Skip to main content
SinnSyn Premium

SinnSyn Premium

By Sondre Risholm Liverød

Become a Paid Subscriber: https://anchor.fm/sondre-risholm-liverd/subscribe Psykolog Sondre Risholm Liverød tar deg med inn i menneskets mentale operativsystem. Målet er å stimulere vårt indre liv med vekter av selvinnsikt og psykologisk ettertanke. Kanskje kan det funger som mental gymnastikk, og dermed øke vår psykiske fleksibilitet. Dette er Premium versjonen av den åpne podcasten, og her får du mer SinnSyn hver måned.
Where to listen
Apple Podcasts Logo

Apple Podcasts

Spotify Logo

Spotify

Ep 46 - Optimisten lykkes mer enn pessimisten
Ep 46 - Optimisten lykkes mer enn pessimisten
Kanskje tenker man at realisten er tettest på de faktiske forholdene og at det er en ubetinget fordel i møte med livets utfordringer. Svaret er at moderate optimister er de som gjør mest suksess. Psykolog ved Yale University, David Armor, har studert såkalt optimisme bias. Det vil si at vi mennesker har en tendens til å vurdere fremtiden på en litt urealistisk, men positiv måte. Han mener at oppimot 80 % av oss har litt urealistiske forventninger på den positive siden. Det vi si at de fleste av oss har tro på en kommende lønnsforhøyelse, men ikke på en kommende bilulykke. Optimisme bias betyr at vi ikke ser verden akkurat slik den er, men i et litt rosenrødt perspektiv. Er det bra? I følge forskningen på området er svaret «Ja». Moderate optimister har det bedre, lever lengre, er mindre deprimerte, mindre stressa, tar bedre valg, spiser sunnere, trener mer og rapporterer bedre livskvalitet enn både realister og pessimister. Overdrevne optimister kommer heller ikke så godt ut av livet, da de skårer lavere på de nevnte parametere. Med andre ord kan det lønnen seg å være moderat optimist, men hvorfor. Det spørsmålet skal jeg forsøke å besvare i dagens pluss episode av SinnSyn. Velkommen skal du være!
01:02:27
February 03, 2023
Ep 45 – Å leve et liv istedenfor å vinne en kamp
Ep 45 – Å leve et liv istedenfor å vinne en kamp
Mye av det vi gjør, gjør vi for å oppnå et bestemt mål. Vi ønsker å prestere på en bestemt måte, nå en viss standard, utvikle noe eller høste en gevinst, og det er den fremtidige måloppnåelsen som besørger brorparten av motivasjonen i den aktuelle aktiviteten. Problemet med aktiviteter som handler om måloppnåelse, er risikoen for å ikke lykkes, og følelsen av tilkortkommenhet, skuffelse, selvbebreidelse og misnøye lurer i skyggen av aktiviteter som motiveres av å komme frem til et punkt i fremtiden. Men når vi lykkes, kan det tenkes at vi blir fornøyde med oss selv, men gleden ved å oppnå et mål er ofte mer flyktig enn vi tror. Veldig ofte har jeg selv opplevd å nå et mål, fullføre en utdannelse, få seg jobb, skrive ferdig en bok også videre, men gleden ved måloppnåelsen var skuffende kortvarig. Jeg har blant annet skrevet ferdig tre bøker, og hver gang har jeg opplevd et slags antiklimaks, en følelse av tomhet og et spørsmål om hva jeg egentlig skal gjøre nå. Dermed er det ikke sikkert at det er aktiviteter med den hensikt å nå et bestemt mål som tilfører livet mest mening, men finnes det andre typer aktiviteter? I følge Aristoteles finnes det aktiviteter som man gjør fordi aktiviteten i seg selv er meningsbærende. Aktiviteten fører ikke til en belønning i fremtiden, men er i seg selv belønning nok. Det kaller Aristoteles for ateliske aktiviteter, og de kan være en utømmelig kilde til mening. Det motsatte er aktiviteter myntet på måloppnåelse, som kalles for teliske aktiviteter, men som vi har sett, havner man lett i misnøye paradokset i jakten på måloppnåelse: Man risikerer å ikke nå målet, noe som fører til misnøye, og man risikerer at gevinsten ved målet ikke er like tilfredsstillende som man innbilte seg. Dette er en del av tema i dagens episode av SinnSyn her på Acast Pluss. Det skal handle om perfeksjonisme, høye standarder, misnøye paradokset og muligheten for å tilføre livet kvalitet og glede gjennom aktiviteter som ikke gjøres for å nå et bestemt mål. Velkommen til en ny eksklusiv episode av SinnSyn.
59:06
January 23, 2023
Ep 44 – Påkoblet eller frakoblet?
Ep 44 – Påkoblet eller frakoblet?
I denne epsioden skal jeg snakke litt om Csikszentmihalyis bok; ”Creativity: Flow and the psychology og optimal experience”. Han sier at en genuin kreativ prosess eller nyvinning er sjelden noe som iverksettes på grunn av en plutselig innsikt, men snarere noe som oppstår etter årevis med hardt arbeid. Men dagens episode skal ikke ha hovedfokus på verken kreativitet eller flyt, men snarere undersøke ensomhetens psykologi og hva det innebærer å være frakoblet, snarere enn påkoblet, som er den essensielle delen av «flyt». Noen påstår sågar at «flyt» er en medisin mot ensomhet. Flyt Et viktig begrep i boken til Csikszentmihalyi er altså ”flow” eller ”flyt”. Csikszentmihalyi er et navn man assosierer med den såkalte ”positive psykologien”, og han er opptatt av hva som gjør mennesket lykkelig. På dette punktet er han ganske tydelig og sier at ”lykke” ikke er noe man kan jage etter på en eksplisitt måte. Man må snarere legge merke til (ofte i retrospekt) hva som har gitt oss glede. Hva har gjort deg genuint tilfreds? Hva har fått deg til føle deg sterk og ekte? Når du finner svaret på disse spørsmålene, må du simpelthen gjøre mer av det.   Csikszentmihalyi argumenterer for at ”flyt” er en tilstand hvor man er selvforglemmende til stede i det man holder på med. Flytaktiviteter er noe man gjør fordi det føles godt, gøy eller intellektuelt tilfredsstillende. Dette står i motsetning til det man gjør for å oppnå en gevinst eller belønning i fremtiden. Det kan hende man ønsker å vinne et sjakkparti, men man spiller først og fremst fordi spillet oppsluker en. At et ego kan briljere ovenfor et annet ego ved en eventuell seier, er med andre ord underordnet dersom man spiller spillet i ”flytmodus”. Likeledes kan en danser drømme om å bli profesjonell, men dersom dansingen er en flytaktivitet for vedkommende, danses det for selve opplevelsen av å danse. Det å være påkoblet en aktivitet eller andre mennesker, uten å skulle oppnå noe helt spesielt med det, annet enn at det virker godt å være sammen, er ganske en viktigere nøkkel til god helse enn det man skulle tro. Velkommen til en ny pluss episode av SinnSyn her på Spotify.
01:10:26
January 22, 2023
Ep 43 – Kuren mot angst & uro
Ep 43 – Kuren mot angst & uro
I løpet av ett år vil omtrent 15 % av oss oppleve en form for angst på et nivå som kvalifiserer for en angstlidelse. Enda flere av oss vil oppleve perioder med stress, bekymring, indre spenninger, uro, psykisk ubehag og litt frynsete nerver. Angst er et fenomen som berører de fleste, og mange sliter med å finne veien ut av av den labyrinten man ofte beveger seg inn i når angsten først har fått grep. Imidlertid finnes det noen ganske universielle prinsipper som avhjelper angst og uro, og disse prinsippene kan være gull verdt for alle med en pågående angstlidelse, men ofte like anvendelige for «folk flest» som bare sliter litt med bekymring og uro i enkelte perioder. I dagens episode skal jeg forsøke å beskrive denne metoden, men det er ikke nødvendigvis å regne som en quick-fix. Metoden er imidlertid ganske enkel, men samtidig veldig komplisert. Den er lett å bruke, men kan også oppleves vanskelig og nesten umulig å dra veksel på. For å forstå hvordan man håndterer angst på best mulig måte, må vi virkelig ta innover oss de virksomme prinsippene, og det er nettopp det jeg vil forsøke å presentere i dagens episode. Velkommen til en premium episode av SinnSyn.
01:10:52
January 21, 2023
Ep 42 – Stressmestring
Ep 42 – Stressmestring
Hvis du tror at stress er skadelig, risikerer du å bli stressa hvis du føler deg stressa (!) Imidlertid er det sant at langvarig stress er skadelig. Med for mye kortisol og adrenalin i blodet over lengre tid, vil immunforsvaret svekkes og man risikerer å pådra seg hjerteinfarkt, infeksjoner, overvekt, diabetes, eksem, psoriasis og mye mer. Så da er det vel grunn til å være bekymra for eget stress? Det er her stress-psykologien introduserer en interessant tvist: Stress over lang tid kan avstedkomme 43 % større sjanse for en for tidlig død, men kun hos dem som tenker at stress er skadelig(!) De som anser at stress er en normal del av livet, er ikke like utsatt for de skadelige effektene av stress. Hvorfor er det sånn? Det skal vi utforske i dagens episode av SinnSyn. Det viser seg at vår holdning til stress er avgjørende, og dersom du tar dette innover deg, kan du vinne mye helse med enkle grep.
59:20
January 20, 2023
Ep 41 - Når bekymringer tar overhånd
Ep 41 - Når bekymringer tar overhånd
Desverre blir dette siste episode av "Premium SinnSyn" i denne feeden, men hvis du vil fortsette å lytte til denne serien av bonus-epiosder fra SinnSyn, flyttes den nå over til Acast. På adressen www.sinnsynpluss.no kan du fortsette å følge bonus-epiosdene ved å tegne et abonnement der isetden. Prisen skal være omtrent den samme og du får 2-3 ekstra episoder av SynnSyn hver måned. Du får også tilgang til arkivet med alle de 41 episodene som ligger her på SinnSyn-premium. I tillegg vil et abonnement på sinnsynpluss.no inkludere reklamefrie episoder av den åpne podcasten i samme slengen. Det vil si at på "SinnSyn Pluss" kan du få alt du får her, altyså fortsette å følge serien av bonus-episoder, men i samme feed vil du også få den åpne podcasten uten reklame fra tredjepart. Du får med andre ord mer for pengene. Ulempen er at du må skifte plattform, og jeg skjønner at det er en deal-breaker for  noen av dere. Men dessverre blir det litt forvirrende og tidkrevende å legge opp episoder på for mange plattformer, og dermed så flytter jeg nå denne premium-varianten av SinnSyn over til Acast hvor jeg også har den åpne podcasten. Sånn sett får jeg samlet det på ett sted, og jeg får muligheten til å tilby abonnenter reklamefrie episoder i tillegg til disse bonus-episodene. Beklager til dere som synes at dette er ubeleilig, og tusen hjertelig takk for deres støtte så langt. Jeg håper imidlertid å se dere igjen på Sinnsynpluss.no (i regi av Acast). Ogå til dagens tema: Bekymring og grubling skaper stor stressbelastning og utmattelse hos folk. Det kan kanskje sammenlignes med det å holde et glass med vann i hånda. De fleste vil si at det er lett å holde, men hvis man holder glasset kontinuerlig i to timer, så blir det tungt. Slik er det med grubling eller bekymringer også. De er ikke nødvendigvis så tunge når de er kortvarige, men de er tunge når de vedvarer over lengre tid. Dette sier blant andre professor Hans M. Nordahl ved Institutt for psykisk helse ved NTNU. Spørsmålet er om man kan ta kontrol over tankene. I følge den kognitive psykologien er det mulig, men kanskje ikke å den måten man tror. Det blir tema for denne premium episoden av SinnSyn. Innledningsvis vil jeg presiserer at grubling og bekymring ikke er farlig, men først og fremst er det utmattende og stressende. Det er noe alle gjør fra tid til annen. Det er først når kvernetankene tar overhånd og fokus vekk fra livet du skal leve at det kan bli problematisk. – Vi er godt utrustet til å utvikle angst og bekymring fordi hjernen vår er så kapabel til å forestille seg ting og våre tanker blir fakta. Den kapasiteten vi mennesker har for å analysere oss selv eller til å se for seg truende scenarioer, kan brukes på en konstruktiv måte, men kan ha en negativ og lite hensiktsmessig effekt også. Mens bekymring er fremtidsrettet og handler om det som kan komme til å skje, dreier grubling seg hovedsakelig om det som tilhører fortida. Bekymring kan føre til angst, uro og utrygghet, mens grubling kan gi depressive symptomer. I dagnes episoden skal vi se på hvordan vi på best mulig måte kan forholde oss til tanker. Et viktig moment handler om hvordan vi tenker om det å tenke tanker, og nettopp her blir det litt komplisert, men forhåpentligvis klarer vi å rydde opp i disse antakelse underveis i dagens episode.
