Skip to main content
SinnSyn Premium

SinnSyn Premium

By Sondre Risholm Liverød

Become a Paid Subscriber: https://anchor.fm/sondre-risholm-liverd/subscribe Psykolog Sondre Risholm Liverød tar deg med inn i menneskets mentale operativsystem. Målet er å stimulere vårt indre liv med vekter av selvinnsikt og psykologisk ettertanke. Kanskje kan det funger som mental gymnastikk, og dermed øke vår psykiske fleksibilitet. Dette er Premium versjonen av den åpne podcasten, og her får du mer SinnSyn hver måned.
Available on
Apple Podcasts Logo
Spotify Logo
Currently playing episode

Ep 40 - Angerens psykologi

SinnSyn PremiumNov 02, 2022

#75 - Psykens språklige virkemidler

#75 - Psykens språklige virkemidler

Språket er en viktig del av det å være menneske. Vi har en tendens til å formulere våre ideer og følelser ved hjelp av ord og setninger. Dersom vi er det vi tenker, vil forandring kreve at vi først og fremst tar en titt på våre indre samtaler. Snakker vi til oss selv på en oppløftende måte, som tjener oss vel, eller har vi en tendens til å være selvkritiske og devaluerende? Selvutvikling handler i så henseende om å undersøke hvordan man tenker om seg selv, og eventuelt revurdere sine oppfattelser. Eller kanskje man heller skal revurdere sin relasjon til egne tanker? Vi vet jo at det er vanskelig å forsøke å kontrollere hva hjernen bør og ikke bør tenke, og dermed vil den vanligste misforståelsen av positiv psykologi eller kognitiv psykologi handle om at man febrilsk skal forsøke å overbevise seg selv om at alt er mer rosenrødt enn det egentlig er. Det er ikke budskapet i den positive psykologen, snarere tvert imot. Den positive psykologien vil at vi skal evaluere våre begrunnelser for ulike ståsteder, holdninger og fortolkninger på en så nøyaktig måte som mulig. De foreslår at vi får et litt større overblikk over oss selv slik at vi leger merke til hvilke metaforer, lignelser, sammenligninger, konnotasjoner, perspektiver, holdninger, ønsker og hjernens grammatikalske spissfindigheter slik at vi ikke lar oss lure av vår egen hjerne, eller lar oss manipulere av hjernens retorikk og typiske fortolkningsstil, i den grad hjernen ikke alltid vet sannheten om verken oss selv eller verden.


Utfordringen er at våre vanligste tanker repeterer seg selv hele tiden, og vi tenker mye vi ikke engang legger merke til, og sånn sett kan det tenkes at vårt psykiske apparat på sett og vis skravler til seg selv på en negativ måte uten at vi får det med oss. Det kan ende med lav selvfølelse og manglende tro på egne evner, uten at man klarer å gjøre rede for hvorfor man oppfatter seg selv som inkompetent og mindreverdig. Det er altså maktpåliggende at vi er litt mer interessert i de indre samtalene som definerer oss, nettopp fordi de ligger til grunn for alle våre opplevelser av oss selv og livet. Det blir tema for dagens episode her på SinnSyn! Velkommen skal du være!

Mar 15, 202456:45
#74 - En hverdag i psykoterapi

#74 - En hverdag i psykoterapi

I dagens episode gjester jeg en videregående skole for å snakke litt generelt om psykologi, psykoterapi og de vanligste psykiske plagene. Det legges opp til spørsmål som jeg besvarer etter beste evne. Som episode på SinnSyn blir det en slags oppsummerende episode hvor jeg er innom litt av alt. Vi snakker om ulike terapiformer, hvordan det er å jobbe som psykolog, hva psykolog-yrket gjør med et menneske, hvordan vi kan forstå forekomsten av ulike psykiske plager i dagens samfunn og mye mer. Dermed kan jeg ønske velkommende til en litt springende episode av SinnSyn.

Mar 01, 202401:01:23
#73 - Mental-rydding

#73 - Mental-rydding

Et rotete hjem gjør det vanskelig å finne det man trenger. Et rotete sinn gjør det vanskelig å leve opp til vårt potensial og ha god livskvalitet.


Vi har snakket om at vi mennesker lever med en kontinuerlig dialog på innsiden som skravler til oss i et tempo tilsvarende 4000 ord i minuttet. Det vil ta oss nesten en time å lese opp 4000 ord, og da er det åpenbart at den mentale skravlingen lett kan bli litt uoversiktlig og rotete. I dagens episode skal vi se mer på hvordan våre indre stemmer og dialoger definerer oss, og ikke minst hvordan vil kan skape litt mer ro og orden på innsiden. Velkommen til en ny episode av SinnSyn.

Feb 16, 202401:07:32
#72 - Psyko-babbel

#72 - Psyko-babbel

Alle mennesker snakker til seg selv. Det er ikke så sjokkerende, men det er litt oppsiktsvekkende hvor raskt og mye vi gjør det. En studie publisert i 1990 analyserte folks frekvens av indre tale og klokket den til omtrent fire tusen ord per minutt. Å si de samme ordene høyt ville ta nesten en time!

Våre indre skravlende mentale stemmer har irritert mennesker i lang tid; både de tidlige kristne mystikerne og kinesiske buddhister var frustrert over deres indre stemmers evne til ustanselig å avbryte og forstyrre meditasjon. Det er også interessant å merke seg at folk som stammer sier at deres indre stemmer snakker tydelig og flytende. Og døve rapporterer at de bruker tegnspråk for å snakke med seg selv.

Det er klart at våre indre stemmer er en iboende del av vårt sinn. Men hvorfor? I følge evolusjonsteorien og ideen om naturlig utvalg må introspeksjon komme med en evolusjonær fordel.

I motsetning til andre arter finner vi mening i våre erfaringer. Det er fordi våre indre stemmer muliggjør introspeksjon, noe som igjen lar oss lære av våre feil og planlegge for fremtidige hendelser.

Vi utvikler denne stemmen i spedbarnsalderen, og når vi lærer å snakke selv, hjelper den oss med selvkontroll. Den russiske psykologen Lev Vygotsky hevdet at ved å etterligne instruksjonene fra foreldre, lærte barn å håndtere følelser. Vi adopterer foreldrenes formaninger, råd og veiledning og etterhvert begynner vi å bruke våre egne ord for å praktisere selvkontroll.

I voksen alder hjelper våre indre stemmer oss med å holde styr på målene vi streber etter. Enten vi jobber mot et karriereprosjekt eller ønsker å finne en partner, dukker det opp verbaliserte tanker for å minne oss om hensikten vår. Og vi kan også kjøre mentale simuleringer. Ved hjelp av indre dialoger kan vi beskrive og dermed konstruere en tenkt fremtid i hodet.

Til syvende og sist bidrar våre indre stemmer i stor grad til hvordan vi former identiteten vår. Det er fordi, gjennom prosessen med introspeksjon og refleksjon, skaper vi meningsfulle fortellinger om oss selv. Og det å ha en solid identitet hjelper oss til å modnes, forstå verdiene våre og stå i motstand og vanskelige situasjoner.

Det er altså mange fordeler med den skravlete hjernen vår, men for mye skravling kan lett bli et problem. Da kaller vi det ofte for tankekjør.

Hjernens utøvende funksjoner er litt som en datamaskin. De gjør det mulig for oss å fokusere på det som er relevant, tune ut distraksjoner og rette energien vår til oppgaven, enten det er å skrive en e-post eller lage et forseggjort måltid. Disse funksjonene starter når instinkt alene ikke er nok til å fullføre målene og ambisjonene våre. Men, som en datamaskin, kan de bare håndtere en viss mengde data til enhver tid; når vi drøvtygger for mye, svelger vi nevronene som trengs for våre utøvende funksjoner. Du har opplevd dette hvis du noen gang har prøvd å konsentrere deg om en bok etter en krangel med kjæresten. Og i situasjoner som krever mye av oss, kan skravlingen lett komme i veien.

Noen ganger er hodet fullt av tanker, og noen ganger er disse tankene fulle av bekymring som igjen gjør oss urolige, aktiveres stresshormoner og gjør livet slitsomt. Da er det lurt å vite hvordan man demper tankekjør og indre dialoger som løper løpsk, og nettopp det er tema i dagens episode av SinnSyn. Velkommen skal du være!

Feb 02, 202401:02:34
#71 - Hjemsøkt av fortiden

#71 - Hjemsøkt av fortiden

Våre opplevelser er kontaminert med følelser og fortolkinger som egentlig hører til i en annen situasjon, men likevel dukker opp og påvirker nåtiden - Fortiden lever i nåtiden.


Jeg kan ha på meg briller, og da ser jeg hva som står på skiltene når jeg kjører bil, men jeg ser ikke hva som står på dashbordet. Jeg har et par solbriller som gjør verden litt gul og jeg har et par briller som fjerner fargene og hindrer at sollys gjør skade på øynene mine. På samme måte har jeg filter som påvirker hvordan jeg opplever en situasjon, meg selv, andre mennesker, en konflikt, en krise og så videre. Enhver situasjon fortolkes, og når jeg er presset fortolkes situasjonen raskere og mer på automatikk og dermed i større grad i samsvar med lignende situasjoner jeg har vært i tidligere i livet. Man kan lett komme til å føle seg underlegen, usikker og tenke at alle andre vet bedre i situasjoner hvor det ikke er sant, men på grunn av de psykiske brillene som farger situasjonen, er det barnets følelse av maktesløshet i en verden omgitt av noen som vet bedre og i tillegg prisgitt disse menneskene. Alt for ofte lever fortiden i nåtiden, og vonde erfaringer kan gjøre livet til en god skrekkfilm i Alfred Hitchcock (1899–1980) sin ånd: «Det finnes ingen frykt i selve smellet, bare i forventningen om det». Når vi lever et liv i forretningen om en forskuttert krise, blir hele livet som en skrekkfilm som lykkes i sin dramaturgi, nemlig holde oss på pinebenken og skremme vettet av oss gjennom hele filmen. Det er målet i en god skrekkfilm, men det er ikke målet i et vanlig liv, snarere tvert imot. Derfor bør vi være opptatt av de psykiske brillene som farger nåtiden for å få en mest mulig klar oppfattelse av oss selv og vår situasjon. Denne typen klarhet er målet i selvutvikling og psykoterapi, og det er grunnen til at jeg maser om at «alt du tenker og føler er feil». Det er jo ikke «feil», men det er som regel mer eller mindre kontaminert av opplevelser og vurderinger fra en svunnen tid. 

Jan 19, 202401:24:01
#70 - Kunsten å være voksen

#70 - Kunsten å være voksen

En teori som kalles for transaksjonsanalyse avgrenser tre observerbare moduser som mennesker opererer ut i fra. Vi forholder oss til hverandre og verden via en bestemt modus, noe som gir grunnlag både for innholdet og kvaliteten på mellommenneskelig kommunikasjon. Vi kan operere fra foreldremodus og oppføre oss litt moraliserende, bastant og eventuelt nedlatende. Vi kan operere fra barnemodus hvor den underliggende følelse er usikkerhet og en slags desperat flukt fra ansvar for eget liv og et inderlig ønske om andres ivaretakelse. Eller vi kan operer fra voksenmodus som gjør mer objektive og reflekterte vurderinger av situasjonen vi befinner oss i. Psykoterapi og selvutvikling handler i så måte om å styrke voksenmodus.


Vi kan ha en uproblematisk oppvekst bak oss, men likevel havne i en posisjon hvor vi agerer ut i fra barnemodus, noe som betyr at den underliggende følelsen er en form for hjelpesløshet. Vi har alle vært barn, og det lille barnet er uten evne til å ivareta seg selv og derfor prisgitt omgivelsene som virker sterkere og mer kompetente. I voksen alder kan vi lett havne tilbake i barnets emosjonelle klima, altså reagere med en tro på at vi ikke er OK, men at alle andre er OK, altså større, sterkere, tryggere og mer kompetente enn det vi er. Det er barnets naturlige vurdering av sin situasjon, og tidvis vil den samme følelsesmessige reaksjonen altså dukke opp senere i livet hos de fleste av oss. Det betyr at vi gjør vurderinger av oss selv via barnets følelser som ligger begravd i våre ubevisste reaksjonsmønstre. Ved å avsløre hvordan fortiden lever i nåtiden, kan vi frigjøre oss fra strenge kritiske stemmer eller følelser av hjelpeløshet fra en svunnen tid. Det er lovnadene i boken til Thomas A. Harris, og det er også tematikken for dagens episode her på SinnSyn.

Jan 05, 202401:07:45
#69 - Det meningsløse

#69 - Det meningsløse

Mennesker kan dypest sett ikke vite sikkert om verden er tilfeldig og meningsløs eller en meningsbærende orden. Det sentrale fra et eksistensielt perspektiv er at menneskets vilje til mening er et fundamentalt grunnbehov og et grunntrekk ved det å være et menneske.

Med andre ord, siden vi besitter en evne til å gjøre vår eksistens til gjenstand for undring og refleksjon, tenker vi over eget liv og dets muligheter. Vi reflekterer over vår plass i verden. Vi utvikler rutiner for å skape orden, mening og konsistens i livet – både individuelt og i fellesskapet.


Å kjenne på meningsfylde i livet innebærer ifølge professor i religionspsykologi og eksistensiell psykologi Tatjana Schnell, en fundamental erfaring av at livet er «sammenhengende, betydningsfullt, at det har en retning, og at man hører til et sted.»


