i akkurat denne perioden. Raskast var veksten i den fattigaste delen av verda. Mange var redde for at ein kom til å få ei Malthusisk krise ettersom dei fattigaste landa ikkje produserte nok mat til det aukande folketalet i landet. Kva ville skje dersom folkeauka berre auka endå meir? Kor mange ville det leva på jorda om 50år? For mange verka det som om ein katastrofe var uunngåeleg. Paul R. Ehrlich, professor ved Stanford University, skreiv boka «The Population Bomb» i 1968 som spådde ei verdskrise på 1970- og 80-talet. Han trudde at ein ville få svoltkatastrofar rundt omkring i verda på grunn av overbefolkning. Boka fekk stor merksemd i si tid, og mange var redde for kva som kunne kome til å skje. Folketalet auka, det blei mindre og mindre mat – kva kunne ein gjera? Krisa som Ehrlich spådde kom derimot aldri. Folketalet er i dag over 7 milliardar utan at me har fått ei svoltkrise i heile verda. Mykje av svaret på kvifor er den grøne revolusjonen som skjedde omtrent på same tid som Ehrlich skreiv boka si.
23:28
July 13, 2020
21 - Kald Krig II: Asia kommer
Epost: Laernorsknaa@gmail.com  Tekst/transkripsjon av episoden: https://laernorsknaa.com/21-kald-krig-ii-asia-kommer/ Støtt podcasten: https://www.patreon.com/laernorsknaa?fan_landing=true Året er 1950. Kina har falt til kommunismen. Den Røde Arme marsjerer framover med sine kinesiske kamerater. Mao, den nye røde kjempen. USA er truet! Kommunismen er på frammarsj. Angrep i Korea! Hva kan gjøres? Skal kommunismen få vokse seg enda større? Skal nok et land falle i De Rødes hender? NEI! Koste hva det koste vil. Europa skal forsvares, Amerika skal forsvares, JA! Men akk, det skal også våre asiatiske brødre i øst! Kom til våpen, kjemp! Frihet, rettferdighet, brorskap! For disse idealene kjemper vi, alltid, til døden om vi må! Jeg begynte med denne noe USA vennlige introduksjonen til denne episoden for å gi et inntrykk av hvordan amerikanerne kan ha følt det i 1950 ved begynnelsen av Koreakrigen. Det er viktig å si at teksten var skrevet fra et slikt bestemt perspektiv. Fra Sovjetunionens perspektiv så situasjonen helt annerledes ut. Dette er andre del av en serie om den Kalde Krigen. I første episode snakte jeg om begynnelsen av krigen, spesielt med fokus på det som skjedde i Europa fra 1945 til 1949.  Det var her den Kalde Krigen begynte med at forholdet mellom USA og Sovjetunionen ble mer og mer spent etter slutten av Andre Verdenskrig. Splittelsen ble offisiell ved opprettelsen av Trumandoktrinen, Marshallplanen og NATO på amerikansk side, og Warszawa Pakta og kommunistiske overtakelsen av de øst europeiske landene. Dersom dere ønsker å høre på den episoden før dere hører på denne kan dere gå tilbake til episode 16 som heter «Kald Krig I – begynnelsen». Det kan være greit å ha hørt på den før dere hører på denne. I denne andre episoden skal vi flytte fokuset fra Europa til Asia, spesielt med fokus på Kina, Korea og Japan. La oss begynne med Kina. Fra 1927 til 1949, 1927 til 1949, var det borgerkrig i Kina. Borgerkrig betyr en krig mellom innbyggerne i en stat, i stedet for at en annen stat angriper. Dette var en svært urolig og destabiliserende periode i Kina og derfor også i Asia. Japan prøvde å utnytte denne situasjonen ved å angripe Kina i 1937. Krigen mot Japan varte til 1945 og var svært blodig. Japanerne ødela, brente og drepte i sin okkupasjon og krig med Kina. Det var en svært stygg og blodig krig som tok mange menneskeliv. Kina hadde lenge hatt kontroll over Korea som en koloni, men denne ble tatt av Japan. Under andre verdenskrig invaderte Japan Korea. Borgerkrigen i Kina ble først og fremst utkjempet av kommunistene, under Mao Zedong, og nasjonalistene, under kontroll av Chang Kai-Shek. Da Japan angrep Kina i 1937, bestemte kommunistene og nasjonalistene å flytte fokuset fra hverandre slik at de kunne motstå den nye fienden, Japan. Likevel var det aldri et godt samarbeid mellom dem, men de klarte å legge til side borgerkrigen fram til krigens slutt i 1945. Da brøt borgerkrigen ut igjen, og den kom til å vare fram til 1949. Korea hadde lenge vært under kinesisk kontroll, men ble tatt av Japan i 1910. Den japanske okkupasjonen av Korea varte fram til 1945. Da USA og Sovjetunionen var ferdig med krigen i Europa etter Tysklands fall mai 1945, flyttet de allierte fokuset sitt til Asia og Japan. Japan ble beseiret og de allierte marsjerte inn i Korea fra nord og sør. Amerikanerne kom fra sør og beveget seg mot nord, mens Sovjetunionen kom fra nord og beveget seg sørover. De to hærene møttes på den 38. nordlige breddegrad i 1945. Planen var å gjenforene landet, altså å slå sammen nord og sør til et samlet Korea igjen, men dette skjedde aldri. Slik ble Nord- og Sør-Korea født. Akkurat som Tyskland ble delt i en kommunistisk østdel og kapitalistisk vestdel, ble Korea delt i et USA-vennlig sør og et Sovjetvennlig og kommunistisk nord.
