Viten på kort tid

Transkripsjon:

Dopamin er sentral for vår bevissthet, det at vi er oss bevisst at vi er til, og at vi er til i forhold til andre og våre omgivelser. Det viser en ny studie, som peker på en ny, og helt sentral funksjon av dette signalstoffet.

Dopamin er et signalstoff i hjernen som vi kjenner fra belønningssystemet. Når vi opplever noe som bra, når vi forventer noe bra, eller når vi ruser oss, øker dopaminkonsentrasjonen i deler av hjernen. Dopamin er også kjent som et motiverende signalstoff. For å være motivert må vi ha en aktivering av dopaminsystemet, og ved en lav aktivitet her er vi demotivert og har problemer med å gjennomføre aktiviteter.

Den nye studien fra Cambridge viser at dopamin er helt sentral for vår bevissthet, dette er vi opplever oss selv som individ i samspill med andre. Bevissthet er både filosofisk og nevrobiologisk delt i to. Det første, som vi ikke har svar på, men mange teorier omkring, er det som kalles det harde problemet. Det er hva som gjør at vi i det hele tatt har selvbevissthet og opplever oss som individ. Det andre problemet, som kalles the soft problem, er hvilke strukturer i hjernen som inngår i opplevelsen av denne bevisstheten om oss selv. Det er en flik av dette siste problemet denne studien forsøker å demonstrere.

Studien viser at aktivitet i det området i hjernen som kalles fremre tegmentum, der dopamin dannes, er nødvendig for bevissthet. Personer med nedsatt bevissthet har liten aktivitet i dette området, men ved å stimulere dopaminproduksjonen, eller når aktiviteten i fremre tegmentum ellers øker, går personen fra ubevisst til bevisst tilstand. Dette er neppe hele forklaringen, men en sentral kunnskap for bedre å forstå hva bevissthet egentlig er.

https://www.pnas.org/content/pnas/118/30/e2026289118.full.pdf

Transkripsjon: 

Trening i mindfulness hos eldre gir langvarige effekter. I en ny studie lot man eldre mennesker gå gjennom 8 uker mindfulness trening. Kontrollgruppen gikk gjennom 8 ukers oppmerksomhetstrening med en pc-program. Så ble personene testet på oppmerksomhet, både ved bruk av tester, men også med bruk av EEG, elektronisk måling av hjernebølger. Begge deler, altså både testen og EEG viste forbedring av oppmerksomhet hos mindfullness-gruppen, men ikke i kontrollgruppen. Oppmerksomheten økte på to måter. Forsøkspersonene ble bedre til å fange opp tilfeldige inntrykk utenfra, men de ble også bedre på å rette oppmerksomheten mot spesielle oppgaver. Oppmerksomheten økte altså både som en ned-opp funksjon, men også som en opp-ned funksjon. Det andre interessante funnet i studien var at disse effektene, og forskjellene mellom henholdvis mindfullness-gruppen og kontrollgruppen vedvarte når tester og EEG ble gjentatt etter 6 måneder.

https://www.nature.com/articles/s41598-020-78343-w

Transkripsjon:

Vi må hele tiden være oppmerksomme på nye innntrykk samtidig som vi må ta vare på de inntrykkene vi nettopp fikk, altså en balanse mellom nytt og nesten-nytt. Denne kortidshukommelsen skiller seg fra langtidshukommelsen, og er den hukommelsen vi hele tiden må ha i det som kalles arbeidsminne. Når vi får nye inntrykk, som er helt nødvendige for oss, må vi ha en mekanisme for at disse nye inntrykkene ikke overskriver de inntrykkene vi fikk like i forveien. De er jo enda ikke lagret i noen langtidshukommelse.

Hukommelsen om det vi nettopp har erfart ligger ikke bare i pannelappene og våre kognitive deler av hjernen, men også i dypere strukturer. Og denne hukommelsen må ikke forstyrre nye inntrykk for det ville ødelegge både vår opplevelse av her-og-nå, men også vår opplevelse av det som nettopp hendte.

En ny studie viser hvordan hjernen ordner dette, i alle fall hos mus. Studien viser at hjernen beskytter hukommelsen mot sammenblanding ved å endre signalene i nervecellene slik at de gamle erfaringene blir liggende på tvers av de ny, slik som når vi roterer et ark med papir og begynner å skrive på kantene for å unngå å overskrive det som allerede er der fra før. Det kalles orthogonal endring. Ved å gå nærmere inn i dette kunne forskerne identifisere to typer nerveceller som utenfra så identiske ut, men der noen var stabile og tok imot inntrykk, mens andre var ustabile og på et vis flyttet hukommelsen.