01:06:16
November 09, 2022
Ep 40 - Angerens psykologi
Ep 40 - Angerens psykologi
Alle følelser vi opplever, har sannsynligvis en funksjon. Mange følelser er ubehagelige, men kanskje er de det fordi de skal fortelle noe viktig. Vi føler smerte i hånda hvis vi legger den på en varm ovn, og det fører til at vi trekker hånda til oss så fort vi kan. Det er ubehagelig, men uten dette ubehaget hadde vi kommet til å skade oss alvorlig. Kanskje bør vi betrakte en del følelser på samme måte. Samtidig viser det seg at mange av følelsene våre ikke opererer helt pålitelig, og de melder inn farer og ubehag i situasjoner som ikke er farlige, eller situasjoner vi egentlig burde tålt. Derfor er signalene fra våre følelser noe vi stadig må kalibrere og justere, akkurat som giret på sykkelen. Ofte er jo følelsene der for å sørge for at vi overlever og bringer arten vår videre, eller at vi ikke skader oss, går på kompromiss med egne verdier eller lignende. Ta for eksempel høydeskrekk, frykt for mørket, fobi mot enkelte dyr, frykt for fremmede, vannskrekk, klaustrofobi og så videre. Dette er ting som gjør oss redde av en grunn, og som gjør at vi unngår å falle fra høyder, drukne og bli bitt av gifte edderkopper. Følelsene beskytter oss. Det samme gjelder misunnelse, sjalusi, sinne – og anger. Og i dagens episode skal jeg zoome inn på anger. Noen mener at anger er noe dritt og lever etter ordtaket «no regrets». Det høres ut som en «gjort er gjort og spist er spist»-filosofi, og det gjør at man slipper for ubehaget ved å anerkjenne egne feil i etterkant. Imidlertid vil en total fornektelse av anger føre til at vi i liten grad lærer av våre feil. For mye anger kan også bli veldig vanskelig å leve med. Noen mennesker er mer nevrotiske enn andre og har lettere for å gruble og bekymre seg for ting de mener de kunne gjort annerledes i fortiden. Kanskje angrer de mye og har mye skyldfølelse, men istedenfor å ta lærdom av egne feiltrinn, brukes angeren som en pisk de i selvkritikkens øyemed, noe som ikke medfører positiv forandring, men snarere en slags paralysering i en sump av selvforakt. Dermed kan det ha vært en viktig tilpasning hos enkelte mennesker, det å ikke dvele for mye ved de feilene vi gjør. Å velge bort tanker om noe du uansett ikke får gjort noe med, og som kan gjøre det vanskelig å gå videre i livet, kan altså være en overlevelsesstrategi. Det å dvele ved eller gruble over ting er klart knyttet til depressive tanker og opprettholder disse. Dette er ikke noe psykologer anbefaler folk å gjøre, men man anbefaler heller ikke mennesker å aldri se seg tilbake eller angre, for da vil de i liten grad lære noe nytt om seg selv. Spørsmålet i dagens episode er hvordan vi skalforlolde oss til følelsen av anger på en balansert og konstruktiv måte.
01:01:57
November 02, 2022
Ep 39 - Forsvarsmekanismene i aksjon
Ep 39 - Forsvarsmekanismene i aksjon
Freud mente av de psykiske forsvarsmekanismene holdt til i den ubevisste delen av menneskets psykologiske sfære. I senere tid er denne antakelsen utfordret på en del punkter, og vi opererer i dag med flere nivåer av forsvarsmekanismer. På de høyeste nivåene finner vi de mekanismene som betraktes som mest adaptive og ”modne” i den forstand at de forvalter menneskers følelser og impulser på en god måte som ikke ødelegger for personen selv eller for de mellommenneskelige forhold. På de høyeste nivåene regner man også med at det foreligger en større grad av bevissthet, eller affektbevissthet, og dermed en større grad av realistisk erkjennelse av egne følelser, ønsker og tanker. Det betyr at de psykiske beskyttelsesmekanismene som i størst mulig grad er bevisste, også er de som i minst mulig grad forvolder oss problemer. På de lavere nivåene regner man med at de psykiske mekanismene i større grad er ubevisste, og dermed kan de ligge til grunn for handlinger og opplevelser som er diktert eller forvrengt av mekanismer vi ikke er oss bevisst. Det er også større sjanse for at denne typen mekanismer kan hemme oss, ødelegge for relasjoner til andre eller forårsake ubehagelige symptomer. I denne episoden skal vi tilbake til de psykiske forsvarsmekanismene. Velkommen skal du være!
50:29
October 21, 2022
Ep 38 - Bio-Psyko-Sosial
Ep 38 - Bio-Psyko-Sosial
Det som kalles for en biopsykososial modell er en forståelsesmodell for legemlige og psykiske sykdommer. Modellen ble laget for å ta hensyn til biologiske, psykologiske og sosiale forhold i utvikling og opprettholdelse av sykdom. Modellen ble utarbeidet av den amerikanske psykiateren George Libman Engel (1913–1999) i 1977. Modellen ble utarbeidet som et svar på datidens opplevde mangel på vitenskapelig metode og tilhørende behandlingsmetoder innen psykiatrien. Jeg mener at dette perspektivet fortsatt må tilkjempe seg mer plass i den kollektive bevisstheten. Alt for ofte tenker vi at psykiske plager er en avgrenset «sykdom» som kan helbredes med en bestemt metode. Slik er det som regel ikke. Psykiske plager har i langt de fleste tilfeller et mangefasettert opphav hvor summen av erfaringer, tilfeldigheter, genetiske disposisjoner, økonomi, relasjoner, selvforståelse, holdninger, kosthold, mengden av fysisk aktivitet og så videre spiller inn i det totale bildet. Hvis vi skal gjenvinne god livskvalitet ved langvarig psykisk uhelse, må nok intervensjonene speile kompleksiteten i det aktuelle menneskelige problemkomplekset. Det vil si at et hvert menneske må forstås ut i fra så mange perspektiver som mulig, og to stykker med samme diagnose kan profittere på helt ulike behandlingsopplegg. Dette blir en del av tematikken i dagens episode, men jeg skal først og fremst snakke om våre grunnleggende følelser. Alle erfaringene våre gjennom livet skriver seg inn i oss og blir en del av vår historie, men også en el av forventningene våre, atferden vår og hvordan vi forstår nye situasjoner. I det menneskelige psykiske maskineriet finner vi også noen grunnleggende emosjonelle styringssystemer som påvirker reaksjonene våre på bakgrunn av erfaring fra tidligere situasjoner. Dersom vi har mange vonde erfaringer i bagasjen, kan det henlede oss til å være skeptiske, redde eller usikre i situasjoner som egentlig er helt ufarlige. Det vil si at vi på sett og vis har reaksjoner som er dårlig justert, og nettopp det kan skape store utfordringer i livet. Det er også hovedtematikken i dagens premium episode av SinnSyn.
01:03:14
October 14, 2022
Ep 37 - Forventningens kraft
Ep 37 - Forventningens kraft
Placebo-effekt er virkningen av et stoff eller en behandling som skyldes forventning om et heldig resultat. Placeboeffekten er ofte stor og inngår i den samlede behandlingseffekt man måler ved alle typer behandling, det være seg for eksempel kirurgi, hjertemedisin eller psykiatri. Målt som effektstørrelse er placeboeffekten ved en del kroniske lidelser anslått til omkring 0,25-0,30. Nocebo-effekt Motsatt av placeboeffekt er nocebo-effekt, der den som behandles kan reagere negativt fysiologisk, atferdsmessig, emosjonelt og kognitivt som resultat av negative forventinger til behandling. I dagens episode skal jeg snakke hvordan våre holdninger spiller inn på livet. Alt vi opplever fortolkes via vårt psykiske operativsystem, og dersom våre fortolkninger har en negativ undertone, vil det påvirke livet i veldig stor grad. I mindfulness tilstreber man en ikke-fordømmende, ikke-fortolkende, ikke-analyserende holdning til det som dukker opp i bevisstheten. Istedenfor å tenke at vi burde vært et annet sted enn der vi er, mestret livet bedre enn det vi gjør, jobbet hardere, mer eller mindre, sagt noe på en mildere måte og så videre, tilstreber man en aksept av det som er. Dersom alt dømmes som feil eller under standard, blir livet en lang kamp preget av misnøye. Nettopp denne dynamikken er nok kimen til mye lidelse og mye psykisk uhelse, og det dreier seg om hvordan vi hele tiden fortolker alt som oppleves. Dette er en interessant og intrikat tematikk, og det er denne typen tanker som gir opphav til denne podcastens slagord: Alt du tenker og føler er feil, eller bare litt riktig. Velkommen til en ny premium episode av SinnSyn.
57:17
September 30, 2022
Ep 36 - Ubevisste lag i relasjonen
Ep 36 - Ubevisste lag i relasjonen
Eric Berne har skrevet boken “Games people play” i 1964. Det er blant de første populærpsykologiske bøkene på markedet, og selv om den er av eldre årgang, er det en fantastisk bok. Eric Berne gjør psykologisk teori til allemannseie, og nettopp et slikt prosjekt har vi sans for i WebPsykologen. Ideen i boken er at mennesker lever sine liv ved å engasjere seg i ulike “spill”. Det er ikke snakk om sjakk eller ludo, men det er snakk om mellommenneskelige spill, eller mønstre i måten å omgås på. Det er flere grunner til at mennesker spiller “relasjonelle spill”. Noen vil unngå å konfrontere virkeligheten, noen vil unngå konfrontasjon med egne følelser, noen vil unngå en erkjennelse av sine underliggende motiver, noe spiller for å rasjonalisere egne handlinger og noen spiller for å unngå for mye ansvar i eget liv. Mellom mennesker foregår det mange forskjellige spill, men vi er sjelden bevisst disse spillene. Noen spill regulerer samværet mellom mennesker på en god måte eller motiverer oss til å yte mer, mens andre spill kan ha en destruktiv effekt, og det er de destruktive mønstrene vi kan lære mer om hos Eric Berne. Berne har gitt de ulike spillene navn som det er lett å huske. Han forklarer oss hvordan vi i møte med andre kan forstå våre egne reaksjoner, hvorfor vi av og til føler oss underlegne, oversett, ansvarlige eller dominerende. I en del forhold er maktbalansen jevn, og det er som regel utgangspunktet for en god relasjon. I likestilte forhold er det mindre behov for å spille subtile spill for å vinne anerkjennelse, omsorg eller forsvare territorium. Andre forhold kan imidlertid være mer preget av ubalanse, og da er det sannsynlig at partene spiller et subtilt spill om en eller annen følelsesmessig gevinst. Det såkalte trebien-spillet handler eksempelvis om at en person forholder seg passivt og oppgitt i forhold til eget liv. De som forsøker å hjelpe personen havner i en umulig affære fordi vedkommende alltid skylder på utenforliggende faktorer. De kan ikke leve et godt liv på grunn av en vond barndom, smerter i kroppen, urettferdig politikk, partneres kroniske behov for hjelp eller lignende. Det er snakk om personer som sliter med lav selvfølelse, men forklarer mangel på ansvar og initiativ i eget liv ved å skylde på ytre forhold. Berne beskriver videre ulike samspillsmønstre i ekteskap. Han forklarer hvordan to mennesker ubevisst iscenesetter en krangel for å unngå å føle seg forpliktet til sex. Krangelen gir utløp for aggresjon, det oppstår en kald front mellom partene, og “gevinsten” i spillet er at de slipper å føle på kravet om å prestere seksuelt. I et slikt tilfelle kan det tenkes at partene føler seg usikre på det seksuelle, og mangel på intim trygghet anstifter en følelse av skam eller tilkortkommenhet, noe de unngår ved å spille spill som hindrer at de ender opp på soverommet. I andre spill forteller Berne hvordan den ene parten pirrer den andre til sex, men deretter nekter intimitet. Det kan være uttrykk for en slags passiv aggresjon ovenfor partneren. Her vinner man en slags kontroll, og i verste fall oppstår en situasjon hvor forføreren blir antastet og kan spille rollen som “offer”. Berne beskriver også “party games” som begynner med sladder med ender opp som kronisk klagesang. I dagens premium episode skal vi dykke ned i de mellommenneskelige spillene. Velkommen skal du være!
01:02:55
September 16, 2022
Ep 35 - Skilsmisse og alle konsekvensene
Ep 35 - Skilsmisse og alle konsekvensene
En skilsmisse er ikke en enkelthendelse. Den går ikke over. Den vil alltid prege de berørtes liv. Den største relasjonelle utfordringen for skilsmissebarn er hvordan de selv skal få til livslang kjærlighet. Det gikk igjen i alle samtalene med voksne informanter. Disse barna har sett på nært hold hvordan et forhold som var tenkt å vare, gikk i stykker. Da blir det nærliggende å se på hvordan de forholder seg til kjærlighet i sitt eget liv. I boken som heter «Skilsmissebarna - Historiene som ikke ble fortalt» har Sanna Sarromaa intervjuet en rekke mennesker som har opplevd skilsmisse på nært hold, og ikke minst hvordan dette har preget dem i eget kjærlighetsliv. Dagens episode skal se på skilsmissens psykologi og jeg baserer med noe på boken til Sarromaa. Sarromaa er opptatt av at man ikke skal underdrive eller overse konsekvensene en skilsmisse har for barn. Samtidig kan konsekvensene for barna bli tilsvarende store dersom foreldre lever i kronisk konflikt uten å gjøre noe med situasjonen. Velkommen til en ny premium episode av SinnSyn som altså skal handle om ulike aspekter ved skilsmisse og samlivsbrudd.
01:03:39
August 31, 2022
Ep 34 - Narsissismens mange ansikter
Ep 34 - Narsissismens mange ansikter
I dagens episode skal jeg snakke om en problematikk som, i likhet med mange andre psykiske utfordringer, stammer fra en grunnleggende følelse av skam og tilkortkommenhet. Narsissisten sliter ofte med et splittet selvbildet. På den ene siden har personer med sterke narsissistiske trekk et oppblåst selvbilde preget av overdreven stolthet og hovmod, mens de på den andre siden skammer seg over å ikke strekke til. Denne splittelsen gjør dem svært følsomme for kritikk, selv når tilbakemeldingene er velmenende og konstruktive. Med utelukkende positiv respons fra andre, greier narsissisten å skyve det negative selvbildet godt under teppet. Det skal likevel ikke mer til enn én kritisk kommentar til, før intense følelser av selvbebreidelse og skam trigges. Andre narsissister har vokst opp uten grenser og ikke lært seg å innta andres perspektiver. De forventer særbehandling, og når dette ikke blir møtt av omgivelsene, reagerer de med et umodent raseri og ender opp med et såret selvbilde. Med andre ord er det mange forståelser og varianter av narsissistisk problematikk. Narsissisme er selvfølgelig noe som bor i alle mennesker, og hvordan våre narsissistiske krenkelser spiller seg ut i livet vårt, er forskjellig fra person til person. I dagens episode skal jeg adressere en fem-seks ulike varianter av narsissistisk patologi. Blant annet er det en form for introvert narsissisme, altså ikke en selvgod person som vil ha all plass i rommet, men snarere en mer stilltiende variant som sitter i et hjørne og irriterer seg over andre som ikke ser hvor fortreffelige de egentlig er. Velkommen til en selvsentrert episode av SinnSyn.