28:53
July 6, 2020
20 - Norske folkeeventyr I: Askeladden som kappåt med trollet
Epost: Laernorsknaa@gmail.com Tekst/transkripsjon: https://laernorsknaa.com/20-norske-folkeeventyr-i-askeladden-som-kappat-med-trollet/ Flere norske folkeeventyr: http://folkeeventyr.no/ Støtt podcasten: https://www.patreon.com/laernorsknaa?fan_landing=true Hei! Nå skal vi snakke om norske folkeeventyr. Eventyr er fantasifulle fortellinger, ofte med snakkende dyr og overnaturlige vesener som troll og nisser. Fortellingene har faste stilmessige trekk, altså skrivemåter som går igjen i flere av fortellingene. For eksempel begynner alltid eventyr på norsk med «det var en gang…» og slutter med «snipp, snapp, snute, så var eventyret ute.». Eventyr har ofte blitt gjenfortalt muntlig fra generasjon til generasjon, og ble senere skrevet ned. Dette har blitt kalt for folkeeventyr som tilhører den eldste diktningen som er kjent; de er langt eldre enn bøker. For eksempel kan man tenke på Homers «Illiaden» som er ekstremt gammel, og ble fortalt i muntlig form lenge det ble skrevet ned. Så, bare se for dere at familien samles etter en lang dag med arbeid også forteller en av de eldre et eventyr. Barna følger spent med og memorerer vært ord slik at de kan fortelle dem til sine barn en gang i framtiden. Du har sikkert hørt om Grimm brødrene i Tyskland som reiste rundt og samlet tyske folkeeventyr på 1800-tallet. Dette inspirerte Peter Christiansen Asbjørnsen og Moe til å reise rundt i Norge på midten av 1800-tallet, noe som resulterte i det kjente verket «Norske Folkeeventyr». I Norge i dag har alle hørt om Asbjørnsen og Moe – de er svært kjente. Jeg husket at mor og far leste flere av dem til meg da jeg var liten.  I denne episoden tenkte jeg vi kunne fokuserer på den kjente karakteren «Askeladden» som går igjen i flere av dem. Jeg tenkte også vi kunne lese noen av dem sammen. Men først litt om «Askeladden». Askeladden, også kjent som Espen Askeladden, er helten i flere av eventyrene. Eventyrene handler ofte om hvordan Per og Pål, de eldre brødrene til Askeladden, prøver og misslykker i noe. Etter at de har feilet prøver Askeladden og han er den eneste av dem som klarer det. Ofte blir Askeladden framstilt som litt naiv og liten, men også slu og god. Han seirer alltid til slutt og vinner gjerne kongsdatteren og halve kongeriket. Bildet av Askeladden er ofte som en idealtype av «gode norske verdier» som eventyrlyst (lyst til å gå på oppdagelsesferder), mot, hjelpsomhet (det å hjelpe andre) og idealisme. Eventyret vi skal høre i denne episoden er Askeladden som kappåt med trollet. Å ete om kapp betyr å ha en spise konkurranse mellom hverandre. Eventyret begynner på klassisk vis med en problemstilling. Faren til Per, Pål og Espen Askeladden er gammel og har lite penger – han har også en økende gjeld. For å få betalt gjelden sender han sønnene sine til skogen for at de skal få tjent opp litt penger. Først går eldstebroren ut, Per, men i skogen møter han på et troll. Han springer da så kjapt tilbake som han klarer. Den neste sønnen, Pål, gjør akkurat det samme – han går til skogen, møter trollet, og springer så tilbake til faren.
18:47
June 29, 2020
19 - Kaffi
Email: Laernorsknaa@gmail.com Transkripsjon/tekst av episoden: https://laernorsknaa.com/19-kaffi/ Støtt podcasten: https://www.patreon.com/laernorsknaa?fan_landing=true Kaffi er ein drikk som blir laga av rista kaffibønner. Desse bønnene er frøa til kaffibær frå visse kaffiartar. Kaffibæra må plukkast når dei er passe modne for så å turkast. Dei turka kaffifrøa blir kalla for kaffibønner. Desse blir varma på ulike temperaturar, alt etter kva smak ein ønsker å få fram. Etter dette kan ein knusa bønnene og bruka det til å laga seg ein varm kopp kaffi ved å halda kokane vann på det. Kaffi smakar svært bittert, noko som gjer at mange ikkje liker den første gongen dei drikk det. Det er kanskje koffeinen som gjer at ein held fram, altså fortsetter å drikka kaffi. Ein kan laga til kaffien på ulike måtar, for eksempel kaffilattè, som er kaffi med mjølk i, espresso og iskaffi, berre for å nemna nokre. For min del byrja eg å drikka kaffi med mjølk i for å dempa den bitre smaken. Etter kvart klarte eg også å drikka mørkkaffi. Det kan likevel ta litt tid før ein venner seg til smaken, men plutseleg kjem ein til eit punkt der ein elskar den bitre og gode smaken av denne svarte drikken. Dei tidlegaste teikna til moderne kaffidrikking kjem frå dagens Yemen, sør i Arabia, midt på 1400-talet. Kaffibønnene vart først brukt til religiøse formål. På seinare tidspunkt diskuterte muslimar om drikken var haraam, forboden, ettersom den var stimulerande. Drikken var dermed forboden i ein 30 års periode frå 1511 til 1540-talet då den igjen blei godteken. Drikken spreidde seg frå Arabia til Europa på 1500-talet. Ordet «kaffi» kjem faktisk frå arabisk, «qahwah», som blei lånt frå ottomansk tyrkisk, «kahve», og kom til norsk frå det nederlandske «koffie». Dette er nok grunnen til at ordet er svært likt på mange språk. Frå dette ordet har ein fått fleire samansette ord som for eksempel kaffipause. Ordet kaffipause oppstod i Stoughton, Wisconsin blant konene til norske immigrantar. Mange arbeidsstader har offisielle kaffipausar til bestemte tidspunkt. Drikken har altså hatt stor påverknad på språket og kultur. Kaffi var faktisk ein ganske viktig drikk for opplysningstida. Opplysningstida var ein periode i Europa på 1700-talet då fleire og fleire fokuserte på vitskap og fornuft. I samband med dette blei det oppretta fleire såkalla kaffihus rundt omkring i Europa. På desse kaffihusa kunne folk kome og diskutera og snakka om vitskaplege verk. Kaffien gjorde at folk blei meir konsentrerte til forskjell får barane der folk drakk alkohol. Alkohol, som du nok veit, er ikkje den beste drikken for å konsentrera seg. Kaffihusa var dermed eit godt alternativ for dei som ønska å møta likesinna, folk som tenkte likt og også ønska å diskutera. Det er mykje som tyder på at «Encyclopédie» av Denis Diderot, Voltaire, og Rousseau vart født i eit slik kaffihus. Kaffien gjorde også at folk drakk mindre alkohol og kan slik ha gjort innbyggjarane sunnare og meir effektive. Dette kan ha påverka veksten av kapitalisme og modernisme. Drikken har utvilsamt vore svært viktig for utviklinga av Europa.