Vi har lenge vist at denne beskyttelsen av gamle intrykk fra å bli overskrevet av nye inntrykk var helt nødvendig. Denne studien er den første som viser hvordan det faktisk skjer.

https://www.quantamagazine.org/the-brain-rotates-memories-to-save-them-from-new-sensations-20210415

Transkripsjon:

Det er kjent at fysisk aktivitet bedrer kognitiv fungering hos eldre, og bremser aldersbestemt funksjonstap i hjernen. En ny studie viser det samme hos eldre som engasjerer seg i husarbeid som rengjøring, oppvask, matlaging etc. 66 kognitivt velfungerende i alderen 71+ måtte svare telefonisk på en kartlegging av deress aktivitet. Undersøkelsen skilte på husarbeid og fysisk aktivitet som del av rekreasjon. Så ble hjernen scannet på hjernevolum, på volumet av grå hjerneceller, samt volumet av hvite hjerneceller. Forsøkspersonene ble testet kognitivt i 4 domener: hukommelse, arbeidsminne, oppmerksomhet, hastigheten oppgaver ble løst på, og til slutt executive funksjoner, dvs. evnen til å utføre alminnelige oppgaver. Resultatene ble kjørt gennom to analysemodeller som gjorde det mulig å skille mellom forandringer som følge av generell fysisk aktivitet, og aktivitet i forbindelse med husarbeid.

Resultatene viste at husarbeid, ikke annen fysisk aktivitet, var forbundet med større hjernevolum, og større andel grå masse i hjernen. Særlig var funnene tydelige i Hippocampus, område for hukommelse, og i pannelappene, områder for planlegging, oppgaveløsing og oppgaveutføring. Forfatterne peker på denne genvinsten som motiverende for eldre, ved at den viser at selv hverdagens fysiske aktiviteter og gjøremål vil holde kognitiv fungering ved like.

https://bmcgeriatr.biomedcentral.com/articles/10.1186/s12877-021-02054-8

Transkripsjon:

Forskere ved universitetet i Boston har klart å lage en trådløs forbindelse mellom hjernen og en datamaskin. De har operert inn en chip i hjernen, i det som kalles motorisk cortex. Det er den delen av hjernen som styrer bevegelser. Denne chipen opfatter elektriske signaler i hjernebarken, og sender disse videre til en transmitter utenpå hodeskallen. Denne transmitteren sender signalene videre til en computer som dekoder signalene og slik at datamaskine kan utføre de bevegelsene som personen tenker på. Tidligere har dette vært gjort kablet, men da måtte person og datamaskin være tett på hverandre. Nå er personen mer fri fra datamaskinen og slipper disse ledningene. Dersom datamaskinen ligger i f.eks. En kunstig arm, eller et kunstig ben, vil personen, bare ved å tenke bevegelsen, faktisk få protesen til å gjøre bevegelsen. Foreløpig er dette bare vist i forbindelse med nettbrett eller bærbar PC. Forsøkspersonene er personer som av forskjellige grunner har lammelser.

Det har tidligere vært vist at trådløse overføringer er mulige, men de nye forsøkene er de første med bredbåndsteknologi, hvilket innebærer mye større informasjonsoverføring.

En annen effekt av denne nye teknologien er at forskere kan studere hjerneaktivtet mye bedre enn tidligere. I prinsipp, og noe fram, kan andre lese personens tanker, noe som kanskje ikke er like fristende som når det er snakk om robotstyring.

https://www.brown.edu/news/2021-03-31/braingate-wireless

Transkripsjon:

Mens vi venter på de første bemannende ekspedisjonene til Mars, viser studier at vektløshet, eller micro-gravitasjon, kan skape vanskeligheter for astronutenens kognitive og emosjonelle fungering. Fra tidligere er det kjent at lengre tid i verdensrommet gjør at hjernen flytter seg i hodeskallen, og at forbindelsne mellom forskjellige strukturer i hjernen forandrer seg. Likeledes er det kjent at desorientering, endret oppfattelse av omgivelsene og ubalanse fort oppstår. Konsekvensene av dette på atferd er dårlig belyst. Gravitasjon er nødvendig for at vi skal ta inn signaler utenfra på riktig måte, blant annet er otolittene i mellomøret viktige for at vi skal kjenne vår posisjon i rommet. Slike mekanismer settes ut av spill når gravitasjonen blir liten, eller borte. En studie over 60 dager, der mikrogravitasjon ble simulert ved at forsøkspersonene lå i en stilling med hodet litt lavere enn kroppen, viste at kognitiv fungereing, definert som evne til å løse oppgaver, ble dårligere gjennom forsøksperioden. Evnen til å lese andres følelser ble også forandret og svekket. Særlig ble ansiktsuttrykk opplevd som aggressive og triste, selv der hvor ansiktene normalt ble oppfattet å være vennlige og lykkelige.

En reise fram og tilbake til Mars tar minst 14 mndr, og selve prosjektet vil ta omlag 3 år. I denne perioden er det helt avgjørende at astronutene fungerer på sitt beste rent kognitivt og emosjonelt. De nye studiene viser at dette kan bli en utfordring.

https://theconversation.com/astronauts-on-mars-missions-could-suffer-cognitive-and-emotional-problems-new-research-157259

Transkripsjon:

Sorg er noe alle vil oppleve, og sorg vil defineres forskjellig fra person til person. De fleste vil forbinde det med en form for tristhet, men professor Katherine Shear beskriver det som en respons på tap, med en kjerne av savn og lengting. Helsekonsekvensene er alvorlige. Personer over 60 år som mister en partner har de neste 30 dagene mer enn en dobling av risikoen for hjerteinfarkt eller slag. Særlig er de første 24 timene kritiske. Ellers er sorg forbundet med søvnvansker, immunsykdommer og blodpropper. Nevrologen og professor Lisa Shulman har sett på hva som skjer når noen sørger. Hjernen oppfatter det som en ytre, eksistensiell trussel, og aktiverer stressystemene i det som kaller fight or flight. Resultatet er økt puls og blodtrykk, overfladisk respirasjon og svette. Hjernen går i forsvarsmodus, og kroppen følger etter. Reaksjonen kan bli langvarig, men også utløses på nytt av steder og situasjoner som kan skape minner, uten at folk ofte ser sammenhengene. Da kan det ende i engstelse og noen ganger panikkanfall. Et annet vanlig fenomen er at hjernen liksom blir tåkete og ikke fungerer som vanlig, og at en føler seg isolert og alene. Slik forsøker hjernen å forsvare seg mot vonde emosjoner.

Men når folk begynner å snakke om sine sorgopplevelser viser de seg å være nokså like, helt ned til de samme drømmene. Professor Shear sier at det er viktig å bryte stressrekasjonene slik at de ikke på et vis setter seg i hjernen. De kan skje gjennom å snakke med andre, eller ved hjelp av kreative utfoldelse, kontemplasjon som f.eks. meditasjon, og gjennom religiøse aktiviteter. For noen hjelper det å skrive ned tankene og opplevelsene, og på den måten bli bevisst på det som skjer. I følge Shear går sorgen aldri egentlig over dersom tapet har vært stort, men sorgen skifter ansikt og vil fremstå på måter som gjør det lettere å leve med den. Det vil vanligvis bli mulig å minnes uten sorgens smerte.

Transkripsjon:

Menneskehjernen vokste som følge av utryddelsen av store dyr

Israelske forskere har kommet opp med en hypotese om hvorfor menneskehjernen vokste fra ca 650 cc for 2.6 millioner år siden til 1500 cc ca 10.000 år før Kristus. Årsaken mener de er at de store landdyrene for en stor del ble utryddet i denne perioden, som en følge av jakt. Det har ikke tidligere vært enighet om hvorfor hjernen i denne perioden forandret seg så mye. Når mennesket oppstod var den gjennomsnittelige vekten på landdyrene 500 kg, mens denne gjennomsnittsvekten ble redusert med 90% fram til mennesket ble jordbrukere for noen tusen år siden. Disse store dyrene var helt nødvendige for mat og næringsstoffer til menneskene i millioner av år, men når bestandene ble mindre, måtte mennesket jakte mindre og raskere dyr for den samme næringen. Dette fordret at mennesket måtte utvikle både hjerne og kognitive ferdigheter for å fange flere, mindre og smartere byttedyr. Da vokste menneskenes hjernemasse. Etterhvert ble også mindre dyr utryddet, og da var problemstillingen at mennesker måtte bruke mer energi på å fange byttedyrene enn det byttedyrene gav tilbake. Men mennesker er tilpasningsdyktige. Så for 12.000 år siden ble menneskene for en stor del jordbrukere, og da var det ikke lenger behov for de samme ferdighetene som jegerne tidligere hadde, og hjernen skrumpet til den nåværende størrelsen på ca 1300 cc. Denne utviklingen klarte ikke neanderthalerne, som døde ut sammen med de store landdyrene. Uavhengig av denne hypotesen vet vi at hjernen i ungdomstiden spisses mot de behov voksne mennekser har, slik at teorien til de israelske forskerne delvis kan finne støtte i moderne nevrofysiologi.

https://www.mdpi.com/2571-550X/4/1/7

Transkripsjon og henvisning:

Den pågående opioid krisen i USA er ikke et nytt fenomen i amerikansk historie. Det gjelder særlig den delen som skyldes forskrivning fra leger av opioider. I det 19. århundre hadde USA en voldsom opioidepidemi med bakgrunn i forskrivning av opioider til veteraner etter borgerkrigen. Men overdosene rammet nesten utelukkende hvite amerikanere. Opioider som opium, morfin og laudaneum ble brukt mot en rekke tilstander, og i materia medica, den tids felleskatalog, ble opioider anbefalt for i alt 150 forskjellige tilstander. Men det var nesten utelukkende hvite mennesker som fikk disse medisinene, både fordi fargede hadde dårligere tilgang til medisinske tjenester, men også med argumenter som at fargede tålte smerter bedre og at fargede ikke var i stand til å ta ansvar for egen medisinering med disse preparatene. Denne skjevheten i forskrivning viser seg også i at dødeligheten av dysenteri, der opioider var det som ble brukt, var 17.3% hos hvite soldater, men den var 33.9% hos fargede soldater. Skjevheten i forskrivning viser seg også i overdosedødsfall, som nesten utelukkende rammet hvite. Det ble ikke forklart med manglende forskrivning til fargede, men med at avhengighet skyldest en mental overstimulering. Denne mentale overstimuleringen kunne bare ramme hvite som var intelligente og følsomme, mens fargede hadde for enkle hjerner til at det kunne ramme dem.