01:14:39
August 17, 2022
Ep 33 - Skam og borderline
Ep 33 - Skam og borderline
Skam er en følelse som dukker opp når vi ikke blir tatt imot. Barnet som strekker ut armene, ler og viser seg frem, men blir oversett eller hysjet på av foreldrene. Følelsen er hjerteskjærende: «Jeg trodde de ville møte meg, men så dum jeg er som trodde det». Mange episoder av denne typen kan installere en slags grunnleggende skam i mennesker. Det kan man ta med seg videre gjennom livet, og det gjør mennesker hypersensitive for avvisning. Mennesker med mye skam er «mellommenneskelig lettskremte». De er hele tiden på vakt og monitorerer for følelsen av å ikke bli møtt, og denne vaktsomheten skaper uro og turbulens i relasjon til andre. En krigsveteran kan være sårbar for høye lyder og smell, og lett reagere med alarmberedskap også i fredstid, mens en person som kvalifiserer for en type personlighetsproblematikk av det man kaller borderline type, er like sensitiv for avvisning. Velkommen til en ny episode her på SinnSyn som dykker ned i skammens psykologi og det emosjonelt ustabile.
56:10
August 10, 2022
Ep 32 - Kodingen i vårt mentale operativsystem
Ep 32 - Kodingen i vårt mentale operativsystem
«De fire leveregler» er skrevet av den kjente meksikanske forfatteren Don Miguel Ruiz. Ruiz mener at om du ønsker å forandre livet ditt, så må du også endre reglene som du har bygget livet ditt på. Vi har alle tusenvis av usynlige og synlige leveregler (normer og verdier) som vi har avtalt med oss selv og med andre mennesker og som styrer livet vårt på godt og vondt. I boken kartlegger Ruiz de selvbegrensende holdningene som fratar oss livsgleden og skaper unødig lidelse. I denne selvhjelpsboken, basert på Toltekernes tradisjoner, en indianerstamme som levde i Mexico i det 10. århundre e. Kr., får vi servert en variant av mitt mantra: Alt du tenker og føler er feil. Jeg har modifisert meg og sagt at alt vi tenker og føle kun er litt riktig, og poenget er at alt vi opplever er fortolket på en eller annen måte, og hvordan vi fortolker ting, er basert på holdninger, verdier, regler og bestemte selvforståelser vi har fått installert i møte med foreldre, lærere, søsken, medelever, kulturen, religion og så videre. Alt vi opplever er altså farget av alt vi har opplevd tidligere, og dermed er det ikke er direkte refleksjon av virkeligheten. Noen ganger lever vi altså etter ideer og tanker som er feilaktige eller destruktive. Gjennom oppveksten påvirkes vi i relasjon til våre medmennesker, og det vi blir fortalt om oss selv som barn, inkorporeres ofte som en del av vår identitet og selvfølelse gjennom resten av livet. Hjernen er selve datamaskinen, men det psykiske operativsystemet vi bruker for å orientere oss i tilværelsen, er noe som installeres i takt med våre erfaringer og våre nærmeste relasjoner. Omsorg, empati, ros og bekreftelser gir barnet som regel en solid programvare som fungerer godt i møte med verden, mens mye kjeft, kritikk, ignoranse, ydmykelse, mobbing og lignende, kan installere svært negative tankemønstre, akkompagnert av destruktive følelser, i barnets ”mentale datamaskin”. I denne episoden skal jeg kort se på hvordan menneskets psykologiske programvare kan tolke opplevelser på en nedslående, skremmende, trist, pessimistisk, urealistisk, fatalistisk, selvkritisk måte, og ikke minst hva vi eventuelt kan gjøre for å unngå at livet forpestes av vårt eget mentale operativsystem. I følge Don Miguel Ruiz finnes det en løsning i fire leveregler. Hvis vi følger disse, kan vi rekonstruere livet slik at vi løsriver oss fra fortidens programmering av den typen som ikke tjener oss på en god måte. Det er altså tema i denne episoden av SinnSyn, og velkommen skal du være.
01:01:20
July 27, 2022
Ep 31 - Livsløpets psykologi
Ep 31 - Livsløpets psykologi
I denne episoden skal jeg se nærmere på utviklingen av personlighet i lyset av teorien til Erik Erikson. Det vil si at jeg skal tilstrebe å gjengi Eriksons forståelse av menneskets utvikling gjennom åtte stadier, og dernest reflektere over de fellesmenneskelige utfordringene som møter oss i ulike livsfaser. Ideen er at erfaringer og måten vi løser livets grunnleggende dilemmaer på, blir toneangivende for vår personlighet og videre utvikling. Erik H. Erikson var psykolog og opptatt av hvordan vi utvikler oss gjennom livet fra fødsel til død. Han beskriver den psykososiale utviklingen i åtte faser. I hver av disse fasene, hevder Erikson, er det en grunnleggende problemstilling vi står overfor, en problemstilling som har betydning for vår identitetsutvikling, for vår oppfatning av hvem vi er. Erikson mente at vi havnet i en valgsituasjon, og alt etter hva vi valgte, ville vi komme styrket eller svekket ut av situasjonen. Dette resultatet vil så være bestemmende for utviklingen videre. For meg fungerer ideene til Erikson som et slags kart over våre mest sentrale problemstillinger. Kartet er ikke veldig spesifikt, men peker på en type overordnet problematikk i hver livsfase, og hans beskrivelser hjelper meg å kaste nytt lys over ulike utfordringer jeg selv møter på i mitt liv. Han beskriver ikke mitt liv eller mine utfordringer, akkurat som kartet ikke er en direkte refleksjon av terrenget, men hans måte å beskrive utfordringene på kan oversettes til mitt liv og gi meg ny innsikt. På samme måte kan vi oversette symbolene på en kart for å finne en farbar vei i terrenget. Utviklingspsykologien inneholder veldig mange kart over menneskets modningsprosesser, og jeg synes det er verdifullt å ha med seg i sekken når man skal på tur i seg selv, eller utvikle SinnSyn. Velkommen til en ny episode av SinnSyn.
01:18:10
July 20, 2022
Ep 30 - I skyggen av bevisstheten
Ep 30 - I skyggen av bevisstheten
Skal vi lytte til fornuften eller følelsene? Er jeg modig eller feig, stolt eller ydmyk, smart eller dum, tro eller utro. Mennesket er fullt av krefter som ofte drar oss i ulike retninger, og noen ganger blir spenningen mellom de motstridende kreftene såpass intense at vi velger å utelukke den ene slik at den andre får utløp uten motstand. Istedenfor å innse at vi kanskje både hater og elsker en og samme person, velger vi å ignorere eller undertrykke det hatefulle og tviholde på de elskverdige. Dessverre er det slik at vår hang til å lete etter endimensjonale følelser krever en fortrenging av den aktuelle følelsens motpol. Det vi fortrenger blir henvist til ubevisste avkroker hvor det eksisterer i eksil og langsomt perverteres, hvorpå det senere kan kommer til overflaten som et symptom. Alternativt vil vårt psykiske forsvarsverk kvitte seg med den ubehagelige følelsen ved å projisere den ut på omgivelsene, og da gjenfinner vi det vi ikke orker å se hos oss selv hos noen andre. Da er det ikke uvanlig at vi reagerer på den andre med fordømmelse og harme, mens vi på et ubevisst nivå sanksjonerer oss selv for den samme tendensen. Dermed sier den psykodynamiske psykologien at vi forholder oss best til oss selv og livet ved å tåle eller bære spenningen som oppstår i motsetningene. Det er altså mektige krefter i oss som ofte står i opposisjon til hverandre. Det er i den kreative syntesen av disse motstridende kreftene vi vokser og utvikler oss. Eksempler på slike krefter kan være indre maskulin-indre feminin, makt-sårbarhet, distansert-nær, frihet-ansvar, struktur-fri flyt, idealbilde-autentisk selv, myten om uavhengighet kontra den romantiske myten tosomhet og symbiose. Dersom vi oppfatter at vi må investere i kun den enes siden av denne typen dikotomier, fjerner vi dynamikken i oss selv. Det kan bli lettere å ta avgjørelser, og livet fremstår mer forutsigbart, men prisen vi betaler er avkall på de kreftene som nettopp utvikles i kampen mellom to krefter. Regn, vind og orkaner oppstår når en kald-front møter en varm-front. Når våre indre motsetningsfulle følelser møtes oppstår bevisstheten og en dynamisk og krevende livsførsel. Vi kan gjøre det enkelt å dele alt opp i svar eller hvitt, og kun identifisere oss med den ene siden, men det gjør oss både endimensjonale, og det fornekter en del av vår natur på en måte som svekker vår evne til et realistisk bilde av verden og oss selv. Dette er et ganske komplisert tema, nemlig muligheten for å holde ut spenningen i konflikten som oppstår ved motsetninger, men hvis du forstår konseptet, har du også forstått et av de viktigste poengene i psykodynamisk psykologi. Velkommen til en ny premium episode av SinnSyn.
59:49
July 06, 2022
Ep 29 - Personlighetspsykologi
Ep 29 - Personlighetspsykologi
På Wikipedia står det at personlighet kan forklares som en persons individuelle, psykologiske særpreg og karakteristiske åndelige og moralske egenskaper. Det er på mange måter essensen av oss selv vi kaller personlighet. Spørsmålet er hvilke faktorer som er med på å danne vår personlighet. Hvordan ble vi den vi er i dag? Dette er et utviklingspsykologisk spørsmål, og i denne episoden skal jeg gjøre et dypdykk i utviklingen av menneskets personlighet ved hjelp av teoriene til personlighetspsykologen Dan McAdams. Vi sakl se på sentrale trekk i menneskets utvikling, og hvordan ulike erfaringer og oppvekstvilkår er med på å forme vår personlighet. Jeg skal også snakke litt om hva personligheten består av, og hva som er forholdet mellom personlighet og identitet. Det er også en psykiatrisk diagnose som beskriver en personlighetsforstyrrelse, og hva er egentlig det for et fenomen? Kort sagt er det i de tilfellene hvor mennesket reagerer på en litt rigid og stereotyp måte i de fleste situasjoner, altså mangler en slags mellommenneskelig og mental fleksibilitet, at man kan begynne å snakke om en personlighetsforstyrrelse. Eksempelvis de som alltid er skeptisk til nye mennesker, eller alltid lar andre ta avgjørelser, bare tar hensyn til egne perspektiver eller finner seg i hva som helst for å ikke bli forlatt, kan representere mønstre som kvalifiserer for en personlighetsdiagnose i følge diagnosemanualen, ICD-11. Sannsynligvis er det imidlertid viktigere å forstå sine reaksjoner, og hvordan enkelte aspekter ved våre mentale mønster gjentar seg som et ekko fra fortiden, fremfor å få en diagnose. En vesentlig del av personligheten vår er de automatiske reaksjonsmønstrene som aktiveres i møte med livets utfordringer. Dersom disse mønstrene ofte er dårlig tilpasset og rigide, kan vi endre dem ved å være mer bevisst måten vi tenker, føler og handler på. Målet med å beskrive personligheter, er ikke å sette folk i bås, men å anspore til selvrefleksjon. De fleste av oss har mønster som gjentar seg i livet vårt. Noen reaksjonsmønstre er veltilpasset og gode, men de mønstrene som hindrer oss i å leve best mulig, bør vi vie litt mer oppmerksomhet. Dersom vi kan se dem, gi dem et språk og forstå dem i forhold til våre tidligere erfaringer, er det som regel første skritt på veien for å skape positive endringer i eget liv. Det er også målet med denne podcasten, og velkommen til en ny episode hvor vi altså skal lodde dybden i den menneskelige personlighet.
01:06:45
June 29, 2022
Ep 28 - Motivasjonens psykologi
Ep 28 - Motivasjonens psykologi
Hva motiverer oss mennesker? Hvorfor står vi opp om morgenen, investerer i jobb, trener på fritiden og samler på frimerker? Ofte tenker jeg på motivasjon og livskraft som delvis parallelle fenomener, men hvordan kommer man til en sunn motivasjon som tar oss gjennom livet på en energisk og engasjert måte? Det er et stort spørsmål, og psykologien har en rekke ulike svar på dette spørsmålet. I dagens episode skal jeg innom flere ulike perspektiver. Freud antok at all menneskelig motivasjon kan føres tilbake til to grunnleggende drifter: livsdriften (herunder seksualitet) og dødsdriften (herunder aggresjon og destruktivitet). Driftene har etter hans mening en begrenset mengde energi til rådighet, men kan ellers forvandles, bindes til ulike objekter, tøyles, sublimeres, eller komme til uttrykk gjennom ulike nevrotiske symptomer. Mangel på motivasjon kan kanskje forstås som en type blokkade av disse driftene, og i følge Freud legger kulturen og det siviliserte samfunn såpass mange begrensninger på oss at vi til slutt vil oppleve en slags forstoppelse i vårt driftsliv, noe som i verste fall ender opp i en ørkesløs tilværelse uten vitalitet eller motivasjon til noe som helst, altså en posisjon vi gjerne assosierer med depresjon. Andre teoretikere skiller mellom indre og ytre motivasjon, og her påstår man at vi henledes til å motiveres stadig mer utenfra via målinger og telling av alt fra skritt, venner og antall repetisjoner i en treningsøkt. Når vi hele tiden måler og teller, forflytter vi motivasjonen fra oss selv til ytre forhold, noe som på sikt blir utmattende og mindre motiverende. Alt dette og mye mer skal jeg innom i dagens eksklusive episode av SinnSyn.