19:03
June 22, 2020
18 - Kampen om tungtvannet (TV-serie)
Email: Laernorsknaa@gmail.com Transcript/text of the episode:  https://laernorsknaa.com/18-kampen-om-tungtvannet-tv-serie/ Støtt podcasten: https://www.patreon.com/laernorsknaa?fan_landing=true Jeg synes at dette er en av de beste norske seriene man finner. Serien er svært spennende! Det føles ut som om man lever i gjennom hendelsene med karakterene. Hva kommer til å skje hvis tyskerne klarer å utvikle en atombombe? Kommer de til å sprenge hele Europa? Hva vil skje med verden? Nei, de allierte må gjøre alt de kan for å stoppe dem for å unngå katastrofe. Et norsk lag får i oppdrag å sprenge produksjonen. I serien føles det ut som om hele Europas skjebne ligger i hendene på fire nordmenn. Skjebne vil si noe som er avgjørende for ens liv, «destiny» på engelsk. At skjebnen «ligger i hendene» på noen vil si at de har mulighet til å bestemme hva som kommer til å skje. Fire nordmenn står i mellom suksess og katastrofe, eller slik ser det hvert fall ut i serien. Og rundt hvert hjørne lurer fienden. Serien er spennende, men også tankevekkende. Den tvinger oss til å reflektere over hva som kunne ha skjedd om ting hadde utviklet seg annerledes. Tyskerne var aldri i nærheten av å utvikle en atombombe, men det kunne ikke de allierte vite i sin samtid. Vi vet fra Manhattan Prosjektet at amerikanerne holdt på å utvikle sin egen atombombe med støtte fra Storbritannia. Man kan skjønne frykten til amerikanerne, britene og alle som ønsket å se at Tyskland skulle falle. Den virkelige operasjonen skjedde februar 1943, et tidspunkt da hele Frankrike, Polen, Balkan, store deler av Nord-Afrika, Danmark og Norge lå under tysk okkupasjon. De allierte holdt på å snu trenden i denne perioden, men de kunne ikke vite hvordan krigen kom til å ende. For mange i samtiden var nok dette den viktigste operasjonen under Andre Verdenskrig, selv om man i ettertiden har visst at tyskerne ikke hadde klart å lage en bombe før amerikanerne. Serien er en bra måte å lære litt norsk på for de av dere som er interessert i å se en spennende serie, fylt med norsk patriotisme og følelser. Dessverre er serien bare på seks episoder, men det er seks svært gode episoder. At serien er så kort gjør det også veldig overkommelig å se den ferdig. Overkommelig vil si noe man kan greie å få til. I norsk TV og film har Andre Verdenskrig vært et hett tema, altså et populært tema. «Kampen om tungtvannet» føyer seg til i rekken av patriotiske norske filmer fra Andre Verdenskrig som «Max Manus», «Ni liv» og «Den 12. mann». Et gjennomgående tema, altså et tema som går igjen, i disse filmene er å vise norsk motstand i møtet med tysk okkupasjon. Norge ble okkupert av Tyskland 9. april 1940, og forble okkupert til krigens slutt i 1945. Kanskje er det en trang til nasjonalisme og patriotisme som gjør at man igjen og igjen går tilbake til denne tematikken. Slik er det også lettere å forenkle handlingen til et narrativ om de gode mot de onde. Nordmennene kjemper med de gode, de Allierte, mot tyskerne, nazistene, de onde.
17:49
June 15, 2020
17 - Lese på norsk
Epost: Laernorsknaa@gmail.com  Teksten for episoden (transkripsjon): https://laernorsknaa.com/17-lese-pa-norsk/ Støtt podcasten: https://www.patreon.com/laernorsknaa?fan_landing=true Bøker nevnt i podcasten: 1. Phenomena 1: Profetiens utvalgte (Ruben Eliassen): https://www.goodreads.com/book/show/3544456-profetiens-utvalgte 2. Kompani Orheim (Tore Renberg): https://www.goodreads.com/book/show/1895048.Kompani_Orheim?ac=1&from_search=true&qid=csffupFx4J&rank=1 3. Sovjetistan (Erika Fatland): https://www.goodreads.com/book/show/24568113-sovjetistan?ac=1&from_search=true&qid=LJ7px0FNUq&rank=1 Reading books is very important to learn a language. In this episode, I will try to give you some tips on how to get the most out of reading Norwegian. Additionally, I will recommend three books in Norwegian written by Norwegian authors that might be a good start for an intermediate learner.  Man sier gjerne at de som leser mye blir gode til å skrive, og dette gjelder også når man lærer et språk. Dersom man leser mye på språket man lærer, norsk, blir man også mye bedre i dette språket; Ordforrådet blir større, altså det totalet tallet på ordene du forstår; Grammatikk og syntaks blir internalisert – det er slik man virkelig lærer språket. Man forstår og kan bruke grammatikk uten å tenke gjennom utallige bøyinger; det er som om grammatikken kommer av seg selv, akkurat som når morsmålsbrukere snakker språket. Å lese mye er en veldig god måte å internalisere, virkelig lære, språket. Men hvordan bør man lese på et språk man holder på å lære? Bør man sjekke opp og skrive ned alle ordene man ikke forstår? Skal man stoppe opp for hver grammatiske struktur man ikke husker? Og bør man oversette alt til sitt eget morsmål, fra norsk til for eksempel tysk? Mitt svar et nei, nei og atter nei.
