krø.no

Lene Haga Skarnes og Mats Sjuve har begge gått 'lærerspesialist' i kroppsøving. I denne episoden deler de sine erfaringer både med utdanningen (som desverre ikke er videreførst) og hvordan dette har påvirket dem som fagperonser og motorer i faglig utvikling på egen arbeidsplass.

Universitetslektor i kroppsøving, Runa Næss Korshavn (NTNU) har sammen med kolleger publisert artikkelen «Jeg tenkte at jo mindre jeg bevegde på meg, jo mindre av kroppen min synes». Gjennom samtaler med 8 informanter får vi innsikt i hvordan det er å være transkjønnet i faget kroppsøving. Blant annet sier fortellingene at eksponeringen i faget, det å være synlig, har betydning for deres opplevelse av og deltakelse i undervisningen.

I denne episiden snakker jeg med Eivind Sæther (Nord Universitet) om begrepene nærfriluftsliv, friluftsliv og økofilosofi i forbindelse med kroppsøving. For mange kan alle disse begrepene virke mer forvirrende enn tydelige, så i denne episoden forsøker vi nøste opp litt i dette, samt reflektere rundt implikasjoner for fag, undervisning og vurdering.

I denne episiden snakker jeg med Stian Oldervik (NTNU) om kreativitet i kroppsøving. Han har lang fartstid både i grunnskole og lærerutdanning. Vi tar utganspunkt i et konkret undervisningsopplegg når vi her diskuterer hva kreativitet er eller kan være⁠.

Stipendiat Ingrid Ø Buaas (NTNU) jobber med en doktorgrad der hun undersøker både hva som gjøres i kroppsøving på småskolen (1-4. trinn), og hva som styrer de valgene lærerne tar. Vi snakker i denne episoden om en publisert artikkel fra dette prosjektet med tittelen "The content of Norwegian primary physical education: Teachers’ perspectives on possibilities and barriers".

I denne episoden snakker jeg med Monika Haga (NTNU) omkring motorisk kompetanse og hvordan dette begrepet sammenfaller med lignende begrep som motorisk utvikling og kroppslig læring. Fokuset for samtalen er hvordan man skal forholde seg til dette som lærer i kroppsøving, og hvordan man både skal legge til rette for god motorisk utvikling og hvordan man kan tenke omkring undervisning og vurdering.

I episoden nevner vi en bok som vi anbefaler våre lyttere å lese. Boka heter "Kroppslig læring - perspektiver og praksiser".

Jon Sundan, NTNU, har de siste tre årene jobbet med en doktorgrad som omhandler elever sin vannkompetanse og hvordan vi kan både forstå, måle og legge til rette for den. I denne episoden snakker vi litt om de forskningsresultater som er ute nå, og spesielt omkring et måleinstrument som han har utviklet for å kunne kartlegge elevenes kompetanse. Vil du lese mer om dette, og eventuelt prøve det ut kan du ta kontakt med Jon direkte og lese her.

Les here artikkelen her: Langnes, T. F., & Walseth, K. (2023). This is what I learned about the body on social media: PETE students’ experiences with body pressure and body positivity. Sport, Education and Society, 28(3), 253-271. https://doi.org/10.1080/13573322.2021.2022642

Dag Ove Granås Hovdal jobber som førstamanuensis i kroppsøving ved Universitetet i Stavanger, og han forsvarte i 2022 en doktorgrad med  tittelen (oversatt til norsk) "elevers opplevelser og læring i  kroppsøving". Hva han fant ut i dette prosjektet er hva vi snakker om i  denne episoden.

Høsten 2022 kom det en ny bok som tar for seg omvendt undervisning i kroppsøving. Hva omvendt undervisning er i kroppsøving kan du også lære mer om på undersiden 'For lærere' her på krø.no. For en tid tilbake snakket de tre forfatterne om boka på en amerikansk podcast som heter Playing with Research in Health and Physical. Fra mannen bak denne podcaten fikk vi tilsendt lydfila slik at podcasten også kunne publiseres på krø.no.

Det er i de siste årene, og gjennom LK20, blitt mer fokus på alternative  bevegelsesaktiviteter i kroppsøving. En aktivitet som tradisjonelt sett  ikke har fått så stor plass i faget er kampsport. Hva er egentlig  kampsport, og hvordan kan man tilrettelegge for slik aktivitet? I dag  har jeg snakket med Margaret Aase som er kjent både som uttøver i kamport og fra TV programmet Mesternes Mester. Hun er også lærer i kroppsøving, og deler i denne epoisoden erfainger og råd omkring kampsort i kroppsøving. På hennes Instagramkonto vil du også kunne se flere gode råd omkring bruk av kamsport som aktivitet.