01:02:01
June 22, 2022
Ep 27 - Skolevegring og angst
Ep 27 - Skolevegring og angst
I dagens episode skal jeg snakke ganske mye om angst, og ulike engstelige uttrykksformer. Det kan være mange grunner for angst, og for noen dreier det seg om en manglende tillit til selve livet. Noen vokser opp under utrygge forhold og utvikler en slags grunnleggende skepsis eller mistillit til nesten alt. I en slik posisjon lever man på en underliggende alarmberedskap og man vil lett øke denne beredskapen i en type angstanfall ved kun små provokasjoner. I andre tilfeller har man hatt en trygg oppvekst og føler egentlig en stor grad av ivaretakelse og tillit til sine omgivelse, men man utvikler likevel en type angst og indre uro. Hva kan være årsaken i slike tilfeller? I dagens episode skal jeg også snakke om et fenomen som kalles for skolevegring. Det finnes nemlig en del barn og unge som ikke går på skolen. Er det en type angst som hindrer dem, eller er det noe annet? Jeg har lest boken som heter skolvegringsmysteriet, og her fant jeg mange interessante perspektiver. I Skolevegringsmysteriet forsøker forfatterne, arkitekt Gaute Brochmann og psykolog og filosof Ole Jacob Madsen å forstå skolevegring som fenomen. Hva er det som skjer i familiene våre, på skolene og ellers i samfunnet som gjør at noe som var så selvsagt for bare en generasjon siden er i ferd med å bli så umulig for så veldig mange? Før gikk alle på skolen. Flinke og mindre flinke. Nevenyttige og grublere. De som hadde det bra hjemme, og de som ikke hadde det. De som spilte fotball i friminuttene og de som røyka bak trafoen.De aller færreste syntes riktignok det var noe særlig gøy, og alle hadde ting de mislikte: Fra sure lærere til dumme medelever. Fra vanskelige fag til det å måtte sitte stille på en stol dagen lang. Allikevel troppet vi opp, alle som en. Dag etter dag, år etter år. I dag er det ikke slik. Et stort og økende antall norske barn og unge går ikke på skolen. De vil. Men klarer ikke. Fenomenet har forplantet seg fra videregående skole via ungdomsskolen til barneskolen og kalles «skolevegring», og fagmiljøene er enige om at dette er blitt en betydelig folkehelseutfordring. Hva i all verden skyldes denne utviklingen? Og hvorfor ser vi denne komme akkurat nå? Velkommen til en ny eksklusiv episode her på SinnSyn.
01:12:27
June 08, 2022
Ep 26 - Psykedelisk
Ep 26 - Psykedelisk
Psykoaktive stoffer demper aktiviteten i et bestemt nettverk i hjernen, noe som setter våre hverdagslige perspektiver ut av spill. Kan det fungere selvutviklende? I dagens episode skal jeg dykke ned i den menneskelige bevissthet via en psykedelisk portåpner. Forskning på psykedelika, og hvordan det påvirker den menneskelige bevissthet, har vært undergravd i mange år på grunn av en delvis misforstått påbudsfilosofi. I senere tid er disse påbudene løsnet, og man innser at psykedeliske stoffer ikke kan sammenlignes med andre typer narkotika, men at disse preparatene kan brukes på en forsvarlig måte som borger for vekst og psykologisk utvikling. Dermed er det nå ny interesse for psykoaktive stoffer og hvordan de kan avhjelpe psykiske plager eller fungere i selvutviklingsøyemed. Jeg mener ikke at man bør prøve dette, i alle fall ikke uten kyndig veiledning, men jeg mener at forskningen på området kan kaste et interessant lys over menneskets psykiske landskap. Plutselig kan man se hvor i hjernen egoet er stasjonert, og hvordan en midlertidig dementering av egoet mulighet helt nye kommunikasjonsbaner i hjernen. Hvis du er interessert i hjernen, bevissthet og menneskets mulighet for vekst og utvikling, er dette en episode for deg.
01:27:01
May 25, 2022
Ep 25 - Forvrengning av virkeligheten
Ep 25 - Forvrengning av virkeligheten
Jeg er bekymret for at mennesker slår seg til ro med enkle forklaringer på kompliserte problemer. Ofte er de enkle forklaringene legitimert av psykisk helsevern og vi kaller det diagnoser. Jeg er redd for at mennesker lett lander i enkle forklaringer fordi de skaper oversikt i kaos, gir en slags følelsesmessig tilfredsstillelse og noen ganger fritar det oss fra ansvar. Istedenfor å virkelig forstå dybden og bredden i sine utfordringer, altså se virkeligheten på en så oppriktig måte som mulig, flykter vi inn i tilgjengelige forklaringer som forkludrer klarsyn (og SinnSyn). Det kan være tilfredsstillende, men det svekker vår livskompetanse på lengre sikt. Så lenge vi ikke lever i pakt med realitetene, er vi dårlige rustet til å løse problemene våre. Hvis man i dagens samfunn stadig våkner på natta med kaldsvette, hjertebank og nerver i høyspenn, vil mange mistenke at man har pådratt seg panikkangst. Man vil gå til fastlegen i håp om adekvat medisinering eller utredning i psykisk helsevern. Hvis du våknet på natta med samme symptomer på midten av 1800-tallet, og spurte Søren Kirkegaard til råds, vill han sagt at du er hjemsøkt av en tjenende ånd som tvinger deg til å ransake sjelen din. Symptomet signaliserer at du må inn i deg selv for å konfrontere vanskelige følelser eller eksistensielle dilemmaer. Det er noe annet enn å gå til fastlegen for medisin. Kanskje har du levd lenge på kompromiss med dine egentlige verdier, eller har nedprioritert relasjoner så en underliggende følelse av ensomhet truer fra ubevisste avkroker. Symptomet er en invitasjon til å forstå deg selv, ikke et tegn på at det er noe galt med deg som nødvendigvis må utredes, medisineres eller fjernes med psykotekniske metoder. Å forstå oss selv og virkeligheten er en kontinuerlig og krevende prosess. Alt vi opplever er fortolket, og disse fortolkningene kan være mer eller mindre virkelighetsnære. Ofte faller vi for fristelsen til å fortolke noe på en måte som gir oss mindre ansvar eller en følelsesmessig lettelse i øyeblikket, men krever en forvrengning av virkeligheten som på lenger sikt svekker vår livskompetanse. Jeg er livredd for klimaendringer, og jeg innser at jeg har en fråtsende livsførsel som er med på å tvinge moder jord i kne. Det er en stor kløft mellom min måte å leve på og mine idealer om miljøvern. Denne kløften er smertefull, som et åpent sår, og det ville være enormt behagelig å stemme på et parti som både avviser og avlyser klimaendringer, men jeg tror det vil svekke min evne til å leve bærekraftig. Smerten er viktig og riktig. Kulturen er full av fortellinger som tilbyr oss enkle og forløsende forklaringer som fritar oss for ansvar, smerte og en mer realistisk livsbevissthet. Når mennesker er for late eller for redde til å tenke klart og nyansert, henfaller de til fordommer. Det krever mindre mental kapasitet og kan hold ubehagelige sannheter på avstand. Jeg mistenker at mennesker og kulturer er avhengig av å tenke så klart og nyansert som mulig, men at vi av ulike årsaker slurver med denne prosessen. Ofte gir det oss en slags lettelse i øyeblikket, men svekker vår evne til å manøvrere oss i livet på best mulig måte. Akkurat som alkohol tar brodden av vår sosiale usikkerhet på fest, vil en enkel forklaring på et komplisert problem være en løsning som forkrøpler et mer realistisk perspektiv, men som til gjengjeld gir en umiddelbar lettelse. I verset fall er psykisk helsevern med på å legitimere denne typen snevre forklaringer; som eksempelvis gir en medisinsk løsning å et problem som egentlig er et signal vi må lytte til, ikke medisinere bort. Velkommen til en ny premium episode av SinnSyn som skal handle om hvordan vi forholder oss mest mulig oppriktig til livets utfordringer.
01:14:23
May 11, 2022
Ep 24 - IT-konsulent på sin egen hjerne
Ep 24 - IT-konsulent på sin egen hjerne
Datamaskinen kjører programmer i loops som er repeterte sekvenser som kun opphører når de møter visse kriterier. Når du avtaler et møte i din digitale kalender, vil kalenderen sjekke dato og klokkeslett kontinuerlig frem til møtetidspunktet og dermed varsel deg når det nærmer seg. Denne typen looper gir deg en brukeropplevelse av programmene i maskinen. Datamaskinen er stappfull av slike programmer som til sammen gjør den til en ganske sofistikert maskin. Når du ble født hadde du noen forhåndsinstallerte programmer i ditt eget hode som dreier seg om å bæsje, sove, gråte og spise. Gjennom prøving og feiling, litt veiledning, litt flaks, tilknytning til andre og repetisjoner lærte du nye ting og fik nye egenskaper. På denne måten etablerte du nye looper eller algoritmer i ditt mentale maskinere. Rundt tre års alder ble du ekspert på selv-programmering ettersom du begynte å stille foreldrene dine i gjennomsnitt 450 spørsmål om dagen. Gjennom årene har du bygd stadig nye lag av algoritmer oppå tidligere lag av algoritmer og din fungering er mer og mer sofistikert og optimalisert for å leve et liv som menneske. Algoritmene definerer dine vaner, talenter og personlighet. Mange av disse algoritmene er inkorporert i din hjerne og fungerer på autopilot uten at du bevisst aktiverer dem. Hvis du har fått høre at du er smart gjentatte ganger, kan det tenkes at du føler deg kompetent og komfortabel med å påta deg vanskelige oppgaver som kommer din vei. Hvis foreldrene dine var forsiktig med bruk av penger, kan det hende at du også er det. Meditasjon er det verktøyet vi kan bruke for å observere konglomerat av algoritmer som styrer oss, både negative og positive. Når vi ser algoritmene, kan vi også fikse bugs i enkelte algoritmer og sjøsette en ny oppdatering. I dagens episode forslår jeg at de fleste mennesker fungerer som brukere av sitt eget mentale operativsystem, men som bruker har man ikke tilgang til å fikse feil eller installere nye algoritmer. Da må man logge på seg selv i superbruker-modus. Og da er altså dagens spørsmål: Hvordan blir man superbruker på seg selv, eller hvordan opererer man som en slags IT-konsulent i eget operativsystem.
52:04
May 04, 2022
Ep 23 - Mental gymnastikk
Ep 23 - Mental gymnastikk
Hjernen er plastisk og det betyr at den kan forandre seg avhengig av hvordan den brukes. For å finne ut av hvordan vi bruker vårt eget hodet, hvordan hjernen forfatter nye opplevelser i lyset av gamle erfaringer, og hvordan stress eller kraftige følelser påvirker våre tanker, valg og handlinger, må vi observere vårt eget indre liv. Vi må se vårt eget sinn, og det er jo det jeg kaller SinnSyn i denne podcasten ved samme navn. At vi kan trene for å bli sterkere i kroppen, er velkjent. Fullt så kjent er det ikke at vi kan trene hjernen for å bli sterkere mentalt. Mental styrke handler om å leve etter velvalgte prinsipper. Det dreier seg om å bevare roen i pressede situasjoner og om å forstå seg selv, sine egne følelser og mentale mønstre. Det handler om evnen til å sette ting i perspektiv, se dypere inn i tilværelsen og utvikle sine naturlige tilbøyeligheter. Det handler om å forstå seg selv i relasjon til andre, løse konflikter, se den andres perspektiv og kanskje ta den vanskelige samtalen istedenfor å utsette ubehaget til det er for sent. Denne formen for psykologisk kapasitet kan stimulere kreativiteten vår, kultivere et vennlig og åpent sinn, styrke selvfølelsen og medfølelsen vår og gi oss et liv med flere nyanser. Spørsmålet er hvordan man trener mentalt. I dagens episode skal jeg foreslå noen teknikker for mental gymnastikk. Hvis man vi ha en smidig kropp, kan man dyrke yoga, men hva hvis man ønsker seg en fleksibel psyke, hva gjør man da? Jeg påstår at man kan engasjere seg i en form for mental vektløfting, og jeg forslår videre at deler av sosialpsykologien kan fungere som manualer på et mentalt treningsstudio. Velkommen til en eksklusiv episode av SinnSyn.
01:03:13
April 27, 2022
Ep 22 - Bak kulissene i vår egen psyke
Ep 22 - Bak kulissene i vår egen psyke
New York Times-spaltist David Brooks har gjennom en lang karriere fokusert på bakenforliggende årsaker til menneskets gjøren og laden. I boken «The social animal» forteller han historien om hvordan suksess oppstå, fortalt gjennom livene til et sammensatt amerikansk par, Harold og Erica. Ved å trekke på et vell av aktuell forskning fra en rekke disipliner, tar Brooks Harold og Erica fra barndom til alderdom, og illustrerer en bredspektret forståelse av menneskets natur underveis: Det ubevisste sjelslivet, viser det seg, er ikke bare et mørkt sted fullt av suspekte impulser, men en kreativ kilde, hvor det meste av hjernens arbeid blir gjort. Dette er riket der karakter dannes og hvor våre viktigste livsavgjørelser tas - Det naturlige habitatet til «The Social Animal». Brooks avslører det dypt sosiale aspektet av sinnet vårt og avslører skjevheten i moderne kultur som overfokuserer på rasjonalisme, individualisme og IQ. Han dementerer konvensjonelle definisjoner av suksess og ser mot en kultur basert på tillit og ydmykhet.  The Social Animal er på mange måter et intellektuelt eventyr, og i dagens episode skal jeg dra veksel på denne boka. Jeg skal bruke den som et utgangspunkt hvor jeg henter eksempler på at alt det vi gjør i livene våre, alt vi tenker, føler og foretar oss, er styrt av krefter som ligger utenfor oss selv, er tilfeldige og stammer fra det ubevisste. Vi tror vi vet hvorfor vi tar en bestemt avgjørelse, men når alt kommer til alt, er det som regel en myriade av årsaker vi over hodet ikke kjenner til. Med andre ord kjenner vi ikke dybden i vår egen motivasjon, og dermed er vi sårbare for mentale feilkoblinger som kjører oss ned i depresjon, angst eller meningsløse livsprosjekter. Hvis vi klarer å se litt flere faktorer som spiller inn på den «psykiske opplevelsesfabrikken» vi har mellom ørene, er det sannsynlig at vi kan vinne litt mer kontroll på oss selv og vårt liv. Velkommen til en eksklusiv SinnSyn episode hvor jeg nok en gang skal ta en titt bak sceneteppe på psykens teater.