23:57
June 8, 2020
16 - Kald Krig I: Begynnelsen
Email: Laernorsknaa@gmail.com Transcription of the episode: https://laernorsknaa.com/16-kald-krig-i-begynnelsen/ Støtt podcasten: https://www.patreon.com/laernorsknaa?fan_landing=true In this episode, we will look at the beginning of the Cold War. How did it start? Why did it start? Was it avoidable? We will dive into this questions as we examine the events that led to the Cold War. I mange lærebøker står det gjerne at Den Kalde Krigen startet i 1945. Dette er misvisende, altså ikke helt korrekt. Etter krigen samarbeidet Sovjetunionen og USA på flere punkter. For eksempel ble de enige om å dele Tyskland i 4, en til hver av de allierte maktene USA, Sovjetunionen, Storbritannia og Frankrike. I tillegg delte de Korea mellom seg i en sydlig del til USA og en i nord til Sovjetunionen. Sovjetunionen valgte også å støtte FN, de Forente Nasjoner, på engelsk kjent som UN, som var et amerikansk initiativ. Likevel var det også flere ting landene var uenige om. USA ønsket selvstyre for Øst-Europa ved frie demokratiske valg. Sovjetunionen gikk med på å holde valg, men de tillot ikke hvem som helst å vinne. Slik favoriserte de kommunistene og partier som var vennlig innstilt ovenfor Sovjetunionen. Dette var spesielt tydelig i Polen som egentlig tradisjonelt har vært et russisk-fiendtlig land. Man må huske på at Andre Verdenskrig startet for å beskytte Polen mot Tyskland. Dersom Storbritannia og USA lot landet falle i hendene til Sovjetunionen nå etter krigen, ville jo mye av grunnen til at de hadde kjempet den vært forgjeves. At noe faller i hendene til noe eller noen andre betyr at de får kontroll over det. Her betyr det at Sovjetunionen fikk kontroll over Polen. At krigen hadde vært forgjeves for Storbritannia og USA dersom Polen ikke ble frie, betyr at de hadde kjempet krigen uten grunn dersom målet var å beskytte Polen. Det var også uenigheter om hva man skulle gjøre med Tyskland – man hadde delt landet i fire deler, men dette var ikke tenkt som en langtidsløsning. På sikt, altså i framtiden, var målet å slå sammen de fire delene til et samlet Tyskland igjen; selvfølgelig et samlet Tyskland som ikke kunne være en trussel for Sovjetunionen eller Frankrike og Vest-Europa. USA og Sovjetunionen hadde derimot to svært forskjellige syn på hva som burde gjøres med Tyskland. USA samarbeidet med Storbritannia, og de slo sammen sine to deler i januar 1947. Målet var å bygge opp igjen tysk økonomi slik at landet kunne stabiliseres og man kunne gjenoppbygge Vest-Europa. Tysk industri var nemlig svært viktig for den europeiske økonomien. Sovjetunionen var svært skeptiske til dette. De var redde for at USA skulle bygge opp et nytt sterkt Tyskland som kunne angripe og ødelegge Sovjetunionen. Deres strategi i deres egen økonomiske sone var å fjerne industrien og flytte den til Sovjetunionen. I tillegg krevde de store pengeerstatninger for krigen. Den viktigste grunnen til at den Kalde Krigen starter finner man nok i motsetningene mellom nasjonale interesser og ideologi
29:02
June 1, 2020
15 - Engelske låneord på norsk
E-mail: Laernorsknaa@gmail.com For transcript of the epsiode: https://laernorsknaa.com/15-engelske-laneord-pa-norsk/ Støtt podcasten: https://www.patreon.com/laernorsknaa?fan_landing=true When two languages meet they tend to loan words from each other. In the case of Norwegian and English, the tendency is for Norwegian to loan more and more words from English. These words are often used in new ways and adapted to the Norwegian language, phonologically, syntactically and grammatically. But should we be worried? Are we using too many English words when there are good Norwegian alternatives?  Når to språk kommer i kontakt med hverandre fører det ofte til at elementer overføres fra det ene til det andre. Dette skjedde for eksempel da vikingene plyndret og invaderte England i middelalderen. Mange engelske ord som bag, egg osv. har sin opprinnelse fra norrøn, det språket som ble snakket i Skandinavia for 1000år siden. I dag går det derimot som regel andre veien og noen av dem har allerede rukket å bli aksepterte i skriftspråket for eksempel caps. Andre brukes bare i det muntlige språket. Noen eksempler er yes, shit, chill, keen, nice og fuck. Menn bruker som regler flere låneord enn kvinner, og det er spesielt ungdommer som bruker låneord. Det som er ganske interessant er at disse låneordene ofte blir integrert i norsk grammatikk og syntaks. For eksempel verbet to ditch – kvitte seg med – har blitt lånt inn i norsk. Dette kan nå bøyes på norsk som å ditche, jeg ditcher, i går ditcha jeg, jeg har dictcha. På engelsk har ikke substantiver kjønn, men det har de på norsk. Når låneord blir brukt på norsk får de derfor også et kjønn. For eksempel hannkjønn en date, daten. Et clue, cluet – intetkjønn.