Også i dag rammer opioid epidemien i hovedsak hvite amerikanere, og forklaringen er at dn fargede befolkningen i mindre grad har tilgang på helsetjenester, og at de heller ikke har råd til å kjøpe medisiner slik den hvite delen av befolkningen har. Så mens denne skjevheten både i avhengighet og overdosedødelighet på overflaten ser bra ut for fargede, avspeiler den en historisk strukturell skjevhet i levevilkår mellom hvite amerikanere og fargede amerikanere.

https://www.psychiatrictimes.com/view/race-opioids-lessons-civil-war-era-opioid-addiction-crisis

Transkript:

Hukommelse er en svært subjektiv opplevelse, og hukommelsen er også noe av det letteste vi kan manipulere. Men en av de viktigste årsakene til at vi glemmer, eller blander sammen minner eller hendelser, er at de ligner hverandre. En ny studie viser at hjernen overdriver de små forskjellene nettopp for at vi skal kunne klare å huske bedre. Dette får i neste omgang konsekvenser for hvordan vi gjengir det vi forsøker å huske, altså først endringer i hjernen, som i neste omgang avspeiler seg i atferd. Studien lot deltakerne memorere parvise objekter som var svært like hverandre, som f.eks. ansikter. Noen ganger kunne ansiktene være helt like, bortsett fra mindre fargeforskjeller. Forsøkspersonene gjennomgikk disse parvise bildene flere ganger, og mens de blandet dem sammen i starten, ble de i løpet av dager bedre til å huske alle sammen. Forsøkspersonene overdrev forskjellene, og reduserte betydningen av likhetene. Samtidig målte forskerne aktiviteten i tinninglappene i hjernen, parietallappene. Og de så da at mønstrene i tinninglappene var forskjellige når forsøkspersonene etterhvert klarte å huske objekter som i utgangspunktet var nokså like. Og desto større forskjeller det var i mønstrene i hjernen, desto bedre klarte forsøkspersonene både å huske og skille fra hverandre. Forskjellene i hjernen avspeilte i hvilken grad forsøkspersonene overdrev forskjellene mellom de som var veldig likt. På et vis ble hukommelsen forvrengt og mindre presis, men til gjengjeld husket forsøkspersonene bedre. Så hvis vi opplever at noen overdriver ting de husker, noen ganger så mye at vi har lyst til å korrigere dem, er det nettopp fordi hjernen vil hjelpe dem til å huske det de ellers kunne ha glemt.

https://www.jneurosci.org/content/early/2021/02/10/JNEUROSCI.2875-20.2021

Transkript:

Fordi kaffe oppleves som oppkvikkende, og ofte forbindes med søvnløshet, ønsket forskerne å bruke kaffe for å se på hvilken måte søvnløshet endret hjernen. De de fant var ikke helt som forventet. Det var kaffedrikkingen i seg selv som endret hjernen, da størrelsen på den grå delen av hjernen, et uttrykk for påvirkning av nervecellene. 20 personer som var unge og friske, men som alle drakk kaffe, fikk en daglig tablett. Halparten fikk tabletter med coffein, den andre halvparten fikk tabletter uten koffein, altså placebo. De tok ikke inn annen coffein under forsøksperioden som varte så kort som ti dager. Studien var en såkalt dobbel-blind studie, dvs at deltakerne ikke selv visste om de fikk coffein i tablettene, eller ikke. Underveis ble søvnkvaliteten undersøkt ved å måle hjernebølgene med EEG. Etter studien ble så hjernen scannet for å se etter forskjeller. Studien viste at forslkspersonene som fikk coffein hadde en signifikant reduksjon i grå masse. Endringene var størst i medial tinninglapp, forbundet med Hippocampus der langtidshukommelsen ligger. Samtidig viste studien at det ikke var forskjeller når det kom til søvnkvalitet. Altså var det kaffen i seg selv som endret hjernen, korrigert for redusert blodgjennomstrømming etter kaffeinntak. Endringene var ikke varige, slik at forskjellene ble borte etter noe tid. Betydningen av disse funnene er uklare, men forskerne anbefaler videre forskning på dette når de så klart kunne dokumentere hjerneforandringer etter vanlig inntak av kaffe. Det er en del forskning på kaffepåvirkning hos eldre og syke, men liten forskning på kaffens virkning på yngre og friske.

https://academic.oup.com/cercor/advance-article-abstract/doi/10.1093/cercor/bhab005/6135013?redirectedFrom=fulltext

Transkript:

Det har lenge vært kjent at neandertalere hadde en hodeskalle som var annerledes enn hos moderne mennesker. Men det har vært mindre kunnskap om hjernen inne i denne neandertal-skallen. Et sentralt gen i hjerneutviklingen heter NOVA1. Nå er det tatt genmateriale fra neandertal-skjeletter, og det viser seg at dette genet er ganske forskjellig fra det samme genet hos moderne mennesker. Når man, så og si, dyrker hjerneceller, vil de utvikle seg forskjellig fra om forskerne bruker NOVA1 fra mennesker. Varianten fra neandertalerne gir en mye raskere hjernecellemodning, slik at det meste er ferdigutviklet ved fødselen. Det er til forskjell fra mennesket, der hjernemodningen fortsetter tiår etter fødselen, i samspill med miljø og andre mennesker. Neandertalerne var på en helt annen måte selvgående fra fødselen av, slik vi ser hos mange dyrearter. Men det er også andre forskjeller. De delene av hjernen som handler om syn og romfølelse er veldig godt utviklet hos neandertalerne, basert på denne forskningen, men de deler av hjrenen som handler om sosiale interaksjoner er dårlig utviklet. På en måte ville det derfor også vært mindre å hente av sosial læring hos neandertalerne om hjernen ikke hadde vært så tidlig utviklet. Konsekvensene var at neandertalerne i ung alder stod på egne ben, de var gode til å se, og bevege seg mellom, jaktmarker, men de hadde dårlige evner til å samarbeide om jakt, om å fungere i grupper, bygge forsvarsallianser etc. Denne evnen til sosialitet er avgjørende for en arts overlevelse, og mutasjonen i det genet som heter NOVA1 er kanskje grunnen til at mennesket konkurrete ut neandertalerne. Denne kunnskapen kan være med på utvikle vår kunnskap også om nevropsykiatriske sykdommer hos mennesket