01:02:37
April 13, 2022
Ep 21 - Bør du elske deg selv eller andre høyest?
Ep 21 - Bør du elske deg selv eller andre høyest?
Narsissisten har stort behov for oppmerksomhet, overdreven oppfatning av sin egen betydning, er arrogant, utnytter andre og viser manglende empati. Det er i alle fall slik vi pleier å tenke om narsissistiske personer. I dagligtale er det fortrinnsvis et negativt begrep, og de fleste vil helst unngå å havne i kategorien av narsissistiske personlighetstyper. I dagens episode skal jeg dykke ned i narsissisme og basere meg på boken til Craig Malkin fra 2015 som heter Rethinking Narcissism. Den gir noen interessante perspektiver på det vi vanligvis forstår som arroganse eller forfengelighet. Boken plasserer narsissisme både historisk og kulturelt, og forklarer spekteret av narsissisme og dets forskjellige former. Boken gir også nyttige strategier for å gjenkjenne og håndtere narsissistene du kanskje kjenner. Å være overdrevet selvopptatt er selvfølgelig ikke en modus hvor man skaper den beste kontakten med andre mennesker og lever et optimalt sosialt og sivilisert liv, men å mangle tro på seg selv, og i verste fall ikke like eller «elske» seg selv over hodet, er også en uhyre vanskelig posisjon. Dermed er det nok best å elske seg selv sånne pass. Som sagt tenker vi stort sett på narsissisme som et negativt begrep, men mangel på narsissisme er også problematisk. Det kjedelige og vanligste svaret på de fleste psykologiske spørsmål er altså at en god balanse trolig borger for det beste livet. Men når man lever med sterke narsissistiske trekk og tendenser, kvalifiserer man for diagnosen narsissistisk personlighetsforstyrrelse. Dette er ikke en diagnose man opererer med i Norge, men karakteristikkene ligner det vi kaller dyssosial personlighetsforstyrrelse, og man antar at rundt 0,6 % av den norske befolkningen befinner seg i dette spekteret, altså alvorlig selvopptatt på et nivå som begrenser tematisk evne og sosial fungering. I følge den amerikanske diagnosemanualen kjennetegnes et patologisk narsissist av følgende aspekter: har en overdreven oppfatning av egen betydning (grandiositet) er opptatt av fantasier om ubegrenset suksess og makt oppfatter seg selv som «spesiell» og enestående, og derfor helst bør omgås andre spesielle mennesker med høy sosial status krever overdreven beundring mener å ha spesielle rettigheter utnytter andre for egne behov mangler empati er opptatt av misunnelse er arrogant Mange med narsissistisk personlighetsforstyrrelse har en sjarm. Hvis denne er koblet sammen med en viss intelligens, sosiale ferdigheter og utadvendthet, kan det medføre at omgivelsene undervurderer hvor alvorlig personlighetsforstyrrelsen er. Bak fasaden vil personen ofte være svært sårbar og lett føle skam som han eller hun har vanskeligheter med å vedstå seg. Det er koblet til en sterk uvilje mot å føle seg liten og hjelpeløs. I fagterminologien uttrykkes dette gjerne med at separasjonsangsten er «spaltet av». En person med denne personlighetstypen fremstår derfor gjerne som selvtilstrekkelig og med lite behov for andre, annet enn som «beundrende speil». Det følger da også med en redusert evne til å forstå og anerkjenne andres følelser og behov. Det var det jeg ville si innledningsvis knyttet til narsissisme, og deler av dette stammer fra en artikkel av Ulrik Malt og Sigmund Karterud som er blant de ledende fagfolkene på personlighetsforstyrrelser her i Norge. Velkommen til en ny selvopptatt premium-episode av SinnSyn for premium-lyttere. Takk for at du hører på SinnSyn.
01:05:10
April 06, 2022
Ep 20 - Angst, uro og noia!
Ep 20 - Angst, uro og noia!
Det er mange måter å forstå angst på. Blant annet lærer vi som barn å forstå oss selv og verdens via foreldrenes reaksjoner, og dersom vi vokser opp med engstelige mennesker, kan vi risikere å se verden på en tilsvarende måte. Erfaringer med separasjon, uro og utrygghet i barndommen kan stimulere panikk-systemene i hjernen, og dersom de overstimuleres, kan vi ta med oss en tendens til å reagere med panikk og angst inn i voksen alder. Det som skjer med oss i barndommen kan altså få en slags følelsesmessig betydning også senere i livet. Angst kan i noen tilfeller være et ekko fra noe som har skjedd for lenge siden, men som likevel dukker opp igjen og igjen som en ubehagelig fryktrespons. Kanskje kan vi også forstå angst som en type avhengighet, altså en strategi vi henfaller til for å unngå ubehag. Hvis det dukker opp en ubehagelig følelse, kan det virke forløsende å håndtere følelsen ved å bekymre seg. Vi begynner å gruble og tror at dette avhjelper angsten, men egentlig er det en praksis som forsterker angst. Akkurat som mye alkohol kan dempe sosial angst, men gir oss tilsvarende mer angst på lengre sikt, fungerer grubling som en nærmest automatisk atferd som dukker opp for å lindre en følelse umiddelbart, mens strategien egentlig ødelegger for oss på lengre sikt. Da er jeg klar for en time med et dypdykk i angstens vesen, og jeg håper at du vil være med. Velkommen til en ny premium-episode av SinnSyn, men før jeg beveger meg inn i angsten, vil jeg kort komme med en oppfølgingskommentar til forrige episode her på premium. Det dreier seg om hvordan vi forholder oss til personlighetstester.
43:55
March 23, 2022
Ep 19 - Myers-Briggs personlighetsindikator
Ep 19 - Myers-Briggs personlighetsindikator
Med en kode på fire bokstaver fra Mayers-Briggs kan man dykke ned i personligheten sin og avdekke seg selv på helt nye måter. Myers-Briggs Personality Type Indicator er en selvrapporteringstest designet for å identifisere en persons personlighetstype, styrker og preferanser. Spørreskjemaet ble utviklet av Isabel Myers og hennes mor Katherine Briggs basert på deres arbeid med Carl Jungs teori om personlighetstyper. I dag er MBTI-beholdningen et av de mest brukte psykologiske instrumentene i verden. Vil du vite mer om ulike personlighetsprofiler og hvordan de kan forstås med bakgrunn i Mayers-Briggs, kan du spisse ørene og følge med i denne episoden av SinnSyn for premium lyttere. Velkommen skal du være!
53:48
March 09, 2022
Ep 18 - Når vi ikke ser psyken for bare tanker
Ep 18 - Når vi ikke ser psyken for bare tanker
Her kommer en episode om tankenes egentlige vesen. Poenget er at de fleste av oss tillegger egne tanker og følelser ganske mye tyngde - En tematikk som er gjennomgående her på SinnSyn. Alt for ofte tror vi på tankene våre, og når disse tankene er av en særlig negativ karakter, vil det bli lite rom for mental fleksibilitet, kreativitet og en mer leken holdning til vårt indre liv. Vi tar ting personlig, håndterer kritikk dårlig, blir lett mismodige og fanges av tanker som tilskrives en alt for stor betydning. I denne episoden skal jeg snakke en del om to begreper fra ACT-teori (Acceptance and commitment therapy), nemlig fusjon og defusjon. Defusjon er et direkte motstykke til fusjon. Defusjon innebærer å distansere seg til innholdet i eget tanke- og følelsesliv, slik at man ser det som det egentlig er (altså tanker og følelser). Fusjon innebærer, i motsetning til defusjon, å forholde seg til tanker og følelser som sannheter eller regler man må følge for enhver pris. Det er er et ordtak som sier at man ikke ser skogen for bare trær. Jeg tror det kan oversetter til psykologi ved å påstå at vi noen ganger ikke ser vår egen psyke for bare tanker. Hvis vi havner for tett på tanken, fusjonerer med tanken, er vi fanget i et snevert perspektiv som omslutter oss og frarøver oss frihet og mental fleksibilitet. Dette er tema for dagens episode, og hjertelig velkommen til deg som verdifull Premium-lytter av SinnSyn!
01:11:11
March 02, 2022
Ep 17 - Den usunne perfeksjonismen
Ep 17 - Den usunne perfeksjonismen
Noen distinkte typer perfeksjonisme antas å eksistere. Selv om disse typene ligner hverandre, er de underliggende motivene litt forskjellige. Den første kategorien kalles for «Perfeksjonisme knyttet til personlig standard»: De som praktiserer denne typen perfeksjonisme kan følge et sett med standarder som motiverer dem. Andre kan fortsatt vurdere disse standardene som høye, men de er motiverende for personen som setter dem. Denne typen perfeksjonisme antas å være sunn, siden den ikke fører til overdrevent stress eller utbrenthet. Personer med perfeksjonisme knyttet til personlige standarder kan ha mindre sannsynlighet for å utvikle skadelige strategier for å takle stress forårsaket av perfeksjonisme. En person har bare denne typen perfeksjonisme hvis målene deres får dem til å føle seg energiske og ikke overveldet eller lammet. Den andre kategorien kalles for «Selvkritisk perfeksjonisme»: Denne typen perfeksjonister er mer utsatt for å føle seg presset av målene de setter for seg selv, i stedet for å føle seg motivert. De kan oftere føle seg håpløse eller at målene deres aldri vil bli virkelighet. Forskning tyder på at selvkritisk perfeksjonisme er mer tilbøyelig til å fremkalle negative følelser som skam, utilstrekkelighet, skyldfølelse, angst og unngåelse. De som er driftet av en sunnere form for perfeksjonisme, er motivert av nysgjerrighet og entusiasme, mens den selvkritiske perfeksjonismen er motivert av frykt for å feile. Det er en stor forskjell. Sosialt foreskrevet perfeksjonisme er den tredje kategorien. Skissert i en studie fra York University fra 2014, betegner denne typen perfeksjonisme kravet om ekstrem måloppnåelse som ofte stilles til personer med høy-status jobber som krever mye. Det kan være advokater, medisinske fagfolk eller arkitekter. Personer i disse yrkene opplevde flere tanker om håpløshet, mer stress og en høyere risiko for depresjon og selvmord. Sosialt foreskrevet perfeksjonisme gjelder også mennesker som holdes til høye kulturelle eller samfunnsmessige standarder, og som streber etter å møte disse urealistiske målene. For eksempel kan elever bli holdt til høye akademiske standarder av foreldrene. Tenåringer og voksne som føler press for å få den typen kropp som påstås å være "ideell" av samfunnet, kan også utvikle trekk av sosialt foreskrevet perfeksjonisme som en tung bør å bære.
55:26
February 16, 2022
Ep 16 - Grupper vi hører til på godt og vondt
Ep 16 - Grupper vi hører til på godt og vondt
Gruppeterapi en den formen for behandling jeg har drevet med siden starten av min karriere i 2005. Jeg har en iboende tro på at mennesker kan lære å kjenne seg selv i møte med andre, at tilhørighet i grupper er avgjørende for god livskvalitet og at evnen til å håndtere det mellommenneskelige samspillet i grupper dermed er uhyre viktig for vår art. Grupper kan bebo en del lumske dynamikker hvor man lett føler seg utenfor, mindreverdig eller annerledes, og i den typen gruppen kan forholdsvis velfungerende mennesker bli syke. I grupper med en god kultur for åpenhet og autensitet kan man imidlertid sørge for å avkode de destruktive dynamikkene, slik at vi kan lære av det istedenfor å ta skade, og i den typen grupper tror jeg virkelig man kan vokse som menneske. Velkommen til en ny premium-episode av SinnSyn hvor jeg skal reflektere over gruppedynamikk. Jeg har altså mitt daglige virke i gruppeterapi. Gruppen har 8 deltakere og to terapeuter. Alle er der for å jobbe med seg selv og sine relasjoner til andre. Symptomene kan være alt fra depresjon, angst, personlighetsproblematikk, usikker identitet, lav selvfølelse og mye annet. Uansett hvilke plager man har, er det ofte i relasjon til andre at problemene kommer til overflaten. Poenget i gruppepsykoterapi er å skape en arena hvor man lærer å se seg selv utenfra og andre innenfra. Vi sitter i en ring uten bord, kaffe eller andre ”sosiale livbøyer”. Vi har ikke noe tema, men vi forsøker å snakke om hvordan vi opplever hverandre ”her-og-nå”. I det sosiale livet er det mange koder og konvensjoner som regulerer samspillet mellom mennesker. Man er gjerne høflig, politisk korrekt og så videre, noe som betyr at man sjelden sier noe direkte om hvordan man egentlig opplever samspillet. Hvis jeg er på fest og snakker med en person som ikke følger med, eller ”ser gjennom meg” og virker uinteressert, vil det kanskje få meg til å føle meg liten og dum. På fest vil jeg ikke kommentere dette, men trekke meg unna den ubehagelige situasjonen med en taktfull unnskyldning. I gruppeterapi gjør vi det annerledes. I gruppeterapi blåser vi opp små fornemmelser for å se nøyere på dem (djevelen er i detaljene). Her ville jeg sagt noe om min opplevelse til den uinteresserte samtalepartneren: ”Når du ser forbi meg og ikke følger med på det jeg sier, får du meg til å føle meg uinteressant. Det rammer meg som et slags lodd på selvfølelsene og trekker meg ned. Hva er det egentlig du tenker?” Kanskje ville personen svare at han er så stresset og usikker i sosiale sammenhenger at han ikke klarer å følge med. Dermed ville min opplevelse endre seg fra å føle meg liten og dum til å ha medfølelse med den andre. Ofte misforstår eller feiltolker vi oss selv og andre i det sosiale landskapet, og de ”negative” misforståelsene spiller ofte på lag med dårlig selvtillit, depressive holdninger eller andre ”psykiske skylapper” som hindrer oss i å se et større perspektiv. I gruppeterapi forsøker vi å ha en totalt åpen og undersøkende holdning til hverandre. Jeg forteller de andre i gruppen hvordan jeg opplever dem, og de gjør det samme med meg. Målet er å utvide vår (selv)bevissthet og bli mer klar over hvordan vi påvirker andre, hvordan vi oppleves av andre (på godt og vondt) og ikke minst hvordan vi ofte feiltolker andres signaler i tide og utide.
