Skip to main content
Lær norsk nå!

Lær norsk nå!

By Marius Stangeland

“Lær Norsk Nå!” is a podcast for the intermediate Norwegian learner (B1-B2) who wants to listen to authentic Norwegian spoken in a clear and slow manner. Transcriptions for the episodes are easily available at the website for the podcast, providing textual support for the spoken material. The podcast deals with many different topics including history, culture, science, literature, the Norwegian language and more; this provides the learner with a range of different topics in Norwegian, leading to ample opportunity to improve one’s Norwegian. It is also a fun and engaging way of learning!
Available on
Apple Podcasts Logo
Castbox Logo
Google Podcasts Logo
Overcast Logo
Pocket Casts Logo
RadioPublic Logo
Spotify Logo
Currently playing episode

Dialog med Ole (broren min) om påske og hytta

Lær norsk nå!Apr 06, 2021

00:00
03:40
111 - Moderne datingkultur: Et kritisk blikk
Mar 19, 202414:59
Eventyr på vestlandsk dialekt 1: Askeladden som kappåt med trollet
Feb 28, 202406:59
 110 - Russenorsk

110 - Russenorsk

Epost: Laernorsknaa@gmail.com

Episoden på nettstedet: https://laernorsknaa.com/110-russenorsk/ YouTube: https://www.youtube.com/watch?v=72N2bltzqdQ&ab_channel=LearnNorwegianNow%21


Støtt podkasten:

Patreon: ⁠⁠https://www.patreon.com/laernorsknaa⁠⁠

Donasjon (Paypal): ⁠⁠Doner (paypal.com)⁠


Russenorsk var et pidginspråk, eller hjelpespråk, som ble brukt mellom norske og russiske kjøpmenn på grensa mellom Nord-Norge og Russland. Russenorsk var altså en slags blanding mellom norsk og russisk. Det ble brukt fra ca. 1740 til 1917.

Feb 18, 202408:05
Intervju med Norwegian with Tor: Tromsø, Nord-Norge, Bergen og vestlandet
Dec 14, 202329:53
109 - Den gangen Norge nesten starta tredje verdenskrig
Dec 06, 202306:46
108 - Forholdet mellom Tyskland og Norge
Nov 23, 202308:51
Intervju med Martin om "Norskappen"
Nov 09, 202320:46
Nyheter: Norges sikkerhetssituasjon
Nov 05, 202305:39
107 - Hvordan lære samisk
Oct 19, 202309:03
Nyheter: Samisk demonstrasjon mot vindmøllene på Fosen
Oct 14, 202308:59
106 - Sjøsamer

106 - Sjøsamer

Sang: Gaivuotna av Manne --> https://open.spotify.com/track/43kHRj6X4EpO50Z4MyCKoK

Riddu Riđđu: https://riddu.no/nb/program?fbclid=IwAR20Oy3ox3czDyqEmNA7PCAnVUMr1OiavRIw1s8MTI4hicc4tyH-hupiucA


Epost: Laernorsknaa@gmail.com

Episoden på nettstedet:  https://laernorsknaa.com/106-sjosamer/


Patreon: https://www.patreon.com/laernorsknaa

Donasjon (Paypal): Doner (paypal.com)

YouTube: https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A/videos


Sjøsamene er en gruppe samer som har sitt tradisjonelle leveområde langs kysten. De har historisk sett levd av fiske, fangst og jordbruk. For sjøsamer er altså sjøen veldig viktig. Den sjøsamiske bosetningen strekker seg langs kysten og fjordene fra Finnmark i nord til Trøndelag i sør. Før var den sjøsamiske kulturen og det samiske språket sterkt i denne delen av Norge. Men på grunn av en streng fornorskningspolitikk og konsekvensene av andre verdenskrig, forsvant nesten alle spor etter den sjøsamiske kulturen. Nå har derimot sjøsamisk kultur sakte begynt å komme tilbake. Politisk mobilisering og opprettelse av nye festivaler og institusjoner har vært viktig for å ta tilbake kulturen og identiteten. La oss snakke litt om hvem sjøsamene var.

Oct 07, 202310:28
105 - Samiske språk

105 - Samiske språk

Samiske ressursar:

SNL samisk: https://snl.no/samisk

Samiske veivisere: https://samiskeveivisere.no/innforing-i-de-samiske-sprakene/

Språkrådet samisk: https://www.sprakradet.no/Spraka-vare/Spraka-i-Norden/Samisk/

Sametinget: https://sametinget.no/sprak/fakta-om-samiske-sprak/

Regjeringen: https://www.regjeringen.no/no/tema/urfolk-og-minoriteter/samepolitikk/samiske-sprak/fakta-om-samiske-sprak/id633131/

NDLA: https://ndla.no/subject:1:51a7271b-a9d5-4205-bade-1c125a8650b5/topic:2:fa404de7-b027-4a38-8d23-33493a3a9a69/topic:2:3dd5fe5b-6c59-4245-81ec-340e70059fea/resource:26501c1b-b001-4d54-9f76-ba1f406bd6f5

SNL nordsamisk: https://snl.no/nordsamis



Epost: Laernorsknaa@gmail.com

Episoden på nettstedet:  laernorsknaa.com/105-samiske-sprak/

Patreon: https://www.patreon.com/laernorsknaa

Donasjon (Paypal): Doner (paypal.com)


YouTube: https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A/videos


De samiske språkene er en gruppe språk som tilhører den finsk-ugriske språkfamilien. Det er altså ikke et indo-europeisk språk slik som norsk, spansk, russisk og engelsk. Norsk og samisk er altså mer ulike enn norsk og russisk. Andre språk i den finsk-ugriske språkfamilien er finsk og ungarsk. Finsk er nærmere samisk enn ungarsk, men selv finsk er ganske annerledes enn de samiske språkene. En person som kan finsk vil derfor ikke forstå samisk, akkurat som en person som kan norsk ikke vil forstå russisk.

De samiske språkene blir snakka i Norge, Sverige, Finland og Russland. Det er ca. ti ulike samiske språk. De blir tradisjonelt delt inn i to hovedgrupper: vestsamisk og østsamisk. Disse hovedgruppene deles videre inn i fem undergrupper:

  • De vestsamiske språkene: sørsamisk, umesamisk, pitesamisk, lulesamisk og nordsamisk

  • Og de østsamisk språkene: enaresamisk, skoltesamisk, akkalasamisk, kildinsamisk og tersamisk. 

Jun 22, 202315:24
104 – Hvordan flytte til Norge og få oppholdstillatelse? (2023)

104 – Hvordan flytte til Norge og få oppholdstillatelse? (2023)

Søknad arbeidstillatelse: https://www.udi.no/skal-soke/arbeidsinnvandring/

Søknad familieinnvandring: https://www.udi.no/skal-soke/familieinnvandring/


Work permit: https://www.udi.no/en/want-to-apply/work-immigration/

Family reunion: https://www.udi.no/en/want-to-apply/family-immigration/


Epost: Laernorsknaa@gmail.com

Episoden på nettstedet: https://laernorsknaa.com/104-hvordan-flytte-til-norge-og-fa-oppholdstillatelse-2023/(åpnes i en ny fane)

Patreon: https://www.patreon.com/laernorsknaa

Donasjon (Paypal): Doner (paypal.com)


YouTube: https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A/videos


I denne episoden skal vi snakke om hvordan man kan søke om oppholdstillatelse i Norge. Man må ha oppholdstillatelse for å kunne bo og jobbe i Norge. Informasjonen er generell og oppdatert til mai 2023. Du bør derfor sjekke all informasjon som jeg skriver om her på UDI sine nettsider og om det stemmer med din nasjonalitet og med de norske lovene som gjelder når du skal søke. UDI står for Utlendingsdirektoratet, og de er ansvarlige for å behandle og godkjenne søknader om oppholdstillatelse i Norge. Jeg legger ved ei lenke til UDI sine nettsider der du kan sjekke om du oppfyller kravene til å flytte og bo i Norge.

Jun 08, 202309:22
103 – Podkast og dets historie

103 – Podkast og dets historie

Epost: Laernorsknaa@gmail.com

Episoden på nettstedet: https://laernorsknaa.com/103-podkast-og-dets-historie/


Patreon: https://www.patreon.com/laernorsknaa

Donasjon (Paypal): Doner (paypal.com)


YouTube: https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A/videos


Podkaster har virkelig endret hvordan vi hører på lydinnhold fra radioen. Det er en unik måte å fortelle en historie, til underholdning og til å lære. For eksempel har podkaster vært veldig nyttige for språklæring ettersom det er mye mer materiale tilgjengelig for nybegynnere og viderekommende helt gratis, som for eksempel denne podkasten her.

Podkast er et veldig nytt medium, kanskje det nyeste vi har. Det begynte tidlig på 2000-tallet da distribusjon av lydinnhold på internett var mulig. Altså, å produsere podkaster var avhengig av utviklingen av internett ettersom det er slik podkaster blir lasta ned og spres. Podkaster begynte med at journalisten Christopher Lydon og programutvikleren Dave Winer spilte inn og publiserte lydintervjuer på nettet i 2000. Dette formatet førte etter hvert til opprettelsen av det som nå er kjent som den første podkasten, "Radio Open Source". Dave Winer utvikla RSS eller «Really Simple Syndication», en teknologi som blir brukt til å publisere podkastepisoder.

Men uttrykket "podkast" oppsto først i 2004 da journalisten Ben Hammersley kombinerte ordene "iPod" fra Apple og "broadcast" (sending). Navnet ble populært og blei brukt av flere og flere. Navnet podkast gjorde også at vi begynte å tenke på podkast og bærbare enheter sammen. Dette skulle bli viktig da de første smarttelefonene ble tilgjengelige. Da var det mulig å ta med seg podkastene sine overalt man gikk.


May 28, 202309:19
102 - Historien bak kvinners stemmerett i Norge

102 - Historien bak kvinners stemmerett i Norge

Epost: Laernorsknaa@gmail.com

Episoden på nettstedet: https://laernorsknaa.com/102-historien-bak-kvinners-stemmerett-i-norge/


Patreon: https://www.patreon.com/laernorsknaa

Donasjon (Paypal): Doner (paypal.com)


YouTube: https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A/videos



Norge blei et demokratisk land i 1814 da vi blei selvstendige fra Danmark og fikk vår egen grunnlov. Likevel var det ikke alle som fikk stemmerett ved den nye grunnloven. Ingen kvinner og bare ca. halvparten av menn hadde ikke stemmerett i 1814. Det blei først innført allmenn stemmerett for menn i 1898, nesten hundre år senere. Allmenn stemmerett betyr noe som er åpent for alle. I 1898 fikk alle menn over 25 år stemmerett. Kvinner måtte vente helt til 1913 før de fikk stemmerett. Men med dette var faktisk Norge et av de første landene i verden som innførte allmenn stemmerett for kvinner. Vi skal se litt på historien bak dette.