10:30
May 25, 2020
14 - Sykdom, kultur og samfunn
E-mail: Laernorsknaa@gmail.com For transcript of the epsiode: https://laernorsknaa.com/14-sykdom-kultur-og-samfunn/ Støtt podcasten: https://www.patreon.com/laernorsknaa?fan_landing=true What is an illness? A defect of some kind? Is it merely biological or is there a more social aspect to it as well? In this episode, we will examine illness as a part of a social construction. Some diseases are especially imprinted with cultural meaning that does not derive from nature itself.  Cancer is evil, diabetes type II is gluttonous and HIV/AIDS is sinful etc. This has a direct impact on those dealing with the illness and also on political issues, policy and financial support.  Hva er en sykdom? Man kan si at det er en defekt av et eller annet slag. Det er noe som er feil som gjør at man er syk, man føler seg dårlig, og potensielt, så kan det være skadelig. Hvor kommer det fra? Ofte bakterier eller virus. Likevel er det mye som tyder på at sykdom også er en del av en sosial konstruksjon. Sykdommer blir til i en kultur og et samfunn som får definere hva som er et friskt menneske, og hva en sykdom vil si. Sosial konstruksjonisme er et konsept som betegner hvordan fenomen som blir oppfattet som naturlige, men egentlig er påvirket av kulturelle og historiske faktorer. Et eksempel på dette er hvordan vi beskriver en sykdom som kreft. Kreft er ondt, og noe man ikke har kontroll over. Alle kan få kreft. På den andre siden finner vi sykdommer som er forbundet med overvekt, som diabetes type II. I disse tilfellene skylder vi kanskje oftere på den som er syk som lever et dårlig liv som fører til slike sykdommer. Dette påvirker hvordan personen oppfatter sykdommen, seg selv, og også om de søker hjelp. Det finnes flere slike stigmatiserte sykdommer, sykdommer som man gjerne ble sett ned på hvis man hadde. HIV/AIDS er et godt eksempel som mange på 80-tallet forbandt med LGBTQ miljøet. Et annet eksempel er epilepsi som plutselig kan få anfall. For noen kan det være vanskeligere å leve med sigmaen enn det er å håndtere anfallene. Gjerne leter folk med epilepsi etter trygge steder rundt omkring som de kan ha et anfall. I tillegg kan sykdommen ha konsekvenser for livene deres. For eksempel kan det hindre dem i å ta førerkortet, de kan ikke kjøre. Det kan også gjøre det vanskeligere å få seg en jobb.
08:33
May 18, 2020
Announcement: Transcriptions of the episodes
Link transcriptions:  https://laernorsknaa.com/ Støtt podcasten: https://www.patreon.com/laernorsknaa?fan_landing=true I just wanted to announce to everyone that transcriptions of the episodes are now available at the website of this podcast, which you can find in the description of this episode, and I will include a link to it in all subsequent episodes as well. I hope this can be a useful tool for you when listening, as you are able to more easily follow along and look up the more difficult words that you might not understand. Again, you can find the link to the website in the description of this episode. Thank you. Jeg ville bare annonsere at transkripsjonene til episodene nå ligger ute på nettstedet til podcasten. Du kan finne en link til nettstedet i deskrpisjonen til denne episoden. Jeg kommer til å legge ut en link til nettstedet i de kommende episodene fra nå av. Forhåpentligvis kan dette være et bra hjelpemiddel som gjør det lettere å henge med når jeg snakker, i tillegg til at det blir lettere å sjekke vanskelige ord som dere ikke forstår. Takk.
01:04
May 16, 2020
13 - Genmodifisering
E-mail: Laernorsknaa@gmail.com For transcript of the epsiode: https://laernorsknaa.com/13-genmodifisering/ Støtt podcasten: https://www.patreon.com/laernorsknaa?fan_landing=true New technology leads to change in how we conduct our agriculture. Although humans have for a long time been breeding animals to favor certain qualities, technological developments have now made it possible to change the genes directly. How has this been used in modern agriculture? Is it a good thing or should we be worried?  Fenomenet i seg sjølv er ikkje nytt då dette har blitt gjort indirekte i tusenar av år ved å kontrollera paringa til dyr. Ein vel kven som skal parast med kven, og slik kan ein prøva å avla fram dei eigenskapane ein ynskjer. For eksempel har menneskje lyst på kyr som produserer mykje mjølk. Tradisjonelt har ein då latt dei kyrne som produserer mykje mjølk få mange kalvar. Eit anna eksempel er griser med mykje kjøtt. Ein har eit ynskje om store grisar som kan gje mykje mat, og då er det fordel at den største mannegrisen og største kvinnegrisen får ein grisunge saman som forhåpentlegvis blir ein stor gris. Ein kan også gjera det same med planter, for eksempel tomatar. I utgangspunktet var ville tomatar ikkje større enn blåbær. Kanskje ein i framtida vil få blåbær som er like store som tomatar? Hundar var nok truleg den fyrste dyrearten som blei modifisert av menneskje for ca. 32 000 år sidan. Eigenleg er hundar og ulvar same art, men på grunn av menneskestyrt avl, altså at menneske har bestemt kven som skal parast med kven, ser hundar og ulvar ganske ulike ut. På plantesida var kveite, altså det ein lager brød av, den fyrste planten som menneske medviten endra for 9000 år sidan. Altså har genmodifisering ein lang historie. Det som er nytt i dag er at teknologien no har gjort det mogleg å gå inn i organismen og endra spesifikke gen. Den fyrste planten som blei godkjent til å dyrka var tomaten Flavr Savr i 1994 i USA. Ein endra eit gen i tomaten som gjorde at den haldt seg finare lenger, det tok lenger tid før den begynte å rotna. Tomaten blei også modifisert til å smaka betre. Det verker difor som det er mange fordelar med å genmodifisera mat – slik held maten lenger, smaker betre, og er større. Bruken av genmodifiserte planter, GMO, har auka mykje dei siste åra. I 2016 var 12% av all jordbruksareal dekka med GMO planter.
