Etter natt kommer dag

God jul da folkens. Hva betyr det egentlig. Er det julegaver, perfekt pyntet hus, nyvasket gulv og fine instagrambilder? Jula kan være vanskelig for mange. Det snakker vi om i denne episoden.

Kroppen husker, selv om årene har gått. Jeg kan fylle dagene med alt mulig annet for å slippe å kjenne etter, men kroppen stivner, blir tung, blir langsom. Kroppen husker. Monica og jeg snakker om disse dagene som kommer hvert år. Må vi tenne det lyset, må vi besøke grava, bør vi ha dårlig samvittighet om vi har glemt dagen for en stund? Vi øver på å lytte til kroppen, hva prøver den å fortelle oss.

Savn kan være så mye. Savnet av en person som stod oss nær, å savne den vi en gang var. Vi tenkte det passet bra med dette temaet i desember.

Hva jobber du med? Hvor mange barn har du? Er det alt vi er som et menneske? Vi snakker om følelsen av utenforskap og om egenverdi. Og masse mer når Monica og jeg snakker om det vi brenner for.

Overgangsalder er så mye mer enn hetetokter og slippe å kjøpe OB og nattbind. Astrid forteller om sin erfaring med overgangsalder, som hun står midt oppi. Hun vil bare være den blide, positive dama hun alltid har vært, men noe har endret seg. Likevel er hun fast bestemt på at hun ikke er femti og ferdig!

I denne episoden forteller jeg en stor, gledelig nyhet. I samtalen med Monica snakker vi om savnet etter å kjenne ren glede, uten frykten. Det ville vært helt uaktuelt for oss å snakke høyt om dette tidligere. Skam og skyld har lagt seg over angsten. Men å sette ord på dette vanskelige, gir et rom for også glede.

Å føle seg ensom er noe av depresjonens pris. Denne ensomhetsfølelsen kan vedvare selv når depresjonen tidvis slipper taket. Det er krevende å snakke om noe som sitter så dypt i både Monica og meg i denne samtalen. Men jeg tror på åpenhet, trygge former.

Sangen vi ikke kom på navnet til under innspillinga heter "Try again tomorrow", Maria Mena.

I denne episoden blir det en samtale med Kent, mannen min, pappaen til barna mine og meg. Jeg pleier å lytte mer enn jeg prater i disse podcastmøtene, men jeg var klar over at i denne episoden måtte jeg være mer aktiv. Når ordene mangler, følelsene blir lagt lokk på kan sorgen bli ensom. Denne episoden er mitt bevis på at åpenhet gir styrke, selv om det gjør vondt. Denne episoden er til Aurora, hun som vi alltid savner. Men den er også til gutta våre, de som betyr mest av alt for oss.

Når noe i livet blir altoppslukende, når drømmen blir knust. Hvor går veien videre? Hvem er jeg om jeg ikke kan bli en mamma? 

Monica og Lill snakker om da de møttes på Modum Bad. Hvor langt det kan sitte inne å spørre om hjelp. De forteller om hvordan kroppen henger sammen med det psykiske og det fysiske. Om å søke støtte og hjelp hos andre. Den lange veien ut av mørket er det en selv som må gå, men det kan hjelpe med litt heiarop langs veien. 

Monica har kjent på mørket, det kan fortsatt føles mørkt til tider.  For en tid siden føltes det som om hun var en byrde for alle og at døden kunne være en utvei. Hvordan kan døden bli nærmere enn livet, hvordan hjelpe de som har disse tankene? Monica deler ærlig om dette vanskelige temaet. Om du har selvmordstanker eller kjenner noen som strever, søk om hjelp.

Mental helse 116 123

I denne episoden møter jeg Kine som har delt sin historie tidligere. Kine deltar på samme seminar som meg, i regi av foreningen Vi som har et barn for lite. Episoden ble spilt inn med publikum tilstede. Det koster å dele noe av sin smerte, men det øker også forståelsen. Kine gir ut boka Er du en engel nå, lillesøster? på mandag. Jeg håper så inderlig at de som jobber med barn og unge der ute våger å ta et slikt tema innover seg. Å møte barn i sorg er vondt, men man kan også bli den som virkelig forstod og orket. Og det er det både barn og voksne trenger. 