Stemmerettkampen for kvinner begynte skikkelig i 1884. Da blei den første kvinneorganisasjonen Norsk kvinnesaksforening (NKF) stifta. Gina Krog og Hagbard Bergen var de som stifta organisasjonen. Gina Krog er spesielt kjent. Hun blir av mange regna som stammoren for kvinnekampen i Norge. Gina Krog var for eksempel veldig tidlig ute med å si at kvinner burde ha like rettigheter som menn til å stemme ved lokale og nasjonale valg. Dette var veldig radikalt i 1884. I 1884 hadde ikke engang alle menn stemmerett, og allmenn stemmerett for menn blei ikke innført før i 1898, 15 år senere. Gina var derfor radikal i sin samtid og faktisk for radikal for sin egen organisasjon, Norsk kvinnesaksforening. Hun stifta derfor året etterpå, i 1885, Kvinnestemmerettsforeningen.

Mar 23, 202311:40
Intervju med Werner II: Mysteriet om Nils og norskkurs
Mar 09, 202318:43
Intervju med Werner: Hvordan lærte jeg norsk og livet i Tromsø
Feb 24, 202321:01
101 - Klimaendringer

101 - Klimaendringer

Norwegian Community: https://learn.norwegiancommunity.com/link/rNSsCh?url=https%3A%2F%2Flearn.norwegiancommunity.com

Norwegian Community B2 kurs: https://learn.norwegiancommunity.com/link/rNSsCh?url=https%3A%2F%2Flearn.norwegiancommunity.com%2Fcourse%3Fcourseid%3Db2-del-1


Norwegian courses: https://skapago.teachable.com/?affcode=26285_sxv09qeu


Epost: Laernorsknaa@gmail.com

Episoden på nettstedet: https://laernorsknaa.com/101-klimaendringer/

Patreon: https://www.patreon.com/laernorsknaa


YouTube: https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A/videos

Donasjon (Paypal): Doner (paypal.com)


Klimaendringer er et svært stort tema. Dette kommer derfor til å være en grov oversikt. I denne episoden kommer vi til å fokusere på de menneskeskapte klimaendringene vi ser nå. Først skal vi snakke litt om systemene som styrer klimaet og hvorfor det nå blir endra. Deretter skal vi snakke om bevis for dagens klimaendringer. Til slutt skal vi se litt på konsekvensene av klimaendringer og muligheter til å stoppe dem. Først, hva er klima?

Klima er kort fortalt gjennomsnittet av været over en lang periode. Det vil si at vi snakker om gjennomsnitt av temperatur, nedbør (altså regn) og vind, i tillegg til endringer i hvor ofte ekstremvær skjer. Ekstremvær kan være sterke stormer, store flommer og ekstreme temperaturer og tørke. For eksempel skogbrannene i California i 2020. Klimaet på jorda er avhengig av flere faktorer, for eksempel jordas avstand til sola. Dersom jorda er lengre borte fra sola, blir det kaldere på jorda. Jordas bane rundt sola kan endre seg. Mange forskere tror dette er en viktig årsak til at vi fikk istider. Nemlig at jorda var litt lenger borte fra sola, det vi kaller for Milankovic-sykluser.

Solas styrke vil også påvirke klimaet på jorda. Dersom sola sin styrke minker, blir det også kaldere på jorda. Dette kan ha vært en av grunnene til den Lille Istida fra ca. 1300-1850. Da var det litt kaldere på jorda, spesielt på den nordlige halvkule.

Hvor mye av sollyset som blir absorbert av bakken er også viktig for klimaet. Partikler, støv og skyer reflekterer for eksempel litt av sollyset. Dette gjør at det blir litt kaldere. I tillegg absorberer mørke overflater mer av solenergien enn lyse overflater. Snø og is reflekterer for eksempel veldig mye sollys siden de er helt hvite. Dette kaldes for albedoeffekt. Mer snø- og issmelting vil føre til et varmere klima på grunn av mindre albedoeffekt.


Feb 12, 202316:49
100 - Norge og EU

100 - Norge og EU

Epost: Laernorsknaa@gmail.com

Episoden på nettstedet: https://laernorsknaa.com/100-norge-og-eu/ 

Patreon: https://www.patreon.com/laernorsknaa


YouTube: https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A/videos

Donasjon (Paypal): Doner (paypal.com)


Norge samarbeider tett med EU, men vi er ikke en del av unionen. Norge er ikke et offisielt medlem av EU. Likevel er Norge med i mange av EU institusjonene og avtalene. Norge er, som andre EU-land, bundet av EU-lover. Hva er grunnen til det? Og hvorfor er ikke Norge med i EU? Vel, dette er et ganske komplekst tema, og til og med mange i Norge har ikke helt oversikt over Norges forhold til EU. Kort oppsummert er Norge knytta til EU via to svært viktige avtaler: Avtalen om norsk medlemskap i Det europeiske økonomiske samarbeidsområdet (ofte forkorta til EØS-avtalen) og Schengen avtalen. I tillegg har Norge flere enkeltavtaler med EU, blant annet knytta til samarbeid i utenrikspolitikk og overvåking. Altså, Norge er knytta til EU via EØS-avtalen, Schengen-avtalen og enkeltavtaler med EU. La oss se på litt historie før vi går nærmere inn på disse avtalene.

EU starta som en kull- og stålunion mellom Tyskland, Frankrike, Belgia, Luxembourg, Nederland og Italia i 1951 da de undertegna Paris-traktaten. Et av hovedmålene med avtalen var å hindre framtidige kriger i Europa. Dette skjedde rett etter Andre verdenskrig og Frankrike ville spesielt unngå en ny krig med Tyskland. Løsningen ble tettere europeisk integrasjon. De seks første landene har ofte blitt kalla for «de indre seks». I 1957 blei samarbeidet mellom landene styrka ved signeringen av Roma-traktaten. De oppretta Det europeiske økonomisk fellesskap som skulle jobbe mot de såkalte «fire-frihetene»: Fri flyt av personer, varer, tjenester og kapital. Det begynte som en tollunion, altså at landene slapp å betale toll på varer fra de andre landene, men utvikla seg til å bli et tett samarbeid på andre områder også, for eksempel jordbruk.

Nov 29, 202216:14
99 - Nordlys (Aurora borealis)

99 - Nordlys (Aurora borealis)

Epost: Laernorsknaa@gmail.com

Episoden på nettstedet: https://laernorsknaa.com/99-nordlys-aurora-borealis

Patreon: https://www.patreon.com/laernorsknaa

YouTube: https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A/videos


Donasjon (Paypal): Doner (paypal.com)



Nordlys er rett og slett partikler fra sola som kolliderer med atmosfæregassene. Disse atmosfæregassene blir tilført energi fra partiklene og dette ser man som lys: nordlys. Men det er altså lys som kommer hovedsakelig fra atomer og molekyler i atmosfæren, og ikke fra selve solpartiklene. Nordlys er som regel grønt, men det kan også være rødt og blått. Dette går an på energien i solpartiklene og hvilke gasser atmosfæren består av. Nordlyset skjer 80-500 kilometer over jordoverflaten i de delene av atmosfæren som heter mesopausen og termosfæren.

Det er ikke alltid nordlys og det er heller ikke alltid nordlyset er like sterkt. Dette blir påvirka av solas aktivitet. Dersom sola sender ut mange partikler, er det også større sannsynlighet for at nordlyset er sterkere og man kan se det i et større område. Grunnen til det er selvsagt at mer partikler betyr mer energi, noe som gjør at de tilfører mer energi til atmosfæren, og vipps så har man nordlys. Grunnen til at nordlys først og fremst forekommer langt nord, er magnetfeltene til jorda. Jorda er som en magnet der det ene punktet er i nord og det andre i sør. Dette er grunnen til at man først og fremst ser nordlys langt nord eller langt sør. I sør kalles det derimot for sørlys.

Sjansen for å se nordlys er størst i det vi kaller for nordlysovalen. Det er en oval rundt Nordpolen og Sørpolen der det er størst sjanse for å se nordlys. Grunnen til det er det magnetiske feltet. Partiklene sola sender ut mot jorda treffer det magnetiske feltet. Dette blir ført mot nord og mot sør i to strømmer. Den ene strømmen danner en oval rundt Nordpolen, mens den andre danner en oval rundt Sørpolen. Nordlysovalen går gjennom Midt- og Nord-Norge, Nord-Sverige, Nord-Finland, deler av de nordligste øyene i Russland, Grønland, Island, nordlige Alaska og helt nord i Canada. Dersom du ønsker å se nordlys i Norge er Tromsø en av de beste stedene å gå til.

Jun 05, 202207:40
98 - Kommentarer til krigen i Ukraina
Mar 23, 202213:13
97 - Filosofien bak podkastane

97 - Filosofien bak podkastane

Epost: Laernorsknaa@gmail.com

Episoden på nettstedet: https://laernorsknaa.com/97-filosofien-bak-podkastane

Patreon: https://www.patreon.com/laernorsknaa


YouTube: https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A/videos


Donasjon (Paypal): Doner (paypal.com)


I denne episoden snakkar eg om filosofien min bak podkastane mine. Eg har tre ulike podkastar som kvar tar sikte på å læra bort ulike aspekt av språket. 

Feb 27, 202215:14
96 - Skulesystemet i Noreg
Feb 15, 202215:15
Intervju med Daniel om svensk og norsk
Feb 06, 202220:31
I - Reisebrev frå Chile

I - Reisebrev frå Chile

Epost: Laernorsknaa@gmail.com

Teksten til episoden: https://laernorsknaa.com/i-reisebrev-fra-chile/


YouTube: ⁠⁠⁠https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A/videos⁠⁠


Støtt podkasten:

Patreon: ⁠⁠https://www.patreon.com/laernorsknaa⁠⁠

Donasjon (Paypal): ⁠⁠Doner (paypal.com)⁠


Mykje av grunnen til at eg har vert så travel i det siste er at eg skal til Chile dette semesteret for eit internship. Eg skal vera i Santiago, hovudstaden i Chile, frå januar og heilt fram til slutten av juli. Her skal eg vera studentpraktikant, eit slags internship, på Noreg sin ambassade her nede i Chile. I den samanhengen kjem eg til å skriva nokre reisebrev som eg tenkte kunne vera interessante å spela inn og publisera på podkasten. Eg må beklaga om det er litt bakgrunnsstøy, men det er ganske mykje trafikk her, så det er vanskeleg å finna ein god stad å spela inn podkasten på. La oss byrja.

Flyturen

Med sommarfuglar i magen og vel lite søvn er det eg kjem inn på Gardemoen 13. januar, klar til å byrja ein over 20 timars lang reise mot Chile. Etter å ha skaffa hundrevis av dokument om at eg på ingen måte er smitta med korona; at eg er vaksinert med både ein, to og tre doser med EU-godkjende vaksiner; og at eg generelt er ein snill og grei gut med ingen hensikt om å utføra terroristiske handlingar, er eg endeleg klar til å kjempa meg forbi krava til flyselskapa og diverse byråkratiske prosessar. Dette gjer kanskje eit lite innblikk i sjarmen det er å reisa i pandemitider.

Første hinder, innsjekkinga, skapar overraskande mykje problem. Det tek kanskje femten minutt før eg får sjekka inn bagasjen som blir sendt rett til Santiago. Sjølv får eg derimot berre boardingkorta til Helsinki og Madrid; det siste må eg skaffa på flyplassen i Madrid. Heldigvis for meg var det meir spenning i møte. Flyet til Helsinki blei forsinka ettersom to passasjerar ikkje møtte opp til eit fly dei hadde sjekka inn bagasje for. Dermed måtte dei stakkars flyplassarbeidarane leita gjennom all bagasjen for å fjerna desse. Til slutt var me klar til å ta av, ein halvtime etter skjema. Vel framme i eit tåkefult Helsinki gjekk eg meir eller mindre rett inn på neste fly til Madrid.

