Kriminologene

Knut Mellingsæter Sørensen er førsteamanuensis ved Kriminalomsorgens høyskole og utdanningssenter KRUS. Knut disputerte nylig for doktorgraden i kriminologi ved Universitetet i Oslo med en avhandling som heter Hvem i helvete kommer nå? Kriminalomsorgsarbeid i en ekstraordinær kritisk situasjon. Avhandlingen handler om tiden etter terrorangrepet 22. juli 2011, da Ila fengsel og forvaringsanstalt i all hast måtte forberede seg på å ta imot terroristen Anders Behring Breivik. Breivik representerte noe helt nytt og ukjent for Ila og for de ansatte som jobbet der. Knut viser hvordan det var for organisasjonen og for enkeltansatte å forholde seg til det han kaller den ekstraordinære kritiske situasjonen som oppsto i og med at Breivik kom til Ila.

Yvonne Jewkes is a professor of criminology at the University of Bath in the UK. She is one of the founding editors of the of the two academic journals Crime, Media, Culture and Incarceration and she’s the series co-editor of the book series Palgrave studies in prisons and penology.

Yvonne’s main research interests are prison architecture, design and technology and how they can assist in improving quality of life and wellbeing in prison, reducing trauma, improving prisoner-staff relations, and, ultimately, in rehabilitating offenders.

Studentspesial: Maren Gunnarsdatter Reese og Andrea Myran Taugård er studenter på masterstudiet i kriminologi ved Institutt for kriminologi og rettssosiologi ved Universitetet i Oslo. Så i denne episoden kommer endelig studentene til orde i podcasten! Hva vil det si å bli en kriminolog, akkurat når er det man kan si at man har blitt det, hvorfor velger noen egentlig å studere kriminologi, og hva er ferske kriminologer opptatt av?

Elisabeth Myhre Lie er ekspert på kriminalitetsforebygging. Hun er fagansvarlig for videreutdanningen i kriminalitetsforebyggende politiarbeid ved Politihøyskolen og hun har skrevet en doktorgrad om dialogorientert politiarbeid som hun forsvarte i 2022. I avhandlingen studerer hun ulike enheter i politiet som har det til felles at de først og fremst skal jobbe dialogisk og forebyggende heller enn reaktivt og med fokus på tvang og makt. Inspirert av Liv Finstad er hun også opptatt av hvordan politiforskere kan finne sin rolle som politiets "kritiske venn".

Kristian Mjåland er førsteamanuensis i sosiologi ved institutt for sosiologi og sosialt arbeid ved Universitetet i Agder. Han har doktorgrad i sosiologi fra Universitetet i Bergen om rus og rusbehandling i fengsel fra 2015, og fremdeles handler Kristian sin forskning gjerne om straff, og da spesifikt fengselsstraff, men også om rus, rusbehandling og bruk av tvang. Han har de siste årene vært del av et stort komparativt prosjekt ved Universitetet i Cambridge som sammenligner gjennomføringen og opplevelsen av fengselsstraff i England og Norge. 

Nina Sunde er politioverbetjent og forsker ved Politihøgskolen med doktorgrad i kriminologi fra 2022. Doktorgradsarbeidet hennes handlet om digitale bevis og om hvordan dataetterforskere arbeider med store datafiler på jakt etter bevis i straffesaker. Dette er et arbeid som hun også tidligere har drevet med selv, som etterforsker, og som hun underviser nye etterforskerspirer i på politihøyskolen. Hun er derfor også opptatt av kriminologifagets muligheter som praktisk virksomhet og av noe som kanskje kan kalles anvendt kriminologi. 