08:14
May 11, 2020
12 - Skarre "r"
E-mail: Laernorsknaa@gmail.com Teksten til episoden: https://laernorsknaa.com/12-skarre-r/ Støtt podcasten: https://www.patreon.com/laernorsknaa?fan_landing=true In Norwegian, the "r" is usually pronounced as a rolling sound, voiced alveolar trill. For many learning Norwegian, maybe especially people from English-speaking countries, this "r" can be a bit hard to pronounce. Luckily, there is another way of pronouncing the "r" in Norwegian, which is the "skarre r", or the same "r" that is used in for example German and French. This "r" is normal in the Southern and South-Western part of Norway. We will examine this "r" in Norwegian more closely in this episode. Som oftast blir norsk uttalt med ein såkalla rulle-r, rrrr. For mange som lærer norsk kan denne lyden vera ein utfordring. Det er likevel ein betydeleg minoritet som uttaler «r» som rrrr. På norsk kallar me dette for ein skarre-r og det er den same «r» som ein finn på for eksempel fransk og tysk. Lingvistar kallar lyden for ein stemt dorso-uvular frikativ, men eg trur eg held meg til skarr «r». Så mange som 1/3 av nordmenn skarrer på «r», og eg er, som dykk kanskje høyrar, ein av dei. «Skarre»-r er vanleg på sørlandet og sør-vestlandet, ca. frå Bergen og ned langs kysten til Kristiansand. Det har likevel ikkje alltid vore slik. Denne måten å uttala «r» på kjem frå fransken dei snakkar i Paris. Faktisk var det på eit tidspunkt langt i frå alle i Frankrike ein gong som skarra på r’en. Denne skarre «r»en spreidde seg til København i Danmark rundt 1780. Noreg var på denne tida i ein union under Danmark, og «r» spreidde seg difor vidar til Kristiansad i sør og Stavanger og Bergen i vest på 1800-talet. I byrjinga var det eit storbyfenomen, men det spreidde seg seinare til landsbygda.
06:33
May 4, 2020
11 - Troll på Antarktis
E-mail: Laernorsknaa@gmail.com Transcript to the episode: https://laernorsknaa.com/11-troll-pa-antarktisk/ Article from NRK: https://www.nrk.no/dokumentar/xl/her-finnes-ikke-korona_-_-det-er-helt-uvirkelig-1.14973996 Støtt podcasten: https://www.patreon.com/laernorsknaa?fan_landing=true In this episode of "Lær Norsk Nå!", we will look at the Norwegian science base "Troll" at Antarctica.  Jansdotter, who will overwinter there this year, tells about her expectations of a life in the ice desert, isolated with only five other people. Antarctica is also the only continent that is yet to be affected by the corona virus.  «Troll» ligger i den norske regionen av Antarktis som heter Dronning Mauds Land. Dronning Mauds Land er 2.7 millioner kvadratkilometer stort, det er 7 ganger større enn hele Norge, og like stort som hele Argentina. Altså et latterlig stort område. Norge gjorde krav på området i 1939, sannsynligvis for hvalfangstrettigheter. I dag derimot er området først og fremst brukt til forskning via Troll stasjonen. Området er oppkalt etter dronning Maud som var dronning i Norge fra 1905 til sin død i 1938, hun var opprinnelig fra Storbritannia, men giftet seg med kong Haakon VII av Norge og ble dermed norsk dronning. Norge har en lang historie på Antarktis, og den kanskje mest kjente nordmannen til å utforske kontinentet var nok Roald Amundsen, den første til å nå det geografiske sydpolen i 1911. I denne episoden skal vi derimot snakke om en liten forskningsstasjon kalt «Troll». Den åpnet som en sommer-forskningsstasjon i 1990, men ble i 2005 til en hel-års stasjon. Sommer på Antarktis er altså vinter for oss. Januar er dermed høysommer der. Det er først og fremst på sommeren det forskes på Troll, da har forskningsstasjonen en kapasitet på 40 personer. På vinteren derimot har stasjonen bare kapasitet til 8 personer. Rett ved forskningsstasjonen ligger en rullebane for fly slik at man kan fly til og fra forskningsstasjonen.
09:39
April 27, 2020
10 - Falske venner mellom norsk og engelsk I
E-mail: Laernorsknaa@gmail.com Teksten til episoden: https://laernorsknaa.com/10-falske-venner-mellom-norsk-og-engelsk/ Støtt podcasten: https://www.patreon.com/laernorsknaa?fan_landing=true In this episode of Lær Norsk Nå!, we examine some false friends between Norwegian and English. Often, when two words look the same in closely related languages such as Norwegian English, they tend to mean the same thing. However, in some circumstances, that is not the case. I will look at some of these false friends between the language:  Best VS bestte Beware VS bevare Billion Actual VS aktuell Accurate  Vs akkurat Norsk og engelsk er nært beslektede språk med flere fellesord. For eksempel egg, klubbe (club), lån (loan), troll, reinsdyr (reindeer), råtten (rotten) osv. I tillegg har norsk lånt flere ord fra engelsk som jeans, burger, pc osv. Likevel finnes det ord som ser like ut på begge språkene, men som betyr forskjellige ting. Dette kalles for «falske venner». Jeg tenker nå å gå i gjennom noen av disse falske vennene og gi eksempler på hvordan de kan brukes på norsk.
09:24
April 20, 2020
9 - Dunning-Kruger effekten (psykologi)
E-mail: Laernorsknaa@gmail.com Teksten til episoden: https://laernorsknaa.com/9-dunning-kruger-effekten-psykologi/ Støtt podcasten: https://www.patreon.com/laernorsknaa?fan_landing=true Lær Norsk Nå! is a podcast for the intermediate Norwegian learner that wants to improve their listening skills in the language through interesting material adapted to their level. In this episode, we talk about the Dunning-Kruger effect, a psychological phenomenon. The effect tells us that the more ignorant in a subject tends to highly overestimate own skills and knowledge. For example, a person that has read one article about quantum-physics is likely to overestimate own knowledge in the field and be way too confident. Experts, on the other hand, are also affected by the Dunning-Kruger effect as they  tend to overrate others knowledge. The average person, however, tends to know far less that the expert expects.  Dunning-Kreuger effekten vil si at folk tror at de er smartere og bedre i noe enn de egentlig er. Dersom man ikke har opparbeidet seg den nødvendige kunnskapen og ferdighetene klarer man ikke å innse ens egen inkompetanse. Altså man vet ikke egentlig hvor mye man ikke kan, i stedet fokuserer man gjerne heller på det man kan. Da vil man gjerne tro at man kan mer enn man egetlig gjør. De som har en kombinasjon av dårlig selv-innsikt og lite kunnskap er gjerne spesielt utsatt for Dunning-Kreuger effekten.