Flyplassen i Madrid blir gjort om til ein labyrint ettersom eg ikkje har boardingkortet til Santiago og dermed ikkje kan nytta vegen rett vidare til neste fly. Eg får forklart at: «du må gå ut til innsjekkingsområdet på flyplassen som er til høgre og deretter rett fram. Så tek du første til høgre, går opp to etasjar og finn flyselskapet ditt». Eg får stotra fram eit «muchas gracias» i det eg prøver å hugsa om det var rett fram også høgre, eller høgre også rett fram. Etter å ha hatt ein ufrivillig oppdagingsferd på flyplassen i Madrid, kjem eg endeleg til rett plass.

Jan 19, 202219:30
Intervju med Svenn-Helge om Nord-Norge og Factsplat
Jan 10, 202219:35
95 - Et tilbakeblikk på året 2021

95 - Et tilbakeblikk på året 2021

Epost: Laernorsknaa@gmail.com

Teksten til episoden: https://laernorsknaa.com/95-et-tilbakeblikk-pa-aret-2021


YouTube: ⁠⁠⁠https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A/videos⁠⁠


Støtt podkasten:

Patreon: ⁠⁠https://www.patreon.com/laernorsknaa⁠⁠

Donasjon (Paypal): ⁠⁠Doner (paypal.com)⁠


Hei alle sammen. Godt nytt år! I denne episoden skal vi ta et skritt tilbake og se på året 2021. Det har vært et innholdsrikt år med både oppturer og nedturer. Året har, akkurat som 2020, vært prega av COVID19 og korona, men 2021 har kanskje vært et litt lettere år enn det tunge 2020. Mange hendelser kan nevnes og jeg må derfor selvsagt gjøre et utvalg. Jeg kommer til å fokusere mest på Norge og det som har fått fokus her. La oss prøve oss på en slags kronologisk framgang.

Året starta med et pang med stormingen av kongressen i USA den 6. januar. Det skjedde i forbindelse med at valgseieren til Joe Biden skulle vedtas i kongressen. Absurde og skremmende bilder av en stor folkemengde som presser seg inn i kongressen kunne ses i medier verden rundt. Hendelsen var rystende og et stort slag for det amerikanske demokratiet og den politiske stabiliteten i landet. Dette var en hendelse som også skapte uro i Norge.

En annen hendelse som skapte mye engasjement i Norge, var fengslingen av opposisjonslederen Aleksej Navalnyj i februar. Han har i lang tid kritisert russiske myndigheter for korrupsjon og han har en stor tilhengerbase på YouTube med 6 millioner følgere. I august 2020 blei han forgifta og han blei alvorlig skada av det. Han blei frakta til Tyskland der han brukte lang tid på å komme tilbake til hektene. Etter han var blitt frisk igjen, reiste han tilbake til Russland der han kjapt blei fengsla og i februar 2021 dømt til fengsel. Mange har protestert mot dette og krevd hans løslatelse snarest. I oktober fikk han EU prisen Sakharovs Pris for hans arbeid med menneskeretter.

I februar starta jeg den nye podkasten Norsk for Beginners for nivåene A1 til B1 for å appellere til nybegynnere. Det har vært en stor suksess og jeg er storfornøyd med hvordan det har gått. Responsen har vært veldig bra og jeg har storkost meg med å lage episodene. Planen per dags dato er å lage ti sesonger av podkasten. Seinere i oktober laga jeg også et alternativ for spansktalende med podkasten Noruego hecho divertido.

Jan 04, 202212:27
94 - Magnus Carlsen (sjakk)

94 - Magnus Carlsen (sjakk)

Epost: Laernorsknaa@gmail.com

Teksten til episoden: https://laernorsknaa.com/94-magnus-carlsen-sjakk

YouTube: ⁠⁠⁠https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A/videos⁠⁠


Støtt podkasten:

Patreon: ⁠⁠https://www.patreon.com/laernorsknaa⁠⁠

Donasjon (Paypal): ⁠⁠Doner (paypal.com)⁠


Når jeg nå spiller inn denne episoden er det romjul her, og romjul i Norge betyr sjakk, nærmere bestemt verdensmesterskap i lyn- og hurtigsjakk. Store deler av Norges befolkning følger med på dette hvert eneste år. Faktisk sendes hele sjakk verdensmesterskapet på NRK, riksdekkende TV, med ekspertkommentatorer og produksjonskvalitet som om det skulle vært en fotballkamp. Hva er grunnen til det? Hvorfor følger så mange i Norge med på sjakk VM? Hvorfor er sjakk så stort i Norge? Vel, det har ikke alltid vært det. Faktisk er det et ganske nytt fenomen. Grunnen er at verdens beste sjakkspiller heter Magnus Carlsen og kommer fra Norge.

I dag er Magnus Carlsen verdens beste sjakkspiller. Han har vært verdens høyeste rangerte sjakkspiller siden 2011 med toppnoteringen 2882 som er den høyeste rangeringen i historien. Alireza er rangert som nummer to for øyeblikket med 2804 i rating. I 2011, da Carlen blei den høyest rangerte spilleren, var han bare 21 år gammel. Han blei første gang verdensmester i sjakk i 2013 da han slo den daværende regjerende mesteren Viswanathan Anand fra India. I 2014 vant Magnus Carlsen igjen verdensmesterskapet i langsjakk mot Anand, og samme år vant han også VM i hurtigsjakk og lynsjakk. Med det blei han den første i historien til å vinne alle mesterskapene samme år. Carlsen er altså en svært god sjakkspiller. Kanskje den beste gjennom tidende.

Selv om Magnus Carlsen er ung, han er født i 1990, så har han lenge vært blant verdens beste sjakkspillere. Han lærte sjakk som seksåring, men begynte først å spille mye som åtteåring. Det blei tidlig klart at Carlsen hadde noe spesielt. Han var et sjakktalent utenom det vanlige. I 2004 fikk han sitt gjennombrudd som 13-åring i sjakkturneringa Wijk aan Zee i Nederland i C-gruppa. Her spilte han et vakkert offerparti mot stormesteren Sipke Ernst. Carlsen spilte vakkert; han ofra viktige brikker for å få en fordel i stillingen. Det gjorde til slutt at han vant. Seieren gjorde at Carlsen blei kalt for «Sjakkens Mozart» og han blei hylla av sjakkverden. Et halvt år seinere blei Carlsen utnevnt av FIDE, verdens sjakkforbund, som den da yngste stormesteren i verden. Sergej Karjakin hadde derimot blitt stormester i en alder av 12 år, så Carlsen var ikke den yngste i historien.


Dec 27, 202109:22
Dialog med Ole om julefeiring hjemme

Dialog med Ole om julefeiring hjemme

Epost: Laernorsknaa@gmail.com


YouTube: ⁠⁠⁠https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A/videos⁠⁠


Støtt podkasten:

Patreon: ⁠⁠https://www.patreon.com/laernorsknaa⁠⁠

Donasjon (Paypal): ⁠⁠Doner (paypal.com)⁠


I denne episoden snakker jeg og Ole om julefeiringa hjemme på Jæren. Vi snakker om hvordan vi vanligvis pleier å feire jul, noen juletradisjoner i familien og litt om planene våre i år.

Dec 20, 202117:37
93 - Luciadagen

93 - Luciadagen

Epost: Laernorsknaa@gmail.com

Teksten til episoden: https://laernorsknaa.com/93-luciadagen


YouTube: ⁠⁠⁠https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A/videos⁠⁠


Støtt podkasten:

Patreon: ⁠⁠https://www.patreon.com/laernorsknaa⁠⁠

Donasjon (Paypal): ⁠⁠Doner (paypal.com)⁠


Luciadagen er en kjent og kjær del av norsk julefeiring. Det er en minnedag for Lucia som blir feira 13. desember hvert år. Hellige Lucia er en katolsk helgen og martyr som skal ha levd på 300-tallet i Romerriket. Det høres kanskje merkelig ut at vi i Norge, et tradisjonelt protestantisk land, feirer en katolsk helgen hver eneste 13. desember. Vel, en av grunnene er nok at luciafeiringen er blanda sammen med den gamle norrøne lussitradisjonen som også blei feira rundt 13. desember. I tillegg kan feiringa også ha blitt blanda sammen med andre element som den tyske Christkindchen, en hvitkledd jente med papirkrone og brennende lys på hodet. Skikken kan også være basert på de middelalderske stjernespillene og stjernegutteopptogene.

Som dere ser er Luciafeiringa i Norge basert på ganske mange skikker, men de viktigste er den katolske helgenen St. Lucia og den norrøne lussitradisjonen. Jeg kommer derfor til å fokusere på disse to når vi nå skal se litt nærmere på bakgrunnen for luciafeiringa. I tillegg skal vi se på hvordan vi feirer Luciadagen i Norge og Skandinavia i dag. Den moderne norske luciafeiringa er i stor grad basert på den svenske. Vi begynner med den sicilianske helgenen fra 300-tallet.

Kildene om Sankta Lucia kommer fra teksten Martyrberettelser fra 400-tallet. Det kan absolutt ha eksistert ei kvinne med navnet Lucia på Sicilia på begynnelsen av 300-tallet, men historiene om henne er veldig preget av hennes martyr- og helgenstatus. Det er veldig legendepreget. Ifølge legenden skal Lucia ha vært en romersk jomfru av god familie fra Sicilia. Hun skulle gifte seg med en hedensk mann, men hun ville ikke forlate sin kristne tro. I tillegg ga hun bort hele medgiften sin til de fattige. Dette likte ikke Lucias trolovede. Han gikk bort til guvernøren og anga henne for å være kristen. I denne perioden var det ikke lov å være kristen, og vi er på begynnelsen av 300-tallet midt i keiser Diokletians kristendomsforfølgelse. Guvernøren på Sicilia beordra Lucia til å brenne et offer for keiserens bilde. Lucia, som var kristen, kunne selvsagt ikke bedrive med en hedensk skikk som det, og hun nekta. Guvernøren dømte da Lucia til å bli tvangs sendt til et bordell.

Dec 16, 202111:28
92 - Stereotypiar om Noreg og nordmenn

92 - Stereotypiar om Noreg og nordmenn

Epost: Laernorsknaa@gmail.com

Teksten til episoden: https://laernorsknaa.com/92-stereotypiar-om-noreg-og-nordmenn

YouTube: ⁠⁠⁠https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A/videos⁠⁠


Støtt podkasten:

Patreon: ⁠⁠https://www.patreon.com/laernorsknaa⁠⁠

Donasjon (Paypal): ⁠⁠Doner (paypal.com)⁠


Stereotypiar er forenklingar og generaliseringar som me må ver på vakt for. Dei kan ofte vera basert på anekdotar eller feiloppfatningar. Likevel kan det av og til vera litt sanning i dei, sjølv om det finnes store individuelle forskjellar blant folk. I denne episoden skal me snakka om stereotypiar om Noreg og nordmenn. Stereotypiar blir som oftast bestemt av dei som lagar dei, og då er dei også avhengige av dei som held stereotypiane. Amerikanarar har nok andre stereotypiar om Noreg og nordmenn enn det tyskarar har. Men også dette er jo ein stereotypi frå mi side. Eg har i alle fall funne stereotypiane frå engelskspråkleg media og kjem til å diskutera desse litt nærmare. Nokre av stereotypiane er om Noreg medan andre er om heile Skandinavia.