Om mening skriver professor i psykologi Per Einar Binder: «Mangt et selvmordsbrev beskriver menneskeliv med en dyp og tragisk mangel på opplevelse av mening. Opplevelse av mening i livet er på sin side knyttet til god psykisk helse og redusert suicidalitet.»


Det er stor spennvidde i hva det kan bety når noen har selvmordstanker. Kulturen vår trenger et mer finmasket språk som rommer dette spennet. Tanker om å ta sitt liv kan i noen tilfeller stamme fra en filosofisk hang til å føle seg som en prikk i det uendelige universet – og lure på om livet i det hele tatt har noe poeng. I så fall trenger ikke disse tankene å ha noe konkret mål om å handle på tankene. Like fullt kan slike tilstander åpne for tankekjør, hjertebank, nervøsitet, uro og en påtrengende ensomhet (særlig når man tror man er alene om tankene).


Eksistensfilosofer som Nietzsche, Kierkegaard, Sartre og Heidegger skisserer likevel på hver sin måte hvordan den eksistensielle undringen – eller det Albert Camus kaller «det absurde» – også kan ha noe konstruktivt ved seg. Er vi heldige, kan det å tynges av livets uutholdelige letthet vekke oss til modning, klokskap og varme, idet vi anerkjenner vår fellesmenneskelige skjørhet.


For meg er Camus sin begrunnelse for eksistensenes grunnleggende meningsløshet et slag i mellomgulvet, men samtidig en ide som paradoksalt nok kan virke beroligende på meg. Er det mulig å navigere seg til et godt og vitalt liv i takt med eksistens filosofenes dystre tankerekker? Kanskje?


For Camus vil kompleksiteten i verden alltid overgå vår evne til å forstå den. Dessuten vil vi aldri oppdage en ultimat mening med livene våre bare ved å undersøke verden rundt oss. Det betyr at vi har tre valg: vi kan vende oss til tro på spekulative doktriner for å gi livet et skinn av mening; vi kan begå selvmord; eller vi kan være modige og akseptere tilværelsens meningsløshet for hva den er. Camus mener det tredje alternativet er det mest autentiske. Men dette betyr ikke at vi må leve et vanskelig og ulykkelig liv. Mens den absurde opplevelsen absolutt er kilden til forvirring og lidelse til tider, er det også betingelsen for en friere og mer lidenskapelig tilværelse her på jorden. Hvordan og hvorfor skal vi se på i dagens episode av SinnSyn. Velkommen skal du være!

Dec 22, 202355:15
#68 - Dosering av smerte

#68 - Dosering av smerte

Smerte er noe de fleste av oss tilstreber å unngå. Men smerten kan også ha en verdi. Det er tema for dagens episode av SinnSyn.


Noen velger å utsette seg selv for ganske store påkjenninger. Noen bestiger Mount Everest, noe spiser Chili av typen som brenner opp halsen, noen løper veldig langt med blodsmak i munnen for å komme først i mål og noen kaster seg uti iskaldt vann. Mange driver en form for mikrodosering av smerte, og trolig finnes det en del ulike gevinster i enden av en utfordring eller en smertefull opplevelse.


Smerten kan bidra til å gi livet en tiltrengt kontrast. Når smerten er høy, og deretter avtar, vil overgangen fra smerte til velbehag kjennes enormt tilfredsstillende. Kanskje er det dette som er på spill i eksempelvis sado- masochisme?


Intens smerte kan også få deg litt ut av ditt eget hode. Noen ganger kverner vi på bekymringer og mental støy som ikke fører til noe annet enn stress og høye skuldre. Et iskaldt bad kan få oss ut av tankekjøret og inn opplevelsen her og nå. Kanskje er enkelte former for smerte en slags snarvei til det samme man sikter mot i enkelte former for meditasjon?


Det er også en del aktiviteter som gir oss mye ubehag og høye risiko, men som likevel gjøres fordi det oppleves meningsfullt. Noen går i krig for en større sak. Det er ingen umiddelbare fordeler i vente, men følelsen av å bidra i noe som er mer betydningsfullt enn det som omhandler meg og mitt, kan tilføre livet en dimensjon av mening.


I dagens episode skal vi se på fordelene ved en del typer av lidelse.


Å forstå verdien av noen former for lidelse handler ikke om å glamorisere smerte, eller tilsløre en forferdelig opplevelse med en «billig forklaring». Det handler heller ikke om å straffe seg selv på destruktive måter.


Snarere handler det om å innse at ikke all smerte er et onde, og at vanskeligheter, motgang, ubehag, smerte og andre tilsynelatende negative opplevelser ikke alltid er noe å være redd for. De kan også være noe vi velger og bruker strategisk, fordi denne typen opplevelser kan få oss til å sette pris på det vi har. Noen ganger vil smerte også forankre oss i nåtiden, og dermed befri oss fra mental drøvtygging og tanke-kjør. Smerten kan også lære oss mye om hva vi faktisk er i stand til.


I løpet av dagens episode håper jeg å få deg til å tenke litt annerledes om livets ubehag, og kanskje kan du oppdage noen perspektiver som kan gi livet noen litt andre dimensjoner. Velkommen skal du være!

Dec 08, 202301:07:00
#67 - Slik blir hjernen din yngre og sterkere

#67 - Slik blir hjernen din yngre og sterkere

Meditasjon kan skape et mer harmonisk mentalt liv, redusere stress, styrke fokus og gjør oss mer til stede og empatiske i relasjon til andre. Listen over fordeler ved å trene hjernen er lang. I tillegg viser det seg rent fysisk at meditasjon påvirker hjernecellene våre og potensielt sett kan gjøre deg yngre. Stemmer dette? Det blir tema i dagens episoden.


Det er faktisk en rekke studier som indikerer at meditasjon gjør hjernen sterkere. Det første beviset for dette kom fra en studie fra 2005 utført av Sara Lazar, som jobbet ved Harvard Medical School. Lazar fant ut at meditasjon gjorde at visse områder av hjernen ble tykkere. Implikasjonene for hva dette ville bety for mennesker er ennå ikke helt avklart, men studien antydet at deler av hjernen ble styrket og kommunikasjonen mellom ulike deler av hjernen ble bedre.

Siden Lazars første studie har mange flere blitt utført. I 2014 metaanalyserte nevrolog Kieran C. R. Fox fra Stanford University 21 av disse studiene. Fox fant at meditasjon styrket tre områder av hjernen: insulaen, som er den delen som er ansvarlig for gjenkjennelsen av emosjonelle og fysiske kroppslige prosesser, prefrontal cortex, som er viktig for fokusert oppmerksomhet og cingulate cortex, som hjelper med selvregulering og impulskontroll.


Så, i 2016, fant nevrolog Eileen Luders fra UCLA at hjernen forynges med meditasjon, noe som bremser hjernecelledød. Av deltakerne i 50-årene hadde de som mediterte hjerner i gjennomsnitt 7,5 år yngre enn ikke-mediterende.


Vi vet at kroppen har godt av fysisk aktivitet, og det viser seg at fysisk aktivitet også er godt for vår mentale helse. Det motsatte er også tilfelle: Mental trening er bra for vårt psykiske liv, men det er også bra for vår fysiske helse. Meditasjon styrker immunforsvaret ditt, men hvorfor er det slik? Velkommen til en ny oppmerksomt nærværende episode av SinnSyn.

Nov 24, 202301:22:32
#66 - En god relasjon til seg selv

#66 - En god relasjon til seg selv

Hvis en venn eller venninne sklir på isen, er det unaturlig for de fleste av oss å le hånlig, kalle hen klønete og be hen skjerpe seg. Hvis vi selv sklir på isen, kan det imidlertid tenkes at vi kan fordømme oss selv som idiot og evneveik som ikke engang klarer å holde oss på beina. Mange driver en form for trakassering av seg selv som ville sjokkert de fleste i en hvilken som helst annen relasjon (enn den vi har til oss selv). Det er et vesentlig problem, og det er tema for dagens episode. Jeg skal snakke om selvkritikk og det som kan motvirke denne typen psykopatisk oppførsel mot oss selv, nemlig selvmedfølelse.

 

Selvmedfølelse går helt enkelt ut på å behandle seg selv på samme måte som en ville behandlet en god venn. Kristin Neff (2009) beskriver selvmedfølelse som en holdning av vennlighet og forståelse overfor ens personlige utfordringer, og definerer begrepet med henvisning til tre komponenter:


  1. Vennlighet: Å ha den samme vennligheten, tålmodigheten og varmen overfor seg selv som for andre, fremfor å la den indre kritikeren få fritt spillerom når noe går galt.
  2. Fellesmenneskelighet: Å erkjenne at lidelse og nederlag er en del av livet, et eksistensielt grunnvilkår, som berører alle. Selvmedfølelse er derfor noe annet enn selvtillit, som handler om å sammenligne seg med andre og samtidig vektlegge det som skiller mennesker fra hverandre. Ofte er selvtillit knyttet til en streben etter å være unik og bedre, fremfor å være del av et fellesskap.
  3. Mindfulness: Å være oppmerksomt nærværende med tanker og følelser, fra øyeblikk til øyeblikk, uten å innta en vurderende posisjon.


I dagens episode vil jeg anbefale å gi deg selv en klem, og hvis du er som meg, blir du litt ubekvem av den typen oppfordringer, men la meg forsøke å argumentere for en sånn praksis, så kan du vurdere hvor kleint og upassende det eventuelt er på slutten av dagens episode. Velkommen til en selvmedfølende episode av SinnSyn. 

Nov 10, 202301:05:06
#65 - (Mangel på) Empati

#65 - (Mangel på) Empati


Dersom begge sider i en konflikt er emosjonelt intelligente og kan forstå den andres standpunkt, vil konflikten løses på en sunn måte. Men dersom den ene personen er narsissist, kan det vippe andre veien.


Narsissisten vil heller legge hele skylden på den andre parten – selv når feilgrepet ligger hos dem selv.

Den emosjonelt intelligente parten, som er svært selvbevisst, vil tenke at narsissisten har rett, og påta seg hele skylden – noe som over tid kan føre til at hen begynner å tvile på seg selv.


– Det kan føles som å være i et rom med lysene slått av. Man vet at det er andre ting der, men man klarer ikke å se dem. Sånn kan man lett føle om seg selv i møte med narsissisten.

I et parforhold med en narsissist kan du bli så nedbrutt at du mister seg selv og tro på din egen vurderingsevne. Narsissisten har overbevist deg om at du fortjener å bli psykisk mishandlet, at det er din skyld og at du overreagerer.

Dagens episode skal bevege seg i spenningsfeltet mellom empati og narsissisme. Jeg skal snakke om de med mye medøfølelse, og de som mangler denne innlevelsen i andre mennesker. Velkommen til en ny premium-episode av SinnSyn.

Oct 27, 202301:24:30
#64 - Hva er visdom?

#64 - Hva er visdom?

Hva er egentlig visdom? Det har noe å gjøre med intelligens, selvforståelse, medlidenhet, moral, åndelighet og et stabilt følelsesliv.

Folk flest er kanskje enige om at slike beskrivelser kan dekke noe av meningen i begrepet visdom, men utover dette finnes det faktisk ingen skikkelig definisjon på hva ordet betyr.


- Det finnes flere overordnede definisjoner av visdom, men ingen enkeltbeskrivelse som omfatter alt og omfavner alle de viktige aspektene ved visdom, noe professor Dilip V. Jeste ved University of California, San Diego, påpeker i en pressemelding ifm. utgivelse av boken «wiser» i 2020.

Sammen med blant annet kollega Thomas W. Meeks har han satt seg fore å lage en definisjon av visdom og komme til bunns i fenomenet.


For å klare oppgaven, huket Jeste og Meeks inn 30 internasjonale eksperter som alle hadde publisert minst to forskningsartikler om visdom eller åndelighet.

De måtte svare på en rekke spørsmål om hva som var felles og hva som skilte begrepene “intelligens”, “visdom” og “åndelighet”.


Da ble det klart at ekspertene oppfattet de tre begrepene som vesentlig forskjellig fra hverandre. Neste skritt bestod i at fagfolkene konsentrerte seg om noen av beskrivelsene fra første fase av undersøkelsen, for å komme fram til hva alle var enige om.

Det ble følgende:


  • Visdom er noe som bare mennesker besitter.
  • Visdom er en avansert og erfaringsdrevet form for tankemessig og følelsesmessig utvikling.
  • Visdom er en personlig egenskap, om enn sjelden.
  • Visdom kan læres, den kan vokse med alderen og det er mulig å måle den.
  • Visdom kan antageligvis ikke økes ved hjelp av medikamenter.


Men det spørs vel hvor mye visere vi ble av det.


- Én undersøkelse kan så klart ikke fullt og helt definere visdom, innrømmer Jeste.

- Verdien her er at det var en betydelig enighet blant ekspertene om at visdom virkelig er et selvstendig trekk, med en rekke karakteristiske egenskaper. Dataene fra vår forskning burde være nyttig når framtidige studier av visdom skal designes. Det sier altså Jeste og Meeks, og jeg har lest boken deres «Wiser» for å bli litt klokere på hva det vil si å være «klok». Siden det er et komplisert fenomen, skal vi bruke den neste timen på et dypdykk i visdom og klokskap. Velkommen skal du være til en premium-episode av SinnSyn.