Katja Franko er professor i kriminologi ved Institutt for kriminologi og rettssosiologi ved universitetet i Oslo. Hun er utdannet jurist fra Universitetet i Ljubljana og har doktorgrad i kriminologi fra Universitetet i Oslo fra 2003. Katjas forskning omhandler gjerne temaer som globalisering og global kriminologi; migrasjon, migrasjonskontroll og grensekontroll; teknologi og internasjonalt politisamarbeid. Hun er også del av et prosjekt som med empirisk utgangspunkt i byen Medellin i Colombia undersøker hva som skjer når et lokalsamfunns opplevelser og minner om vold og overgrep blir del av den globale underholdningsindustrien. I tillegg til alt dette er hun for tiden leder for programrådet ved Institutt for kriminologi og rettssosiologi ved UiO, og sånn sett øverste sjef for landets eneste kriminologiutdannelse. 

Anette Bringedal Houge er postdoktor ved Institutt for helse og samfunn ved medisinsk fakultet ved Universitetet i Oslo. Hun har mastergrad i fred og konfliktstudier fra 2008 og doktorgrad i kriminologi fra 2017. I begge tilfeller var Anette interessert i seksuell vold i krig. I doktoravhandlingen fokuserte hun spesielt på den dominerende posisjonen som internasjonal strafferett har fått når det gjelder å reagere på og gjerne straffeforfølge slik vold. I tillegg er hun opptatt av narrativ kriminologi, forskning på tortur og rehabilitering av torturofre og forskningsetikk. Hun har også bakgrunn som analysesjef i Røde kors. 

Silje Anderdal Bakken er universitetslektor ved Institutt for kriminologi og rettssosiologi ved Universitetet i Oslo. Som lektor bruker hun mye av tiden sin på å undervise kriminologistudenter, men hun er også en produktiv forsker. Doktorgraden hennes i sosiologi fra Københavns universitet forsvarte hun tidligere i år (2022). Den handler om narkotikasalg på sosiale medier, og om hvordan et ulovlig marked endrer seg når det flyttes over på nye digitale plattformer.

Kjersti Lohne er professor i kriminologi ved universitetet i Oslo. Tidligere har hun blant annet vært ansatt ved Politihøyskolen og ved fredsforskningsinstituttet PRIO, og hun er nestleder for Akademiet for yngre forskere. Doktoravhandlingen hennes om den internasjonale straffedomstolen fra 2015 er en tverrfaglig blanding av perspektiver fra kriminologi, rettssosiologi, internasjonal rett og politisk sosiologi. Den tar opp hva som skjer når fenomener som straff og rettferdighet går fra å være knyttet til nasjonalstaten til å bli transnasjonale størrelser. Dette er temaer hun nå skal videreføre i et nytt forskningsprosjekt om rettsstatsbygging og eksport av nordiske straffeverdier. 

Manne Gerell er docent ved Universitetet i Malmö og forsker ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi ved Universitetet i Oslo. Han disputerte i 2017 på en avhandling med tittelen «Neighborhoods without community: Collective efficacy and crime in Malmö, Sweden”. Fokuset på nabolag med store kriminalitetsproblemer har han beholdt og videreutviklet, og hans forskning handler ofte om gjengvold, politiets forebyggende arbeid og såkalte «utsatte områder». Som forsker har han ofte samarbeidet tett med politiet, og han er opptatt av at forskningen skal være brukbar og få positive konsekvenser. Han er også en aktiv blogger.

Nina Jon er førsteamanuensis og studieleder ved Politihøgskolen. Doktorgraden hennes fra 2006 handlet om Foldin verneskole som på 1950 og 60-tallet var en institusjon hvor gutter med såkalte tilpasningsvansker ble sendt for å lære seg å oppføre seg innenfor tidens normer. Nina viser i avhandlingen hvordan mye av dette handlet om å forsøke å lære dem bedre måter å være gutt eller mann på, altså å gi dem nye maskulinitetsidealer. Kort sagt måtte de lære seg å være skikkelige gutter, både med trykk på skikkelig og på gutt.

Interessen for kjønnsforskning har Nina videreført. I dag forsker hun blant annet på rekrutteringen av kvinner til politiet, på kvinners plass i politiet, og på hvordan og i hvilken grad kvinnerollen og politirollen lar seg forene. 