Me kan byrja med å sjå på den nettbaserte teikneserien Scandinavia and the World av Humon frå Danmark. Her ser me tre karakterar som skal representera Noreg, Sverige og Danmark. Designet av karakterane er basert på skandinaviske stereotypiar om oss sjølv. Ein stereotypi om svenskar er at dei er rike, arrogante og kan mykje om teknologi; difor har den svenske karakteren ein datamaskin, moderne briller, håret i sleik og eit arrogant uttrykk i andletet. Den danske karakteren er full og glad. Den norske karakteren har på seg ein strikka genser, turbukse og sko, ei fiskestong i dei eine handa og ein fisk i den andre. Dette er nok ein stereotypi om at nordmenn er turglade, praktiske og kanskje litt simple. Kanskje ikkje så alt for langt frå sanning.

Ein annan kjent stereotypi er at nordmenn er audmjuke, litt dystre og introverte. Vel, la oss først sjå på audmjuk. Kanskje kjem dette frå at nordmenn ofte har ein litt annan kultur når det kjem til å snakka om eigne individuelle prestasjonar. Janteloven, eit norsk og dansk konsept, er at ein ikkje skal tru at ein er betre enn andre. Dette står sterkt i Noreg. Likevel er ikkje nordmenn så veldig kollektivt audmjuke. Til dømes kallar me ofte vårt eige land for «det beste landet i verda». Me er veldig patriotiske.

Dec 01, 202110:12
91 - Norges Grunnlov

91 - Norges Grunnlov

Epost: Laernorsknaa@gmail.com

Teksten til episoden: https://laernorsknaa.com/91-norges-grunnlov


YouTube: ⁠⁠⁠https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A/videos⁠⁠


Støtt podkasten:

Patreon: ⁠⁠https://www.patreon.com/laernorsknaa⁠⁠

Donasjon (Paypal): ⁠⁠Doner (paypal.com)⁠


I slutten av 1813 var Norge fortsatt i en union med Danmark. Norge hadde vært i union med Danmark i 400år på dette tidspunktet. I slutten av 1813 var det klart at Danmark-Norge hadde tapt krigen. De hadde vært på Frankrike og Napoleons side i krigen mot Russland og Storbritannia. Sverige var på Storbritannia og Russland sin side av krigen og blei lova Norge som belønning for dette. 13. januar 1814 skreiv kongen av Danmark-Norge Frederik VI og den svenske tronarvingen Karl Johan under på Kieltraktaten. Der stod det at Norge skulle gis til kongen av Sverige. Unionen med Danmark var dermed slutt, men det var mye som skulle skje i Norge før vi gikk inn i en union med Sverige. I denne episoden skal vi se mer på grunnloven som blei laga i Norge i 1814.

Da Kieltraktaten blei underskrevet i begynnelsen av 1814 var det den danske tronarvingen Christina Fredrik som styrte Norge. Han ønska ikke at Norge skulle gis over til Sverige, og det var det også mange i Norge som ikke hadde lyst til. Christian Fredrik samla derfor flere av de mektigste personene i Norge for å snakke om situasjonen. De blei enige om at Norge skulle bli et selvstendig konstitusjonelt kongedømme, og at man skulle kalle inn representanter fra hele Norge til Eidsvoll på Østlandet for å lage en norsk grunnlov og velge en norsk konge. Christian Fredrik var hovedpersonen i dette og uten han hadde sannsynligvis ikke Norge fått en grunnlov i 1814.

Møtet på Eidsvoll åpna 11. april 1814. Dette skjedde så kjapt at representantene fra Nord-Norge ikke fikk tid til å reise til Eidsvoll. Det var derfor ingen representanter fra Nord-Norge på Eidsvoll.

Hvorfor hadde de så hastverk? Vel, grunnen til det var jo at Sverige var lova å få Norge. Sverige var derimot opptatt med slutten av Napoleonskrigen, men den var snart ferdig. Mennene på Eidsvoll måtte derfor jobbe kjapt og effektivt for å bli ferdige før Sverige kom til å angripe Norge for å tvinge dem i union. Dette er viktig å huske på i jobben bak Grunnloven.

Nov 22, 202114:45
Intervju med Kari - Amerikaner i Norge (på engelsk)
Nov 15, 202118:40
90 - Hester

90 - Hester

Epost: Laernorsknaa@gmail.com

Teksten til episoden: https://laernorsknaa.com/90-hester

YouTube: ⁠⁠⁠https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A/videos⁠⁠


Støtt podkasten:

Patreon: ⁠⁠https://www.patreon.com/laernorsknaa⁠⁠

Donasjon (Paypal): ⁠⁠Doner (paypal.com)⁠


Hesten er et majestetisk dyr. Når de galopperer bortover med manken blafrende i vinden ser man hvor vakre dyr det er. De er raske, sterke, utholdende og lojale; de er de perfekte husdyrene. Hester har historisk vært svært viktig arbeidskraft for mennesker. De har vært viktige både på gården og i krig. Hester gjorde at det var mye lettere å drive jordbruk ettersom hesten kunne gjøre mye av arbeidet; hester er veldig sterke. I tillegg var de veldig viktige i krigføring. For eksempel var hestene svært sentrale i de spanske conquistadorene sin erobring av Amerika. La oss se litt nærmere på dette majestetiske dyret.

Alle dagens hesteraser stammer fra den utdødde villhesten tarpan. Villhesten blei temmet av mennesker for 4,000 år siden på de russiske steppene. Det var jamnaja-kulturen som først temmet hestene. Denne gruppa ga opphavet til det indoeuropeiske språket. Denne tamhesten blei spredt rundt omkring i verden og klarte å utkonkurrere de lokale hesterasene. Villhestene døde til slutt ut.

Dette var en helt enorm teknologisk utvikling. Det var svært viktig for menneskeheten. Hesten gjorde at mennesker kunne bevege seg over store avstander mye raskere enn før. Tamhesten spredte seg raskt til nye steder. Man har funnet spor fra tamhest i Danmark som er 3600 år gamle. Hesten ser ut til å ha spredt seg raskt til Nord- og Sentral-Europa. I dag finnes hester i nesten alle land. Det er over 60 millioner hester i verden; disse er fordelt på 800 forskjellige raser. De aller fleste av disse er lokale, men det finnes 70 internasjonale hesteraser. Internasjonale raser vil si at de finnes i mer enn 2 land.

Mennesker har avla fram ulike typer hester. Dette har gjort at hesterasene kan se ganske annerledes ut i dag. Noen er små, mens andre er kjempestore. Engelske shirehester kan være 200cm ved manken og veie over 1000 kilo. For å sette det i perspektiv så veier de største isbjørnene 450kg. En shirehest er altså dobbel så tung som de største isbjørnene.

Hesten har vært lenge i Norden. De første sporene etter hester er 3600 år gamle i Danmark. Spor fra bronse- og jernalderen viser at oksen blei bytta ut med hesten i både lette og tunge trekk. Hester er raskere enn okser, så arbeidet tar lenger tid med okser. Selv om okser er sterke og har god utholdenhet, så er hester raskere. Det er også lettere å ha god presisjon med hester ettersom de er mer smidige og lettere å styre.

Nov 08, 202109:29
89 - Norge i FNs sikkerhetsråd 2021-2022

89 - Norge i FNs sikkerhetsråd 2021-2022

Epost: Laernorsknaa@gmail.com

Teksten til episoden: https://laernorsknaa.com/89-norge-i-fns-sikkerhetsrad-2021-2022


YouTube: ⁠⁠⁠https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A/videos⁠⁠


Støtt podkasten:

Patreon: ⁠⁠https://www.patreon.com/laernorsknaa⁠⁠

Donasjon (Paypal): ⁠⁠Doner (paypal.com)⁠


Norge skal sitte i FNs sikkerhetsråd i to år fra 2021 til 2022. Norge blir da et av de 15 landene som sitter i sikkerhetsrådet i FN, og blant de 10 som ikke er faste. FNs sikkerhetsråd har som oppgave å hindre at det bryter ut væpna konflikter. Det skal altså hindre krig. Målet med FNs sikkerhetsråd er at det skal løse internasjonale konflikter med diplomati, samarbeid og samtaler i stedet for krig og våpen. Likevel kan FNs sikkerhetsråd innføre strengere sanksjoner eller til og med bruke militær makt dersom det er nødvendig. Sikkerhetsrådet er det eneste organet i verden som kan bruke militær makt. Men de prøver alltid å bruke fredelige midler for å løse konflikter som forhandlinger, spesialutnevninger for å mekle mellom partene og plassering av fredsbevarende FN styrker.

FNs sikkerhetsråd består av 15 land, fem faste og ti som rullerer. De fem faste landene som alltid er i sikkerhetsrådet er USA, Storbritannia, Frankrike, Russland og Kina. Alle de faste medlemmene har vetorett. Det vil si at de kan hindre at et forslag blir vedtatt, selv om det har flertall. For eksempel kan Frankrike legge ned veto mot et forslag om å innføre sanksjoner mot et land. Selv om dette forslaget har støtte av alle de 14 andre representantene i FNs sikkerhetsråd, så vil Frankrikes veto gjøre at forslaget ikke går igjennom. Det skjer stadig at de faste medlemmene bruker vetoretten sin. Et eksempel er i 2018 da Russland brukte vetoretten sin da sikkerhetsrådet diskuterte å innføre sanksjoner mot Yemen i tilknytting til Yemens borgerkrig. Det er Russland (om man også teller med Sovjetunionstida) som har vetoa mest: hele 117 ganger. USA har vetoa 82 ganger. Frankrike har bare vetoa 16 ganger.

I tillegg til de fem faste medlemmene i sikkerhetsrådet, er det også ti rullerende plasser. Disse blir valgt av FNs generalforsamling og alle landene har én stemme hver, uansett hvor store eller små de er. De ikke-faste medlemmene i sikkerhetsrådet blir valgt inn for to år av gangen, og hvert år blir fem medlemsland skifta ut. Det vanlige er at fem land blir valgt fra Asia og Afrika, to fra Latin-Amerika og Karibia, to fra Vest-Europa og «andre», og ett fra Øst-Europa. Norge fikk en av plassene fra Vest-Europa og andre sammen med Irland. I tillegg skal Mexico, India og Kenya sitte i samme periode som Norge. De siste fem landene i sikkerhetsrådet er Niger, Tunisia, Vietnam, Estland og Saint Vincent og Grenadinene.