01:02:20
February 09, 2022
Ep 15 - Statusjag
Ep 15 - Statusjag
I vår verden vil status bestemme hvor mye respekt og kjærlighet vi høster fra andre, noe som sekundært påvirker hvorvidt vi kan «elske oss selv» med overbevisning. Hva driver mennesker til å tjene mer penger og akkumulere mer og mer gods og gull? Den mest nærliggende forklaringen er kanskje grådighet, men den påstanden holder ikke mål. Dersom grådighet var den eneste faktoren, er spørsmålet hvorfor noen fortsetter å tilkjempe seg enda mer, selv etter at de har så mye penger at det vil ta minst fem generasjoner å bruke dem opp. Hvis mennesker tilstreber å tjene mer og mer av materielle årsaker alene, som muligheten for å kjøpe flere biler og et større hus, vil de til sist ha alt, og det vil ikke være mer å kjøpe, og da ville vel kampen om enda mer penger avta? Men verden er full av eksempler på mennesker som har alt, men likevel jobber like hardt for å skaffe enda mer. Hvorfor er det sånn? Sannsynligvis handler den evinnelige kampen om mer gods og gull om status. Vi behandler de med høy status på en helt annen måte enn de som står lavere på rangstigen. De som er på toppen kaller vi for «somebodies», mens de som er lengre nede er «nobodies». Å være en «nobodie» er selvfølgelig ikke mulig, men alt for ofte blir identiteten eller eksistensen til mennesker med lav status oversett eller undertrykt. Så kampen om status kan altså handle om respekt, og til og med kjærlighet, men ikke nødvendigvis av den romantiske typen. Da er neste spørsmål hvorfor kjærlighet er så viktig, og hvorfor mangel på kjærlighet er så destruktivt og vondt. De fleste av oss er usikre på oss selv og vår egen verdi, og identiteten vår baserer vi i stor grad på andres oppfattelser av oss. Hvis du forteller en vits og alle ler, vil du bli betrygget i en følelse av å være morsom. Men dersom andre himler med øynene og snur seg vekk når du kommer, tar det ikke lang tid før du føler deg verdiløs og redd. Selvfølelsen vår er sårbar. Vi kan tenke på selvfølelsen som en helium ballong med hull. For at ballongen ikke skal gå i bakken, må den stadig fylles av helium ie. bekreftelse, kjærlighet og anerkjennelser fra andre mennesker. Uten det, blir ballongene slapp og ute av stad til å sveve over bakken. Dersom man ønskes velkommen på en måte som ikke virker veldig entusiastisk, eller ikke får svar på meldinger, ikke nok likes i sosiale medier også videre, kan denne typen subtile signaler suge enda mer luft ut av ballongen. Derfor er det ganske naturlig at vi er engstelige med tanke på vår plass i det sosiale hierarkiet. I vår verden vil status bestemme hvor mye respekt og kjærlighet vi høster fra andre, noe som sekundært påvirker hvorvidt vi kan «elske oss selv» med overbevisning. I dagens episode skal jeg snakke om status-angst. Det er ganske ikke et veldig kjent begrep, men jeg tror det er noe de fleste likevel kjenner seg igjen i. Velkommen til en ny premium episode av SinnSyn.
56:34
February 02, 2022
Ep 14 - Psykologiske blindsoner
Ep 14 - Psykologiske blindsoner
Mentale snarveier sørger for at vi prosesserer informasjon raskt og effektivt, men det fører ofte til feiltolkninger og misforståelser som videre skaper de merkeligste problemer. Hjernen er en dirigent som tolker nye opplevelser i lyset av tidligere erfaringer og kulturelle føringer. Vårt eget fortolkningsapparat begrenser vår opplevelse og forståelse av oss selv og verden. I dagens episode skal jeg snakke om hvordan vi farger verden, oss selv og andre mennesker hver gang vi opplever eller forsøker å forstå den. Hjernen tar ofte mange snarveier for å slippe å prosessere alle inntrykk, og denne typen mentale snarveier sparer energi, men risikerer å forkrøple vår virkelighetsoppfattelse. Velkommen til en ny premium episode av SinnSyn her på premium plattformen.
01:01:54
January 19, 2022
Ep 13 - Knute på tråden
Ep 13 - Knute på tråden
Noen ganger skjer det noe mellom mennesker som skaper avstand og uvennskap. For å løse konflikten, må vi først og fremst forstå problemet. Du har sikkert møtt mennesker som legger skylden på andre, holder folk nede ved hjelp av hersketeknikker, eller er sosialt omgjengelige på jobben, men oppfører seg aggressivt på hjemmebane. Noen mennesker må ha det ekstremt ryddig rundt seg, andre er opphengt i tvangshandlinger, og noen er humoristiske uansett hvor alvorlig en situasjon fortoner seg. Psyken har et immunforsvar som håndterer følelser. Mennesket har en rekke forskjellige forsvarsmekanismer som kobles inn etter behov. I pressede situasjoner henfaller vi til et mer primitivt forsvar for å takle de følelsesmessige belastningene. Mannen som får kjeft av sjefen på jobb, våger ikke å uttrykke sin skuffelse og misnøye med sjefens oppførsel fordi han er redd for å miste jobben. Han holder sine ubehagelige følelser skjult og kollegene opplever ham som en blid og jovial arbeidskamerat. Under overflaten er han såret og dypt krenket. Han føler seg verdiløs og udugelig, men disse følelsene finner ikke sitt utløp fordi han er redd for konflikter og ubehagelige scener på kontoret. Da han kommer hjem til sin kone, hvor han føler seg tryggere, iscenesetter han en krangel om en filleting, og på den måten får han uttrykt sitt sinne, og til sist er det kona som sitter tilbake med en følelse av å være verdiløs og lite verdsatt. Dette er et litt stereotypt eksempel på en såkalt primitiv forsvarsmekanisme hvor mannen i eksempelet på sett og vis ”overfører” sin egen følelse av verdiløshet til den som står ham nærmest. Forsvarsmekanismen kalles for «forskyvning» fordi vi ikke uttrykker følelser direkte der det hører hjemme, men tar ut følelsen ovenfor en person hvor vi føler oss tryggere. I dagens episode skal jeg se på ulike mellommenneskelige dynamikker som skaper knute på tråden mellom mennesker. Det er nesten like vanskelig å generalisere om relasjons-problemer som å finne ut hvordan de skal løses. Noen situasjoner kan høres like ut eller ha visse elementer til felles, men når det kommer ned til detaljene, har hvert vennskap og hver relasjon en litt annen kvalitet som følge av en unik blanding av personligheter, omstendigheter og historie. Likevel kan kunnskap om psykologien i mellommenneskelige bånd hjelpe oss å oppdage hva som skjer i relasjoner som «lugger» litt mer enn vi er komfortable med, og når vi skjønner det, er det i alle fall litt lettere å unngå at en relasjon tapper deg for energi. Velkommen til en ny premium episode av SinnSyn.
01:00:13
January 12, 2022
Ep 12 - Høyt press og jakten på selvutvikling
Ep 12 - Høyt press og jakten på selvutvikling
I dagens episode skal jeg blant annet snakke om en bok som heter «Generasjon Prestasjon - Hva er det som feiler oss?». Den er skrevet av Ole Jacob Madsen. Han er en norsk psykolog og filosof som særlig har skrevet om kultur- og samfunnspsykologi. Han er professor ved Psykologisk institutt, Universitetet i Oslo. Ole Jacob har et kritisk blikk på psykisk helse og han representerer en stemme som ser på mennesket i en litt større, sosialpsykologisk kontekst. På sin hjemmeside presenterer han sine foredrag, interesseområder og problemstillinger på følgende måte: Fra høsten 2020 kommer folkehelse og livsmestring inn i læreplanen i den norske skolen. Denne oppdateringen av Kunnskapsløftet er hilst velkommen av elever og lærere, helsepersonell og samtlige politiske partier. For hva er egentlig galt med å forberede seg på livets utfordringer? Men lar egentlig livet seg mestre? Er mestring en god målestokk for hvordan vi bør leve? Og vil livsmestring som tema i skolen løse de utfordringene barn og unge sliter med i dag? Psykolog og filosof Ole Jacob Madsen mener altså at innføringen av livsmestring i skolen viser en tendens i vårt samfunn til å legge stadig mer ansvar på individet. Og til at problemer som egentlig bør løses politisk, blir noe enkeltmennesket – i dette tilfellet barna våre – selv må håndtere ved hjelp av psykologiske teknikker. Det virker enklere å lære dem å takle presset enn faktisk å redusere det. Men risikerer vi da bare å lage nok en arena der barn skal prestere? Videre har Ole Jacob vært skeptisk til begrepet «generasjon prestasjon», men han anerkjenner at mange unge lever under litt andre omstendigheter i dag enn for bare 10-20 år siden. Unge i dag føler at de tidlig må planlegge og disiplinere seg for framtiden, prestere optimalt på skolen, på treningssenteret og på sosiale medier som Snapchat, Instagram og Facebook. For mange unge, spesielt jenter, resulterer dette i økte psykiske helseplager, stress og press. Hva må gjøres? Til stadighet blir det gjentatt at vi må snakke mer om hvordan unge egentlig har det, og livsmestring er på full vei inn i skolen for å lære elever følelsenes ABC, men kanskje er tiden moden for også å spørre om de terapeutiske løsningene og det forskende blikket egentlig er så sunt. Vi ser ikke ut til å gjøre annet enn å snakke om det, uten at det ser ut til å dempe uroen verken hos de unge eller de voksne. Ole Jacob påpeker at våre observasjoner av de unge kan føre til bestemte beskrivelser, og at disse beskrivelsene i neste omgang kan være med på å forme de unges selvforståelse. Plutselig identifiserer de seg med merkelapper som «stressa», «Pressa», «slitne», «overbelastet» og så videre, og i verste fall får de opplevelser av stress de egentlig ikke kjente så mye på i forveien. I dagens premium episode av SinnSyn skal jeg dykke ned i sosialpsykologien og reflektere over hvordan vår kollektive forståelse av psykisk hele er med på å forme oss, og hvordan våre oppfattelse nettopp påvirker vår psykiske helse. Jeg skal også snakke en del om selvutvikling generelt og hva det vil si å utvikle seg. Jeg vil påstå at målet om endring og vekst kan være en blindvei som setter oss fast i en anstrengt måte å leve på. Velkommen til en ny episode av SinnSyn for premium lyttere. Takk for følge og takk for at du hører på sinnSyn. Vil du høre min samtale med Ole Jacob Madsen om hans forfatterskap og ideer om de mer samfunnsfokuserte perspektivene på psykisk helse, kan du gå tilbake i den åpne SinnSyn katalogen og finne frem episode 135 - Det er innover vi må gå og episode 139 - Generasjon prestasjon. I disse episodene er jeg på besøk hjemme hos Ole Jacob i Moss, og vi diskuterer tematikken i over 2 timer.
59:59
January 05, 2022
Ep 11 - Passivt aggressivt bakholdsangrep
Ep 11 - Passivt aggressivt bakholdsangrep
Hva er passiv-aggressiv oppførsel? Noen sier ja til det meste, smiler i møte, men lever alltid for sent. Den passivt aggressive prokrastinerer med vilje, for å formidle sin motstand uten direkte konfrontasjon. Passiv-aggressiv oppførsel er når du uttrykker negative følelser indirekte i stedet for å snakke åpent om dem. Under andre verdenskrig, da soldater ikke ville følge offiserenes ordre, beskrev psykologer dem som "passivt-aggressive." Et nytt begrep den gang, men fortsatt relevant i dag. I det vi henfaller til passiv aggresjon, føler vi oss sine, irriterte eller frustrerte, men oppfører oss likevel nøytralt eller hyggelige og mer muntre enn vi normalt sett er. Vi uttrykker med andre ord det motsatte av hva vi føler, men irritasjonen vil komme til overflaten via mer subtile veier. For eksempel kan vi si ja til et prosjekt, men mene at prosjektet er feilslått på vesentlige områder, men istedenfor å si vår mening og konfrontere prosjektleder, sier vi ja til vår del av oppgaven, men leverer ikke arbeidet på tiden eller prokrastinerer hele prosessen med vilje. Passiv aggresjon er ikke en psykisk lidelse. Men mennesker med psykiske lidelser kan opptre på den måten. Passiv aggresjon kan skade dine personlige og profesjonelle forhold, og derfor er det lurt å vite litt om de psykologiske mekanismene bak denne såkalte forsvarsmekanismen. Velkommen til et passivt aggressivt dypdykk i menneskers psykiske bakholdsangrep.