09:31
April 16, 2020
8 - Harry Potter
E-mail: Laernorsknaa@gmail.com For transcript of the epsiode: https://laernorsknaa.com/8-harry-potter/ Støtt podcasten: https://www.patreon.com/laernorsknaa?fan_landing=true I grew up with the Harry Potter series which has profoundly influenced me. It is one of the most successful book series ever and has made a deep cultural footprint in the early 21st century. In this episode of "Lær Norsk Nå!", we will talk about the Harry Potter series with a special focus on the Norwegian translation of the books. Lær Norsk Nå! is a podcast for the intermediate learner.  Harry Potter ble fort et kulutrelt mega-fenomen. Bokserien har solgt over 500 millioner bøker og har blitt oversatt til 80 språk, blant dem latinsk og gammel-gresk (!) I denne epsioden ser vi nærmere på Harry Potter, serien som fulgte meg gjennom min barndom. Jeg husker fortsatt når jeg leste bøkene for første gang. Nå har jeg ikke lenger tellingen på hvor mange ganger jeg har lest bøkene. Det var denne serien som vekket lesegleden for min del. Har den gjort et like stort inntrykk på deg?
06:44
April 13, 2020
7 - Hva er et språk?
E-mail: Laernorsknaa@gmail.com For transcript of the epsiode: https://laernorsknaa.com/7-hva-er-et-sprak/ Støtt podcasten: https://www.patreon.com/laernorsknaa?fan_landing=true What is a language? In this episode of "Lær Norsk Nå!", a podcast for learning Norwegian, we talk about the fundamentals of language: What is a language? Are we humans the only ones that speak a language? Can animals learn human languages? How do we organize the languages of the world into families, branches and sub-branches?  Hva er et språk? I denne epsioden ser vi på hva som utgjør et språk, hvem som kan lære det (kan dyr lære språk?),  og hvordan språk blir oganiserte i språkfamilier og greiner. Og hva er egentlig forskjellen på språk og dialekt? Hva bestemmer at nordnorsk og østlandsk er to dialekter av norsk, mens svensk og dansk er forskjellige språk? Interessante spørsmål!
11:49
April 9, 2020
6 - Du må ikke sove!
E-mail: Laernorsknaa@gmail.com Støtt podcasten: https://www.patreon.com/laernorsknaa?fan_landing=true For transcript of the epsiode: https://laernorsknaa.com/6-du-ma-ikke-sove/ Poem (both Norwegian and English version): https://www.deviantart.com/nabium/journal/Du-maa-ikke-sove-Dare-not-to-sleep-572803196 Lær Norsk Nå! is a podcast for the intermediate Norwegian learner that wants to listen to authentic Norwegian. In this episode, we look at the famous poem by Arnulf Øverland called "du må ikke sove" eller "Dare not to sleep".  The poem was written just before WW II and was a warning against Nazism and Hitler. Øverland saw that war was coming and wrote this poem to try to make people listen. Nazism was a danger, it meant destruction and blood. This is one of the most famous poems in Norway today. "Du må ikke sove" er et av de mest kjente diktetene i Norge i dag. Det er et dikt fullt av følelser som fungerer som en sterkt advarsel mot nazismen og Hitler. Et av de mest kjente utsagnene fra diktet er "Du må ikke tåle så inderlig vel, den urett som ikke rammer deg selv." Elegant og følelsesladd får den fram mye av den likegyldigheten vi har en tendens til å vise andre mennesker når det ikke direkte påvirker oss selv. Øverland så mye av den samme likgydligheten i Norge og i Europa ved nazismens og fascismens vekst i Europa. Ingen gjorde noe for å stoppe Hitler, og Øverland så hvilken fare som lurte seg bak førerens ord om fred. 
35:24
April 6, 2020
5 - Minnesota og Norge
E-mail: Laernorsknaa@gmail.com For transcript of the epsiode: https://laernorsknaa.com/5-minnesota-og-norge/ Støtt podcasten: https://www.patreon.com/laernorsknaa?fan_landing=true Lær Norsk Nå! is a podcast to learn Norwegian for the intermediate learner.  In this episode of "Lær Norsk Nå!", we will look at the somewhat unique relationship between Norway and Minnesota. A lot of Norwegians left for the US between 1850 and 1920. In fact, only Ireland had a proportionally larger emigration than Norway to the US at this time.  Many of these new Americans from Norway went to Minnesota to farm and look for new opportunities.  I denne epsioden ser vi på det noe unike forholdet mellom Norge og den amerikanske staten Minnesota. Mange nordmenn reiste til USA mellom 1950 og 1920, der de også bosatte seg. Faktisk var det bare Irland som hadde flere innvandrere til USA sammenlignet med folketall enn Norge. Mange av disse nordmenne resite til Minnesota i jakt på land og, i noen tilfeller, rikdom. USA framstod for det overbefolkede Norge som en land fylt med muligheter, noe som gjorde at mange reiste over Atlanern. 