Cathrine ble skadet på Utøya 22.juli 2011. Hun kom hjem fra sommerleiren hun og søsteren dro på. I denne episoden forteller hun sin historie. Hun forteller om utfordringer, men også muligheter. Hun forteller om håp og drømmer for livet. Hun kan aldri glemme denne dagen, slik som vi andre som ikke er like berørt ei heller kan glemme, men må den definere hele Cathrine? Dette møtet var sterkt på så mange måter. Tusen takk for alt jeg har lært om det å reise seg som menneske. 

(Under denne samtalen ble det gjort et filmopptak til en dokumentar om Cathrine. Det har blitt noe lydendring underveis i samtalen. Lytteren kan derfor måtte oppleve å måtte skru opp lyden etter noen minutter.)

Therese møtte meg for en samtale om hennes engasjement for forebygging av selvmord. Jeg hadde hørt henne på et foredrag tidligere. Engasjementet kom fra hennes eget møte med psykiatrien, hennes eget liv, men ikke visste jeg at hun hadde opplevd så mye. Enkelte deler av Thereses liv er hun bare såvidt innom. Det er ikke fordi det ikke betyr noe for henne, men hun tok kanskje hensyn til oss som lytter. Det vil derfor komme en ny episode neste uke der Therese går dypere inn i det som har formet henne og som kan være til hjelp for andre i samme situasjon. Og hennes hovedbudskap er: snakk med noen dersom du strever, en du stoler på. Og vi andre: spør noen om de strever dersom du ser en venn, kollega eller en i familien har det vanskelig. Vi må snakke sammen, også om det som er vanskelig. 

SELVMORD

De to kameratene Per Magnus og Oskar forteller hvordan det er å miste en god venn i selvmord. De snakker om psykisk helse og hvor viktig det er å ha noen man kan dele sine tunge tanker med. De har begge et lidenskapelig forhold til biler og hører til hvert sitt bilmiljø. Det at en venn ikke ønsket å leve lenger preger så mange etterlatte. Var det noen tegn de kunne sett? Er det flere som strever etterpå? Finnes det et godt nok støtteapparat? Og vil psykisk helse snart bli en del av hverdagssamtalen? Trenger du noen å snakke med? Ring mental helse 116 123 eller en venn du stoler på.

Kenneth forteller om hva som har betydd noe for han gjennom oppvekst og voksenlivet. Hva som har vært hans sorg i livet, hvordan stå i det vanskelige, hva trening betyr, hvor glad han er i bygda si og hvordan han får tiden til å gå den uka barna ikke er hos han.  

Kathrine var glad og aktiv som ung. Hun gledet seg til å begynne på skolen. Ikke visste hun at skoletiden skulle bli en evig kamp, både fysisk og psykisk. Når de voksne så hva som foregikk og ikke reagerte, ble ikke hverdagen trygg lenger. Det blir mange arr på sjela over tid, etterhvert ble arrene på kroppen også synlig. Likevel møter vi en varm og tydelig Kathrine i denne episoden. Hun vil stoppe mobbing og legge ansvaret der det hører hjemme. 

Denne er til pappaen min. Episoden inneholder tekster og vers jeg har skrevet opp igjennom. Noen ganger kan det være vanskelig å sette ord på hvordan man har det. For meg har det vært å bruke pennen og papiret. Tekstene kan bety en ting for meg, men så kan lytteren finne noe annet av betydning, noe man gjenkjenner. 

SELVMORD

Annette mistet sin yngste sønn. Adrian tok sitt eget liv for snart 4 år siden. Hun har mye på hjertet, om psykisk helse og hvor hjelpen finnes. Er den hjelpen god nok? Hun har sterke meninger rundt oppfølging av etterlatte. Stiftelsen Lillebrors minne er resultatet av dette sterke engasjementet. Jobber man med mennesker er vi nødt til å bry oss. Ser vi noen som strever må vi våge å spørre, våge å si i fra. Noen hemmeligheter må deles videre dersom noen sier de ønsker å ta sitt eget liv. Skal vi vite mer om hvordan stå i vanskelige perioder i livet eller klare å møte mennesker som strever på en god måte, må dette på timeplanen fra vi er unge.