Transkript:

Det er viktig at hjernen beskyttes mot stoffer i blodbanen. Det kalles blod-hjerne barreren, og er vesentlig blant annet i legemiddelforskningen. Denne barrieren styres av overflateceller i blodkarene, som slipper noe inn i hjernen, mens det som ikke skal inn, stenges ute. Det var et gjennombrudd i 2012 da man klarte å gjøre differensierte celler om til stamceller, som så igjen ble styrt til å danne slike overflateceller. Det muliggjorde forskning på denne barrieren mulig i laboratorieforsøk, ettersom den ikke kunne foregå på mennesker, og fordi disse cellene er forskjellige fra mennesker til dyr. Nå viser en ny studie at disse kunstige overflatecellene ikke helt oppfører seg som de naturlige cellene de er ment å erstatte. Da vil det kunne stilles spørsmålstegn ved all forskningen på blod-hjerne barrieren som har skjedd siden 2012. Hvor alvorlige feilene er, er det ingen som vet, men en rekke studier må revurderes. Dette er et eksempel på følgefeil i forskningen. Det som ble utviklet i 2012, og som siden er lagt til grunn for ny forskning, viser hvordan en feil kan få følgekonsekvenser i mange etterfølgende års forskning. Akkurat dette eksempelet er ikke unikt, og kanskje er det ikke så alvorlig, men det er alltid en risiko når forskning bygger stein på stein.

https://www.pnas.org/content/118/8/e2016950118

Transkript:

Jorda og månen er like gamle, omtrent 4.5 milliarder år. Men når det kommer til antall år vil det variere med om vi bor på jorda, eller om vi bor på mars. Den etablerte gregorianske kalenderen på jorda kjenner vi alle til. Men forskere har også etablert en tilsvarende kalender for mars, nærmere bestemt i 1955. Kalendrene er basert på tiden det tar for en rotasjon rundt sola. På jorda tar en slik rotasjon 365 dager, omtrent, for vi må av og til korrigere med skuddår. Men månen bruker mye lengre tid på rotasjonen rundt sola. I går feiret marsboere det 36 nyttåret, den neste nyttårsfeiring på mars blir 26 desember i 2022, så 12 november i 2024 osv., etter vår kalender her på jorda. Månen bruker 687 jorddager på en runde rundt sola. Hvert døgn på mars, som kalles en “sol”, er 24 timer og 39 minutter, igjen etter vår kalender. Da har mars dreiet en omgang rundt sin egen akse. Akkurat som på jorda har mars 4 årstider basert på varmen den mottar fra sola, men i motsetning til hos oss, vil årstidene på mars ha forskjellig lengde fordi månens bane rundt sola har en annen form enn det jorda har. Den er mer elipseformet, noe som får også andre konsekvenser. Fordi overflaten varmes opp mye bråere løftes det partikler fra overflaten opp, noe som skaper de kjente støv-stormene på mars.

Dersom vi flyttet til mars, ville vi på grunn av dette være yngre. Dersom du ønsker å føle deg yngre, kan du bruke mars-kalenderen, og dele alderen du nå har med 1.88. Men vi må huske at kronologisk aldring ikke er det samme som biologisk aldring.

Transkript:

Hørselstap vil ramme et flertall av eldre, og det er i internasjonale studier vist å være en av faktorene som øker risikoen for en demensutvikling eller annen kognitiv svikt. Noen studier mener risikoen for demensutvikling 5-dobles når hørselen rammes. En ny australsk studie har fulgt 1000 personer mellom 70 år og 90 år gjennom en 6-års periode. De som rapporterte moderat til mer alvorlig hørselstap hadde en generell dårligere kognitiv fungering, spesielt når det kom til oppmerksomhet, hastigheten hjernen prosesserte informasjon på, og når det kom til romfølelse. Når de ble fulgt opp etter 6 år hadde de en 50% større risiko for å ha utviklet en mild kognitiv svikt eller demens sammenlignet med dem som hadde en bedre hørsel.