Nov 01, 202112:32
88 - Det er typisk norsk å være god: Om norsk selvgodhet

88 - Det er typisk norsk å være god: Om norsk selvgodhet

For mer av Brundtlands tale fra 1992: https://www.nrk.no/video/det-er-typisk-norsk-aa-vaere-god_3235


Epost: Laernorsknaa@gmail.com

Teksten til episoden: https://laernorsknaa.com/88-det-er-typisk-norsk-a-vaere-god-om-norsk-selvgodhet


YouTube: ⁠⁠⁠https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A/videos⁠⁠


Støtt podkasten:

Patreon: ⁠⁠https://www.patreon.com/laernorsknaa⁠⁠

Donasjon (Paypal): ⁠⁠Doner (paypal.com)⁠


«Det er typisk norsk å være god» – Gro Harlem Brundtland 1992

Dette sa statsministeren vår i 1992 Gro Harlem Brundtland i nyttårstalen sin til det norske folk. Denne delen er henta fra en lenger tale om nordmenn som hevder seg i verdenstoppen, og at norsk næringsliv skulle gjøre det samme. Konteksten til talen var at det var en krevende økonomisk situasjon i Norge på denne tida. Brundtland mente derfor at norsk næringsliv skulle klare seg gjennom de vanskelige økonomiske tidene og hevde seg i verdenstoppen, akkurat som «fotballjentene, håndballjentene, skigutta og Oslo-filharmoniske.» For det er jo «typisk norsk å være god!» Det var altså ei tid med en del pessimisme i Norge, og det var kanskje behov for å skape litt optimisme. For å forstå sitatet, må man derfor også forstå konteksten.

Dette sitatet har blitt svært kjent i Norge. De færreste husker konteksten til det. De færreste husker hvorfor Brundtland sa at det er typisk norsk å være god. Men vi husker sitatet, for kanskje er det en del nordmenn som kjenner seg igjen i det? Kanskje det er det vi som nasjon ønsker å si om oss selv. Vi er gode. Og det er typisk norsk!

Du har kanskje hørt at nordmenn er stille og ydmyke? At vi ikke gjør så mye ut av oss selv? Dette tror jeg stemmer dårlig. Nordmenn er generelt veldig stolte av landet sitt. Men vi er også veldig selvgode. Jeg husker at det var helt vanlig at lærerne på barneskolen fortalte oss hvor heldige vi var som bodde i «verdens beste land». Tenk på alle de stakkars barna som ikke bodde i «verdens beste land». Vi var heldige vi! Verdens rikeste land, verdens vakreste land, verdens beste land! Vi tjener mer penger enn andre land, vi jobber mindre enn andre land, vi har mer ferie enn andre land, vi har høyere BNP per innbygger enn nesten alle andre land i verden, vi har et av verdens mest inklusive velferdssystem. Hvem er øverst på indeksen for menneskelig utvikling HDI? Joda, det er Norge det! Eller hva med demokrati-indeksen? Norge på førsteplass!

Oct 25, 202108:54
87 - De tre bukkene Bruse (folkeeventyr)

87 - De tre bukkene Bruse (folkeeventyr)

Epost: Laernorsknaa@gmail.com

Teksten til episoden: https://laernorsknaa.com/87-de-tre-bukkene-bruse-folkeeventyr/


YouTube: ⁠⁠⁠https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A/videos⁠⁠


Støtt podkasten:

Patreon: ⁠⁠https://www.patreon.com/laernorsknaa⁠⁠

Donasjon (Paypal): ⁠⁠Doner (paypal.com)⁠


Eventyret begynner med å presentere de tre bukkene. En bukk er en geitebukk. Det er et dyr som ligner mye på en sau, men de har litt større horn. Disse tre bukkene skal til seters for å gjøre seg feite. Seter er et område som dyra beiter på, altså spiser gress på, om sommeren. For å komme til seters, så må de krysse ei bro. Under broa er det et stort troll med ei nese så lang som et kosteskaft. Et kosteskaft er håndtaket på en kost som man bruker til å vaske gulvet.

Først prøver den minste bukken å krysse broa. Den tripper over brua. Å trippe vil si å gå med veldig lette skritt. Troller kommer opp og truer bukken, men den klarer å lure seg unna. Den sier at trollet bare må vente på den mellomste bukken som snart kommer. Trollet ønsker kanskje heller å spise den større bukken, så han lar den minste bukken gå over broa. I denne delen står det at den minste bukken var så «tynn og fin i målet». Målet betyr her språket, altså i måten den snakka på.

Og slik ender eventyret. Den store bukken er den siste til å krysse. Den tripper ikke på broa, men tramper siden den er så stor. Å trampe betyr å gå med veldig tunge skritt. Det står at den store bukken kommer «rett som det var». Denne frasen betyr at den kom veldig plutselig. Den store bukken er den eneste av bukkene som ikke er redd for trollet. Den store bukken har to store horn, eller «spjut» som den sier selv. Spjut er det samme som spyd. Bukken stikker ut øynene til trollet og stanger den utfor fossen. Han dreper altså trollet. Og slik ender det altså. De tre bukkene kan endelig spise seg store og feite på gress på seteren.

Eventyret er veldig typisk for Norge. Det finnes noen få eksempel på denne eventyrtypen i Sverige, Ungarn og India, men det finnes ikke mange slike utenfor Norge. Eventyret har sitt opphav i seterkulturen i Norge. I Norge var det vanlig å ta dyra oppi naturområder for at de kunne spise gress. Dette skjedde på våren. Før det var dyra sultefora. Sultefora vil si at man ga dyra akkurat nok til å overleve, men de var veldig svake når de kom til seteren på våren. De var altså veldig, veldig sultne. Dette gjelder nok også for de tre bukkene i eventyret. Det er altså ikke tilfeldig at de skal til seters for å gjøre seg feite.

Oct 11, 202109:36
86 - Den engelske trusselen på norske universitet

86 - Den engelske trusselen på norske universitet

Epost: Laernorsknaa@gmail.com

Teksten til episoden: https://laernorsknaa.com/86-den-engelske-trusselen-pa-norske-universitet

YouTube: ⁠⁠⁠https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A/videos⁠⁠


Støtt podkasten:

Patreon: ⁠⁠https://www.patreon.com/laernorsknaa⁠⁠

Donasjon (Paypal): ⁠⁠Doner (paypal.com)⁠


Eg hugsar det godt. Det var i eit historiefag om krossfararar. All pensumet var på engelsk, alle faguttrykka på engelsk. Då eksamenen kom hadde eg valet om å skriva den på norsk eller på engelsk. Alle faguttrykka var på engelsk. Det var berre lettare å gjera det på engelsk. Så i eit fag undervist av norske professorar på ein eksamen som skulle rettast av nordmenn, der skreiv eg på engelsk og ikkje på norsk. Engelsk er eit trugsmål for norsk på norske universitet. Det er eit problem at engelsk tek meir og meir over på kostnad av norsk på universiteta. Min eigen erfaring på eit norsk universitet visar også dette. Mesteparten av bøkene og artiklane eg les er på engelsk. Mykje av undervisinga skjer på engelsk. Eg har skrive mange eksamenar på engelsk. Er dette eit problem?

Engelsk blir meir og meir vanleg på norske universitet. Det er viktig å kunne engelsk for å studera i Noreg. Faktisk er det viktig å kunne engelsk sjølv om ein studerer fag som blir underviste på norsk. Mange er redde for at dette kan svekka posisjonen til norsk på lang sikt. For eksempel kan det gjera det vanskelegare å utvikla eit fagspråk på norsk om norsk ikkje blir brukt på universiteta. Universiteta har eit viktig ansvar når det kjem til å utvikla eit norsk fagspråk i ulike spesialitetar. Om me mistar det så kjem også norsk til å bli eit fattigare språk. Difor er det heilt essensielt at me tek vare på norsk som eit universitetsspråk.

Men kva er problemet då? Kvifor ikkje berre gjer det? Det er komplisert. Grunnen til det er at universiteta stadig blir meir og meir globale. Universiteta i Noreg ynskjer å tiltrekka forskarar og studentar frå heile verda. Globaliseringa av universiteta vil naturlegvis også gjera at det globale språket engelsk får ein viktigare posisjon i norske universitet. I tillegg skjer veldig mykje av forskinga på ulike fagfelt rundt omkring i verda på engelsk. Dette er ein veldig stor styrke ettersom det då blir lettare å samarbeida på tvers av landegrenser. Det blir då lettare for ein frå Noreg å samarbeida med nokon frå Argentina, sjølv om ingen snakkar den andre sitt språk. Likevel er det også eit problem at det kan svekka posisjonen til norsk i forsking og i universiteta.

Oct 04, 202110:41
85 - Danmark-Norge, 1536-1814

85 - Danmark-Norge, 1536-1814

Epost: Laernorsknaa@gmail.com

Teksten til episoden: https://laernorsknaa.com/85-danmark-norge-1536-1814


YouTube: ⁠⁠⁠https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A/videos⁠⁠


Støtt podkasten:

Patreon: ⁠⁠https://www.patreon.com/laernorsknaa⁠⁠

Donasjon (Paypal): ⁠⁠Doner (paypal.com)⁠


Norge var i en union med Danmark helt fra 1380. Grunnen til dette var at de skandinaviske landene gikk inn i Kalmarunionen med en felles kongemakt. Sverige klarte å komme seg ut av denne unionen på begynnelsen av 1500-tallet; det gjorde ikke Norge. Dette gjorde at Norge blei tett knytta til Danmark. I 1536 avtalte den danske kongen og den danske adelen i fellesskap at Norge skulle bli et lydrike av Danmark. Dette betydde at Norge skulle være som en dansk provins, ikke som en egen stat. Likevel blei det aldri slik; Norge blei fremdeles sett på som annerledes enn Danmark. Men i 1536 mista Norge mye av sin autonomi i unionen. Norge blei tettere knytta til Danmark. Dette skjedde ved at Norge mista sitt eget riksråd, rådet som sammen med kongen hadde styrt Norge. I tillegg mista Norge den katolske kirkeorganisasjonen, noe som førte til at Norges mektigste personer blei jaga fra landet. Dette skjedde ved makt i 1537.

Norge skulle være under dansk styre fra 1537 til 1814. Vi kaller gjerne den danske og norske staten for Danmark-Norge i dag. Danmark-Norge viser at landene var tett knytta sammen, men at de fremdeles var ulike. Likevel så blei ikke begrepet «Danmark-Norge» brukt i samtida; Danmark-Norge er ett moderne begrep som var ukjent for de som levde fra 1537 til 1814. De kalte det bare for Danmark eller for tvillingrikene. I tillegg er det viktig å nevne at Island, Færøyene, Grønland og fyrstedømmene Schleswig og Holstein også lå under Danmark på denne tida. Island, Færøyene og Grønland var en del av Norge fra Norges veldet tida. Da Norge blei en del av Danmark, så blei disse landene også en del av den dansk-norske staten.

I denne sammenhengen kunne vi også ha nevnt de dansk-norske koloniene. Danmark-Norge hadde kolonier i Afrika, India og i Karribien. Disse hadde likevel en litt annen status i unionen, så vi kommer ikke til å fokusere på disse nå. Det kan vi heller snakke om i en annen episode. Nå skal vi fokusere på Norges rolle i unionen.