Oct 13, 202301:17:42
#63 - Den sosiale rangstigen

#63 - Den sosiale rangstigen

Det er ikke så vanlig å snakke om rangstiger og sosiale hierarkier fordi vi helst ikke vil at det skal eksistere. Vi fortrekker å tenke at mennesker er likestilte og har lik verdi, kanskje fordi det står i bibelen. Men jeg tror at sannheten er en annen. Jeg tror de fleste mennesker vet hva de tjener av penger hver måned og kjenner til størrelsen på en eventuell formue eller gjeld. På samme måte tror jeg vi har en fornemmelse av vår egen sosiale kapital, selv om tallet på dette området er mer diffust. Sosial kapital er noe vi assosierer med egenverdi, og derfor er vi opptatt av å tilegne oss sosiale poeng ved å bli likt av andre. Dette prosjektet kan anta desperate dimensjoner, og særlig hvis man føler at man er på nedre del av rangstigen. Når man har denne følelsen, har man også større sjanse for å ta dårlige valg, utvikle livsstilssykdommer, være mer isolerte, utvikle angst og depresjon og tro mer på konspirasjonsteorier. Hvorfor vil ditt syn på din egen likviditet, både økonomisk, psykologisk og sosialt, spille en så stor rolle med hensyn til din helse? Det spørsmålet skal jeg utforske i dagens episode av SinnSyn.

Sep 29, 202301:14:49
#62 - Pessimismens psykologi

#62 - Pessimismens psykologi

I dagens episode skal jeg snakke om menneskers fortolkningsstil. Noen tenker at de har innflytelse på eget liv og ser lyst på fremtiden, mens andre opplever seg som maktesløse og ser på fremtiden med et dystert blikk. Hvorfor er vi mennesker så forskjellige når det kommer til hvordan vi vurderer motgang? En klassisk studie av psykologen Martin Seligman kaster lys over dette fenomenet på en interessant måte.

I en artikkel på psykologisk.no kan man lese en god oppsummering av studien:

I en klassisk studie utført ved Pennsylvania University i 1967 viste den amerikanske psykologen Martin Seligman (1942–) og kolleger at hunder som konsekvent hadde blitt utsatt for ubehagelige stimuli, valgte å forbli i den smertefulle situasjonen – selv om de senere fikk muligheten til å flykte. Dette betegnet han som lært hjelpeløshet.

I den første rekken av eksperimenter utsatte Seligman 30 hunder for et lett elektrisk sjokk. En gruppe med hunder hadde muligheten til å rømme fra første stund, men den andre gruppen fikk ikke denne muligheten før en uke senere. Gruppen av hunder som fra starten av kunne rømme ved å hoppe over en liten barriere, viste normale tegn til å unngå de elektriske sjokkene ved å flykte fra situasjonen som skapte dem. Den andre gruppen hunder, som ikke fikk mulighet til å rømme den første uken, viste derimot en annen oppførsel.

Etter syv dagers hvile ble disse hundene på nytt plassert i en boks som ga elektriske sjokk, men denne gangen med muligheten til å flykte. Likevel forble hundene i boksen hvor de fikk elektriske støt, fremfor å hoppe over den enkle barrieren.

Seligman forklarte fenomenet ved at hundene hadde lært seg at de var hjelpeløse, noe som hindret dem i å flykte fra den ubehagelige situasjonen. Den lærte hjelpeløsheten mente han hadde opphav i at den første situasjonen, hvor hundene fikk elektriske sjokk uten mulighet til å rømme, var ukontrollerbar.

I en ukontrollerbar situasjon er det vanlig å lære at oppførsel og konsekvenser er uavhengige av hverandre – at det man gjør, ikke fører noe sted. Derfor kan man gi opp å prøve også når omstendighetene senere endrer seg.

Lært hjelpeløshet har senere blitt demonstrert hos mennesker. I et av Seligmans oppfølgingseksperimenter fikk studenter i oppgave å løse 25 anagrammer som alle hadde det samme mønsteret. Studentene løste oppgavene raskere og raskere for hver gang. En annen gruppe hadde først fått i oppgave å løse anagrammer som de ikke viste at var umulig å løse. De brukte etterpå mye lengre tid enn de andre studentene til å løse selv de enkle anagrammene.

Studien til Seligman kan kritiseres for å være uetisk fordi den påførte hundene traumer. Likevel har den gitt oss betydningsfull kunnskap om lært hjelpeløshet. Teorien om lært hjelpeløshet er blitt brukt til å forklare blant annet psykiske lidelser som depresjon og sosial angst. En person med depresjon kan for eksempel oppleve liten kontroll over egne omstendigheter og føle at ingenting nytter. Selv om det på et senere tidspunkt kan være flere muligheter for å endre situasjonen, kan den opplevde hjelpeløsheten føre til at personen ikke tar grep for å komme ut av depresjonen.

Sep 15, 202358:37
#61 - Hjernen har flere avdelinger for angst

#61 - Hjernen har flere avdelinger for angst

I angstens vold reduseres vår evne til refleksjon og ettertanke. Derfor hjelper det ikke å be en engstelig person om å roe seg ned. Det betyr at vi ikke kan snakke oss ut av angsten. I stedet må vi lære å omprogrammere de dypere lagene i vår egen hjerne, i alle fall når det gjelder den typen angst som slår ned i kroppen som lyn fra klar himmel. Det er den varianten av angst som er drevet av Amygdala, en liten mandel-formet del av hjernen som håndterer kroppens alarmsentral. Den reagerer uten å konsultere den språklige delen av hjernen, og den setter hele systemet på full beredskap. Her hjelper det ikke å reflektere seg ut av ubehaget. Man må rett og slett identifisere hva som trigger reaksjoner, og deretter utsette seg for lignende situasjoner mens man jobber aktivt med å roe ned kroppen. På den måten kan man gå opp noen nye spor i hjernen, etablere noen andre reaksjonsmønstre, som er mer tilpasset farenivåer i situasjoner hvor vi reagerer overdrevent på automatikk.

Det finnes imidlertid en annen type angst som er driftet av Korteks, det skrukkete ytre laget av hjernen. Denne delen av hjernen operer på språk og bilder, og den kan avstedkomme mye uro dersom den henfaller til overdreven bekymring. Denne delen av hjernen forteller historier, og når historiene handler om at vi muligens har glemt å skru av komfyren, og videre at huset i så fall er i ferd med å brenne ned, og at katten trolig er i livsfare, så sender den signaler til Amygdala om å skru på full beredskap. Når angsten vår er driftet av uheldige tankemønstre, må vi håndtere den på en annen måte enn den typen angst som kommer direkte fra alarmsentralen. Dette er en viktig distinksjon, og det er viktig når vi skal forstå vår egen indre uro. Det er også tema i dagens episode av SinnSyn her på denne premium-plattformen. Velkommen skal du være!

Sep 01, 202356:24
#60 - Den sterkeste følelsen av dem alle

#60 - Den sterkeste følelsen av dem alle

Og størst av alt er kjærligheten sier de i kirken, men på en psykiatrisk poliklinikk tror jeg de fleste vil anta at frykt både er den sterkeste og største følelsen vi mennesker har. I løpet av livet er det sannsynlig at hvert fjerde menneske får en eller annen form for angstlidelse. De fleste av oss kjenner denne følelsen, og vi vet hvor gjennomgripende og overveldende kroppslig den kan være. Men hva er egentlig angst? Eller hva er frykt? Eller hva er forskjellen?

Siden Sigmund Freuds dager har det vært vanlig å reservere begrepet frykt for en trussel vi virkelig ser, for eksempel en sint okse som kommer settende mot oss, mens begrepet angst brukes når vi ikke vet hvorfor vi er redde – det er ingen okse å se, likevel er vi redde. Stort sett omtales frykten som objektsspesifikk og angsten som objektsløs den dag i dag, i hvert fall på innføringskurs i psykologi. Dette skriver Paul Moxnes i boken Hva er angst. Men, fortsetter han, dette skillet er lettere å opprettholde i teori enn i praksis. Atferdspsykologer har lang tradisjon for ikke å skille mellom frykt og angst, og det er heller ikke mulig å skille frykt fra angst ved hjelp av noen fysiologiske målinger. Mange irrasjonelle redsler, for eksempel for en ufarlig katt, kalles fobi (kattefobi) heller enn frykt eller angst. Men psykologene bruker begrepene «sosial fobi» og «sosial angst» om hverandre. Og vi snakker ikke om «prestasjonsfrykt» selv om årsaken til vår frykt her er tydelig, men sier «prestasjonsangst – og det heter det også på engelsk (performance anxiety).

Noen forskere mener at det språklige skillet mellom frykt og angst er kunstig. Angstforskeren David Barlow foreslår at frykten er fremtidsløs (det vi frykter, er allerede her), mens angsten er fremtidsorientert (det vi frykter, har ennå ikke inntruffet) (Barlow, 2002). Frykt er altså en reaksjon på fare, angst er å være forberedt på fare, være «klar for» fare. Eksempelvis: Angst har du når du frykter for innbrudd, frykt har du når du hører innbruddstyven romstere nedenunder. Selv synes jeg dette nye forslaget til å skille fryktbegrepet fra angstbegrepet er klargjørende, men ikke klargjørende nok til å overbevise meg om at frykt og angst er grunnleggende forskjellige følelser. Her bruker jeg derfor ordene «frykt», «redsel», «angst», «uro» og så videre om hverandre. Alle disse er knyttet til forventninger, om noe som er fjernt eller skremmende nær, men som aldri er blitt 100 prosent realitet. Dette kommer altså fra boken til Paul Moxnes, og tidvis er jeg litt usikker på hva han mener. Så lenge man fortsatt er i livet, er følelsen av frykt eller angst eller hva man kaller det, et signal om en trussel som enten er nær eller fjern, men ikke 100 % realitet. Når faren er en realitet, så er man kanskje død og ikke lenger redd. Når våre fryktresponser blir patologiske er det fordi de overdimensjoneres og ikke står i stil med virkeligheten. Når følelsen av frykt matcher virkeligheten på en god måte, er den hensiktsmessig og veldig hjelpsom.

Det er nesten ingen psykiske plager som er undersøkt mer enn angsten, og derfor kommer den opp som tema her på SinnSyn med jevne mellomrom. I dagens episode kan du altså stålsette deg for en time med angst i monitor. Velkommen skal du være.

Aug 18, 202301:04:24
Ep 59 - Psykens kompromissløsninger

Ep 59 - Psykens kompromissløsninger

I psykoanalytisk teori er forsvarsmekanismene mentale prosesser som gjør sinnet i stand til å komme på kompromissløsninger i konflikter som det ikke er i stand til å løse. Prosessene er ofte ubevisste, og kompromisset innebærer vanligvis å skjule (for seg selv) indre drifter eller følelser som truer med å skake vår selvfølelse, redusere selvtillit eller provosere angst. Konseptet stammer fra den psykoanalytiske hypotesen om at det er krefter i sinnet som kjemper mot hverandre. Begrepet ble først brukt i Sigmund Freuds artikkel "The Neuro-Psychoses of Defence" (1894). I dagens episode skal jeg tilbake til det psykiske forsvarsverket, og denne episoden følger i kjølvannet av forrige episode om følelser. Forsvaret beskytter oss mot følelser, tanker og sinnsstemninger som ligger over terskelverdien for det vi makter å ta innover oss. Det gir oss en viss grad av sjelefred, men det krever også en viss forvrengning av virkeligheten. Det er tema den neste timen her på SinnSyns. Velkommen skal du være!

Aug 04, 202301:05:13
Ep 58 - Emosjonell kompetanse

Ep 58 - Emosjonell kompetanse

Følelser har hjulpet mennesker til å trives og overleve i en rekke habitater og under en rekke omstendigheter. Men noen ganger kan følelsene som hjalp våre forfedre å unngå en kobra eller bekjempe et angrep fra en rival få oss i trøbbel i et moderne samfunn. Konstant angst kan lamme deg og hindre deg i å gå ut døren om morgenen. Og dersom du slår en rivaliserende kollega i ansiktet, risikerer du fengsel i lang tid.

Men selv om følelsene våre tidvis kan være feiljusterte, er det ikke en god unnskyldning for å ignorere dem. I stedet er det en overbevisende grunn for å komme i kontakt med dem og lære hva de prøver å fortelle oss. Ingen av oss vil noen gang være perfekte. Men med innsats og utholdenhet kan vi forbedre våre emosjonelle tilstander. Dersom vi vinner en større innsikt, oversikt og håndtering av egne følelser, øker vår emosjonelle intelligens, noe som igjen assosieres med suksess og god livskvalitet. Følelser er tema for dagens episode her på premium varianten av SinnSyn. Velkommen skal du være!

Jul 21, 202301:11:49
Ep 57 - Hjertets Atlas

Ep 57 - Hjertets Atlas

Følelsene våre spiller en viktig rolle i våre kognitive prosesser, for vår fysiske helse og våre relasjoner – Men de fleste av oss vet ikke hvordan vi skal identifisere nøyaktig hva vi føler og hvorfor. Heldigvis kan vi alle lære å bli mer emosjonelt intelligente ved å øve på emosjonelle ferdigheter. Dette trener oss til å identifisere hva vi føler, forstå hvor følelsene kommer fra, og håndtere triggerne våre. Ved å gi oss selv tillatelse til å virkelig oppleve alle følelsene våre, kan vi i stor grad redusere stress og øke livskvalitet og velvære.

Hvis vi undertrykker eller ignorerer negative følelser, blir de mer intense og går fra å være nyttige til giftige. En viss grad av emosjonell kompetanse er helt avgjørende for oss mennesker, og de fleste eksperter på området mener dette er noe vi kan og må lære oss.