Men de gode nyhetene er at denne utviklingen kan bremses dersom det tidlig gis mulighet for høreapparat og andre løsninger som gjør hørseltapet mindre uttalt. Ved å satse på hjelpemidler mot nedsatt hørsel midt i livet, når symptomene kan begynne, vil antall demenstilfeller reduseres med hele 9 prosent.

https://www.tandfonline.com/doi/abs/10.1080/13825585.2020.1857328?journalCode=nanc20&

Transkript:

Metamfetaminbruk er utbredt i rusmiljøene. Psykologisk og atferdsmessig tilnærming er det vanlige i behandlingen, mens forsøk på medisinering tidligere har vært mislykket. De preparatene det er snakk om om er Natrexone, kjent fra behandling av opioidavhengighet, og buprenorfin, et antidepressivum som brukes ved nikotinavhengighet. Mens hvert av preparatene ikke har vist seg å virke, antyder en ny studie, publisert i New England Journal of Medicine,  at kombinasjonen av injisert naltrexon og buprenorfin i pilleform, vil kunne ha en effekt i form av redusert bruk av metamfetamin, redusert craving og en opplevd forbedret livskvalitet. Forsøksgruppen fikk en injeksjon naltrexon hver tredje uke, sammen med den daglige buprenorfindosen, mens kontrollgruppen fikk placebo. I løpet av disse stadiene på tre uker, ble suksess definert som 3 av 4 negative tester på bruk. I uke 5 og 6 var det 17% av pasientene i forsøksgruppen som innfridde disse kriteriene, mens tallet i kontrollgruppen var 3%. Etter 11-12 uker var tallene henholdsvis 11% og mindre enn 2%. Forskerne påpeker at effekten var liten, men sikker. Medisinen ble testet alene, og forskerne påpeker muligheten for at effektene ville bli større om medisinene ble kombinert med annen terapi, noe som nok ville være det vanlige i f.eks. Norge. Det påpekes også at studien var liten, og av relativt kort varighet, slik at dette bare antyder en mulighet som ikke tidligere har vært kjent.

Referanse:

https://www.webmd.com/mental-health/addiction/news/20210120/two-drug-combo-may-help-fight-meth-addiction#1

Transkript:

Det har lenge vært et mysterium hvordag sommerfugler flyr. Vingene til sommerfugler er uproposjonalt store, og skiller seg fra lle andre flygende skapninger, og de er i utgangspunktet lite effektive flygeredskap. Nå har biologer ved Lund Universitet i Sverige funnet ut av dette. Sommerfugler flyr ved å klappe vingene sammen over kroppen. Dette skjer på en spesiell måte. Vingene slås ikke flatt sammen slik det kunne se ut, men de krummes litt før de treffer hverandre, slik at luft fanges mellom vingene. Når vingene så klappes endelig mot hverandre, presses luften ut og danner en form for jetstrøm som skaper framdriften. Når vingene i neste omgang slås fra hverandre, løftes sommerfuglen. Måten vingene brukes på, og nettopp at de er så store, gjør altså at sommerfuglen både beveger seg fort framover, men også kan holde seg i luften. De klapper ikke i hendene, men de klapper med vingene. At dette går raskt er nødvendig for ikke å bli tatt av predatorer.

https://edition.cnn.com/2021/01/20/europe/butterfly-clap-wing-intl-scli-scn/index.html

https://els-jbs-prod-cdn.jbs.elsevierhealth.com/pb/assets/raw/Health%20Advance/journals/bpsc/BPSC_210119_Childhood_neglect_leaves_generational_imprint.pdf

Transkript:

En ny studie viser at vår hjerneutvikling ikke bare bestemmes av hva vi selv opplever i våre liv, men også av hva mor opplevde i sin barndom, før vi var unnfanget. Det vi vet er at dette hos mor vil ha effekter på mors hjerneutvikling og nevrobiologisk helse. Emosjonell neglect av mor i hennes barndom kunne man på et vis finne igjen i hennes nyfødte barns hjerne. 48 mødre ble screenet på deres egne barndomsopplevelser, før deres egne nyfødte barn ble hjernescannet. Barna til mødrene som selv ikke hadde fått oppfylt sine emosjonelle behov i barndommen viste størrre forbindelser mellom amygdala, senter for frykt, og prefrontal cortex og fremre cingulata, områder som begge er involvert i emosjonsregulering. Disse funnene holdt seg når det også ble korrigert for morens nåværende stress, angst og depresjon. Fysisk mishandling og emosjonell neglect hos moren under svangerskapet, altså i nå-situasjonen, viste ikke disse forandringene hos barna, noe forskerne tolker som at det mors barndomsopplevelser som forandrer hjernen over generasjoner.

https://320f4524-457c-4588-9d8e-fdb7613afc7e.filesusr.com/ugd/d68fb2_84e834933ae445eda4e82f00cb563a52.pdf

Transkript:

Det har vært antatt at alle kognitive prosesser, inklusiv prosesser knyttet til kunstneriske ferdigheter, handler om samarbeid mellom forskjellige hjernenettverk, slik som oppmerksomhet, planlegging, executive funksjoner, kognitiv fleksibilitet, opphenting av hukommelse, implisitt kunnskap etc. Hvordan disse samspillene egentlig fungerer har vært mindre kjent. Forskere har nå forsøkt å sette samme 20 års forskning på dette for å se om de kan finne et mønster. Og mønsteret de mener å ha funnet, foreløpig helt teoretisk, er at det er konkurranse mellom nettverkene som ligger bak når det kommer til kunstnerisk aktivitet. De ser at kunst skapes der intuisjonen er sterk. Det betyr at kognitiv kontroll, representert ved f.eks. prefrontal cortex og hippocampus, på et vis blir utkonkurrert til fordel for intuitive nettverk. Det er når vi ikke tenker rasjonelt på nåtid og framtid, samtidig som koblingene til tidligere hukommelse er svakere, at hjernen blir mer fritt skapende. Kunst forutsetter altså at kognisjonen på et vis blir mer frittflytende. Foreløpig er dette bare forskningsbaserte teorier, men forskerne håper å få testet teoriene ut i senere ny forskning.

https://www.pnas.org/content/118/3/e2010211118.long

Transkript:

Bedre selvkontroll i barndommen gir langsommere aldring i voksen alder. I en ny studie har forskere studert 1000 personer i 45-års alder og koblet dette mot i hvilken grad de utviste selvkontroll i barndommen. Med selvkontroll menes evnen til å mestre egne følelser, tanker og handlinger, samt evnen til å planlegge for mål fram i tid. Opplysninger om barndommen ble samlet inn fra foreldre, lærere og personene selv, og målt på skalaer som omhandlet f.eks. impulsivitet, aggressivitet, overaktivitet, perseverasjon og uoppmerksomhet i alderen 3, 5, 7, 9 og 11. Så ble flere organer, inklusiv hjernen, målt på biologisk aldring i 26 til 45 års alder. På alle fysiologiske mål var aldringen større hos dem som hadde mindre av det forskerne kalte selvkontroll i barndommen. Funnene holdt seg også om det ble kontrollert for sosioøkonomiske forhold og intelligens. Men forskerne viste også mindre aldring hos dem som var impulsive, men som ble roligere senere i livet. De som hadde vært mindre impulsive hadde også bedre helse midtlivs. Så sier studien lite om årsakene til den manglende selvkontrollen, men peker på at dette også i voksenlivet kan være et angrepspunkt for en friskere aldring.

https://journals.plos.org/plosmedicine/article?id=10.1371/journal.pmed.1003474

Transkript

Vi blir eldre med årene. Det er uungåelig. Vi får oftere sykdommer også med årene, men dette er noe som i større grad kan påvirkes. En utfordring er at vi ikke tenker på alderdommen når vi er yngre, mens det i mange tilfeller er der grunnlaget legges for å vi holder oss friske når vi blir eldre. Vanligvis jobber jeg med alkohol og aldring, der alkoholbruk gjennom livet blir en risikofaktor for sykdom når vi blir gamle. Ved siden av fysisk trening og godt kosthold er alkoholbruk den største modifiserbare faktoren for å motvirke alle former for demens i høy alder. Om vi ser bort fra alkoholbruken og konsentrerer oss om andre livstilfaktorer, viser en ny svensk studie at middelaldrende som røyker, er inaktive og overvektige har en signifikant større risiko for å utvikle demens når de blir eldre. 1449 personer ble tatt inn i studien i årene 1972 til 1987 og ble vuredert på demens i 1998. Så ble 744 av de som da ikke hadde utviklet demens fulgt videre og evaluert fra 2005 til 2008. Ved første gjennomgang hadde 61 personer utviklet demens, fulgt av 47 i de andre gjennomgangen. Ved å koble disse mot faktorer som røyking og fysisk aktivitet tidligere i livet, viste studien er signifikant større risiko for demensutvikling hos dem som da røykte og var inaktive. En mangel ved studien er at forskerne ikke hadde tilgang på data rundt tidligere matvaner. Forebygging starter altså på et tidspunkt der aldring og demens hos de fleste er noe som ligger langt fram i tid.

https://www.sciencedaily.com/releases/2020/12/201215082059.htm

Transkript:

Pandemien har gjort flere mennesker ensomme. Å være alene er pr se ikke ensomhet, men blir til ensomhet om vi ikke selv har valgt å være alene, slik som f.eks. Corona-situasjonen kan ha ført til. Ensomhet i eldre år er forbundet med mer kognitiv svekkelse og demensutvikling. I tillegg er ensomhet knyttet til depresjon og angst. En ny studie publisert 15. desember viser også distinkte hjerneforandringer hos ensomme mennesker når de sammenlignes med dem som ikke opplever seg ensomme. Forskere gikk gjennom en stor database på 40.000 mennesker, og sammenlignet det de fant hos dem som hadde rapportert å være ensomme med resten av materialet. De som var ensomme hadde et tetterse sammenvevd default mode network, et nettverk i hjernen som er aktivt ved grubling om fortid og framtid, samt ved en tenkt forståelse av nåtid. Nettverket var ikke bare mer kompakt, men hadde også et tykkere lag med nerveceller, noe som forteller om økt aktivitet. Det var også klart større forbindelser til hippocampus der langtidshukommelsen er lagret. Så ensomhet fører til hjerneforandringer som forteller om større grad av selv-refleksjon, grubling og fantasier som en kompensering for impulser utenfra.

https://www.drugabuse.gov/news-events/nida-notes/2020/12/how-the-brain-makes-pain-unpleasant

Transkript: 