01:04:27
December 22, 2021
Ep 10 - Å gi faen i de riktige tingene
Ep 10 - Å gi faen i de riktige tingene
Denne episoden omkranser anti-selvhjelps-boken til Mark Manson fra 2017 - Den subtile kunsten å gi faen. Dette er en bok skrevet av en forholdsvis ung mann som slo seg opp som blogger. Det er mye banning og undomslig språk som trolig appellerer til de yngre. Jeg likte boken, kanskje fordi jeg er en tilhenger av selvhjelpslitteratur, og jeg liker ideer presentert på en litt spenstig måte. Jeg får inntrykk av at Mark Manson er den litt kjepphøye leven, som likevel er ganske intelligent, men sitter på bakerste benk i en forelesning om buddhisme. Han får med seg litt av det som blir sagt, og boken er hans gjenfortelling av denne forelesningen, altså litt lite skolert, men med en sjargong som treffer bredt. Man får en følelse av å lese en ungdomsbok, men jeg tar til meg både formuleringer og eksempler da mye av det jeg driver med er å formidle psykologi til folk flest. Tema i dagens episode vil altså pensle rundt kunsten å gi faen. Det betyr at jeg skal snakke en del om verdier, hvorfor vi må bli mer bevisst våre egne verdier og legge en plan for hva vi vil ha ut av livet. Hva slags menneske vil jeg være? Hvilke livsprosjekter kan jeg sette i gang som reflekterer mine verdier, og hva skjer hvis vi går all-inn i livsprosjekter basert på overfladiske eller dårlige verdier? Velkommen til en ny premium episode av SinnSyn her på Podimo.
01:07:12
December 15, 2021
Ep 9 - Et åpent sinn, men ikke så åpent at hjernen faller ut
Ep 9 - Et åpent sinn, men ikke så åpent at hjernen faller ut
Mange mennesker har en slags psykisk forstoppelse som gjør livet anstrengende, og meditasjon kan fungere som en slags psykisk eliksir. Noen mener at mindfulness er summen av buddhistisk meditasjon. Mindfulness er et sett med øvelser for å trene opp våre ”mentale muskler”, men mindfulness er også en holdning til livet som gir mer ro og balanse i en stressende hverdag. Å lære seg mindfulness kan være en god investering i eget liv. Det er ikke en rask løsning på alle våre utfordringer, men snarere en slags styrketrening for psyken som på lengre sikt vil øke livskvalitet på mange områder. Det viser seg at mindfulness kan øke både sosial intelligens, emosjonell intelligens og gi oss mer ro og tilstedeværelse i eget liv. Til syvende og sist kan man kanskje oppnå mer med mindre stress. Det er altså mange gode grunner til å interessere seg for mindfulness. I dagens episode skal jeg snakke om mindfulness meditasjon. Hvordan fungerer det? Hva er hensikten med meditasjon? Er det vanskelig? Det er mange spørsmål, og meditasjon er en tematikk som belyser menneskets psyke på en ganske interessant måte. Velkommen til en ny premium episode av SinnSyn.
01:31:25
December 08, 2021
Ep 8 - Et lykkelig liv
Ep 8 - Et lykkelig liv
Lykke er et komplekst fenomen, men noe av kunsten handler om å la hver situasjon være som den er i stedet for slik du syns den burde være. Finnes det en nøkkel til lykke? Eller står døra alltid åpen? Lykke er et fenomen som glipper hvis vi jakter på det, og noen ganger oppstår det uten at vi legger merke til det. Jeg skal tilbake til spørsmålet om lykke i denne premium episoden av SinnSyn. Mens noen mennesker har en tendens til å være naturlig lykkeligere enn andre, er det sannsynligvis grep vi kan ta for å stimulere følelse av lykke og kultivere et meningsfullt liv. Det er særlig viktig å følge mål som ikke er diktert av andre eller ytre krav, men mål som stammer fra en indre og iboende motivasjon. Vi opplever mening når vi vokser og utvikler oss som menneske, men hvis utviklingen hele tiden baserer seg på en sammenligning med andre, blir det ofte mer slitsomt enn meningsfullt. Hvis vi klarer å etablere et engasjement som kommer innenfra, vil det som regel gi langt bedre avkastning enn forfølgelse av ytre mål som å tjene mer penger, oppnå høyere status og flere fordeler i livets bokholderi. Det er mange studier som antyder at mennesker som fokuserer mye på å tjene penger og anskaffe seg nye ting, lett mister oversikten og evnen til å nyte det de har eller det de gjør. Dette er sannsynligvis den vanligste livsfellen vi mennesker går i, og istedenfor å akkumulere stadig flere ting og tilkjempe oss lønn og andre fordeler, er det beste tipset for et godt liv å praktisere takknemlighet for det vi har og sette pris på prosessen og veien til målet (som er selve livet) istedenfor å være på stadig jakt mot noe nytt. Evnen til å investere mening i det vi gjør, og ikke bare gjøre det fordi vi må eller fordi det lønner seg økonomisk eller sosialt, er sannsynligvis blant triksene til det lykkeligste av oss. Det betyr ikke at vi kan leve et liv uten å forholde oss til plikter vi strengt talt ikke er spesielt interesserte i, men det betyr at vi også må ha aktiviteter og gjøremål som kommer fra et eget engasjement. Det er altså blant de viktigste kjennetegnene på et lykkelig menneske. Holdningene våre, og måten vi tenker på, er også en ganske avgjørende faktor i litteraturen som omhandler «det gode liv» eller det å være lykkelig. Når du sitter fast i et pessimistisk livssyn eller opplever at alt fortoner seg lite lystbetont og negativitet, er dert visstnok en mulighet for å reformulere egne tanker og perspektiver. I alle fall hvis vi skal tro på den positive psykologien. Folk har en naturlig dragning mot negativitet, eller en tendens til å fokusere på det som er bekymringsfullt fremfor det som er gledelig. Det har vi med oss fra evolusjonens side, og det skal sørge for at vi ikke overser farer. Når vi lever i en verden med mindre farer, vil dragningen mot det negative sørge for en forringet livskvalitet, og for mange arv oss som lever i trygge deler av verden, er ikke en kronisk alarmerende beredskap nødvendig for å overleve. Likevel går mange rundt å monitorerer for mulige farer, har litt høye skuldre og møter nye situasjoner og mennesker bak en mur av mistillit. Dette kan selvfølgelig ha innvirkning på alt fra hvordan du tar beslutninger til hvordan du danner deg inntrykk av andre mennesker. En fokus på mulige farer og andres potensielt sett skumle hensikter, vil selvfølgelig farge alle dine opplevelser. Å diskontere det positive - en kognitiv forvrengning der folk fokuserer på det negative og ignorerer det positive - kan rett og slett forpeste livet og sørge for at ethvert tilløp til lykke blir kvalt ved fødselen. Å omdefinere disse negative oppfatningene handler ikke om å ignorere alt som er vondt, vanskelig og negativt. I stedet betyr det å prøve å ta et mer balansert, realistisk blikk på tilværelsen. Poenget er å legge merke til mønstre i egen tankegangen og deretter utfordre tanker som kun genererer unødvendig alarmberedskap.
01:05:46
November 24, 2021
Ep 7 - Å undergrave seg selv
Ep 7 - Å undergrave seg selv
Det er fantastisk å være hjelpsom, omsorgsfull, empatisk og raus, men hvis du er det mot alle andre og ikke mot deg selv, er det en farlig livsstrategi. Synes du det er vanskelig å si nei? Kanskje fordi du vegrer deg for å såre eller skuffe andre. Bruker du ofte av din egen tid for å gjøre andre fornøyde, for så å finne ut at de egentlig bare tar deg for gitt? Da er det på tide å begynne å tenke mer på seg selv, lære seg å sette grenser og ta kontroll over sitt eget liv. I enkelte religiøse tradisjoner er selvoppofrelse en dyd. Det er selvfølgelig en god ting å være god mot andre, hjelpsom og raus, men når man ikke er like hjelpsom, god eller raus mot seg selv, havner man i en ubalanse som garantert fører til både angst og depresjon. Dersom livet handler om å tilfredsstille ytre krav, leve opp til andres forventninger og gjøre andre til lags, uten at man tar hensyn eller kjenner etter på egne følelser og behov, ender man opp som fremmed for seg selv. Livet blir et pliktløp, og langsomt vil det oppleves meningsløst og slitsomt. Hos selvoppofrende mennesker er ofte meningsløshetene blant hovedingrediensene i depresjonen. Angsten dukker opp fordi man dypest sett mangler kontroll på livet. Hvis man i alt for stor grad lar seg diktere av andre eller ytre krav, mister man sin egen retning og livskraft, og kanskje man til og med må aktivt undertrykke egne følelser og behov, noe som gjør at man ender opp i en «psykologisk spagat» som fører til store indre spenninger i form av angst. I dagens episode skal vi tilbake til den selvutslettende personligheten. Mange tror de må leve for andre, eller for jobben, på bekostning av seg selv, og noen tror at de ikke fortjener bedre. Denne typen vrangforestillinger må avlives først som sist for å gjenvinne god livskvalitet og unngå depresjonen med meningsløsheten som livets bunnpanne. Velkommen til en ny premium episode av SinnSyn!
56:11
November 19, 2021
Ep 6 - Skyldfølelsens psykologi
Ep 6 - Skyldfølelsens psykologi
Superego kan forstås som en dels bevisst, dels ubevisst samvittighet. Antagelsen er at superego blir dannet ved at barnet gjør foreldrenes irettesettelser og formaninger til sine egne, noe som legger grunnlaget for en moralfølelse. Superego har sin positive betydning som veileder for menneskets handlinger. Moen i den grad Superego er strengt og fordømmende, kan det også bidra til indre konflikter med angst og malplassert skyldfølelse. I dagens episode skal vi se at skyldfølelse kanskje er en ganske moralsk prisverdig som ansporer oss til å gjøre bot og bedring dersom vi har gjort noe galt. Med andre ord er det en følelse preget av omsorg og behovet for å beklage en urett. Kanskje misforstår vi denne følelsen ved å kalle den dårlig samvittighet og anta at den kommer fra et Super-ego som har til oppgave å holde oss i ørene. Ofte er det slik at et strengt super-ego riktignok melder fra hver gang vi gjør noe som ikke tilfredsstiller standard, men ikke alltid på en omsorgsfull måte. Super-ego har en tendens til å straffe oss, kritisere oss og sjikanere oss hver gang vi gjør en feil. Istedenfor omsorg er det en straffende diktator som pisker oss ved feiltrinn og forsømmelser. Jeg mistenker at dårlig samvittighet må være den av følelsene våre som misbrukes mest. Det er egentlig en følelse som skal hjelpe oss på rett kjøl når vi har gjort noe galt, men alt for ofte blir den overdimensjonert og fungerer som en bremsekloss på livslyst og fri utfoldelse. Jeg møter mange mennesker som har en overdreven grad av dårlig samvittighet, og de misbruker følelsen som et verktøy for psykologisk krigføring mot seg selv. Når vi snakker om dårlig samvittighet må vi derfor med en gang skille mellom sunn og usunn skyldfølelse. Sunn skyldfølelse får vi når vi rent faktisk har gjort noe galt. Da er skyldfølelsen ment som en hjelp til å motivere oss for reparerende handlinger. Altfor ofte er imidlertid dårlig samvittighet et usunt uttrykk for selvstraff. Gjerne over å ikke innfri uoppnåelige indre krav og forventninger. Det er nemlig bare kreativiteten som setter grenser for hvilke deler av virkeligheten man kan misbruke for å holde seg selv nede. Dårlig samvittighet for å ha spist, for ikke å snakke om spist godteri eller noe annet usunt. Dårlig samvittighet for å ikke ha trent, dårlig samvittighet etter samlivsbrudd, for å gjøre det slutt, for ikke å bli værende i forholdet, dårlig samvittighet overfor kjæresten din, eksen, barna og foreldrene dine, ikke minst om de er gamle. Dårlig samvittighet for å være syk, være borte fra jobb eller for å smitte andre. Dårlig samvittighet for å si nei, eller for ikke å ha sagt nei. Dårlig samvittighet over tanker man har eller følelser man har, dårlig samvittighet over følelser man ikke har. Dårlig samvittighet etter utroskap, over manglende sexlyst eller for mye sexlyst. Det er nesten ikke måte på hva vi mennesker kan klandre oss selv for. Hvordan kan det ha blitt så vanlig å gå rundt å føle seg et nummer for liten?  Hvorfor kan vi ikke gi oss selv lov til å være som vi er og bare leve livet i all vår menneskelige ufullkommenhet? Hvorfor kan vi noen ganger se irrasjonaliteten i selvanklagene, men likevel piske oss selv i tide og utide. I dag skal vi dykke ned i skyldfølelsens psykologi. Velkommen til en premium episode av SinnSyn.