Unionen med Danmark var viktig siden den gjorde at Norge blei styrt politisk av Danmark. Dette gjorde at Norge blei trukket inn i de samme krigene som Danmark. I skandinavisk historie vil dette si krig med Sverige. Danmark-Norge kriga mye med Sverige. La oss bare nevne noen av krigene mot Sverige:

Sep 27, 202112:55
84 - Stortingsvalget i Norge 2021

84 - Stortingsvalget i Norge 2021

Episode 83 - Stortingsvalg : https://laernorsknaa.com/83-stortingsvalg/ 

Episode 76 - Norsk Politikk: Et overblikk: https://laernorsknaa.com/76-norsk-politikk-et-overblikk/


Epost: Laernorsknaa@gmail.com

Teksten til episoden: https://laernorsknaa.com/84-stortingsvalget-i-norge-2021


YouTube: ⁠⁠⁠https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A/videos⁠⁠


Støtt podkasten:

Patreon: ⁠⁠https://www.patreon.com/laernorsknaa⁠⁠

Donasjon (Paypal): ⁠⁠Doner (paypal.com)⁠


De to største partiene i Norge er Arbeiderpartiet og Høyre. Arbeiderpartiet er på venstresida i norsk politikk, mens Høyre er på høyresida. Det er nesten alltid disse to partiene som kjemper om å få statsministeren. På høyresida av norsk politikk finner vi også Fremskrittspartiet som er noe av det nærmeste vi kommer et høyrepopulistisk parti i Norge. FrP er et middelsstort til stort parti i Norge. Til slutt har vi Venstre og Kristeligfolkeparti som er sentrumsparti som ofte støtter høyresida. De er nokså små partier. I sentrum finner vi også Senterpartiet. Det er det største sentrumspartiet og støtter som oftest venstresida i norsk politikk. På venstresida finner vi partiene Sosialistisk Venstreparti og Rødt. Sosialistisk Venstreparti er det største av de to, mens Rødt har hatt stor vekst i dette valget. I tillegg til alle disse partiene har vi Miljøpartiet de grønne som ofte blir satt i midten, men som også lener mot venstre på mange sider. Det er et ganske lite parti.

Greit, da har vi en viss oversikt over partiene. Den forrige regjeringa bestod av Høyre, Venstre og Kristeligfolkeparti med støtte av Fremskrittspartiet. Erna Solberg fra Høyre var statsminister. Regjeringa går ut fra resultatet fra stortingsvalget.

Da er vi klar til å se på valgresultatet. Venstresida fikk til sammen 100 mandater, mens høyresida fikk 68 mandater. Det betyr at det vil bli en ny regjering. Arbeiderpartiet blei det største partiet med 48 mandater. Det er altså Arbeiderpartiets leder, Jonas Gahr Støre, sitt ansvar å lage en ny regjering. Arbeiderpartiet sa før valgresultatet at de helst ønska ei regjering med Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet. For å ha flertall må partiene til sammen ha flere enn 84 mandater. Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti fikk til sammen 89 mandater. Dette blir nok sannsynligvis den neste regjeringen i Norge. Likevel er ikke dette offisielt på det tidspunktet jeg nå skriver episoden.

Sep 18, 202111:20
83 - Stortingsvalg

83 - Stortingsvalg

Epost: Laernorsknaa@gmail.com

Teksten til episoden: https://laernorsknaa.com/83-stortingsvalg


YouTube: ⁠⁠⁠https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A/videos⁠⁠


Støtt podkasten:

Patreon: ⁠⁠https://www.patreon.com/laernorsknaa⁠⁠

Donasjon (Paypal): ⁠⁠Doner (paypal.com)⁠


Stortingsvalget er valget til Stortinget. Stortinget er parlamentet i Norge, og det er stortingsvalg hvert fjerde år. Da velger man 169 representanter fra 19 valgdistrikter. Disse 19 valgdistriktene er basert på de gamle fylkene. Hvert av de 19 valgdistriktene får mandater basert på hvor mange mennesker som bor i fylket i tillegg til hvor stort fylket er i areal. Oslo har flest mandater av de 19 fylkene. Oslo har 20 mandater siden det er det mest folkerike fylket. Likevel er Oslo veldig lite i areal. Egentlig skulle Oslo hatt 22 mandater, men på grunn av et lite areal så får de to mindre mandater. Finnmark, det største fylket i areal og det minste i folketall, er det fylket som har færrest folk per mandat. For hvert mandat i Finnmark er det 15,094 folk. For Oslo er dette over dobbelt så høyt med hele 34,675. Finnmark er altså overrepresentert på Stortinget sammenligna med folketall.

Norge har et parlamentarisk system. Det vil si at det er parlamentet som avgjør hvilken regjering som blir den utøvende makta. Parlamentet kan når som helst tvinge regjeringa til å gå av. Det betyr at det er viktig å ha flertall i Stortinget for at regjeringa skal styre effektivt. I Norge er det vanligst at flere partier går sammen i ei regjering for å få et flertall. Det største partiet av disse blir som oftest regjeringsleder og får statsministeren. Nå er det Høyre som er det største partiet og som har statsministeren som er Erna Solberg. Høyre samarbeider med partiene Venstre og KrF i regjeringa. FrP har også vært i regjeringa.

I Norge får partiene mandater fra valgdistriktene. Likevel finnes det også noe som heter utjevningsmandater. Disse mandatene skal sikre at det er større samsvar mellom antall stemmer et parti får i valget og hvor mange representanter de får inn i nasjonalforsamlinga. I Norge er det til sammen 169 mandater. 150 av disse er distriktsmandater og 19 er utjevningsmandater. Det er ett utjevningsmandat for hvert fylke. Distriktsmandatene er basert på hvor mange stemmer partiene får i hvert distrikt, mens utjevningsmandatene er basert på hvor mange stemmer partiene får i hele Norge til sammen.

Sep 10, 202110:30
82 - Oljefondet

82 - Oljefondet

Epost: Laernorsknaa@gmail.com

Teksten til episoden: https://laernorsknaa.com/82-oljefondet


YouTube: ⁠⁠⁠https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A/videos⁠⁠


Støtt podkasten:

Patreon: ⁠⁠https://www.patreon.com/laernorsknaa⁠⁠

Donasjon (Paypal): ⁠⁠Doner (paypal.com)⁠


Oljefondet er det største og mest verdifulle fondet i verden. Akkurat nå, den fjerde september 2021, er fondet verdt over 12,000 milliarder kroner, eller 12 billioner om du vil. Det er altså 12*1012. På godt norsk: Utrolig mye penger! Fondet er eid av den norske staten som oppretta det i 1990 under navnet Statens petroleumsfond. Grunnen til dette var at det blei oppretta for å hindre at oljepengene skulle skape ubalanse i norsk økonomi. Olje kan ofte skape ubalanse i land med mindre økonomier ettersom det da blir en for stor del av BNPen over en for kort tidsperiode. Dette blir ofte kalt for hollandsk syke og betyr at en naturressurs tar fullstendig over økonomien i et land. For å unngå dette oppretta den norske stat en fond for å investere oljepenger i utlandet. Slik skulle man unngå hollandsk syke.

Statens petroleumsfond blei oppretta i 1990, men det blei ikke opparbeida kapital i fondet før i 1996. Grunnen til dette var at statsbudsjettet blei gjort opp med underskudd. Det vil si at den norske staten brukte mer penger enn de fikk inn. For å dekke dette måtte de bruke oljepenger, og derfor blei det ikke satt inn penger i fondet før i 1996. Fondet vokste likevel kjapt etter 1996. I løpet av de første 20 årene, altså fra 1996 til 2016, blei det overført 3,500 milliarder kroner til fondet. Fondet er altså mye større enn det man bare har satt inn fra oljeinntekt. Det blei overført 3,500 milliarder kroner over 20år, men på denne perioden var fondet verdt 7,500 milliarder kroner. I dag er det verdt hele 12,000 milliarder kroner. Det er så høye summer at det nesten ikke går an å se for seg hvor mye penger det er!


Sep 06, 202110:05
81 - Skulesystemet i Noreg

81 - Skulesystemet i Noreg

Epost: Laernorsknaa@gmail.com

Teksten til episoden: https://laernorsknaa.com/81-skulesystemet-i-noreg

YouTube: ⁠⁠⁠https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A/videos⁠⁠


Støtt podkasten:

Patreon: ⁠⁠https://www.patreon.com/laernorsknaa⁠⁠

Donasjon (Paypal): ⁠⁠Doner (paypal.com)⁠


Det norske skulesystemet er bygd opp i to hovuddelar: Grunnskulen og vidaregåandeskule. Grunnskulen går frå 1. til 10. klasse og er obligatorisk for born mellom 6 og 16år. Grunnskulen er altså ikkje berre ein rett, men det er ei plikt. Alle born i Norge må gjennom minst desse 10 åra med skulegang.

Grunnskulen kan vidare delast inn i to delar: barneskulen og ungdomsskulen. Desse to pleier som regel å vera skilte i to ulike skular. I bygda eg kjem frå så var det to barneskular og to ungdomsskular. Alle desse hadde ulike bygg. Barneskulen går frå 1. til 7. klasse. 1. til 4. klasse blir kalla for småskuletrinnet. 5. til 7. klasse er mellomtrinnet. På barneskulen er det ikkje veldig store faglege krav. For eksempel er det ikkje karakter på barneskulen. Ein får ikkje ein karakter på barneskulen på prøvar og liknande. Likevel så har ein nasjonale prøvar. I Noreg har me nasjonale prøvar i matte, engelsk og lesing og skriving i 5. klasse, 9. klasse og 1. vidaregåande. Dette er prøvar som alle skuleelevar i Noreg må ha, slik at ein kan samanlikna resultata.

Barneskulen er altså frå 1. til 7. klasse. Etter barneskulen så går ein over på ungdomsskulen. Ungdomsskulen går frå 8. klasse til 10. klasse. På ungdomsskulen blir dei faglege krava større. Det er då ein byrjar å setta karakter på elevane. I Noreg har ein eit karaktersystem som går frå 1 til 6. 1 er den dårlegaste karakteren; det er stryk, eller akkurat som ein F i A-F systemet. 6 er den beste karakteren. Det er som ein A i A-F. I tillegg er det vanleg for lærarar å setja mellomkarakterar. Altså, dei kan setta på plussar eller minusar på karakteren. Til dømes 5+ (ein god femmar) eller 4- (ein dårleg firar). Nokre lærarar sett også ein karakter mellom to karakterar som 4/5 eller 3/2.  På vitnemålet skal det derimot berre stå reine karakterar.

Ungdomsskuleelevane brukar desse karakterane til å søka seg inn på vidaregåande skular i Noreg. For å koma inn på dei beste skulane så må ein ha gode nok karakterar. Likevel har alle i Noreg rett til å koma inn på ein vidaregåande skule, men om dei ikkje har gode nok karakterar, er det ikkje sikkert at dei får velja sjølv.

På vidaregåande skule så byrjar ein å retta seg meir mot ein retning. Då må ein tenkja litt på kva ein vil gjera etterpå. I hovudsak kan ein velja enten studiespesialiserande retning eller fagbrevretning. Studiespesialiserande er for dei som ynskjer å studera på ein høgskule eller eit universitet etter vidaregåande skule.