Det finnes noen å snakke med dersom du eller noen du kjenner strever. Mental helse: 116 123 eller Kirkens SOS 2240 0040 er noen av tilbudene der ute.

Noen ganger kan det å få diagnosen Alzheimer være en lettelse for enkelte, andre opplever det som en stor sorg,så endelig. Når diagnosen blir fastsatt har det ofte vært en tid med mye frustrasjon, endring og ubesvarte spørsmål. Å bli sint og oppgitt på en med Alzheimer er sjeldent til nytte. Søk kunnskap og støtte i andre i samme situasjon. Det vil være til god hjelp i tiden som kommer. Nina forteller historien sin, om å stå i sykdommen med sin mor og familie. Om å ønske å hjelpe andre i samme situasjon. 

Å vokse opp med en psykisk syk mor, der avtaler blir avlyst og spørsmålene til June bare blir flere og flere. Kunne noen fortalt henne mer om hva som foregikk? Burde noen sett den pliktoppfyllende jenta som brukte det å holde orden og være flink som terapi. June klandrer ingen, men hun vil bruke sin erfaring til å rette fokus på åpenhet og ærlighet ovenfor pårørende.

Monica forteller om hva som har formet henne som person. Hvordan hun ønsker å møte andre mennesker. Og å se litt bak det smilet, bak maska, for noen ganger holder det å bli møtt for den du er. Monica er en omsorgsperson som gir og gir til de hun møter. Hvor henter hun styrken fra? 

Når sorgen blir som havet med tidvise bølger som slår deg i bakken.Anne Helene forteller om dagen da alt ble endret. Om livet etterpå og minnene som er mange, men klarer hun noen gang å lytte til den vakre stemmen som ligger der og venter i haugen av minner. Et traume kan sette et menneske ut av spill i mange år, det påvirker oss kanskje for alltid. Men på utsiden kan det meste fungere, man finner seg måter å leve med sorgen og smerten. Anne Helene forteller om sin vei.

Astrid forteller om ufrivillig barnløshet, lidenskapen for yrket sitt, sosiale medier og sorgen hun bærer med seg over tapet av en kjær. Astrid deler mye av livet sitt på sosiale medier, men deler man egentlig alt? 

Mange har nok lest eller hørt om denne saken på nyhetene de siste par årene. Det brutale drapet og den påfølgende rettssaken et par år senere. Men bak enhver sak vi leser om sitter noen igjen i sjokk og fortvilelse, selv etter nyhetens interesse har lagt seg. I denne episoden møter jeg Inger Marie, mammaen til Heikki. Hun forteller om Heikki, sjokket og sorgen, men også om følelsen av å miste flere rundt, de som ikke orker å forholde seg til det vonde. Inger Marie forteller om hvordan hun jobber med seg selv for å finne en verdi i livet og om grava til Heikki som gjenspeiler hvem han var.

Hvordan vet man dersom barnet er en typisk guttejente, at man kler seg som det motsatte kjønn ut fra samfunnets normer at det er noe mer enn en fase barnet skal igjennom? Trude forteller om prosessen man må igjennom dersom man er født i feil kropp. Igjen handler det mye om å akseptere og søke kunnskap for å kunne stå støtt i livet. Og det barnet vårt trenger uansett er å føle seg elsket for akkurat den han eller hun er.

Lev livet-hver dag, med de utfordringer livet har å by på er denne ukas gjest sitt livsmotto. Marianne deler sin historie, om livssorgen som blir en del av livet når man rammes av sykdom. Noen mennesker får mer enn andre og livet kan føles urettferdig. Likevel forteller Marianne om hverdagen hjemme som består av mye latter og ikke bare tårer, om å velge de gode stundene. 

Å miste en ungdom brått og uventet er helt uforståelig og vondt, men også følelsen av urettferdighet tar plass. Mamma Hilde forteller sin historie. Om å miste datteren sin som snart skulle fylle 18, storesøsteren som ikke kom hjem igjen. Hun forteller om hvor viktig det var for henne å prate om Maren. Fylle huset med venner og familie og etterhvert finne noe å fylle hjertet sitt med igjen. Selv om ingen kan ta Marens plass. Ti år har gått, men Hilde trenger fortsatt i blant å dypdykke i minnene og sorgen, slik blir de gode dagene også bedre. For man glemmer aldri, heldigvis.