51:55
November 19, 2021
Ep 5 - Fanget av manipulasjon
Ep 5 - Fanget av manipulasjon
Noen mennesker er så redd for å bli forlatt at de bruker desperate metoder for å fange folk i et relasjonelt nett. Det kalles følelsesmessig utpressing. Personer som opererer på et «psykologisk underskudd», og føler seg mindre verdt og utilstrekkelige, basert på erfaringer fra barndom og en vedvarende frykt for å bli forlatt, kan bli så redde for ensomhet og avvisning at de binder andre mennesker til seg ved hjelp av følelsesmessig manipulasjon. Dagens episode bygger på boken til psykoterapeuten Susan Forward, «Emotional Blackmail». Den beskriver hvordan vi mennesker kan fanges i en tåke av frykt, forpliktelser og skyldfølelse. Det kan plutselig bli vanskelig å si nei eller sette grenser, og vi opplever oss skyldige selv om denne følelsen egentlig ikke er berettiget. Kanskje føler vi et overdrevent ansvar for den andres ve og vel eller liv, og vi går på kompromiss med egne behov og egen integritet for å tilfredsstille den andre. Dette er noe som oftest oppstår i nære relasjoner som parforhold, ekteskap, nære vennskap og mellom familiemedlemmer. Vi blir på en finurlig måte presset til å gi etter for den andres krav, og befinner oss i et psykologisk komplisert minefelt tutet på det vi i dags skal omtale som følelsesmessig utpressing. "Hvis du virkelig elsket meg ..." "Tross alt jeg har gjort for deg ..." "Hvordan kan du være så egoistisk ..." Dette er setninger som kan gi grunn til mistanke om et grad av følelsesmessig utpressing. Det representerer en kraftig form for manipulasjon der mennesker vi står nær truer med å straffe oss for ikke å gjøre det de vil. Følelsesmessige utpressere vet hvor mye vi verdsetter forholdet vårt til dem. De kjenner våre sårbarheter og våre dypeste hemmeligheter. De er våre mødre, våre partnere, våre sjefer og kolleger, våre venner og våre elskere. Og uansett hvor mye de bryr seg om oss, bruker de denne intime kunnskapen til å gi seg selv den kontrollen de ønsker over offeret. Det dreier seg sjelden om direkte trusler, men snarere en form for skyldfordeling hvor man klarer å gi offeret en følelse av ansvar og sterk skyldfølelse hvis ikke de går med på utpresserens krav og premisser. Dersom man gir etter for denne typen press, tror man kanskje at det vil gå over, men som regel bekrefter det bare at strategien fungerer, og ved neste uoverensstemmelse vi taktikken gjenta seg. Susan Forward forklarer oss den kompliserte dynamikken i et forhold skadet av manipulasjon, og gir oss ganske gode verktøy for å unngå å bli manipulert, og ikke minst unngå at vi selv presser andre på denne måte. Følelsesmessig manipulasjon er sjelden noe folk driver med som en bevisst strategi, men snarere noe som mer eller mindre ubevisst dukker opp driftet av mindreverdighetskomplekser og frykt for å bli forlatt. For å dempe frykten, fanger vi andre som følelsesmessige gisler, og dermed har vi kontroll på situasjonen, men vi har den samme typen kontroll som en diktator, og det er aldri et godt utgangspunkt for en sunn, gjensidig og kjærlig relasjon, snarere tvert imot. Velkommen til en ny eksklusiv episode av SinnSyn.
01:04:37
November 19, 2021
Ep 4 - Fri vilje med en golfball i hode
Ep 4 - Fri vilje med en golfball i hode
Hva du tror om menneskets frie vilje påvirker hele livet ditt. Hvis du endrer syn på viljesfrihet, vil livet ditt også forandre seg dramatisk. Hjerne- og genforskning finner stadig ut mer om mennesket som tyder på at vi ikke har noen fri vilje. Men de fleste har en intuitiv opplevelse av fri vilje. Er denne opplevelsen en illusjon? Og hva skjer hvis vi gjennomskuer illusjonen og innser at alt er forutbestemt. Vil det påvirke livet vårt? Svaret er sannsynligvis «JA», og i dagens episode skal jeg snakke om hvorfor. Mange tenker at spørsmålet om fri vilje er irrelevant i en hverdagslig kontekst. Man antar at fri vilje er noe filosofer med autistiske trekk diskuterer i lunsjen på landets universiteter. Jeg har selv hatt lange perioder i livet hvor dette spørsmålet har plaget meg, og jeg vil påstå at hvordan vi tenker om fri vilje er helt avgjørende for livskvaliet, hvordan vi tenker, føler og handler på nesten alle områder i livet. Hvis du endrer syn på fri vilje, vil livet ditt endre seg dramatisk. Det er få ideer eller antakelser som har større kraft til å endre deg enn spørsmålet om fri vilje. Dermed er det ikke et helt irrelevant spørsmål forbehold filosofer på autisme-spekteret, men faktisk et konsept som virkelig kan utfordre våre mentale muskler dersom vi forsøker å tenke litt dypere rundt tematikken. Målet i dagens episode er å dykke ned i det eldgamle spørsmålet om menneskers frie vilje, og dersom denne episoden overbeviser deg i den ene eller andre retningen, kan det tenkes at du er forandret for alltid i løpet av den neste timen. Nå er du i alle fall advart!
01:03:51
November 19, 2021
Ep 3 - Dårlige relasjoner er helseskadelig
Ep 3 - Dårlige relasjoner er helseskadelig
Dårlige relasjoner er mer helseskadelig enn røyk og overvekt. Hvordan vi omgås venner er altså blant de viktigste faktorene i et (psykisk) helseperspektiv. I dag skal jeg snakke om relasjoner og vennskap. De fleste av oss vet at vennskap er viktig, men det er ikke sikkert vi vet hvorfor. Hundrevis av artikler i velrenommerte tidsskrifter kan begrunne relasjonens avgjørende plass i menneskelivet. Jeg vil innlede denne episoden med noen interessante innspill fra forskningen på vennskap. I løpet av livet vil vi i gjennomsnitt få 396 venner, men kun 1 av 12 vennskap er langvarige. Hvis vi ikke har noen venner, viser det seg at det er svært helseskadelig. Det er faktisk skadeligere å være uten venner enn det er å røyke eller være overvektig. En studie fra 2004, publisert i American Social Review, kan fortelle oss at det gjennomsnittlige antallet fortrolige relasjoner mellom venner er redusert med en tredjedel i løpet av de siste 20 årene. Det er en gammel studie, men tredende har dessverre fortsatt. I dag lever vi med enda færre fortrolige vennskap enn noensinne. I samme periode viser det seg at antall mennesker som ikke har noen fortrolige vennskap har doblet seg. I dagens episode skal vi se på litt ulike former for vennskap, og vi skal se at det som binder partnere sammen er de samme mekanismene som binder venner sammen. Gode vennskap og gode kjærlighetsforhold er bygd på samme grunnstoff, og hvis vi kjenner grunnstoffet, kan vi styrke våre relasjoner. Det blir en viktig del av tematikken i dagens hoved-segment. En annen interessant studie kan fortelle at mennesker som får alvorlige somatiske diagnoser, har bedre prognoser dersom de har et solid sosialt nettverk. I følge en studie som er gjennomført over 10 år ved Senter for alderdom ved Flinders Universitet viser at mennesker over 70 år med mange gode venner lever 22 % lengre enn de som har færre venner og svakere sosiale bånd. En rekke studier påpeker at gode venner er stressdempende, og det er forskning som tyder på at venner er avgjørende for din egen vekt. Det er nemlig slik at venners vaner smitter, og dermed vil et sundt kosthold ha ringvirkninger inn i menneskers sosiale nettverk. Det er også interessant at gode venner ofte deler 1 % av sitt DNA. I veldig gode vennskap tenker man ofte at man nesten kunne vært søsken, og det er ofte nærmere sannheten enn vi tror. Ofte deler bestevenner likhet i DNA tilsvarende tremenninger. Forskere ved Yale University og University of California, San Diego, tok data fra 2000 mennesker og fant at kjemien som trekker venner sammen kan stamme fra delt DNA. Faktisk kan dette bidra til å forklare utviklingen av vennskap i et mer biologisk perspektiv. Vi er altså ofte ganske like vennene våre, noe som både handler om biologi og mer psykososiale faktorer. Det viser seg også at de som vet hva som irriterer sine beste venner, har mer solide vennskap. Det er masse man kan si om vennskap, og gode relasjoner er blant de viktigste faktorene i et lykkelig eller tilfredsstillende liv. Her på SinnSyn er målet å dykke ned i menneskets psykologiske liv, men ingen av oss ble den vi er uten relasjoner. Vi dannes som mennesker i møte med andre, og vår plass i flokken er helt avgjørende for nesten alle aspekter ved livet. Dermed er det betimelig å ta et dypdykk i vennskapets psykologi, og ikke minst parforholdets psykologi. Velkommen til en relasjonell premium-episode av SinnSyn.
01:17:28
November 19, 2021
Ep 2 Tankegang i førstegir og fyllesyk uten alkohol
Ep 2 Tankegang i førstegir og fyllesyk uten alkohol
Hjernen er så kompleks at vi må regne med noen feilkoblinger i løpet av en dag. Hvis vi kjenner våre egne feil, er det lettere å unngå «livsfellene». For nye lyttere vil jeg begynne episoden med å forklare konseptet: Jeg heter Sondre og jeg er psykolog med et speilet mantra: Alt du tenker og føler er feil. Podcasten heter SinnSyn fordi det handler om å se litt nærmere på sitt eget sinn. Med andre ord undersøke hvordan vårt mentale maskineri opererer i møte med livets små og store utfordringer. Hvis du er et vanlig menneske, stoler du kanskje på konklusjonene og beslutningene som blir tatt på løpende bånd i din egen psyke, men faktum er at psyken begår mange feil, tar noen uheldige snarveier, juger litt for seg selv og andre og overvelder deg med følelser og opplevelser som egentlig ikke speiler virkeligheten på en god måte. Denne podcasten handler om å forstå menneskets bevissthet og ikke minst de ubevisste avkroker. Det handler om selvinnsikt og muligheten for å utvikle seg som menneske. Ved hjelp av et vidt spekter av psykologiske teorier skal jeg borre meg inn i mennesket psyke og forhåpentligvis gi deg en type innsikt du ikke hadde fra før. Målet er å si noe nytt om ting du har tenkt på før, eller si noe selvfølgelig om ting du aldri har tenkt på. SinnSyn handler om å observere menneskers indre liv. Det handler om å innse at alt du trodde du visste om deg selv er feil, eller forvrengt av nevroser. Hvis ikke du har lært noe nytt om menneskets sjelsliv i løpet av en episode, og kjent tilløp til latter, er episoden mislykka. I så fall må du høre en episode til. I dag skal jeg blant annet snakke om Daniel Kahaneman som er ekspert på beslutningspsykologi. Han snakker om at hjernen fungerer på to gir. I første gir opererer vi intuitivt og spontant, mens andre gir setter hjernen i en mer ettertenksom og problemløsende modus. En syklist må gire om i takt med terrenget, og på tilsvarende vis må vi mennesker gire om i møte med ulike utfordringer. Hvis vi forstår våre egne mentale gir, kan det bli lettere å justere seg og møte livets oppturer og nedturer uten å gå på en skikkelig smell. I dag skal jeg også snakke om hva det vil si å være et «jeg» eller et «selv». Hva er det med meg som gjør meg til meg? For å forstå vår egen psyke, kan det av og til være lurt å gå omveien om mennesker som har nevrologiske forstyrrelser i hjernen. Når enkelte deler av hjernen ikke fungerer som de skal, eller har problemer med å kommunisere seg imellom, kan det oppstå merkverdige symptomer som kaster nytt lys over hva det vil si å fungere som et psykologisk vesen - «homo psykologikus». Velkommen til en premium episode av SinnSyn!
01:19:56
November 18, 2021
Ep 1 - Skam er løgnen noen har fortalt deg om deg selv
Ep 1 - Skam er løgnen noen har fortalt deg om deg selv
Skam er frykten for andres kritikk, fordømmelse og frykten for å bli avvist av flokken. Det er menneskelig å føle skam, men det kan også være veldig skadelig. I denne episoden skal det handle om å være modig. Og hva vil det egentlig si å være modig? Det kan sikkert forstås på mange måter, men jeg vil basere med på en kjent amerikansk professor som heter Brené Brown. I følge henne er man modig når man våger å være sårbar. For å våge å være sårbare, må de fleste av oss først forsere en del skam. Skam fungerer nemlig som en slags bremsekloss på ale våre ambisjoner, følelser og aspirasjoner. Skam er i følge Brown en slags svulst på menneskets psyke, og selv om denne følelsen kan være viktig, mener hun at mange har for mye skam. For å forstå hva det vil si å være sårbar, må vi altså forstå skammens psykologi. Hvordan fungerer skam? Skam er frykten for andres kritikk, misbilligelse og fordømmelse, og ikke minst frykten for å bli avvist av flokken. Det er veldig menneskelig å føle skam, men det kan også være veldig skadelig. Skam kan altså fungere som en bremsekloss på våre ambisjoner. På grunn av frykten for andres kritiske blikk, våger vi ikke å vise oss for den vi er, ta sjanger, uttrykke våre meninger og følelser eller presentere nye ideer. Frykten for å bli latterliggjort eller avvist, er så stor at vi ikke tar noen sjanser. Det fører til stillstand, apati og en slags undertrykt livsførsel under skammens tunge last. I følge Brown lever vi i en kultur som fostrer stadig mer skam, og det er en skremmende utvikling. For å unngå at vi ikke lammes av denne destruktive følelsen, er det viktig å vite mer om hvordan kulturer forsterker følelsen av skam. Først og fremst er det gjennom en mentalitet som forteller oss at alt kan bli bedre, underforstått at det vi er, eller det vi har, aldri er godt nok, noe som installerer en følelse av tilkortkommenhet som er en av flere ingredienser i skam. Dette skal vi utforske ytterligere senere i denne episoden. Jeg vil også lufte et annet spørsmål i dagens episode: Hva er sårbarhet? Og hvorfor mener Brené Brown at sårbarhet er kuren mot skam? Kort sagt er argumentet som følger: Sårbarhet er en forutsetning for å våge å føle eller uttrykke følelsene våre. Sårbarhet er ikke en svakhet, men et tegn på mot til å stå frem som den vi er, og ikke den vi mener vi burde vært, eller tror at andre synes vi bør være. Vi er nødt til å omfavne vår egen sårbarhet for å bli den vi er, fullt og helt, og det er en forutsetning for å skape gode relasjoner og bebo en integritet som gagner både oss selv og andre. Brown påpeker at skam er noe vi forsøker å skjule, ettersom skam per definisjon er frykten for å bli sett, være åpen og vise vårt sanne «jeg». Likevel er kuren mot skam å gjøre det motsatte av det skammen vil, nemlig uttrykke den og gjøre den synlig. For å klare det, må vi våge å være sårbare, og derfor er sårbarhet veien til et liv med mindre skam. Hvis vi klarer å være fornøyde med det vi har og den vi er - salvaksept - vil behovet for å skjule seg eller fremstå med en sosial fasade avta, og vi vil våge å vise oss mer åpne og sårbare.
57:29
November 18, 2021