17:21
April 3, 2020
4 - Om dialekt på dialekt
E-post: Laernorsknaa@gmail.com Nettsted: https://laernorsknaa.com/4-om-dialekt-pa-dialekt/ Støtt podcasten: https://www.patreon.com/laernorsknaa?fan_landing=true In this episode, I talk about how it feels to speak my own dialect compared to bokmål/nynorsk or another language such as English. I only feel like I am myself, my "real" self, when I speak in my own dialect. "Lær Norsk Nå!" is a podcast for the intermediate learner that wants to listen to authentic Norwegian in interesting subjects adapted to their level. I will try to speak slowly and clearly. Please contact me if you have any questions, suggestions or something completely different.  I denne episoden av "Lær Norsk Nå!" snakker jeg litt om hvordan det er å snakke min egen dialekt sammenligned med å snakke bokmål/nynorsk eller et helt annet språk, som engelsk. På mange måter føler jeg ikke at jeg er skikkelig meg selv med mindre jeg snakker min egen dialekt; det er først da jeg kan være en autenitsk versjon av meg selv. I mange andre land er det gjerne vanligere å bytte over til en slags standard variant av språket, spesielt i formelle sammenhenger. I Norge er det ikke slik; her snakker vi like godt dialekt med familie og venner som på skolen eller i politikken. Dette kan også gjøre at det er litt vanskelig å forstå norsk for dere som holder på å lære språket ettersom det er så mange måter å si ting på. Den beste måten å forbedre sin lytteferdigheter tror jeg derfor er, rett og slett, å høre mye norsk, og ikke minst høre mange forskjellige måter å snakke norsk på. Målet med denne podcasten er å gi dere mulighet til å høre  ulike versjoner av norsk: Bokmål, nynorsk og dialekt. Dette var første episode på dialekt, så gi meg gjerne en lyd om det var vanskelig å forstå eller om det gikk greit. 
06:22
April 2, 2020
3 - Jevons paradoks
E-mail: Laernorsknaa@gmail.com Støtt podcasten: https://www.patreon.com/laernorsknaa?fan_landing=true Tekst/transkripsjon av episoden: https://laernorsknaa.com/3-jevons-paradoks/ In this episode, we talk about the Jevons Paradox, also known as the efficiency paradox. Contrary to common sense, an improvement to efficiency (due to for example technological development) has a tendency to increase the demand for the resource. For example, more fuel efficient cars led to an increased demand for gas. The result of the efficiency improvement was therefore a larger consumption of gas rather than less. This has been termed the Jevons Paradox after the British economist William Stanley Jevons. Lær Norsk Nå! is a podcast for Norwegian learners at an intermediate level that wants to listen to clear Norwegian adapted to their level. Enjoy! I denne epsioden snakker vi om Jevons paradoks, også kjent som effektivitetsparadokset. Man skulle gjerne tro at en forbedring i effektivitet gjennom teknologisk utvikling ville ført til mindre ressursbruk. Det er derimot det omvendte som ser ut til å skje. For eksempel førte mer drivstoffeffektive biler til at folk kjørte mer, noe som igjen førte til at etterspørselen etter bensin økte. Økningen i effektivitet førte dermed til større drivstoffbruk selv om bilene kom lenger på mindre bensin. Dette har blitt kalt for Jevons paradoks etter den britiske økonomen William Stanley Jevons. Man ser også fenomenet overalt rundt seg i dagens økonomi, og paradokset kan ha store konsekvenser for vår miljøpolitikk. Er det faktisk slik at øking i effektivitet kan føre til en forverring av klimakrisen?   Dette er fyrste epsioden på nynorsk, noko som kan gjera det litt vanskelegare å forstå for mange av dykk. Likevel er det ein god trening i å høyra på ulike måter å snakka norsk på, og vil difor gje god trening for å forstå dialekter. 
22:05
April 1, 2020
2 - Kan drap rettferdiggjøres?
E-mail: Laernorsknaa@gmail.com Tekst/transkripsjon av episoden: https://laernorsknaa.com/2-kan-drap-rettferdiggjores/ Støtt podcasten: https://www.patreon.com/laernorsknaa?fan_landing=true In this episode of "Lær norsk nå!" we will look at the philosophical question of whether killing can be justified in some situations. The aim of this podcast is to provide material that is interesting in a clear and slow Norwegian to help learners of the language improve their listening skills.  I denne episoden av "Lær norsk nå!" tar vi lite dykk i det filosofiske spørsmålet om drap noen gang kan rettferdiggjøres. Mange religioner, livssyn og folosofiske retninger definerer drap som galt, men finnes det ikke noen situasjoner der man kan drepe med rette? For eksempel for å forsvare seg selv eller for å kjempe mot undertrykkelse (slaveopprør og lignende). Kanskje det til og med kan være nødvendig i noen situasjoner som for å stoppe Hitler i andre verdenskrig. Burde ikke FN ha gjort mer for å ha stoppet folkemordet i Rwanda for eksempel? 
12:02
March 31, 2020
1 - Myter i språklæring
E-mail: Laernorsknaa@gmail.com  Teksten til episoden (transcript): https://laernorsknaa.com/1-myter-i-spraklaering/ Støtt podcasten: https://www.patreon.com/laernorsknaa?fan_landing=true Lær Norsk Nå! is a podcast to learn Norwegian. In this first episode we talk about language learning myths.  I denne epsioden snakker vi om fem myter knyttet til det å lære seg et språk.  1. Barn lærer språket problemfritt og lett. 2. Jo yngre man er, jo lettere lærer man språket. 3. Man må være intelligent for å lære seg språk. 4. Du må bo i et land hvor de snakker språket for å lære det. 5. Grammatikkstudier er det viktigste for å lære et språk.
08:56
March 30, 2020
Introduksjon - hva er Lær Norsk Nå?
E-mail: Laernorsknaa@gmail.com Støtt podcasten: https://www.patreon.com/laernorsknaa?fan_landing=true Lær Norsk Nå! is a podcast for the intermediate learner that has come past the first basic steps in learning Norwegian, but does not feel quite ready to listen to "real" Norwegian podcasts yet. In future episodes, I would like to talk about interesting topics in a clear and understandable (hopefully) Norwegian.  Lær Norsk Nå! er en podcast som er tiltenkt du som har nådd en nivå tislvarende B1 eller B2 på norsk. Språket skal være klart og tydelig slik at du kan få med deg hva jeg sier. Det kan være lurt å høre på episoder flere ganger for å få med deg alt. Lykke til! 
01:40
March 30, 2020