Si at vi ønsker å bli gode på noe som tennis eller dataprogrammering; vi forstår at disse ferdighetene ikke bare kommer naturlig. Vi må trene og opparbeide oss ferdighetene som trengs. Men noe som derimot virker litt overraskende på folk flest, er at vi faktisk må øve på det som kalles for «emosjonelle ferdigheter» for å utvikle vår emosjonelle intelligens. Tross alt har vi hatt følelser helt siden dagen vi ble født. Er vi ikke da å anse som eksperter allerede?

Dessverre er de færreste av oss eksperter, og det virker som om dette er noe vi må trene på hele livet, og ikke et område hvor man bli uteksaminert. Vi er dessverre ikke født med emosjonell intelligens. Mens noen mennesker kan være naturlig medfølende eller følsomme, betyr det ikke nødvendigvis at de vet hvordan de skal navigere i sine egne følelser. Emosjonell intelligens er heller ikke knyttet til en persons IQ. Faktisk sliter folk med høy IQ ofte med å forstå sine egne og andres følelser.

Beskjeden fra forskere innen følelseslivet er altså som følger: Mennesker er ikke født med følelsesmessige ferdigheter, men vi kan alle lære å bli følelsesforskere.

Essensielt sett handler emosjonell intelligens om å lære å identifisere og håndtere følelsene våre. Det handler om å gi oss selv tillatelse til å føle både de gode og de dårlige følelsene. Det handler også om å gjenkjenne følelsenes rolle i sosiale relasjoner - og støtte andre mennesker i å håndtere følelsene deres også.

Så hvordan gjør vi dette? Vi må bli det noen kaller for «affektbevisste», «emosjonsfokuserte» eller«følelsesforskere». Som navnene antyder, bør vi være villige til å eksperimentere og lære alt vi kan om følelser. Viktigst av alt, dette innebærer å være åpensinnet.

Vi trenger ikke begynne å tenke på om en følelse er god eller dårlig, produktiv eller skadelig. Vi trenger bare å identifisere det og lære å forstå hvor de kommer fra, hva de forteller og hvordan de kan håndteres, reguleres, dempes eller forsterkes. Og det er viktig å merke seg at å få følelsesmessige ferdigheter ikke betyr at vi plutselig blir perfekt zen. Vi kan fortsatt fly i flint eller bite fra oss på en ufin måte i et selskap. Men emosjonell intelligens hjelper oss til å gjenkjenne hvorfor det skjer og lære hvordan vi kan håndtere triggerne bedre neste gang.

Heldigvis kan emosjonell intelligens læres til voksne og barn i alle klasserom eller arbeidsplasser. Eksperimenter med studenter ved en handelshøyskole viste at selv bare 16 timers trening i stor grad forbedret deres ferdigheter til å gjenkjenne følelser.

I dagens episode skal jeg ta deg med inn i et kart over følelser, eller et slags emosjonelt atlas. Velkommen skal du være!

Jul 07, 202301:02:31
Ep 56 - Tillitsbrudd og tilknytningsteori

Ep 56 - Tillitsbrudd og tilknytningsteori

Tilknytningsteori sier noe om hvordan vi har lært å forholde oss til andre. Hvis vi har lite tro på os selv og er mye engstelige, men samtidig har tro på at andre mennesker kan hjelpe oss og fungere som støttespillere, knytter vi oss ofte til andre på en litt avhengig eller overinvolvert måte. Hvis vi er trygge på oss selv, men anser andre som ustabile eller ute av stand til å ta oss i mot med anerkjennelse og omsorg, trekker vi oss ofte unna andre mennesker, og vi har gjerne en litt kjølig og avvisende væremåte. Dette kalles for en unnvikende tilknytningsstil. Hvis vi er trygge på oss selv og trygge på andre, kan vi skape gode og nære bånd til andre mennesker. Vi kan trives alene og opptre selvstendig, og vi kan trives i intime relasjoner. Trygg tilknytning synes å være en avgjørende bærebjelke i et godt liv. I dagane episode skal jeg se på tilknytningsteori, og jeg skal undersøke hvordan alvorlige tillitsbrudd kan skape relasjonelle skader eller øke alarmberedskapen i vårt tilknytningsmønster over ganske lang tid. Jeg skal se på psykologien og dynamikken i et parforhold etter utroskap, og se på hvordan den sviktede parten kan oppføre seg både avvisende og klamrende etter et tillitsbrudd, og jeg skal se på hvordan dette ligner det man beskriver i forskningen på barn som opplever omsorgssvikt.

I hovedsak kan tilknytningsstiler deles i to overordnede kategorier: trygg og utrygg. Utrygg kan igjen deles i unnvikende (avoidant) og engstelig (anxious) tilknytning.

Teorien hevder at mens personer med trygg tilknytning er komfortable med både intimitet og selvstendighet, har personer med engstelig tilknytning et stort behov for å føle seg akseptert av andre. Dette kan gjøre dem overopptatte av relasjoner til andre.

Personer med unnvikende tilknytning, derimot, er avvisende overfor intimitet, og de foretrekker selvstendighet og et begrenset følelsesuttrykk.

– Å forstå din egen tilknytningsstil vil hjelpe deg å forstå i hvilken grad et forhold kan hjelpe deg med å nå målene dine.

– For eksempel kan en engstelig person ønske å være i et forhold fordi de vil føle seg bedre med seg selv, men det er ikke sånn det fungerer, og de ender opp med å være ulykkelige uansett. En trygg person, derimot, ønsker seg ikke et forhold for bedre selvfølelse, men for selskapet. Personer med trygg tilknytning forventer at andre er imøtekommende og trøstende, og de får sine følelsesmessige behov dekket gjennom en rekke ulike relasjoner, som venner og familie.

– Folk med trygg tilknytning er flinke til å håndtere sine negative følelser, og enkelt sagt er de flinkere i livet

Jun 23, 202301:05:42
Ep 55 - Skammelig

Ep 55 - Skammelig

Skam er en sterkt ubehagelig følelse av å ha vist en nedverdigende side av seg selv, og dermed avslørt seg selv som et mislykket, udugelig eller umoralsk individ. Men skam kan også knyttes til hvilke handlinger man begår og hjelpe individer til å ikke gjøre ting som skader fellesskapet. Det er imidlertid en rekke tilfeller hvor skam og skyld opptrer litt om hverandre, og spørsmålet er om det finnes en del nyanser i dette landskapet som er verdt å vite om. Jeg tror det, og jeg tror mange mennesker lever et anstrengt liv uten å nå sitt egentlige potensial fordi en klump av udefinerbar skam og dårlig samvittighet ligger som en tykk tåke over vårt psykologiske liv. For å klarne litt opp i denne tåka, tror jeg det hjelper å skape noen nyanser i de følelsene som befinner seg i området rundt skyld og skam, og nettopp det skal jeg forsøke å gjøre i dagens eksklusive episode av SinnSyn.

Jun 09, 202357:36
Ep 54 - Psykisk uttrykksevne

Ep 54 - Psykisk uttrykksevne

Det finnes fire tegn på at ens muligheter til å uttrykke seg er begrenset.

  • 1 – Man er ekstremt ettergiven ovenfor folk. Man sørger alltid for andres ve og vel med lite hensyn til egne behov. Ofte kan man være så på ”pletten” for andre til enhver tid at andre får skyldfølelse av å være sammen med en. På innsiden føler man seg ofte svak og passiv, eller man blir ofte skuffet når ens innsats ikke blir satt pris på. Man er rett og slett for knyttet til andres behov, og dette kan utvikle seg til en form for selvutslettelse hvor opplevelsen av livsgnist langsomt ebber ut.
  • 2 – Det andre tegnet handler om at man har problemer i relasjon til andre mennesker. Det kan eksempelvis dreie seg om at man er spesielt forknytt eller kontrollert. Man kan eksempelvis være en arbeidsnarkoman eller en person hvor hele livet dreier seg om en prefekt fasade, karriere og politisk eller religiøs korrekt livsførsel. Spontanitet og glede blir borte i alle pliktene. Man hemmes i å uttrykke seg fritt på grunn av strenge standarder og begrensende regler.
  • 3 – Man kan også oppleve seg selv som emosjonelt eller følelsesmessig flat. Som sagt ”drukner” spontaniteten, og man demper sine naturlige reaksjoner på begivenheter dersom man er oppdratt til fornuft og rettskaffenhet fremfor følelser og kreativitet. Enten fordi man føler man må gjøre det andre vil, eller fordi man må leve opp til unormalt høye krav, rammes man av en følelse av at man egentlig ikke trives i eget liv. Det oppleves dystert og grått. På mange måter frarøver du deg selv alt som smaker av moro, glede, avslapning og nytelse.
  • 4 – En fjerde indikasjon på problemer på dette området omhandler undertrykt sinne. Kronisk avsky kan koke under overflaten, og du bruker mye tid og mental energi på nok et kontrolltiltak, nemlig kontroll på eget sinne. Av og til kan sinne slippes løs, hvorpå kontrollen brister. Etterpå føler man seg igjen deprimert. Man er fanget i en utilfredsstillende rutine. Livet føles tomt, selv om du alltid gjør det du skal til rett tid osv. Det er nettopp perfeksjonismen som er problemet. Sinne er en følelse med mye drivkraft dersom vi forvalter den på en sunn måte.

Dette er altså en kort beskrivelse av hvor viktig det er å ha mulighet for å uttrykke seg fritt og uhindret. Følelser, behov og meninger som aldri finner sitt uttrykk, er ofte med på å forringe vår livskvalitet. Dermed er psykologi og selvutvikling i hovedsak opptatt av å få mer språk på det vi opplever og føler. Psykoterapi handler ofte om å utvikle vårt språk på mellommenneskelige og følelsesmessige anliggende. Vårt viktigste psykologiske redskap er språket, og gjennom innsiktsorienterte samtaler er poenget å utvide vårt vokabular på det som foregår på det indre og mellommenneskelige plan, og dette er kanskje psykoterapiens eller samtaleterapiens hovedfunksjon.

Man kan utvide sin horisont og forståelse for det psykologiske på andre måter også, og mye skjønnlitteratur bebor enormt med innsikt som sannsynligvis kan styrke de fleste av oss. Å lese bøker er derfor en form for psykologisk selvutvikling som ofte er undervurdert. Det er ikke all litteratur som er like berikende, men mye av den store verdenslitteraturen er nettopp karakterisert som ”stor” fordi den utvider den menneskelige erkjennelse og bevissthet. For mitt vedkommende vil jeg trekke frem den portugisiske forfatteren Fernando Pessoa som en av de viktigste dannelsesskribentene jeg har lest. Jeg vil på det varmeste anbefale Uroens bok for alle de som er nysgjerrige på skjulte kriker og kroker i menneskets psyke, og ikke minst for de som er på jakt ettter poetisk og dyptgripende innsikt i menneskets eksistensielle vilkår.

May 26, 202301:10:10
Ep 53 - Panserhjerte

Ep 53 - Panserhjerte

Et panserhjerte er et hjerte som er forskanset inni seg selv. En tilstand hvor hjerteposen er så utsatt for skade og betennelse at vevet herdes og blir dekket med arr.

Det andre hjertet vårt – det metaforiske hjertet – kan også utvikle en lignende tilstand.

Det psykologiske panserhjertet oppstår når et menneske utsettes for så mange skuffelser at hun blir tvunget til å forskanse sitt innerste bak tykke murer. Dette er en overlevelsesstrategi – en forsvarsmekanisme – på lik linje med pinnsvinet som folder seg inn i seg selv. Et hjerte kan nemlig bare tåle så mye, før det brister.

Nietzsche er kjent for følgende sitat: «Fra livets krigsskole: Det som ikke dreper meg, gjør meg sterkere.»

Det som ikke dreper deg, gjør deg ikke sterkere. Det gjør deg bare hardere.

Vi burde tilgi Nietzsche for hans feiloppfatning, for det er lett å forveksle det harde med det sterke, men i virkeligheten er det to vidt forskjellige ting. Det harde er dødt og ubevegelig. Det sterke er fleksibelt og levende.

Allerede 500 år f.Kr. kommenterte den greske forfatteren Æsop at det myke sivet er sterkere enn det harde oliventreet: Sivet bøyer seg med vinden og svaier tilbake i sin opprinnelige posisjon. Oliventreet blir stående urørlig til det knekker og faller mot bakken. På forhånd er det umulig å gjette at det føyelige sivet er bedre rustet til å takle stormen, enn det urokkelige treet.

Det harde hjertet er ofte et ensomt hjerte, men du må ikke tro at du er velkommen til tvinge deg forbi forsvarsverket av den grunn. Tvert imot. Om du forsøker å skalere murene, blir det kastet steiner fra vakttårnet. Om du forsøker å bore deg gjennom marmor og mørtel, blir nye vegger reist på innsiden av de gamle.

Nei, for å slippe inn til et panserhjerte må du ta tiden til hjelp. Du må settes på prøve, og du må du vise deg verdig. Du må respektere at murene har en funksjon, og du må vise medfølelse for den funksjonen som murene tjener.

Hvis du kommer inn, har du en venn for livet.

May 12, 202301:03:04
Ep 52 - Ubevisste krefter

Ep 52 - Ubevisste krefter

I denne episoden skal jeg blant annet snakke om psykoanalyse og Sigmund Freud. Jeg skal også snakke om aggressive krefter i vårt indre liv som skjuler seg bak en vegg av forsvarsmekanismer og kulturelle føringer. Jeg skal innom mytologien rundt varulver og hvordan de dyriske kreftene i mennesket har fascinert oss siden tidenes morgen.