David Rodríguez Goyes jobber som forsker ved institutt for kriminologi og rettssosiologi ved Universitetet i Oslo. Doktorgraden hans fra samme sted fra 2018 handler om hvordan store multinasjonale selskaper tar patent på frø som fattige bønder på landsbygda i Colombia trenger for å kunne dyrke jorda, og hvilke konsekvenser denne formen for kommersialisering får.

Forskningsinteressene hans favner bredt, fra miljøkriminalitet og dyrs rettigheter, via globalisering og nord-sør relasjoner, og til urfolksrettigheter og konflikter knyttet til naturressurser. I det siste har han arbeidet mye kommersialiseringen av lidelse og det som på norsk kan kalles mørk turisme. 

Helene Oppen Ingebrigtsen Gundhus er professor i kriminologi ved Universitetet i Oslo og professor II i politivitenskap ved Politihøgskolen. Ved årsskiftet tok hun over det som må sies å være kriminologinorges viktigste jobb, da hun ble instituttleder for institutt for kriminologi og rettssosiologi i Oslo. 

Forskningen til Helene handler i stor grad om politiet og ulike sider av politiets virksomhet. Hun har forsket på blant annet SLT-samarbeid og kriminalitetsforebygging, politiets bruk av teknologi, politiarbeid og globalisering og på nærpolitireformen.

Øystein Skjælaaen er førsteamanuensis ved VID videnskapelig høyskole. Han har doktorgrad i sosiologi fra universitetet i Oslo og hovedfag i kriminologi fra samme sted. Hovedfagsoppgaven hans handlet om debatten rundt åpningen av det første sprøyterommet tidlig på 2000-tallet. I arbeidet med doktoravhandlingen oppsøkte han deretter såkalte brune puber som åpner tidlig om morgenen for å snakke med dem som foretrekker å starte dagen med en øl eller fire. I boken Meningen med Rus bygger han videre på begge disse prosjektene. Øystein retter her blikket mot det allmenne og allmennmenneskelige ved rusopplevelsen og han diskuterer hvordan rusen både kan være en berikelse og dypt problematisk. 

Sveinung Sandberg er professor i kriminologi ved Universitetet i Oslo. Han har doktorgrad i sosiologi fra Universitetet i Bergen og har vært postdoktor ved Institutt for Sosiologi og Samfunnsgeografi ved Universitetet i Oslo. Siden 2013 har han arbeidet på Institutt kriminologi og rettssosiologi i Oslo, men for tiden er han gjesteforsker ved Centre for research and teaching in economics (CIDE) i Mexico city.

Sveinung har arbeidet med mange til dels svært ulike kriminologiske temaer, som for eksempel illegale rusmidler, marginalisering, terrorisme, vold, maskulinitet, sosiale bevegelser og koronapandemien. Sveinung har vært en av pionerene på feltet narrativ kriminologi internasjonalt. Narrativ kriminologi er, kort fortalt, opptatt av hvordan historiefortelling og menneskelig handlingsliv henger sammen.

Martin Nøkleberg har doktorgrad i kriminologi fra Universitetet i Oslo og mastergrad i statsvitenskap fra Universitetet i Bergen. Avhandlingen hans har tittelen Policing global hubs – a study of the Norwegian airport and maritime port security environments. Den handler om politivirksomhet og sikkerhetsarbeid på havner og ved flyplasser i Norge. Flyplasser og havner er globale knutepunkter som binder land og regioner sammen. De gjør internasjonal handel og utenlandsreiser mulig, og sånn sett er de viktige forutsetninger for den globale flyten av varer, tjenester og mennesker som mange av oss etter hvert tar for gitt. Men de representerer også arenaer for risiko og uønsket mobilitet. Martins avhandling handler om det omfattende kontroll- og reguleringsregimet som har vokst frem rundt - og all politivirksomheten som er knyttet til - moderne havner og flyplasser.