I 2021 publiserte Tommy Haugen (UiA) sammen med kolleger artikkelen Forholdet mellom elevers motivasjon for kroppsøvingsfaget, motivasjonsklima og tilhørighet i kroppsøvingstimene, og deres intensjon om å være fysisk aktive etter endt obligatorisk skolegang i journalen JASEd. Her undersøkte de hvordan deler av faget kan være med på å støtte opp under en fysisk aktiv livsstil. Resultatene viste at opplevd tilhørighet og opplevd mestringsklima i faget var positivt assosiert med elevers intensjoner om å være fysisk aktive etter endt skolegang, både uavhengig av og mediert gjennom elevenes autonome motivasjon. Prestasjonsklima var imidlertid negativt assosiert med intensjon gjennom amotivasjon, og positivt assosiert med intensjon gjennom kontrollert motivasjon. Studien viser at opplevelser av gode relasjoner mellom alle deltakende parter i kroppsøvingstimene, samt mestringsorientert motivasjonsklima, kan være viktig for en fysisk aktiv livsstil gjennom intensjon om fysisk aktivitet etter endt skolegang.

Med Kunnskapsløftet 2020 kom et (nytt) begrep inn i skolen og  kroppsøvingsfaget -dybdelæring! Hva skal man som lærer i kroppsøving  gjenkjenne når elever lærer i dybden? Hva er dybde i forhold til bredde?  I denne episoden snakker jeg med NiHs Petter Erik Leirhaug,  der vi ser på ulike måter å forstå begrepet dybdelæring på i  kroppsøving, og hvordan dette kan se ut i både undervisning og læring.

– Klart dette er moro, vi er veldig stolte over dette, også fordi  vårt prosjekt er det eneste norsk-ledede i hele denne store utdelingen,  sier Mats Melvold Hordvik. Han er førsteamanuensis på  kroppsøvings-lærerutdanningen og prosjektkoordinator for PhysEd-Academy.  I alt kom det inn 56 søknader fra hele Europa, bare 11 fikk tilslag.

– Vi skal identifisere, utvikle og teste et sett  'signatur-pedagogikker' som kan anvendes på tvers av lærerutdanninger  både i Europa og verden ellers. Akkurat hvordan det vil arte seg, er  naturlig nok for tidlig å si, men det vil innebærer både innovative  undervisningsmetoder og nytt innhold i kroppsøvingsfaget.

Arbeidet starter derimot straks: Allerede fra mai og tre år fremover  skal NIH jobbe frem den nye pedagogikken sammen med  utdanningsinstitusjoner for kroppsøvingslærere i Irland, Tyrkia,  Sverige, Spania, Luxemburg og Slovenia. I tillegg er et utvalg skoler og  to store kroppsøvingsorganisasjoner med på prosjektet.

I denne episoden snakker vi om inkludering i kroppsøving med tanke på kjønn, religion og etnisitet, og dette med utganspunkt i en artikkel skrevet av Ingfrid Mattingsdal Thorjussen, NLA Høgskolen. Hun har forsket på dette gjennom sin doktorgrad der den ene artikkelen er samtalens utganspunkt. Under ser du referansen med en lenke for å finne artikkelen.

Thorjussen, I. M. (2021). Social inclusion in multi-ethnic physical education classes: Contextualized understandings of how social relations influence female students’ experiences of inclusion and exclusion. European Physical Education Review, 27(2), 384-400. https://doi.org/10.1177/1356336X20946347

Hvem er den typiske student i kroppsøving og idrettsfag? Hva tror vi  utdanningen gjør med studentene og deres fremtidige praksis i et fag i  utvikling? Disse, og mange flere spørsmål snakker jeg med Jan Erik Ingebrigtsen om i denne episoden.

I samtale med Harald Lorentzen prater vi om løst og fast i kroppsøvingslærerutdanningen før og nå. Harald startet å utdanne kroppsøvingglærere for omlag 50 år siden, så her får du høre mange artige historier og kloke refleksjoner fra et langt liv innen kroppslving og idrett. Harald er en norsk friidrettsutøver som gjorde seg bemerket som en meget  allsidig kaster, med norske mestertitler både i kule, diskos og spyd.  Han har i alt 24 medaljer fra NM i perioden 1963-1983. Les boka om Harald her.

Vurdering og karakterer er et tema som ofte blir diskutert i forbindelse med skole og i kroppsøving. Det er også en del av jobben som mange lærer forbinder med ubehag og problemer. Hvorfor skal man ha vurdering med karakter i faget? Hva kan være fordelene og ulempene med å ikke bruke karakterer i faget? I dag har jeg snakket med Henning Fjørtoft som har jobbet mye med tematikken gjennom blant annet prosjektet "Going gradeless". Om prosjektet sier prosjektleder Henning at:

Karakterer har tradisjonelt vært en sentral del av skolesystemer over hele verden. Imidlertid har både forskere og lærere tenkt nytt om vurderingens plass i opplæringen, noe som har ført til at lærere selv i større grad velger å redusere bruken av karakterer. Hensikten kan være å fremme læring, gi bedre tilbakemeldinger eller å øke elevenes motivasjon. Vi vet likevel lite om hva som skjer når lærere slutter å gi karakterer. Å fjerne karakterer kan ha flere positive virkninger, men kan også ha uønskede eller uforutsette konsekvenser for både elever og lærere. Hvordan praktiseres dette i skolen, og hvordan oppleves det av elever og lærere? Disse spørsmålene skal prosjektet Going gradeless besvare.