Uansett hva man mener om Freud, har han hatt en enorm innflytelse på psykologifaget og på vår kultur. Det er på grunn av Fred at vi snakker om det ubevisste, ego, drømmetydning og mye mer. I ettertid viser det seg at teoriene til Freud har alvorlige feil og mangler, men det bør ikke ødelegge hans rykte som en fremragende teoretiker med stor innflytelse på sin samtid og ettertid. Mye av det vi gjør i klinisk praksis den dag i dag, har sine røtter hos Freud.

Freud fortalte oss at alt vi tenker, føler og opplever ikke er objektive sannheter, men subjektive opplevelser påvirket av ubevisste krefter. Vi tror vi tenker rasjonelt og fornuftig, men ofte blir vi lurt av krefter vi ikke en gang er klar over. For å frigjøre oss fra krefter som forvrenger vår virkelighetsoppfattelse, må vi undersøke vårt ubevisste liv. Vi må gjøre det ubevisste bevisst, noe som også er essensen i Freuds samtaleterapi. Det handler om å avsløre seg selv, og det kan være en spennende reise inn i kroker av vårt sjelsliv som tidligere var utilgjengelig. Og nettopp dette er tema for dagens episode av SinnSyn for abonnenter her på Spotify. Takk for din støtte og velkommen til en ny bonus-epiosde av SinnSyn.

Apr 28, 202301:07:44
Ep 51 - En oversvømmelse av kjærlighetshormoner

Ep 51 - En oversvømmelse av kjærlighetshormoner

Mange mennesker har ulike varianter av utfordringer i møte med andre. De kan være åpenbare, eller mer subtile. En del stammer fra tilknytningsmønstre vi har med oss fra barndommen. Det vil si at vi har kjempet en kamp om å høre til og bli elsket, men ikke fikk det vi trengte. For å beholde en slags psykisk likevekt, har man utviklet noe strategier for å beskytte seg, og disse strategiene kan legge grunnlaget for en mistilpasning i våre mellommenneskelige mønstre også senere i livet. Det vil si at vi i møte med andre ikke egentlig oppnår en genuin kontakt, men snarere agerer utifra et innlært mønster, hvor vi kan klamre oss til andre for å unngå å bli forlatt eller avvise andre som kommer for nær i frykt for å bli innvadert. Her er det mange strategier, men fellessnevneren er mangel på en ekte tilknytning til andre mennesker. I dagens episode skal jeg forsøke å kaste lys over ulike varianter av relasjonsproblemer, og deretter undersøke hvorvidt et ganske kontroversielt stoff kan være en del av den terapeutiske løsningen mot et mer nært og kjærlig forhold til andre, og til seg selv. Stoffet heter MDMA og det er et psykoaktivt stoff.

Velkommen til en ny pluss episode av SinnSyn.

Apr 14, 202301:09:04
Ep 50 - I kampen mot mistillit og stresshormoner

Ep 50 - I kampen mot mistillit og stresshormoner

Uansett om man klamrer seg til sine nærmeste, eller lever som om livet var en konkurranse mot alle andre, eller trekker seg følelsesmessig unna det sosiale landskapet og gjør seg psykologisk selvforsynt, er man til en viss grad avhengig. Så lenge våre karaktertrekk eller psykiske tendenser utspiller seg på autopilot, som en nødvendighet for å tilkjempe seg en følelse av trygghet, har vi ingen psykologisk frihet. Psykisk sunne mennesker er ikke drevet på denne måten. De er snarere motivert av behovet for å uttrykke sine talenter på en så fullstendig måte som mulig. De tilstreber å yte sitt beste på områder som virkelig interesserer dem, enten det er jobb eller privatliv, og de søker etter å elske andre på en stadig dypere måte. De er inspirert av muligheter og har en sterk opplevelse av å være ”agent i eget liv”, i motsetning til den desperasjonen som oppstår når man har ”mistet seg selv”.

Når vi her skriver «mistet seg selv», handler det om at vi ikke vurderer nye situasjoner med et «åpent sinn», men reagerer på autopilot basert på tidligere erfaringer og automatiske mestringsstrategier. Kanskje var oppveksten et sted hvor man kunne forvente å bli avvist, få kjeft eller latterliggjort, men når denne forventinger blir liggende som et bakteppe i møte med nye mennesker, reagerer man ofte med uhensiktsmessig mye skepsis. Psykisk sunnhet handler mye om å utvikle og opprettholde gode relasjoner til andre mennesker, men dersom våre livsmønster er farget av fortidens svik, vil det som tidligere skulle beskytte oss, bli den største hindringen vi har i livet.

Mar 31, 202301:09:02
Ep 49 - De motstandsdyktige

Ep 49 - De motstandsdyktige

Resiliens er et komplekst begrep, som hovedsakelig handler om å klare seg bra på tross av hendelser eller erfaringer som oppfattes som belastende, eller som vi tenker vanligvis utgjør en risiko for å utvikle plager eller lidelser.

Mange vil i løpet av livet møte på motgang og stressbelastninger, slik som for eksempler mobbing, omsorgssvikt, tap av en nær relasjon, skilsmisse, økonomiske vansker og vold. Dette kan være store psykiske påkjenninger, men noen takler det bedre enn andre.

Resiliens kommer fra det engelske ordet ”resilience”. Begrepet betyr å klare seg på tross av risiko. Det kan også brukes om å fungere normalt under unormale omstendigheter, eller i unormale situasjoner.

Dagens episode skal handle litt om enkelte faktorer eller holdninger til livet som beskytter oss i møte med kriser og motgang. Velkommen til en ny pluss-episode av SinnSyn.

Mar 17, 202301:12:42
Ep 48 - Uten glede og lyst

Ep 48 - Uten glede og lyst

Noen depresjoner er preget av sterke negative følelser, mens andre opplever depresjon som fravær av følelser. Sistnevnte kalles anhedoni.

Anhedoni forekommer visstnok ved to tredjedeler av alle depresjoner. Gleden ved ting du før likte, visner. Appetitten på livet blir borte. Alt mister sin farge og glans, og man mister evnen til å bry seg. Motivasjonen forsvinner og det er vanskelig å finne initiativ til noe som helst. Dette er en forferdelig tilstand som ofte er en avgjørende ingrediens i depresjon.

Mange tenker at man blir lei seg under en depresjon, men en del pasienter sier: Jeg skulle ønske jeg ble lei meg. Da ville jeg i det minste føle noe. I dagens bonus-episode av SinnSyn for Pluss medlemmer av podcasten skal jeg ta for meg depresjon og spesielt symptomet som altså kalles for anhedoni. Velkommen skal du være!

Mar 03, 202301:09:44
Ep 47 - Forventningseffekten

Ep 47 - Forventningseffekten

Forsker Becca Levy ved Yale School of Public Health i USA har analysert data fra en langvarig studie på aldring og pensjonsalder med tusen deltakere. Studien startet i 1975.

Deltakerne var da 63 år i snitt, og de ble spurt om sine holdninger til aldring. For eksempel hvor enig de var i utsagnet:

Du er mindre nyttig etter hvert som du blir eldre».

Eller: «Alder gir verdifull livsvisdom».

Så fulgte forskeren dem opp i flere tiår. Det viste seg at de mest aldersoptimistiske levde syv år lenger enn de andre.

De som var mest positive til alder, levde i snitt videre i 22 år fra 1975, og de ble 85 år. Deltakerne med negative holdninger til aldring overlevde bare i 15 år til, og de ble i snitt 78 år.

Forskjellen holdt seg selv etter at forskeren kontrollerte for hvor god helse de hadde i starten av studien, sosioøkonomisk status og ensomhetsfølelse.

Dette er en tematikk jeg har nevnt tidligere, men jeg blir ikke helt ferdig med det. Det er noe veldig forbløffende over kraften i vårt mentale operativsystem, og det utkrystalliserer seg på sett og vis når holdningene våre blir til selvoppfyllende profetier. Det vil si at vår innstilling, enten den er bevisst eller ubevisst, har en faktisk innflytelse på virkeligheten. Det er kanskje selvfølgelig og ikke spesielt merkelig, noe jeg av og til tenker, mens andre ganske tenker jeg at det er rimelig oppsiktsvekkende. I dag skal jeg tilbake til forholdet mellom operativsystemet i hodet og hvordan dette påvirker hele vårt vesen, vår virkelighet, vår helse og til og med vår forventede levealder. Velkommen til en ny episode av SinnSyn for Pluss-lyttere av podcasten.

Feb 17, 202301:05:47
Ep 46 - Optimisten lykkes mer enn pessimisten

Ep 46 - Optimisten lykkes mer enn pessimisten

Kanskje tenker man at realisten er tettest på de faktiske forholdene og at det er en ubetinget fordel i møte med livets utfordringer. Svaret er at moderate optimister er de som gjør mest suksess.

Psykolog ved Yale University, David Armor, har studert såkalt optimisme bias. Det vil si at vi mennesker har en tendens til å vurdere fremtiden på en litt urealistisk, men positiv måte. Han mener at oppimot 80 % av oss har litt urealistiske forventninger på den positive siden. Det vi si at de fleste av oss har tro på en kommende lønnsforhøyelse, men ikke på en kommende bilulykke. Optimisme bias betyr at vi ikke ser verden akkurat slik den er, men i et litt rosenrødt perspektiv. Er det bra? I følge forskningen på området er svaret «Ja». Moderate optimister har det bedre, lever lengre, er mindre deprimerte, mindre stressa, tar bedre valg, spiser sunnere, trener mer og rapporterer bedre livskvalitet enn både realister og pessimister. Overdrevne optimister kommer heller ikke så godt ut av livet, da de skårer lavere på de nevnte parametere. Med andre ord kan det lønnen seg å være moderat optimist, men hvorfor. Det spørsmålet skal jeg forsøke å besvare i dagens pluss episode av SinnSyn. Velkommen skal du være!

Feb 03, 202301:02:27
Ep 45 – Å leve et liv istedenfor å vinne en kamp

Ep 45 – Å leve et liv istedenfor å vinne en kamp

Mye av det vi gjør, gjør vi for å oppnå et bestemt mål. Vi ønsker å prestere på en bestemt måte, nå en viss standard, utvikle noe eller høste en gevinst, og det er den fremtidige måloppnåelsen som besørger brorparten av motivasjonen i den aktuelle aktiviteten. Problemet med aktiviteter som handler om måloppnåelse, er risikoen for å ikke lykkes, og følelsen av tilkortkommenhet, skuffelse, selvbebreidelse og misnøye lurer i skyggen av aktiviteter som motiveres av å komme frem til et punkt i fremtiden. Men når vi lykkes, kan det tenkes at vi blir fornøyde med oss selv, men gleden ved å oppnå et mål er ofte mer flyktig enn vi tror. Veldig ofte har jeg selv opplevd å nå et mål, fullføre en utdannelse, få seg jobb, skrive ferdig en bok også videre, men gleden ved måloppnåelsen var skuffende kortvarig. Jeg har blant annet skrevet ferdig tre bøker, og hver gang har jeg opplevd et slags antiklimaks, en følelse av tomhet og et spørsmål om hva jeg egentlig skal gjøre nå. Dermed er det ikke sikkert at det er aktiviteter med den hensikt å nå et bestemt mål som tilfører livet mest mening, men finnes det andre typer aktiviteter? I følge Aristoteles finnes det aktiviteter som man gjør fordi aktiviteten i seg selv er meningsbærende. Aktiviteten fører ikke til en belønning i fremtiden, men er i seg selv belønning nok. Det kaller Aristoteles for ateliske aktiviteter, og de kan være en utømmelig kilde til mening. Det motsatte er aktiviteter myntet på måloppnåelse, som kalles for teliske aktiviteter, men som vi har sett, havner man lett i misnøye paradokset i jakten på måloppnåelse: Man risikerer å ikke nå målet, noe som fører til misnøye, og man risikerer at gevinsten ved målet ikke er like tilfredsstillende som man innbilte seg.

Dette er en del av tema i dagens episode av SinnSyn her på Acast Pluss. Det skal handle om perfeksjonisme, høye standarder, misnøye paradokset og muligheten for å tilføre livet kvalitet og glede gjennom aktiviteter som ikke gjøres for å nå et bestemt mål. Velkommen til en ny eksklusiv episode av SinnSyn.

Jan 23, 202359:06
Ep 44 – Påkoblet eller frakoblet?

Ep 44 – Påkoblet eller frakoblet?

I denne epsioden skal jeg snakke litt om Csikszentmihalyis bok; ”Creativity: Flow and the psychology og optimal experience”. Han sier at en genuin kreativ prosess eller nyvinning er sjelden noe som iverksettes på grunn av en plutselig innsikt, men snarere noe som oppstår etter årevis med hardt arbeid. Men dagens episode skal ikke ha hovedfokus på verken kreativitet eller flyt, men snarere undersøke ensomhetens psykologi og hva det innebærer å være frakoblet, snarere enn påkoblet, som er den essensielle delen av «flyt». Noen påstår sågar at «flyt» er en medisin mot ensomhet.