Aug 30, 202113:07
80 - Janteloven

80 - Janteloven

Epost: Laernorsknaa@gmail.com

Teksten til episoden: https://laernorsknaa.com/80-janteloven


YouTube: ⁠⁠⁠https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A/videos⁠⁠


Støtt podkasten:

Patreon: ⁠⁠https://www.patreon.com/laernorsknaa⁠⁠

Donasjon (Paypal): ⁠⁠Doner (paypal.com)⁠


Janteloven stammer fra boka En flykning krysser sitt spor av Aksel Sandemose. Boka blei publisert i 1933 og er aller mest kjent for janteloven, et sett av lover om hva man ikke skal gjøre. Lovene er en litterær oppfinnelse av Sandemose, men det beskriver ganske godt noe av den egalitære naturen man finner i nordiske samfunn. Man kan si at det er en kritikk av noen av disse egalitære tendensene i nordiske samfunn. Lovene sier at det å gjøre noe annerledes; eller å ha personlige ambisjoner; eller å ikke tilpasse seg storsamfunnet er upassende og galt. Janteloven består av ti bud:


1. Du skal ikke tro at du er noe.

2. Du skal ikke tro at du er like så meget som oss.

3. Du skal ikke tro du er klokere enn oss.

4. Du skal ikke innbille deg du er bedre enn oss.

5. Du skal ikke tro du vet mere enn oss.

6. Du skal ikke tro du er mere enn oss.

7. Du skal ikke tro at du duger til noe.

8. Du skal ikke le av oss.

9. Du skal ikke tro at noen bryr seg om deg.

10. Du skal ikke tro at du kan lære oss noe.


Janteloven er altså flere kommandoer om at individet ikke skal heve seg over kollektivet. Fellesskapet er viktigere enn individet. At det er 10 slike bud, er nok ikke tilfeldig. Sannsynligvis er det en referanse til de ti bud i bibelen.

Janteloven blir presentert i Aksel Sandemose sitt verk En flyktning krysser sitt spor. Ifølge Sandemose gir boka et godt innblikk i «menneskenes iboende ondskap og evne til å trykke hverandre ned».

Aug 23, 202107:45
79 - Kommunisme

79 - Kommunisme

Epost: Laernorsknaa@gmail.com

Teksten til episoden: https://laernorsknaa.com/79-kommunisme

YouTube: ⁠⁠⁠https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A/videos⁠⁠


Støtt podkasten:

Patreon: ⁠⁠https://www.patreon.com/laernorsknaa⁠⁠

Donasjon (Paypal): ⁠⁠Doner (paypal.com)⁠


Kommunisme er en filosofisk, sosial, politisk og økonomisk ideologi og bevegelse. Målet for kommunismen er å fjerne sosiale ulikheter, penger og kapitalismen. Dette betyr at man skal bytte en profitt-basert økonomi med en økonomi basert på at fellesskapet skal ha kontroll på produksjonsmidlene. Det vil si at ingen skal kunne tjene seg rike på å bygge opp en bedrift basert på et kapitalistisk system. Ideen bak kommunisme er at sosiale forskjeller og ulikheter skader samfunnet og fører til at noen veldig få er rike, mens resten er langt fattigere. Ifølge kommunismen er ikke dette ønskelig og man mener at et kommunistisk samfunn er en bedre måte å organisere seg på.

Kommunisme i sin moderne form er ikke så veldig gammel, bare litt over 200år. Likevel finnes det eksempler på kommunistlignende organiseringer før dette. For eksempel var det flere kloster i middelalderen som var basert på en kommunal økonomi som behandla medlemmene sine på en egalitær måte. Men i sin moderne form blei ordet «kommunisme» først brukt i 1785 i et brev sent av Victor d'Hupay. Restif brukte seinere i 1793 ordet «kommunisme» til å bety en sosial orden basert på egalitarisme og felles eierskap av eiendom. Det fantes allerede et konsept om kommunisme før Karl Marx og Friedrich Engels publiserte sitt Kommunistiske manifest i 1848. Likevel var det nok disse to, og særlig Karl Marx, som hadde størst innflytelse på hva moderne kommunisme kom til å bli.

Før vi snakker mer om kommunisme må vi vite hva slags samfunn konseptet om kommunisme utvikla seg fra. Da Det kommunistiske manifest blei publisert i 1848, var verden inni en ny og spennende prosess: den industrielle revolusjon. Den industrielle revolusjonen begynte virkelig å skyte fart fra midten av 1800-tallet i flere europeiske land. Industrien vokste fram i mange land, særlig i England, Tyskland, Frankrike og USA. Karl Marx tar utgangspunkt i dette samfunnet når han legger fram sine ideer om produksjonsmidler og den historiske utviklingen av samfunnet. Selv om den industrielle revolusjonen førte til økonomiske framskritt og teknologisk utvikling, var det også en periode med store sosiale forskjeller. Industriarbeidere i begynnelsen av den industrielle revolusjonen hadde få eller ingen rettigheter, de jobba svært lange dager, og de fikk dårlig betalt. Mange industriarbeidere bodde i skitne og slumlignende strøk i byene. Barnearbeid var også utbrett i begynnelsen før det kom flere reguleringer. I lys av dette er det ikke veldig rart at mange følte at industriarbeiderne blei utnytta av en rik overklasse. Fantes det ikke en bedre måte å organisere samfunnet på som kunne fordele rikdommen likere? Ville ikke det være bedre for de aller fleste?

Aug 16, 202117:43
78 - Den siste istid

78 - Den siste istid

Epost: Laernorsknaa@gmail.com

Teksten til episoden: https://laernorsknaa.com/den-siste-istid/


YouTube: ⁠⁠⁠https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A/videos⁠⁠


Støtt podkasten:

Patreon: ⁠⁠https://www.patreon.com/laernorsknaa⁠⁠

Donasjon (Paypal): ⁠⁠Doner (paypal.com)⁠


Den siste istida var en periode på ca. 100,000år som varte fra 115,000år siden til 11,700år siden. Denne istida er en del av en lenger rekke med istider og varmere perioder. I dag lever vi i en av disse varmere periodene. Selv om vi kaller hele perioden på 100,000år for istid så betyr ikke det at det var like kaldt hele tida. Inni disse 100,000årene var det perioder med litt varmere eller litt kaldere klima. Likevel var gjennomsnittstemperaturen på jorda betydelig lavere i denne perioden. Temperaturene var lavest i løpet av det som har blitt kalt for den siste istids maksimum som varte mellom 26,500år og 19,000år siden. Isen nådde sitt høydepunkt på denne tida og store deler av Europa var dekka av et islag på 2000-3000 meter. Store deler av Europa var nok ganske lik dagens Antarktis. Gjennomsnittstemperaturen på jorda i denne perioden var omtrent 9 grader celsius eller 48 grader Fahrenheit. For sammenligning er gjennomsnittstemperaturen i dag om lag 15 grader celsius.

I løpet av denne kaldeste perioden var 8% av hele jorda dekka av is hele året, og hele 25% av all landjorda var dekka av is hele året i denne perioden. I tillegg var havnivået hele 125 meter lavere enn det er i dag, noe som vil si at store deler av det som i dag er under vann da ville vært landjord. For å sammenligne mengdene med is i den perioden og i dag så er bare 3,1% av dagens jord dekka av is hele året, og 10,7% av landjorda. Jorda var altså dekka av enorme mengde med is i istidas maksimum. Kontinentene og landene så helt annerledes ut enn i dag, og store deler av jorda ville vært helt ubeboelig på grunn av isen og kulden. Mange steder ville vært slik det er i innlandet på Antarktis i dag. Der lever det nesten ingenting på grunn av isen, det harde klimaet og de lave temperaturene. Store deler av Nord-Europa og Nord-Amerika så nok slik ut i denne perioden. Det var permafrost i Europa så langt sør som dagens Szeged i Sør-Ungarn.  Perioden var også tørrere enn det er i dag. Mange steder regna det betydelig mindre enn det gjør i dag.

Selv om man kan se en global tendens til at temperaturene var lavere i denne perioden, så kunne det være ganske store lokale variasjoner. Dette kan gjøre at det er vanskelig å sammenligne de ulike kontinentene.

Selv om vi ofte kaller denne perioden for den siste istida, så er det ikke sikkert at istida er over ennå. Som sagt tidligere er det helt vanlig med varmere mellomperioder i løpet av istida, uten at vi sier at istida er formelt over. De siste 2,6 millioner årene har sett flere sykluser av istider og mellomistider der temperaturen er varmere. Dette går som regel i sykluser, og vi har få beviser på at denne prosessen er over. Det er derfor mulig at vi er så heldige at vi lever i en varmere mellomperiode som snart kan være over. Eller kanskje ikke. Det er svært vanskelig å vite, spesielt ettersom vi nå lever i en periode med raskt økende temperaturer. Som regel pleier disse syklusene å skje i hvert 100,000 år med ca. 90,000år med is etterfulgt av ca. 10,000 år med en varmere mellomperiode. Selv om det ikke er sikkert at den siste istida er over ennå, så kommer jeg til å ta utgangspunkt i at den slutta for omtrent 11,700 år siden.

Aug 09, 202110:36
77 - Askeladden og de gode hjelperne (folkeeventyr)

77 - Askeladden og de gode hjelperne (folkeeventyr)

Epost: Laernorsknaa@gmail.com

Teksten til episoden: https://laernorsknaa.com/77-askeladden-og-de-gode-hjelperne-folkeeventyr

YouTube: ⁠⁠⁠https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A/videos⁠⁠


Støtt podkasten:

Patreon: ⁠⁠https://www.patreon.com/laernorsknaa⁠⁠

Donasjon (Paypal): ⁠⁠Doner (paypal.com)⁠


I denne episoden skal vi se på folkeeventyret «Askeladden og de gode hjelperne» som først blei skrevet ned av Asbjørnsen og Moe i 1850. Eventyret er et klassisk Askeladden eventyr. Det vil si at det er et oppdrag der man kan vinne prinsessa og halve kongeriket. Først prøver de to eldre brødrene til Espen Askeladden seg. Hverken Per eller Pål, de to eldre brødrene til Espen, klarer oppdraget; de lyver og vil ikke ta imot hjelp. Espen snakker derimot sant og tar imot hjelp. Det gjør at han klarer oppdraget og får til slutt prinsessa og halve kongeriket. Men først må han gjennom flere vanskelige utfordringer. Kongen har nemlig ikke lyst til å gi fra seg prinsessa og halve kongeriket til en fattig og skitten gutt som Espen Askeladden. Derfor gir kongen ham flere tilsynelatende umulige oppdrag. La oss nå høre hele eventyret. Jeg kommer til å stoppe det og forklare litt undervegs.

Askeladden og de gode hjelperne

Det var en gang en konge, og den kongen hadde hørt snakk om et skip som gikk like fort til lands som til vanns; og et slik skip ville han ha. Til den som klarte å bygge det, lovte han kongsdatteren og halve kongeriket, og det ble fortalt til alle på kirkebakken hele landet over. Det var mange som prøvde seg, for halve riket kunne være godt å ha, mente mange, og kongsdatteren kunne være bra å ha attpå til; men ille gikk det med de fleste.