Sorgen over å måtte gi opp jobben man er så glad i. Når hodet vil så mye mer enn kroppen klarer, da kan det fort oppstå følelser som skam, tomhet og og nettopp sorg. Eva snakker om dette i dagens episode. Hun har opplevd sorg ved tap av nære, men også sorg over å bli tvunget inn på et sidespor da hun måtte stenge skoledøren bak seg og møte tomme dager. Disse sorgene trenger ikke sammenlignes, men er viktige å snakke om da det gjelder mange der ute. Eva har også mye håp og tro på at det finnes nye muligheter der ute i sin historie.

Når livet endres på sekundet og alt som var lett blir vanskelig krever det mye av oss mennesker. Denne episoden er til Aurora, 19 år etter vi mistet deg. Som mamma med et barn for lite, glemmer jeg aldri- kan ikke og vil ikke. Jeg, Lill, forteller om 16.desember 2001  og  tiden etter. Men også om psykisk helse og hvordan et traume påvirker deg kanskje for alltid. ( Etter ca 20 min hører du stemmen forandres da jeg måtte ta en pause ved opptaket, det høres godt, men det var ikke energi igjen til å endre dette)

Dette er siste episode av sesong 1. Jeg ønsker dere en god nok jul og ta vare på deg selv og strekk ut en hånd til noen som trenger det. 

Tone hadde tatt vare på en skatt for en mamma hun ikke engang kjente. Fra hun fortalte om denne gaven hun hadde liggende tok det 5 år før Lill tok mot til seg å ta den i mot. Dette ble et fint møte nå i høst. Men Tone hadde også en egen historie, om Henrik. 

Victoria forteller om det umulige valget, men som hun står 100% for. Når man sørger, men samtidig må forsvare retten til dette kan påkjenningen bli stor. Victoria var en engasjert ung kvinne. Hun er fortsatt det, men også merket.

Sorg og angst kan bli så sammenblandet at man ikke helt klarer å skille hva det er som kom først eller hvorfor vi reagerer som vi gjør. Ann-Mari åpner opp om historien sin og setter ord på dette. 

Marijana forteller om hvordan det er å være pårørende når hennes mor forsvinner litt etter litt. Rollen kan oppleves både meningsfull, men også belastende. Over tid glemmer man kanskje å ta vare på seg selv også. Når rollene endres slik er det godt å høre Marijana fortelle om hvilket godt forhold hun alltid har hatt til foreldrene sine, men da forstår man også sorgen hun står i.

May-Lill forteller i denne episoden hvordan sorgen har endret henne. Hun som elsket å utforske nye ting, ja hun var glad i livet. Når du da opplever flere kriser som endrer deg vet du kanskje ikke helt hvem du er lenger. Etter den altoppslukende sorgen og savnet er en del av deg, lengter man tilbake til den man var. May-Lill håper hun en dag kan være litt rampete igjen og omfavne livet, slik det ble.

Kine og Lill ville så gjerne starte et lokallag for foreningen Vi som har et barn for lite. I desember skulle de hatt første arrangement, men restriksjoner stoppet det denne gang. Da ble det en samtale i den måneden som vekker minner. En samtale om merkedager, åpenhet og andre spørsmål dere lyttere har lurt på. 

Wenche var aleneforsørger for Trine og bodde i samme hus som sine foreldre. En dag endret livet seg for alltid. Hvordan kommer man seg videre etter at barnet ditt blir borte? Klarer man å finne en mening med livet? Noen mennesker man møter i sin livskrise kan bli avgjørende. Hva de sier eller kanskje mest av alt, hvordan de bare tåler deg!