Flyt

Et viktig begrep i boken til Csikszentmihalyi er altså ”flow” eller ”flyt”. Csikszentmihalyi er et navn man assosierer med den såkalte ”positive psykologien”, og han er opptatt av hva som gjør mennesket lykkelig. På dette punktet er han ganske tydelig og sier at ”lykke” ikke er noe man kan jage etter på en eksplisitt måte. Man må snarere legge merke til (ofte i retrospekt) hva som har gitt oss glede. Hva har gjort deg genuint tilfreds? Hva har fått deg til føle deg sterk og ekte? Når du finner svaret på disse spørsmålene, må du simpelthen gjøre mer av det.   Csikszentmihalyi argumenterer for at ”flyt” er en tilstand hvor man er selvforglemmende til stede i det man holder på med. Flytaktiviteter er noe man gjør fordi det føles godt, gøy eller intellektuelt tilfredsstillende. Dette står i motsetning til det man gjør for å oppnå en gevinst eller belønning i fremtiden. Det kan hende man ønsker å vinne et sjakkparti, men man spiller først og fremst fordi spillet oppsluker en. At et ego kan briljere ovenfor et annet ego ved en eventuell seier, er med andre ord underordnet dersom man spiller spillet i ”flytmodus”. Likeledes kan en danser drømme om å bli profesjonell, men dersom dansingen er en flytaktivitet for vedkommende, danses det for selve opplevelsen av å danse.

Det å være påkoblet en aktivitet eller andre mennesker, uten å skulle oppnå noe helt spesielt med det, annet enn at det virker godt å være sammen, er ganske en viktigere nøkkel til god helse enn det man skulle tro. Velkommen til en ny pluss episode av SinnSyn her på Spotify.

Jan 22, 202301:10:26
Ep 43 – Kuren mot angst & uro

Ep 43 – Kuren mot angst & uro

I løpet av ett år vil omtrent 15 % av oss oppleve en form for angst på et nivå som kvalifiserer for en angstlidelse. Enda flere av oss vil oppleve perioder med stress, bekymring, indre spenninger, uro, psykisk ubehag og litt frynsete nerver. Angst er et fenomen som berører de fleste, og mange sliter med å finne veien ut av av den labyrinten man ofte beveger seg inn i når angsten først har fått grep. Imidlertid finnes det noen ganske universielle prinsipper som avhjelper angst og uro, og disse prinsippene kan være gull verdt for alle med en pågående angstlidelse, men ofte like anvendelige for «folk flest» som bare sliter litt med bekymring og uro i enkelte perioder. I dagens episode skal jeg forsøke å beskrive denne metoden, men det er ikke nødvendigvis å regne som en quick-fix. Metoden er imidlertid ganske enkel, men samtidig veldig komplisert. Den er lett å bruke, men kan også oppleves vanskelig og nesten umulig å dra veksel på. For å forstå hvordan man håndterer angst på best mulig måte, må vi virkelig ta innover oss de virksomme prinsippene, og det er nettopp det jeg vil forsøke å presentere i dagens episode. Velkommen til en premium episode av SinnSyn.

Jan 21, 202301:10:52
Ep 42 – Stressmestring

Ep 42 – Stressmestring

Hvis du tror at stress er skadelig, risikerer du å bli stressa hvis du føler deg stressa (!) Imidlertid er det sant at langvarig stress er skadelig. Med for mye kortisol og adrenalin i blodet over lengre tid, vil immunforsvaret svekkes og man risikerer å pådra seg hjerteinfarkt, infeksjoner, overvekt, diabetes, eksem, psoriasis og mye mer. Så da er det vel grunn til å være bekymra for eget stress? Det er her stress-psykologien introduserer en interessant tvist: Stress over lang tid kan avstedkomme 43 % større sjanse for en for tidlig død, men kun hos dem som tenker at stress er skadelig(!) De som anser at stress er en normal del av livet, er ikke like utsatt for de skadelige effektene av stress. Hvorfor er det sånn? Det skal vi utforske i dagens episode av SinnSyn. Det viser seg at vår holdning til stress er avgjørende, og dersom du tar dette innover deg, kan du vinne mye helse med enkle grep.

Jan 20, 202359:20
Ep 41 - Når bekymringer tar overhånd

Ep 41 - Når bekymringer tar overhånd

Desverre blir dette siste episode av "Premium SinnSyn" i denne feeden, men hvis du vil fortsette å lytte til denne serien av bonus-epiosder fra SinnSyn, flyttes den nå over til Acast. På adressen www.sinnsynpluss.no kan du fortsette å følge bonus-epiosdene ved å tegne et abonnement der isetden. Prisen skal være omtrent den samme og du får 2-3 ekstra episoder av SynnSyn hver måned. Du får også tilgang til arkivet med alle de 41 episodene som ligger her på SinnSyn-premium. I tillegg vil et abonnement på sinnsynpluss.no inkludere reklamefrie episoder av den åpne podcasten i samme slengen. Det vil si at på "SinnSyn Pluss" kan du få alt du får her, altyså fortsette å følge serien av bonus-episoder, men i samme feed vil du også få den åpne podcasten uten reklame fra tredjepart. Du får med andre ord mer for pengene. Ulempen er at du må skifte plattform, og jeg skjønner at det er en deal-breaker for  noen av dere. Men dessverre blir det litt forvirrende og tidkrevende å legge opp episoder på for mange plattformer, og dermed så flytter jeg nå denne premium-varianten av SinnSyn over til Acast hvor jeg også har den åpne podcasten. Sånn sett får jeg samlet det på ett sted, og jeg får muligheten til å tilby abonnenter reklamefrie episoder i tillegg til disse bonus-episodene. Beklager til dere som synes at dette er ubeleilig, og tusen hjertelig takk for deres støtte så langt. Jeg håper imidlertid å se dere igjen på Sinnsynpluss.no (i regi av Acast).

Ogå til dagens tema:

Bekymring og grubling skaper stor stressbelastning og utmattelse hos folk. Det kan kanskje sammenlignes med det å holde et glass med vann i hånda. De fleste vil si at det er lett å holde, men hvis man holder glasset kontinuerlig i to timer, så blir det tungt. Slik er det med grubling eller bekymringer også. De er ikke nødvendigvis så tunge når de er kortvarige, men de er tunge når de vedvarer over lengre tid. Dette sier blant andre professor Hans M. Nordahl ved Institutt for psykisk helse ved NTNU. Spørsmålet er om man kan ta kontrol over tankene. I følge den kognitive psykologien er det mulig, men kanskje ikke å den måten man tror. Det blir tema for denne premium episoden av SinnSyn.

Innledningsvis vil jeg presiserer at grubling og bekymring ikke er farlig, men først og fremst er det utmattende og stressende. Det er noe alle gjør fra tid til annen. Det er først når kvernetankene tar overhånd og fokus vekk fra livet du skal leve at det kan bli problematisk.

– Vi er godt utrustet til å utvikle angst og bekymring fordi hjernen vår er så kapabel til å forestille seg ting og våre tanker blir fakta. Den kapasiteten vi mennesker har for å analysere oss selv eller til å se for seg truende scenarioer, kan brukes på en konstruktiv måte, men kan ha en negativ og lite hensiktsmessig effekt også.

Mens bekymring er fremtidsrettet og handler om det som kan komme til å skje, dreier grubling seg hovedsakelig om det som tilhører fortida. Bekymring kan føre til angst, uro og utrygghet, mens grubling kan gi depressive symptomer.

I dagnes episoden skal vi se på hvordan vi på best mulig måte kan forholde oss til tanker. Et viktig moment handler om hvordan vi tenker om det å tenke tanker, og nettopp her blir det litt komplisert, men forhåpentligvis klarer vi å rydde opp i disse antakelse underveis i dagens episode.

Nov 09, 202201:06:16
Ep 40 - Angerens psykologi

Ep 40 - Angerens psykologi

Alle følelser vi opplever, har sannsynligvis en funksjon. Mange følelser er ubehagelige, men kanskje er de det fordi de skal fortelle noe viktig. Vi føler smerte i hånda hvis vi legger den på en varm ovn, og det fører til at vi trekker hånda til oss så fort vi kan. Det er ubehagelig, men uten dette ubehaget hadde vi kommet til å skade oss alvorlig. Kanskje bør vi betrakte en del følelser på samme måte. Samtidig viser det seg at mange av følelsene våre ikke opererer helt pålitelig, og de melder inn farer og ubehag i situasjoner som ikke er farlige, eller situasjoner vi egentlig burde tålt. Derfor er signalene fra våre følelser noe vi stadig må kalibrere og justere, akkurat som giret på sykkelen.

Ofte er jo følelsene der for å sørge for at vi overlever og bringer arten vår videre, eller at vi ikke skader oss, går på kompromiss med egne verdier eller lignende.

Ta for eksempel høydeskrekk, frykt for mørket, fobi mot enkelte dyr, frykt for fremmede, vannskrekk, klaustrofobi og så videre. Dette er ting som gjør oss redde av en grunn, og som gjør at vi unngår å falle fra høyder, drukne og bli bitt av gifte edderkopper. Følelsene beskytter oss.

Det samme gjelder misunnelse, sjalusi, sinne – og anger.

Og i dagens episode skal jeg zoome inn på anger. Noen mener at anger er noe dritt og lever etter ordtaket «no regrets». Det høres ut som en «gjort er gjort og spist er spist»-filosofi, og det gjør at man slipper for ubehaget ved å anerkjenne egne feil i etterkant. Imidlertid vil en total fornektelse av anger føre til at vi i liten grad lærer av våre feil.

For mye anger kan også bli veldig vanskelig å leve med.

Noen mennesker er mer nevrotiske enn andre og har lettere for å gruble og bekymre seg for ting de mener de kunne gjort annerledes i fortiden. Kanskje angrer de mye og har mye skyldfølelse, men istedenfor å ta lærdom av egne feiltrinn, brukes angeren som en pisk de i selvkritikkens øyemed, noe som ikke medfører positiv forandring, men snarere en slags paralysering i en sump av selvforakt.

Dermed kan det ha vært en viktig tilpasning hos enkelte mennesker, det å ikke dvele for mye ved de feilene vi gjør.

Å velge bort tanker om noe du uansett ikke får gjort noe med, og som kan gjøre det vanskelig å gå videre i livet, kan altså være en overlevelsesstrategi.

Det å dvele ved eller gruble over ting er klart knyttet til depressive tanker og opprettholder disse. Dette er ikke noe psykologer anbefaler folk å gjøre, men man anbefaler heller ikke mennesker å aldri se seg tilbake eller angre, for da vil de i liten grad lære noe nytt om seg selv.

Spørsmålet i dagens episode er hvordan vi skalforlolde oss til følelsen av anger på en balansert og konstruktiv måte.

Nov 02, 202201:01:57
Ep 39 - Forsvarsmekanismene i aksjon

Ep 39 - Forsvarsmekanismene i aksjon

Freud mente av de psykiske forsvarsmekanismene holdt til i den ubevisste delen av menneskets psykologiske sfære. I senere tid er denne antakelsen utfordret på en del punkter, og vi opererer i dag med flere nivåer av forsvarsmekanismer. På de høyeste nivåene finner vi de mekanismene som betraktes som mest adaptive og ”modne” i den forstand at de forvalter menneskers følelser og impulser på en god måte som ikke ødelegger for personen selv eller for de mellommenneskelige forhold. På de høyeste nivåene regner man også med at det foreligger en større grad av bevissthet, eller affektbevissthet, og dermed en større grad av realistisk erkjennelse av egne følelser, ønsker og tanker. Det betyr at de psykiske beskyttelsesmekanismene som i størst mulig grad er bevisste, også er de som i minst mulig grad forvolder oss problemer. På de lavere nivåene regner man med at de psykiske mekanismene i større grad er ubevisste, og dermed kan de ligge til grunn for handlinger og opplevelser som er diktert eller forvrengt av mekanismer vi ikke er oss bevisst. Det er også større sjanse for at denne typen mekanismer kan hemme oss, ødelegge for relasjoner til andre eller forårsake ubehagelige symptomer.

I denne episoden skal vi tilbake til de psykiske forsvarsmekanismene. Velkommen skal du være!

Oct 21, 202250:29
Ep 38 - Bio-Psyko-Sosial

Ep 38 - Bio-Psyko-Sosial

Det som kalles for en biopsykososial modell er en forståelsesmodell for legemlige og psykiske sykdommer. Modellen ble laget for å ta hensyn til biologiske, psykologiske og sosiale forhold i utvikling og opprettholdelse av sykdom. Modellen ble utarbeidet av den amerikanske psykiateren George Libman Engel (1913–1999) i 1977.

Modellen ble utarbeidet som et svar på datidens opplevde mangel på vitenskapelig metode og tilhørende behandlingsmetoder innen psykiatrien.

Jeg mener at dette perspektivet fortsatt må tilkjempe seg mer plass i den kollektive bevisstheten. Alt for ofte tenker vi at psykiske plager er en avgrenset «sykdom» som kan helbredes med en bestemt metode. Slik er det som regel ikke. Psykiske plager har i langt de fleste tilfeller et mangefasettert opphav hvor summen av erfaringer, tilfeldigheter, genetiske disposisjoner, økonomi, relasjoner, selvforståelse, holdninger, kosthold, mengden av fysisk aktivitet og så videre spiller inn i det totale bildet. Hvis vi skal gjenvinne god livskvalitet ved langvarig psykisk uhelse, må nok intervensjonene speile kompleksiteten i det aktuelle menneskelige problemkomplekset. Det vil si at et hvert menneske må forstås ut i fra så mange perspektiver som mulig, og to stykker med samme diagnose kan profittere på helt ulike behandlingsopplegg. Dette blir en del av tematikken i dagens episode, men jeg skal først og fremst snakke om våre grunnleggende følelser.