Så var det tre brødre i ei lita skogbygd; den eldste het Per, den andre het Pål og den yngste, han het Espen Askeladd, fordi han støtt satt og grov og raka i asken. Men den søndagen da det ble fortalt om skipet som kongen ville ha, var det mer enn flaks at nettopp han, Espen Askeladden, var på kirkebakken. Da han kom hjem og fortalte om kongens ønske, ba Per, som var den eldste, mor si om niste; for nå ville han av gårde og prøve lykken om han kunne bygge skipet og vinne kongsdatteren og halve kongeriket.

Eventyret begynner med å introdusere hva som er utfordringen. En konge ønsker et skip som går like fort på land som på vannet, et tilsynelatende umulig oppdrag. Premien for den som klarer å bygge et slik skip er prinsessa og halve kongeriket, en klassisk premie i eventyr. Mange prøver å bygge en slik båt, men ingen klarer det. Men så får en familie i ei lita skogsbygd høre om det. Den eldste sønnen, Per, prøver først å bygge dette skipet. Nå skal han ut og prøve å bygge det.

Aug 02, 202125:03
76 - Norsk Politikk: Et overblikk

76 - Norsk Politikk: Et overblikk

Epost: Laernorsknaa@gmail.com

Teksten til episoden: https://laernorsknaa.com/76-norsk-politikk-et-overblikk

YouTube: ⁠⁠⁠https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A/videos⁠⁠


Støtt podkasten:

Patreon: ⁠⁠https://www.patreon.com/laernorsknaa⁠⁠

Donasjon (Paypal): ⁠⁠Doner (paypal.com)⁠


Det kan være vanskelig å følge politikken i ett annet land. For eksempel er partiene ukjente, man har kanskje ikke hørt om politikerne og det politiske systemet kan også være ganske annerledes. I denne episoden skal vi se litt på de største partiene i Norge og hva som kjennetegner dem. Først skal vi se litt på det politiske systemet i Norge og gå igjennom noen viktige norske politiske ord og uttrykk.

Norge er et såkalt parlamentarisk monarki. Dette systemet er basert på en grunnlov som er de øverste lovene i landet. Grunnloven er de øverste lovene i Norge og alle må følge dem. Makta i Norge er fordelt mellom regjeringa, Stortinget og domstolene. Regjeringa er den utøvende makta i Norge. Den foreslår ett statsbudsjett og nye lover for Stortinget. I tillegg er de ansvarlige for å iverksette de lovene som Stortinget har bestemt. Norge er et parlamentarisk system som vil si at det er mange partier i Norge. Partiene går ofte i allianse med hverandre og former da en regjering. Den koalisjonen med partier som får majoritet former regjering. Det største partiet innenfor denne koalisjonen får som oftest statsministeren som leder regjeringa. Statsminister blir offisielt utnevnt av kongen, den formelle lederen av regjeringa. Kongen har derimot ikke noe politisk makt i Norge.

I Norge heter parlamentet vårt Stortinget. De har ansvaret for å lage nye lover i Norge. Stortinget består av 169 representanter valgt fra 19 valgdistrikter. Antall representanter fra hvert valgdistrikt justerer seg hvert åttende år, slik at det skal ta hensyn til befolkningsvekst og fraflytting. Det er valg for Stortinget hvert fjerde år og da kan alle byttes ut. Norge har ett valgsystem som gjør at vi har mange partier. De som vinner Stortingsvalget får også mulighet til å forme regjering, så det er ikke separate valg for regjering og Storting i Norge. Likevel har vi separate valg for Stortinget og kommuner og fylkeskommuner, altså det regionale og lokale nivået. Likevel er Norge en enhetsstat som vil si at kommuner og fylkeskommuner bare har makt i den grad Stortinget gir dem makt. I forbundsstater som Tyskland og USA har statene ofte egne grunnlover og egen makt. I Norge er all makt samla nasjonalt.

Domstolene i Norge er delt mellom alminnelige domstoler og særdomstoler, eller domstoler for spesielle saker. De alminnelige domstolene består av tingrettene, lagmannsrettene og Høyesterett som er den øverste institusjonen for domstolene i Norge. Tingretten er den første domstolen. Det er der de fleste saker havner først. Det er det mest lokale nivået i Norge. Lagmannsretten er over tingretten. De har ansvar for ett større område og kan overkjøre tingretten. Øverst er Høyesteretten. Den består av 19 dommere og én justitiarius som er lederen for domstolen. Det er veldig få saker som kommer helt til Høyesteretten. De kan ta opp sivile saker, straffesaker, forvaltningssaker og grunnlovssaker. De kan altså dømme i mye forskjellig, ikke bare grunnlovsspørsmål. Det er ikke valg for høyesterettsdommere, men kandidater blir plukket ut, intervjua og blir deretter utnevnte av kongen sammen med regjeringa.

Jul 26, 202116:54
75 - De olympiske leker (sommer)

75 - De olympiske leker (sommer)

Epost: Laernorsknaa@gmail.com

Teksten til episoden: https://laernorsknaa.com/75-de-olympiske-leker-sommer

YouTube: ⁠⁠⁠https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A/videos⁠⁠


Støtt podkasten:

Patreon: ⁠⁠https://www.patreon.com/laernorsknaa⁠⁠

Donasjon (Paypal): ⁠⁠Doner (paypal.com)⁠


De olympiske leker, ofte forkorta til OL, er den største sportsbegivenheten i verden. Før vi snakker om OL: Dere kan støtte podkasten på Patreon. Det setter jeg veldig pris på. Teksten til episoden finner dere på nettstedet. Dere kan kontakte med via epost. All informasjon finner dere i deskripsjonen. La oss begynne!

OL, de olympiske leker, er det største idrettsstevne i verden. Den inneholder mange forskjellige idretter og har milliarder av seere fra hele verden. Konseptet OL er basert på antikken. I antikke Hellas feira de OL helt fra 776 f.Kr. og hold på i over 1200år. I antikke Hellas samla OL utøvere fra bystater rundt omkring i hele Hellas. Disse utøverne konkurrerte i flere forskjellige idretter som løping, diskos, kulekast, høydehopp og bryting. I antikke Hellas var OL en religiøs og atletisk festival med Zevs og Herakles som noen av de viktigste gudene.

De antikke OL blei offisielt avslutta i 393 e.Kr. da keiseren av Romerriket, Teodosius I, gjorde all form for hedenske kulter og feiringer forbudt. I denne tida hadde Romerriket blitt et kristent imperium. Da Romerriket offisielt blei kristent blei romerske og greske religiøse skikker og feiringer gradvis fjerna. Dette var grunnen til at de slutta med OL i år 393.

I dagens OL har vi glemt de tidligere religiøse konnotasjonene til arrangementet. I dag feirer vi ikke OL for å hylle og tilbe de greske gudene. Nå er OL bare et idrettsarrangement. De moderne OL blei oppretta av franskmannen Pierre de Coubertin som oppretta IOC, den internasjonale olympiske komité. Han ønska at OL skulle avholdes hvert fjerde år og at man skulle rotere på arrangører. Han ville altså at flere land skulle få mulighet til å arrangere OL. I tillegg foreslo han å holde det første OL i Athen i 1896. Dermed blei det første moderne OL holdt i samme land som de originale antikke lekene hadde blitt holdt.

I det aller første OL deltok 241 sportsdeltagere fra 14 land. Alle de 241 deltagerne var menn. Av de 14 landene som deltok var 11 av dem europeiske land. Både Sverige og Danmark deltok, men ikke Norge. Norge var i en union med Sverige i 1896 og sendte ingen utøvere til det første OL.

En av ideene bak opprettelsen av OL var å samle nasjoner i vennskapelig konkurranse i ulike idretter. Det moderne OL var ment som en måte å samle ulike land. I et historisk perspektiv kan vi knytte opprettelsen av det moderne OL til flere pan-europeiske og internasjonale bevegelser på 1800-tallet. For eksempel blei den første verdensutstillingen holdt i 1851 i London i Crystal Palace. Verdensutstillingene var også en måte for land å vise fram teknologiske innovasjoner. Det blei gjort med klare ideologiske og nasjonalistiske undertoner. I tillegg blei det holdt flere fredskonferanser på 1800-tallet for å hindre krig i framtida. I 1887 prøvde Zamenhof å lage et nytt internasjonalt språk som skulle gjøre det lettere å kommunisere med hverandre. Dette språket blei Esperanto. Vi kan plassere opprettelsen av OL i dette større bildet. Det skjedde altså ikke i isolasjon, men var påvirka av andre slike prosesser i Europa og verden.

Jul 19, 202115:18
74 - Anger

74 - Anger

Epost: Laernorsknaa@gmail.com

Teksten til episoden: https://laernorsknaa.com/74-anger


YouTube: ⁠⁠⁠https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A/videos⁠⁠


Støtt podkasten:

Patreon: ⁠⁠https://www.patreon.com/laernorsknaa⁠⁠

Donasjon (Paypal): ⁠⁠Doner (paypal.com)⁠


Anger er en følelse som oppstår når man ser tilbake på fortida og skulle ønska man gjorde et annet valg. Da sier man at personen angrer. Han eller hun angrer på valget eller valgene vedkommende gjorde. For eksempel kan man angre på at man drakk mye alkohol dagen etterpå når man har heftig fyllesyke. Hele kroppen gjør vondt, hodet verker og magen vrenger seg. Da kan man angre på all tequilaen mann drakk kvelden før.

Anger er en negativ følelse. Det kan føles vondt ut å angre. Det kan være som en salgs sorg. Man vet at ting kunne gått annerledes dersom man hadde tatt andre valg. Disse valgene kunne ført til at man unngikk noe vondt, for eksempel. Likevel trenger ikke alltid anger å være logisk og rasjonelt. For eksempel er det mulig at man angrer på at man ikke spilte penger på en fotballkamp siden man klarte å gjette resultatet på forhånd. Si at jeg gjetta at en kamp skulle ende 1-1, men at jeg ikke satte penger på dette resultatet. Da kan det hende at jeg angrer på det etterpå. Likevel hadde ikke jeg noen måte å vite at dette kom til å endre 1-1. Erfaringer og kunnskap om å spille penger på sport tilsier at det er et tapsprosjekt. Man vil sannsynligvis tape penger på å spille på sport. Er det da noe å angre på?

Anger, som andre følelser, kan variere i intensitet. Følelsen av anger vil være større dersom valgene er større. For eksempel er angeren langt større ved et feil ekteskap enn ved å ha kjøpt en brus man ikke likte. Intensiteten på angeren kan også variere med tida. Sannsynligvis vil man angre mindre på valg man tok for veldig lenge siden, sammenligna med de valgene man nettopp har tatt. I tillegg endrer det man anger på seg dersom man ser tilbake over en lang tidsperiode sammenligna med en kort periode. Nylig anger vil oftest være knytta til spesifikke valg og feil man gjorde. Over ett lenger tidsrom vil man i større grad angre på de valgene man ikke tok eller på at man ikke brukte mer tid på familie og venner. Kanskje viser dette noe om hva som faktisk er viktig. Mange av småfeilene vi gjør er sannsynligvis ikke så viktige i det store bildet. Det er ikke de du kommer til å huske på om 10, 20 eller 30år.

Den dypeste formen for anger er eksistensiell anger. Dette er den type angeren du sannsynligvis vil huske over lange tidsrom. Det er anger på valg der man ikke fulgte sin egen tro eller verdier, eller der man ikke utnytta en mulighet.

Jul 12, 202112:36