Thea har ME. Sykdommen ikke alle forstår. Thea er en ung kvinne som drømmer om det normale livet. Hun var flink på skolen, satte høye krav til seg selv helt til kroppen sa stopp. Hun drømmer om å jobbe, være tilstede 100%, være mamma uten bremser, gå på julebord, løpe og le. Men akkurat nå kan hun bare nettopp drømme om disse tingene. Mens hun ligger  på sofaen eller i senga og folk bare tror hun slapper av.

Helle forteller sin historie om Ella Victoria. Hvordan livet endret seg på sekundet. Hvem blir man etter å ha mistet barnet sitt? Helle forteller om sjokk, sorg og savn. 

Kari Anne forteller hvordan alt endret seg da yngstesønnen hennes ble kreftsyk. Hvordan hun kjempet kampen med han de månedene sykdommen herjet. I dag skulle Peder fylt 23 år. Dette er Kari Annes historie delt på hans bursdag for å hedre sin sønn.

Renathe ble syk for 3 år siden. Å fortelle om en sykdom som påvirker deg, din familie og ikke minst påvirker hvordan du ser på livet er modig. Renathe forteller om livet som kreftsyk. En samtale gjennom tårer og latter og man kan kjenne styrken hennes, men også høre sårbarheten. Jeg er heldig som får se høstens farger, sa Renathe da vi hadde avsluttet samtalen. 

Hesteulykken på Bjørkelangen. " Til minne om de to venninnene". 

I denne episoden forteller Jostein om tapet av datteren sin Sara i 2014. Jostein gir et innblikk i en fars kamp etter å ha mistet et barn. Hvor viktig det var for han å fortelle om ulykken og Sara. Samtidig vil han ikke anbefale det for alle, det å snakke og snakke om det som er vondt. Det må være opp til hver enkelt. Det finnes ingen oppskrift på sorg, men vi kan alle vise omsorg for de som står igjen.

Alle har vi mistet noen vi har nær. Gjennom Hjertefred ønsker vi å snakke om døden og det vonde, men også bearbeide og ta vare på de gode minnene. I denne episoden møter vi Bjørg som startet Hjertefred for å gi rom for sorgen over å miste sin mann og pappaen til hennes sønn. Vi møter Heli som er drivkraften bak Hjertefred i Askim og Vibeke som er med i dugnadsgjengen. Har du ikke deltatt på Hjertefred før, kan det hende du får lyst til å sette av første søndagen i november neste år.

Svein vokste opp under 2. verdenskrig. Et langt liv med mange historier. I denne episoden forteller han om noen av livets gleder og sorger. Og om sorgen han arvet fra sin mor. 

Ragnhild mistet mannen sin. Han ble bare 33 år gammel. Igjen satt Ragnhild og to små barn. Plutselig hadde hun mistet sin store kjærlighet og drømmen brast. I denne episoden forteller hun om minnene og hvordan hun og barna har stablet et liv på beina igjen. 

Hvordan orker noen å møte døden daglig? Tenker man mer på døden selv da? Er et møte på begravelsesbyrået mørkt og dystert, og ikke minst skummelt? Jeg opplevde at Susan som vi møter i denne episoden avkrefter dette. Dette ble et fint møte og samtale om det mange kan oppleve som vanskelig. I tillegg ble samtalen mye mer personlig enn jeg trodde på forhånd. 

I en bilulykke som altfor ung sjåfør, ble Loyd Remi skadet for livet og kameraten hans døde. Hvordan finner man veien videre? Klarer man å tilgi seg selv? Loyd Remi bruker sin stemme til å vise vei for ungdommen inn i idretten og at alle valg vi gjør kan påvirke oss i lang tid, kanskje for alltid.

Aleksander slet med å passe inn på barne-og ungdomsskolen. Homofil ble tidlig et skjellsord. Etterhvert ble trusler og mobbing en stor del av oppveksten hans. I dag møter vi en ung mann med trygghet i seg selv og hvem han er.

Når alt man sitter igjen med er minnene. Livet til Kine og hennes lille familie ble endret i desember 2019. Selv om lille Thelma ble født stille klarte de å skape et bånd og morskjærligheten er like sterk. I dag deles denne episoden til minne om de barna som har satt dype spor. Kine forteller om sorgen, savnet og hvordan skriving er hennes terapi. Nå har hun skrevet en bok for søsken i sorg.