Marsha Lineham sier at smerte pluss motstand blir til lidelse. Det er altså to komponenter rundt dette med smerte: Smerten i seg selv, og den emosjonelle komponenten knyttet til smerteopplevelsen. En ny studie har avdekket at den emosjonelle delen av smerten, det som gjør at smerten oppleves som ubehag, er knyttet til en cluster av nerveceller i basolateral amygdala, den delen av hjernen som svarer opp følelser. I museforsøk viser forskerne at ved å blokkere disse cellene opplever musene ikke ubehaget ved smerten, selv om de fortsatt oppfatter smerten. Når musene ble utsatt for et smertefullt stimuli trakk de seg reflektorisk tilbake fra smerten, men de fikk ikke den eller vanlige reaksjonen ved å løpe vekk eller signalisere annet ubehag. Følsomheten for smerte øker med kroniske smerter, slik som neuropati. Denne ekstra følsomheten, altså den emosjonelle komponenten av smerten, ble også borte om cellene i amygdala ble blokkert. Dette kan også være et innfallspunkt ikke bare til fysisk smerte, men også emosjonell smerte, og smerte som døyves med rusmidler, men mer forskning vil da være nødvendig.

https://www.nytimes.com/2020/12/06/science/space/jupiter-saturn-align-christmas-star.html

Transkript

I år kan vi virkelig oppleve julestjernen. En teori om betlehemsstjernen er at det er snakk om at Saturn og Jupiter ligger tett på hverandre, slik det skjedde 7 år før vår tidsregning. Dette er et fenomen som skjer regelmessig, men svært saturn og jupiter er sjelden så tett på hverandre som dengang. Det skjer med 800 års mellomrom. I år skjer det igjen, nærmere bestemt 21 desember. EDa vil Saturn og Jupiter ligge så nær hverandre ned mot horisonten her i nord at det vil være med en avstand mindre enn tykkelsen på en mynt på en armlengdes avstand. Det vil se ut som om to stjerner legger seg på hverandre. Selv om det ser nært ut, vil avstanden mellom dem likevel være omtrent 200 millioner kilometer. Vi ser dem bare i en linje. Sist dette skjedde på denne måten var i år 1226. Fenomenet observeres best med kikkert eller teleskop, men er også godt synlig med det blotte øye. Så kanskje vi i år kan se det samme som de tre vise menn engang så.

https://www.bmj.com/content/371/bmj.m4691

Transkript:

En oppsummering av forskning på alkohol og hjerneskade publisert i BMJ viser, ikke overraskende, at alkoholbruk rammer hjernen særlig i tre faser av livet: I fosterlivet, i ungdomsårene, og i alderdommen. Selv lite til moderat alkoholbruk under svangerskapet gir en statistisk klar risiko for psykologiske og atferdsmessige vansker for barnet, mens større alkoholbruk er forbundet med redusert hjernevolum og større kognitive vansker i det som heter føtalt alkoholsyndron, FAS. Det er også god dokumentasjon på at binge-dringing, altså mye alkohol på kort tid, i alderen 15 - 19 år gir mindre hjernevolum, redusert utvikling av hvite hjerneceller nødvendige for god funksjon, og små til moderate vansker over flere kognitive områder. I alderdommen er alkoholbruk en av de sterkeste modifiserbare faktorene for alle former for demens. Det er mer uklart i hvilken grad tidligere alkoholbruk er det som øker risikoen for demensutvikling.

https://www.thebigsmoke.com.au/2020/10/20/science-sez-ageing-populations-are-making-us-stupider-science/

https://www.sciencealert.com/iq-scores-falling-in-worrying-reversal-20th-century-intelligence-boom-flynn-effect-intelligence

Transcript:

Det skjer noe nytt med vår IQ. Mens alle tester viste en stadig økt gjennomsnittlig IQ i det forrige århundre, har det blitt et vendepunkt rett etter århundreskiftet. Nå synker den gjennomsnittlige IQ over store deler av verden. Gjennomgang av 730.000 intelligenstester ved det norske Ragnar Frisch senteret viser at toppen egentlig ble nådd rundt 1970, og har vært i fall deretter. Forklaringene er hypotetiske. Intelligensforskeren James Flynn peker på at mens det kognitive miljøet har blitt bedre rundt barn de siste tiårene, har miljø for kognitiv utvikling hos tenåringene blitt dårligere. Testene har imidlertid blitt splittet av forskere ved London Kings College med Robin Morris i spissen. De 1750 testene de har sett på, faller i to hovedgrupper: Tester som måler arbeidsminne, og tester som måler korttidsminne. Da viser det seg at det er fall i IQ i testene som måler arbeidsminne, mens det fortsatt er en økende IQ i testene som måler korttidsminne. En hypotese da er det totale fallet skyldes fall i arbeidsminne hos en stadig økende eldre befolkning, der det er kjent at arbeidsminnet svekkes mens korttidsminnet ikke svekkes. Økonomen Ole Rogeberg lufter imidlertid en annen hypotese, nemlig at intelligenstestene ikke er tilpasset vår tid, og at det ikke er intelligensen som er problemet, men de verktøyene som måler den. Det eneste sikre er at siste ord i denne diskusjonen ikke er sagt.