Alle erfaringene våre gjennom livet skriver seg inn i oss og blir en del av vår historie, men også en el av forventningene våre, atferden vår og hvordan vi forstår nye situasjoner. I det menneskelige psykiske maskineriet finner vi også noen grunnleggende emosjonelle styringssystemer som påvirker reaksjonene våre på bakgrunn av erfaring fra tidligere situasjoner. Dersom vi har mange vonde erfaringer i bagasjen, kan det henlede oss til å være skeptiske, redde eller usikre i situasjoner som egentlig er helt ufarlige. Det vil si at vi på sett og vis har reaksjoner som er dårlig justert, og nettopp det kan skape store utfordringer i livet. Det er også hovedtematikken i dagens premium episode av SinnSyn.

Oct 14, 202201:03:14
Ep 37 - Forventningens kraft

Ep 37 - Forventningens kraft

Placebo-effekt er virkningen av et stoff eller en behandling som skyldes forventning om et heldig resultat.

Placeboeffekten er ofte stor og inngår i den samlede behandlingseffekt man måler ved alle typer behandling, det være seg for eksempel kirurgi, hjertemedisin eller psykiatri. Målt som effektstørrelse er placeboeffekten ved en del kroniske lidelser anslått til omkring 0,25-0,30.

Nocebo-effekt

Motsatt av placeboeffekt er nocebo-effekt, der den som behandles kan reagere negativt fysiologisk, atferdsmessig, emosjonelt og kognitivt som resultat av negative forventinger til behandling.

I dagens episode skal jeg snakke hvordan våre holdninger spiller inn på livet. Alt vi opplever fortolkes via vårt psykiske operativsystem, og dersom våre fortolkninger har en negativ undertone, vil det påvirke livet i veldig stor grad.

I mindfulness tilstreber man en ikke-fordømmende, ikke-fortolkende, ikke-analyserende holdning til det som dukker opp i bevisstheten. Istedenfor å tenke at vi burde vært et annet sted enn der vi er, mestret livet bedre enn det vi gjør, jobbet hardere, mer eller mindre, sagt noe på en mildere måte og så videre, tilstreber man en aksept av det som er. Dersom alt dømmes som feil eller under standard, blir livet en lang kamp preget av misnøye. Nettopp denne dynamikken er nok kimen til mye lidelse og mye psykisk uhelse, og det dreier seg om hvordan vi hele tiden fortolker alt som oppleves. Dette er en interessant og intrikat tematikk, og det er denne typen tanker som gir opphav til denne podcastens slagord: Alt du tenker og føler er feil, eller bare litt riktig. Velkommen til en ny premium episode av SinnSyn.

Sep 30, 202257:17
Ep 36 - Ubevisste lag i relasjonen

Ep 36 - Ubevisste lag i relasjonen

Eric Berne har skrevet boken “Games people play” i 1964. Det er blant de første populærpsykologiske bøkene på markedet, og selv om den er av eldre årgang, er det en fantastisk bok. Eric Berne gjør psykologisk teori til allemannseie, og nettopp et slikt prosjekt har vi sans for i WebPsykologen.

Ideen i boken er at mennesker lever sine liv ved å engasjere seg i ulike “spill”. Det er ikke snakk om sjakk eller ludo, men det er snakk om mellommenneskelige spill, eller mønstre i måten å omgås på. Det er flere grunner til at mennesker spiller “relasjonelle spill”. Noen vil unngå å konfrontere virkeligheten, noen vil unngå konfrontasjon med egne følelser, noen vil unngå en erkjennelse av sine underliggende motiver, noe spiller for å rasjonalisere egne handlinger og noen spiller for å unngå for mye ansvar i eget liv.

Mellom mennesker foregår det mange forskjellige spill, men vi er sjelden bevisst disse spillene. Noen spill regulerer samværet mellom mennesker på en god måte eller motiverer oss til å yte mer, mens andre spill kan ha en destruktiv effekt, og det er de destruktive mønstrene vi kan lære mer om hos Eric Berne.

Berne har gitt de ulike spillene navn som det er lett å huske. Han forklarer oss hvordan vi i møte med andre kan forstå våre egne reaksjoner, hvorfor vi av og til føler oss underlegne, oversett, ansvarlige eller dominerende. I en del forhold er maktbalansen jevn, og det er som regel utgangspunktet for en god relasjon. I likestilte forhold er det mindre behov for å spille subtile spill for å vinne anerkjennelse, omsorg eller forsvare territorium. Andre forhold kan imidlertid være mer preget av ubalanse, og da er det sannsynlig at partene spiller et subtilt spill om en eller annen følelsesmessig gevinst.

Det såkalte trebien-spillet handler eksempelvis om at en person forholder seg passivt og oppgitt i forhold til eget liv. De som forsøker å hjelpe personen havner i en umulig affære fordi vedkommende alltid skylder på utenforliggende faktorer. De kan ikke leve et godt liv på grunn av en vond barndom, smerter i kroppen, urettferdig politikk, partneres kroniske behov for hjelp eller lignende. Det er snakk om personer som sliter med lav selvfølelse, men forklarer mangel på ansvar og initiativ i eget liv ved å skylde på ytre forhold.

Berne beskriver videre ulike samspillsmønstre i ekteskap. Han forklarer hvordan to mennesker ubevisst iscenesetter en krangel for å unngå å føle seg forpliktet til sex. Krangelen gir utløp for aggresjon, det oppstår en kald front mellom partene, og “gevinsten” i spillet er at de slipper å føle på kravet om å prestere seksuelt. I et slikt tilfelle kan det tenkes at partene føler seg usikre på det seksuelle, og mangel på intim trygghet anstifter en følelse av skam eller tilkortkommenhet, noe de unngår ved å spille spill som hindrer at de ender opp på soverommet.

I andre spill forteller Berne hvordan den ene parten pirrer den andre til sex, men deretter nekter intimitet. Det kan være uttrykk for en slags passiv aggresjon ovenfor partneren. Her vinner man en slags kontroll, og i verste fall oppstår en situasjon hvor forføreren blir antastet og kan spille rollen som “offer”.

Berne beskriver også “party games” som begynner med sladder med ender opp som kronisk klagesang.

I dagens premium episode skal vi dykke ned i de mellommenneskelige spillene. Velkommen skal du være!

Sep 16, 202201:02:55
Ep 35 - Skilsmisse og alle konsekvensene

Ep 35 - Skilsmisse og alle konsekvensene

En skilsmisse er ikke en enkelthendelse. Den går ikke over. Den vil alltid prege de berørtes liv.

Den største relasjonelle utfordringen for skilsmissebarn er hvordan de selv skal få til livslang kjærlighet. Det gikk igjen i alle samtalene med voksne informanter. Disse barna har sett på nært hold hvordan et forhold som var tenkt å vare, gikk i stykker. Da blir det nærliggende å se på hvordan de forholder seg til kjærlighet i sitt eget liv.

I boken som heter «Skilsmissebarna - Historiene som ikke ble fortalt» har Sanna Sarromaa intervjuet en rekke mennesker som har opplevd skilsmisse på nært hold, og ikke minst hvordan dette har preget dem i eget kjærlighetsliv. Dagens episode skal se på skilsmissens psykologi og jeg baserer med noe på boken til Sarromaa.

Sarromaa er opptatt av at man ikke skal underdrive eller overse konsekvensene en skilsmisse har for barn. Samtidig kan konsekvensene for barna bli tilsvarende store dersom foreldre lever i kronisk konflikt uten å gjøre noe med situasjonen.

Velkommen til en ny premium episode av SinnSyn som altså skal handle om ulike aspekter ved skilsmisse og samlivsbrudd.

Aug 31, 202201:03:39
Ep 34 - Narsissismens mange ansikter

Ep 34 - Narsissismens mange ansikter

I dagens episode skal jeg snakke om en problematikk som, i likhet med mange andre psykiske utfordringer, stammer fra en grunnleggende følelse av skam og tilkortkommenhet. Narsissisten sliter ofte med et splittet selvbildet. På den ene siden har personer med sterke narsissistiske trekk et oppblåst selvbilde preget av overdreven stolthet og hovmod, mens de på den andre siden skammer seg over å ikke strekke til. Denne splittelsen gjør dem svært følsomme for kritikk, selv når tilbakemeldingene er velmenende og konstruktive. Med utelukkende positiv respons fra andre, greier narsissisten å skyve det negative selvbildet godt under teppet. Det skal likevel ikke mer til enn én kritisk kommentar til, før intense følelser av selvbebreidelse og skam trigges.

Andre narsissister har vokst opp uten grenser og ikke lært seg å innta andres perspektiver. De forventer særbehandling, og når dette ikke blir møtt av omgivelsene, reagerer de med et umodent raseri og ender opp med et såret selvbilde.

Med andre ord er det mange forståelser og varianter av narsissistisk problematikk. Narsissisme er selvfølgelig noe som bor i alle mennesker, og hvordan våre narsissistiske krenkelser spiller seg ut i livet vårt, er forskjellig fra person til person. I dagens episode skal jeg adressere en fem-seks ulike varianter av narsissistisk patologi. Blant annet er det en form for introvert narsissisme, altså ikke en selvgod person som vil ha all plass i rommet, men snarere en mer stilltiende variant som sitter i et hjørne og irriterer seg over andre som ikke ser hvor fortreffelige de egentlig er.

Velkommen til en selvsentrert episode av SinnSyn.

Aug 17, 202201:14:39
Ep 33 - Skam og borderline

Ep 33 - Skam og borderline

Skam er en følelse som dukker opp når vi ikke blir tatt imot. Barnet som strekker ut armene, ler og viser seg frem, men blir oversett eller hysjet på av foreldrene. Følelsen er hjerteskjærende: «Jeg trodde de ville møte meg, men så dum jeg er som trodde det». Mange episoder av denne typen kan installere en slags grunnleggende skam i mennesker. Det kan man ta med seg videre gjennom livet, og det gjør mennesker hypersensitive for avvisning. Mennesker med mye skam er «mellommenneskelig lettskremte». De er hele tiden på vakt og monitorerer for følelsen av å ikke bli møtt, og denne vaktsomheten skaper uro og turbulens i relasjon til andre. En krigsveteran kan være sårbar for høye lyder og smell, og lett reagere med alarmberedskap også i fredstid, mens en person som kvalifiserer for en type personlighetsproblematikk av det man kaller borderline type, er like sensitiv for avvisning. Velkommen til en ny episode her på SinnSyn som dykker ned i skammens psykologi og det emosjonelt ustabile.

Aug 10, 202256:10
Ep 32 - Kodingen i vårt mentale operativsystem

Ep 32 - Kodingen i vårt mentale operativsystem

«De fire leveregler» er skrevet av den kjente meksikanske forfatteren Don Miguel Ruiz.

Ruiz mener at om du ønsker å forandre livet ditt, så må du også endre reglene som du har bygget livet ditt på. Vi har alle tusenvis av usynlige og synlige leveregler (normer og verdier) som vi har avtalt med oss selv og med andre mennesker og som styrer livet vårt på godt og vondt.

I boken kartlegger Ruiz de selvbegrensende holdningene som fratar oss livsgleden og skaper unødig lidelse.

I denne selvhjelpsboken, basert på Toltekernes tradisjoner, en indianerstamme som levde i Mexico i det 10. århundre e. Kr., får vi servert en variant av mitt mantra: Alt du tenker og føler er feil. Jeg har modifisert meg og sagt at alt vi tenker og føle kun er litt riktig, og poenget er at alt vi opplever er fortolket på en eller annen måte, og hvordan vi fortolker ting, er basert på holdninger, verdier, regler og bestemte selvforståelser vi har fått installert i møte med foreldre, lærere, søsken, medelever, kulturen, religion og så videre. Alt vi opplever er altså farget av alt vi har opplevd tidligere, og dermed er det ikke er direkte refleksjon av virkeligheten.

Noen ganger lever vi altså etter ideer og tanker som er feilaktige eller destruktive. Gjennom oppveksten påvirkes vi i relasjon til våre medmennesker, og det vi blir fortalt om oss selv som barn, inkorporeres ofte som en del av vår identitet og selvfølelse gjennom resten av livet. Hjernen er selve datamaskinen, men det psykiske operativsystemet vi bruker for å orientere oss i tilværelsen, er noe som installeres i takt med våre erfaringer og våre nærmeste relasjoner. Omsorg, empati, ros og bekreftelser gir barnet som regel en solid programvare som fungerer godt i møte med verden, mens mye kjeft, kritikk, ignoranse, ydmykelse, mobbing og lignende, kan installere svært negative tankemønstre, akkompagnert av destruktive følelser, i barnets ”mentale datamaskin”. I denne episoden skal jeg kort se på hvordan menneskets psykologiske programvare kan tolke opplevelser på en nedslående, skremmende, trist, pessimistisk, urealistisk, fatalistisk, selvkritisk måte, og ikke minst hva vi eventuelt kan gjøre for å unngå at livet forpestes av vårt eget mentale operativsystem.

I følge Don Miguel Ruiz finnes det en løsning i fire leveregler. Hvis vi følger disse, kan vi rekonstruere livet slik at vi løsriver oss fra fortidens programmering av den typen som ikke tjener oss på en god måte. Det er altså tema i denne episoden av SinnSyn, og velkommen skal du være.