Ønsker du lese mer omkring det vi snakker om i denne episoden vil jeg anbefale å lese boken som nevnes her, men også andre titler som Henning har skrevet om vurdering. Se et utvalg her.

Simon Beames er professor i friluftsliv ved NIHs Institutt for lærerutdanning og friluftsliv. Han kom til NIH i 2019 etter 14 år ved University of Edinburgh. I Edinburgh opprettet og utviklet Simon Outdoor Journeys-programmet, som er en elevdrevet tilnærming for å tilrettelegge for lokal, tverrfaglig utendørslæring. I denne episoden snakker vi om hvordan det hele startet, hva dette programmet er og hva det kan gjøre med elevenes læring og motivasjon.

Det har vært et regjeringsskifte, og mange lurer på hva som skjer med skolen og fagene fremover. Hva blir videreført fra tidligere, og hva blir skrotet? I dag har jeg snakket med Guri Melby, tidligere kunnskaps- og integreringsminister, om kroppsøving på VGS og hvilke tanker hun gjør seg om faget for fremtiden. Vi kom også inn på lærerkompetanse, politisk styring av skolen og de store tankene om utdanningssytemet her i landet.

I denne episoden snakker jeg med Elise Farstad Djupedal om "de urolige elevene" i skolen og hvordan dette er koblet til kroppsøving. Blir kroppsøving en arena for "å rase fra seg", og er skolen generelt sett for stillesittende?

I denne episoden snakker jeg med Are Grytdal som jobber ved Melhus videregående skole. Are er lærer i både kroppsøving  og toppidrett. Hva skiller de to rollene, men ikke minst like viktig,  hva forener de rollene? Og hva kan lærere i kroppsøving lære av  undervisning i toppidrett, og vice versa?

(Opptaket ble gjort med et litt dårlig headset for min del, så kvaliteten på lyden er delvis ikke så bra)

I denne episoden snakker jeg med Ida Klokset som jobber ved Charlottenlund ungdomsskole i Trondheim. Ved denne  skolen har de nå gjort seg noen erfaringer med undervisning i livredning  og svømming utendørst, og i denne samtalen får dere ta del i de  erfaringer de har gjort seg.

I denne episoden snakker jeg med Elise Farstad Djupedal (NTNU). Vi mimrer litt om fagets mål og mening, timetall og litt om faget i fremtiden.

I denne episoden snakker jeg med Marianne Storm i Fredrikstad Aktivitetsråd. Lurer du på hva man som skole og kommune kan gjøre for å legge til rette for mer fysisk aktivitet må du ikke gå glipp av denne episoden. Besøk også gjerne Tverga, ressurssenteret for egenorganisert idrett og fysisk aktivitet i Norge, for inspirasjon og råd til hvordan man kan legge til rette for aktivitet for alle nivå og aldre.

I forkant av denne episoden gikk jeg en runde på gata og spurte tilfeldige forbipasserende om hva de tenker på når jeg sier 'kroppsøving'. Dette ble til en innledning som følges av en diskusjon omkring hva folk sa. Til denne diskusjonen inviterte jeg min kollega, Harald Bysveen.

Knut Løndal (OsloMet), sammen med kolleger, publiserte i 2021 artikkelen Forskning for fremtiden? En oversiktsstudie av empirisk forskning på det norske skolefaget kroppsøving i perioden 2010-2019. Artikkelen rapporterer fra en oversiktsstudie av empirisk forskning på skolefaget kroppsøving i perioden 2010–2019. Hovedmålet er å kartlegge hvilke tema forskningen har belyst, samt om – og eventuelt hvordan – forskningstemaene er innrettet mot anvendelse i kroppsøving i grunnopplæringen. Analyse av 116 publikasjoner avdekket fire grupper av forskningstema: læring i faget, undervisning i faget, forskning om faget og andre forskningstema med relevans for kroppsøving.

I denne episoden snakker jeg med Kjell Evensen (Senter for livslang læring, Høgskolen i Innlandet) som tidligere har vært med i en episode om vurdering i kroppsøving. Temaet for denne episoden er vurdering med utgangspunkt i Utdanningdirektoratet (udir) sitt støtteskriv om vurdering og kjennetegn på måloppnåelse. Vi kommer også inn på hva (utkast til) ny opplæringslov kan ha å si for faget med tanke på vurdering.

I denne episoden snakker jeg med Morten Corneliussen Rustad (Høgskolen i Innlandet) om begrepene øving og utforsking i kroppsøving. Hvordan forstå begrepene i lys av LK20? Hvordan legge tilrette for og vurdere øving og utforsking. Vi kommer ikke med en fasit i denne episoden, men håper vår samtale kan gi grobunn for refleksjon og utvikling hos deg som kroppsøvingslærer.

I denne episoden snakker jeg med Vegard Fånes Aaring (OsloMet) om bruk av ball som redskap i kroppsøving. Ballspill har over  tid blitt omtalt som både for utbredt og som redningen i kroppsøving. Må  det være enten eller, og hvordan bruke ball som redskap i faget under  LK20?