Nicolay B. Johansen – også kjent som Nico – har doktorgrad i kriminologi fra Universitetet i Oslo fra 2008 om sosial kontroll i byer. Han har jobbet med kriminologisk og sosiologisk teori, med normer og normbrudd i rusmiljøet og med det som har fått navnet «krimmigrasjonskontroll». I tillegg til Universitetet i Oslo har han arbeidet ved andre akademiske institusjoner som Universitetet i Aalborg, OsloMet og Politihøyskolen. Han var primus motor for Skyggeutvalget, et selvoppnevnt utvalg som tok på seg å være et alternativ til det myndighetsoppnevnte rusreformutvalget. Han jobber for tiden med å skrive bok om erfaringene med Skyggeutvalget. Han er også involvert i oppstarten av en ny stiftelse ved navn ModusA, som har som formål å fremme kunnskap om velferdspolitiske temaer og praksiser, og da særlig temaer som har med rus-, sosial-, og kriminalpolitikk å gjøre. I tillegg til alt dette er han også en svært aktiv samfunnsdebattant.

Nylig publiserte Nico en artikkel i Tidsskrift for samfunnsforskning hvor han retter nokså skarp kritikk mot den norske kriminologiske fagtradisjonen og særlig den kritiske kriminologien som vokste frem på 1970-tallet. Kritikken handler blant annet om et brudd med akademisk kultur og mangelen på gode faglige møteplasser. 

John Todd-Kvam har doktorgrad i kriminologi fra Universitetet i Oslo. Tidligere har han jobbet i justisdepartementet i Nord-Irland, blant annet som justisministerens sekretær.  Han har en mastergrad i internasjonal politikk fra Norges Miljø- og biovitenskapelige universitet på Ås, og han har skrevet bok om Storbritannias forhold til Europa. Men de siste årene har forskningen hans først og fremst handlet om «desistance». Desistance-forskning handler om hva som skjer når lovbrytere som har en lang rekke lovbrudd bak seg, bestemmer seg for å trappe ned eller slutte. Det er altså snakk om forskning på hva som er viktige når folk slutter med kriminalitet og begynner å leve et lovlydig liv. Men desistance-forskning ser også på utfordringer som kan bidra til å vanskeliggjøre denne prosessen. John har blant annet funnet ut at økonomiske problemer og gjeld kan skape hindre på veien.

May-Len Skilbrei er professor i kriminologi ved Universitetet i Oslo. Tidligere har hun jobbet i mange år i instituttsektoren, både i FAFO Institutt for arbeidslivs- og velferdsforskning og i det som i dag heter velferdsforskningsinstituttet Nova. May-Lens første forskningsinteresse var prostitusjonsforskningen. Siden 1990-tallet har hun studert kvinners erfaringer med prostitusjon og med kontroll- og hjelpeapparatet som er knyttet til prostitusjonen. Ettersom prostitusjonsmarkedet endret seg, førte denne interessen henne over i forskning på menneskehandel, som igjen førte henne videre over i forskning på migrasjon og innvandringspolitikk. For tiden handler forskningen hennes mest om temaet seksuell vold som politisk felt og rettsområde. Det får du vite mer om i denne episoden. 

Heidi Mork Lomell er professor i kriminologi ved Universitetet i Oslo. Hun arbeider med forskjellige forskningsspørsmål som tar opp forholdet mellom og kanskje konflikten mellom sikkerhet og rettssikkerhet. Doktorgraden hennes fra 2005 handlet om hvordan videovervåkning utføres i praksis. Den studien er publisert som bok med tittelen Selektive overblikk. En studie av videoovervåkingspraksis. Etter doktorgraden har Heidi forsker på politiet, på terrorbekjempelse og på bruk av DNA-bevis i straffesaker. Hun har også vært opptatt av det hun kaller «selvoppnevnte rettshåndhevere», altså privatpersoner eller grupper som på eget initiativ begynner å gjøre sånt som vi gjerne ser på som politiets arbeid. I Norge er det gruppen som kaller seg barnas trygghet som har fått mest oppmerksomhet. Det får du høre mer om i denne episoden.