Jul 27, 202201:01:20
Ep 31 - Livsløpets psykologi

Ep 31 - Livsløpets psykologi

I denne episoden skal jeg se nærmere på utviklingen av personlighet i lyset av teorien til Erik Erikson. Det vil si at jeg skal tilstrebe å gjengi Eriksons forståelse av menneskets utvikling gjennom åtte stadier, og dernest reflektere over de fellesmenneskelige utfordringene som møter oss i ulike livsfaser. Ideen er at erfaringer og måten vi løser livets grunnleggende dilemmaer på, blir toneangivende for vår personlighet og videre utvikling.

Erik H. Erikson var psykolog og opptatt av hvordan vi utvikler oss gjennom livet fra fødsel til død. Han beskriver den psykososiale utviklingen i åtte faser. I hver av disse fasene, hevder Erikson, er det en grunnleggende problemstilling vi står overfor, en problemstilling som har betydning for vår identitetsutvikling, for vår oppfatning av hvem vi er. Erikson mente at vi havnet i en valgsituasjon, og alt etter hva vi valgte, ville vi komme styrket eller svekket ut av situasjonen. Dette resultatet vil så være bestemmende for utviklingen videre.

For meg fungerer ideene til Erikson som et slags kart over våre mest sentrale problemstillinger. Kartet er ikke veldig spesifikt, men peker på en type overordnet problematikk i hver livsfase, og hans beskrivelser hjelper meg å kaste nytt lys over ulike utfordringer jeg selv møter på i mitt liv. Han beskriver ikke mitt liv eller mine utfordringer, akkurat som kartet ikke er en direkte refleksjon av terrenget, men hans måte å beskrive utfordringene på kan oversettes til mitt liv og gi meg ny innsikt. På samme måte kan vi oversette symbolene på en kart for å finne en farbar vei i terrenget. Utviklingspsykologien inneholder veldig mange kart over menneskets modningsprosesser, og jeg synes det er verdifullt å ha med seg i sekken når man skal på tur i seg selv, eller utvikle SinnSyn.

Velkommen til en ny episode av SinnSyn.

Jul 20, 202201:18:10
Ep 30 - I skyggen av bevisstheten

Ep 30 - I skyggen av bevisstheten

Skal vi lytte til fornuften eller følelsene? Er jeg modig eller feig, stolt eller ydmyk, smart eller dum, tro eller utro. Mennesket er fullt av krefter som ofte drar oss i ulike retninger, og noen ganger blir spenningen mellom de motstridende kreftene såpass intense at vi velger å utelukke den ene slik at den andre får utløp uten motstand. Istedenfor å innse at vi kanskje både hater og elsker en og samme person, velger vi å ignorere eller undertrykke det hatefulle og tviholde på de elskverdige. Dessverre er det slik at vår hang til å lete etter endimensjonale følelser krever en fortrenging av den aktuelle følelsens motpol. Det vi fortrenger blir henvist til ubevisste avkroker hvor det eksisterer i eksil og langsomt perverteres, hvorpå det senere kan kommer til overflaten som et symptom. Alternativt vil vårt psykiske forsvarsverk kvitte seg med den ubehagelige følelsen ved å projisere den ut på omgivelsene, og da gjenfinner vi det vi ikke orker å se hos oss selv hos noen andre. Da er det ikke uvanlig at vi reagerer på den andre med fordømmelse og harme, mens vi på et ubevisst nivå sanksjonerer oss selv for den samme tendensen.

Dermed sier den psykodynamiske psykologien at vi forholder oss best til oss selv og livet ved å tåle eller bære spenningen som oppstår i motsetningene. Det er altså mektige krefter i oss som ofte står i opposisjon til hverandre. Det er i den kreative syntesen av disse motstridende kreftene vi vokser og utvikler oss. Eksempler på slike krefter kan være indre maskulin-indre feminin, makt-sårbarhet, distansert-nær, frihet-ansvar, struktur-fri flyt, idealbilde-autentisk selv, myten om uavhengighet kontra den romantiske myten tosomhet og symbiose. Dersom vi oppfatter at vi må investere i kun den enes siden av denne typen dikotomier, fjerner vi dynamikken i oss selv. Det kan bli lettere å ta avgjørelser, og livet fremstår mer forutsigbart, men prisen vi betaler er avkall på de kreftene som nettopp utvikles i kampen mellom to krefter. Regn, vind og orkaner oppstår når en kald-front møter en varm-front. Når våre indre motsetningsfulle følelser møtes oppstår bevisstheten og en dynamisk og krevende livsførsel. Vi kan gjøre det enkelt å dele alt opp i svar eller hvitt, og kun identifisere oss med den ene siden, men det gjør oss både endimensjonale, og det fornekter en del av vår natur på en måte som svekker vår evne til et realistisk bilde av verden og oss selv. Dette er et ganske komplisert tema, nemlig muligheten for å holde ut spenningen i konflikten som oppstår ved motsetninger, men hvis du forstår konseptet, har du også forstått et av de viktigste poengene i psykodynamisk psykologi. Velkommen til en ny premium episode av SinnSyn.

Jul 06, 202259:49
Ep 29 - Personlighetspsykologi

Ep 29 - Personlighetspsykologi

På Wikipedia står det at personlighet kan forklares som en persons individuelle, psykologiske særpreg og karakteristiske åndelige og moralske egenskaper. Det er på mange måter essensen av oss selv vi kaller personlighet. Spørsmålet er hvilke faktorer som er med på å danne vår personlighet. Hvordan ble vi den vi er i dag? Dette er et utviklingspsykologisk spørsmål, og i denne episoden skal jeg gjøre et dypdykk i utviklingen av menneskets personlighet ved hjelp av teoriene til personlighetspsykologen Dan McAdams. Vi sakl se på sentrale trekk i menneskets utvikling, og hvordan ulike erfaringer og oppvekstvilkår er med på å forme vår personlighet.

Jeg skal også snakke litt om hva personligheten består av, og hva som er forholdet mellom personlighet og identitet. Det er også en psykiatrisk diagnose som beskriver en personlighetsforstyrrelse, og hva er egentlig det for et fenomen? Kort sagt er det i de tilfellene hvor mennesket reagerer på en litt rigid og stereotyp måte i de fleste situasjoner, altså mangler en slags mellommenneskelig og mental fleksibilitet, at man kan begynne å snakke om en personlighetsforstyrrelse. Eksempelvis de som alltid er skeptisk til nye mennesker, eller alltid lar andre ta avgjørelser, bare tar hensyn til egne perspektiver eller finner seg i hva som helst for å ikke bli forlatt, kan representere mønstre som kvalifiserer for en personlighetsdiagnose i følge diagnosemanualen, ICD-11.

Sannsynligvis er det imidlertid viktigere å forstå sine reaksjoner, og hvordan enkelte aspekter ved våre mentale mønster gjentar seg som et ekko fra fortiden, fremfor å få en diagnose. En vesentlig del av personligheten vår er de automatiske reaksjonsmønstrene som aktiveres i møte med livets utfordringer. Dersom disse mønstrene ofte er dårlig tilpasset og rigide, kan vi endre dem ved å være mer bevisst måten vi tenker, føler og handler på.

Målet med å beskrive personligheter, er ikke å sette folk i bås, men å anspore til selvrefleksjon. De fleste av oss har mønster som gjentar seg i livet vårt. Noen reaksjonsmønstre er veltilpasset og gode, men de mønstrene som hindrer oss i å leve best mulig, bør vi vie litt mer oppmerksomhet. Dersom vi kan se dem, gi dem et språk og forstå dem i forhold til våre tidligere erfaringer, er det som regel første skritt på veien for å skape positive endringer i eget liv. Det er også målet med denne podcasten, og velkommen til en ny episode hvor vi altså skal lodde dybden i den menneskelige personlighet.

Jun 29, 202201:06:45
Ep 28 - Motivasjonens psykologi

Ep 28 - Motivasjonens psykologi

Hva motiverer oss mennesker? Hvorfor står vi opp om morgenen, investerer i jobb, trener på fritiden og samler på frimerker? Ofte tenker jeg på motivasjon og livskraft som delvis parallelle fenomener, men hvordan kommer man til en sunn motivasjon som tar oss gjennom livet på en energisk og engasjert måte? Det er et stort spørsmål, og psykologien har en rekke ulike svar på dette spørsmålet. I dagens episode skal jeg innom flere ulike perspektiver.

Freud antok at all menneskelig motivasjon kan føres tilbake til to grunnleggende drifter: livsdriften (herunder seksualitet) og dødsdriften (herunder aggresjon og destruktivitet). Driftene har etter hans mening en begrenset mengde energi til rådighet, men kan ellers forvandles, bindes til ulike objekter, tøyles, sublimeres, eller komme til uttrykk gjennom ulike nevrotiske symptomer. Mangel på motivasjon kan kanskje forstås som en type blokkade av disse driftene, og i følge Freud legger kulturen og det siviliserte samfunn såpass mange begrensninger på oss at vi til slutt vil oppleve en slags forstoppelse i vårt driftsliv, noe som i verste fall ender opp i en ørkesløs tilværelse uten vitalitet eller motivasjon til noe som helst, altså en posisjon vi gjerne assosierer med depresjon.

Andre teoretikere skiller mellom indre og ytre motivasjon, og her påstår man at vi henledes til å motiveres stadig mer utenfra via målinger og telling av alt fra skritt, venner og antall repetisjoner i en treningsøkt. Når vi hele tiden måler og teller, forflytter vi motivasjonen fra oss selv til ytre forhold, noe som på sikt blir utmattende og mindre motiverende.

Alt dette og mye mer skal jeg innom i dagens eksklusive episode av SinnSyn.

Jun 22, 202201:02:01
Ep 27 - Skolevegring og angst

Ep 27 - Skolevegring og angst

I dagens episode skal jeg snakke ganske mye om angst, og ulike engstelige uttrykksformer. Det kan være mange grunner for angst, og for noen dreier det seg om en manglende tillit til selve livet. Noen vokser opp under utrygge forhold og utvikler en slags grunnleggende skepsis eller mistillit til nesten alt. I en slik posisjon lever man på en underliggende alarmberedskap og man vil lett øke denne beredskapen i en type angstanfall ved kun små provokasjoner.

I andre tilfeller har man hatt en trygg oppvekst og føler egentlig en stor grad av ivaretakelse og tillit til sine omgivelse, men man utvikler likevel en type angst og indre uro. Hva kan være årsaken i slike tilfeller?

I dagens episode skal jeg også snakke om et fenomen som kalles for skolevegring. Det finnes nemlig en del barn og unge som ikke går på skolen. Er det en type angst som hindrer dem, eller er det noe annet? Jeg har lest boken som heter skolvegringsmysteriet, og her fant jeg mange interessante perspektiver.

I Skolevegringsmysteriet forsøker forfatterne, arkitekt Gaute Brochmann og psykolog og filosof Ole Jacob Madsen å forstå skolevegring som fenomen. Hva er det som skjer i familiene våre, på skolene og ellers i samfunnet som gjør at noe som var så selvsagt for bare en generasjon siden er i ferd med å bli så umulig for så veldig mange?

Før gikk alle på skolen. Flinke og mindre flinke. Nevenyttige og grublere. De som hadde det bra hjemme, og de som ikke hadde det. De som spilte fotball i friminuttene og de som røyka bak trafoen.De aller færreste syntes riktignok det var noe særlig gøy, og alle hadde ting de mislikte: Fra sure lærere til dumme medelever. Fra vanskelige fag til det å måtte sitte stille på en stol dagen lang. Allikevel troppet vi opp, alle som en. Dag etter dag, år etter år.

I dag er det ikke slik.

Et stort og økende antall norske barn og unge går ikke på skolen. De vil. Men klarer ikke. Fenomenet har forplantet seg fra videregående skole via ungdomsskolen til barneskolen og kalles «skolevegring», og fagmiljøene er enige om at dette er blitt en betydelig folkehelseutfordring.

Hva i all verden skyldes denne utviklingen? Og hvorfor ser vi denne komme akkurat nå?

Velkommen til en ny eksklusiv episode her på SinnSyn.

Jun 08, 202201:12:27
Ep 26 - Psykedelisk

Ep 26 - Psykedelisk

Psykoaktive stoffer demper aktiviteten i et bestemt nettverk i hjernen, noe som setter våre hverdagslige perspektiver ut av spill. Kan det fungere selvutviklende?

I dagens episode skal jeg dykke ned i den menneskelige bevissthet via en psykedelisk portåpner. Forskning på psykedelika, og hvordan det påvirker den menneskelige bevissthet, har vært undergravd i mange år på grunn av en delvis misforstått påbudsfilosofi. I senere tid er disse påbudene løsnet, og man innser at psykedeliske stoffer ikke kan sammenlignes med andre typer narkotika, men at disse preparatene kan brukes på en forsvarlig måte som borger for vekst og psykologisk utvikling. Dermed er det nå ny interesse for psykoaktive stoffer og hvordan de kan avhjelpe psykiske plager eller fungere i selvutviklingsøyemed.

Jeg mener ikke at man bør prøve dette, i alle fall ikke uten kyndig veiledning, men jeg mener at forskningen på området kan kaste et interessant lys over menneskets psykiske landskap. Plutselig kan man se hvor i hjernen egoet er stasjonert, og hvordan en midlertidig dementering av egoet mulighet helt nye kommunikasjonsbaner i hjernen.

Hvis du er interessert i hjernen, bevissthet og menneskets mulighet for vekst og utvikling, er dette en episode for deg.

May 25, 202201:27:01